Rikke Grevstad Kopperstad

Alder:
  RSS

Om Rikke

Delegat i Kirkemøtet

Følgere

Hjelp, hvordan stemmer vi?

Publisert 6 dager siden

Selv som medlem av bispedømmeråd og Kirkemøte, synes jeg det i år er ekstra vanskelig å stemme ved Kirkevalget. Hvorfor?

Kanskje er det fordi alternativene er flere enn før?  Selv om jeg i prinsippet er imot partipolitikk i kirken, ser jeg at de tre listene som foreligger ved kirkevalget, gir muligheter mange ikke er klar over. Det handler om det å føre over navn fra en liste til en annen, slik at du i større grad kan "heie fram" kandidater du har tro på vil bidra til en rett kurs for Dnk. Hver stemmeseddel teller som syv listestemmer. Dersom man fører over et navn fra en liste til en annen får den lista man stemmer på 6 listestemmen og den lista man fører over et navn fra en listestemmen fra deg. Det kan føres over inntil tre kandidater fra en liste til en annen, og da gir man samtidig tre av sine 7 stemmer til en annen liste. Hver stemmegiver kan kumulere (gi ekstra stemme med et kryss) inntil tre navn på den lista man leverer inn. Du kan altså både kumulere og føre over navn. Lykke til med valget!

Gå til innlegget

Hva gjør et rom trygt?

Publisert 3 måneder siden

Den norske kirke vil skape «trygge rom». Da gjenstår det bare å finne ut hva som hører hjemme i disse rommene.

Den Norske Kirke har som en av sine visjoner, å skape såkalte "trygge rom".  Det handler blant annet om å lage arenaer for samtale rundt seksualitet og grensesetting. Også på årets Kirkemøte ble det referert til denne visjonen, men lite er sagt om hva rommet skal fylles med. 

Som lærer og mor, erfarer jeg  at nettopp grenser skaper trygghet. Grenseløshet skaper det motsatte; nemlig utrygghet. Det samme prinsippet gjelder også i forhold til seksualitet og samliv.  I overført betydning, tenker jeg at det trygge rommet må "møbleres" med noe som kan bidra nettopp til trygghet for de unge i kirken vår. Grensesetting er forenelig med kristen etikk og det gode liv.  Og for å forbli i metaforen, så har vi adskillig bedre "innredning"  å tilby de unge, enn det verden forøvrig leverer, der prinsippet "har du lyst har du lov" dominerer og skaper usunt press. 

Langsiktige valg

I disse dager dukker det heldigvis opp leverandører som tilbyr «møblement» av høy kvalitet og slitestyrke. Når Alexis Lundh, fra Barnevakten og Tro&Medier, skriver sitt åpne brev til russen, (publisert på vg.no 5. mai) passer det svært godt inn i "trygge rom". Han oppmuntrer direkte og vennlig ungdommer til å stå imot sexpresset de utsettes for bl.a. i russetiden. Han avslutter sin tydelige og positive appell slik: «Ta gode valg, som beskytter det dyrebare hos deg. Og ta langsiktige valg, slik at du kan spare sexen til en du skal dele resten av livet med.» Dette er råd som hører hjemme i «trygge rom». 

Slike budskap møblerer rommet på en måte som er en kirke verdig og som gir retning mot strømmen. Hvorfor skulle vi ikke være frimodige på å sette opp veiskilt som Skaperen selv har gitt oss? Og kanskje befinner det seg personer nettopp som Alexis og andre gode rollemodeller i en sofa i det trygge rommet, klare for både samtale og undervisning. Voksne som er villige til å dele av egne erfaringer (på godt og vondt) og peke BÅDE på nåden og på det gode liv, trengs virkelig i det trygge rommet. 

Bokhylle

I rom der man kan utvikles og lære, vil det også finnes en bokhylle. Der vil jeg plassere den rykende ferske boka fra GuttogJente.no: «Gutt og Jente». Den omhandler seksualitet, kjæresterelasjoner, og mange andre aktuelle samlivstema. Så er «Samlivsbanken.no»  en ny nettressurs, som lanseres i disse dager.  En slik innholdsrik nettside fra morfarbarn.no, er en gullgruve for trygge rom. Artikler, filmer og  undervisningsopplegg møblerer rommet som Dnk løfter fram som et satsingsområde.  "Samlivsbanken" gir god hjelp til å skape arenar for samtale både rundt identitet, kjønn, seksualitet og grensesetting.

 La oss fortsette å møblere det omtalte rommet med mer av samme sort, med alt godt som bygger og trygger unge mennesker, til å leve slik de var skapt til å leve, i respekt for egne og andres grenser. 

Gå til innlegget

HVA SKAL VI MED NÅDEN?

Publisert 7 måneder siden

Refleksjoner etter abortdebatten i Kirkens hus

Vi trenger mat fordi noe heter sult. Vi trenger drikke fordi noe heter tørst. Vi trenger varme fordi noe heter kulde. Vi trenger nåde fordi noe heter synd. 

 

I etterkant av abortdebatten i Kirkens hus for noen uker siden (se debatten på kirken.no), kontaktet jeg en feminist-teolog med følgende spørsmål: «Om en kvinne kommer til deg for å få sjelesorg, og har anger og fortvilelse over at hun har gjennomgått en abort, vil du da tenke at hun trenger nåde?» - «Nei, for abort er ikke synd!» svarte teologen.

 

Moder Theresa sa: «Om ikke abort er galt, er ingen ting galt!» Hvorfor er vi så redde for å snakke om at noe er synd? Tenker vi at det er stigmatiserende og fordømmende?

 

Selv tenker jeg tvert i mot at det å få avdekket synd i livene våre åpner muligheter til glede, tilgivelse og frihet. Smertefullt kan det være, som den gangen jeg selv gikk til sjelesorg fordi jeg strevde i rollen som leder i en spesiell sammenheng. Jeg nevnte et karaktertrekk ved meg selv og unnskyldte det som en uvane. Men i kjærlighet hjalp han meg, den kloke personen jeg samtalte med, til å se at det handlet om en synd jeg trengte å bekjenne. Det var en lettelse, for da visste jeg faktisk hva jeg skulle gjøre med den, hvor jeg skulle gå med den ... til korset! Det ble starten på en forvandling.

 

På et sykehus vil en feildiagnose frata pasienten riktig medisin og behandling. Om vi som kirke ikke tør å bruke ordet synd, fratar vi mennesker nåden. Er ikke det åndelig omsorgssvikt? Jeg har deltatt på flere kvinnekonferanser der også deltakere som har tatt abort, på en kjærlig og klok måte har fått invitasjon til å komme fram til forbønn. De har fått lov til å bekjenne synd og ta imot nåde, blitt fri fra skam og skyld og blitt oppreist. De har fått legedom for sjelen, fordi Jesus Kristus er spesialist på slikt. Det er evangeliet i praksis. 

 

Om en av disse kvinnene ble møtt av en sjelesørger som klappet henne på skulderen og bortforklarte hennes samvittighetsnag, ville kvinnen gått glipp av den dyrebare nåden.

 

I 2017 ble det i Den norske kirke snakket høyt og varmt om nåden, i lys av Luther og reformasjonen.   Da den samme kirke i november inviterte til debatt om selve abort-debatten, var det oppsiktsvekkende liten bredde i debattpanelet.  -Og hvor ble det av ord om synd og nåde? Vi var i Kirkens hus..... Kristne med et konservativt syn på abort ble latterliggjort og plassert i en kategori med andre «gufs fra fortiden». De var ikke representert i debatten. 

 

Da enkelte deltakere i panelet erklærte et rungende ja til fri abort, som en del av kvinners seksuelle frihet, slo det meg at de nettopp fratar kvinner den dyrebare nåden. I en misforstått omsorg for kvinner i en vanskelig situasjon, som uønsket svangerskap er, peker kirken i feil retning om vi ikke tør å kalle en spade for en spade. 

 

Jesus Kristus, kirkens grunnlegger og Herre, var ikke redd for å bruke ordet synd. Han gjorde det uten fordømmelse, med en grensesprengende kjærlighet og nåde, og med forvandlingens mulighet. Kirkemøtet i 2019 har «Forvandling» som tema.  Det har jeg forventninger til. Forvandling skjer innenfra og ovenfra, med omvendelse fra synd og med nåden som utgangspunkt og viktigste premiss.


Rikke Grevstad Kopperstad

Fosnavåg, januar 2019

Medlem av Kirkemøtet

Gå til innlegget

Grenseløs visjon

Publisert rundt 1 år siden

Hva er konsekvensene av ekteskapet mellom FRI og Den norsk kirke? Ønskerkirken normløsheten velkommen?

Skrevet av Rolf Magne Haukalid, Stavanger Bispedømmeråd, Gunnar Gjevre , Hamar Bispedømmeråd, Ingjerd Breian Hedberg, Tunsberg Bispedømmeråd, Henrik Magnus Kiærbech, Nord-Hålogaland Bispedømmeråd, Steinar Aanstad Tunsberg i Bispedømmeråd og Rikke Grevstad i ­Kopperstad Møre Bispedømmeråd.

Som medlemmer i Kirkemøtet følger vi med på hva som rører seg på grasrotplan og i ledersjiktet i Den norske kirke (Dnk). Den 7. juni kunne vi lese i Vårt Land at en arbeidsgruppe nedsatt av Bispemøtet har levert en rapport rundt temaet arbeidsmiljø, likestilling og LHBT-kompetanse (det vil si kompetanse om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Målet er å etablere et permanent LHBT-utvalg, og utvikle et kompetansekurs innen feltet for ansatte og frivillige i Dnk. 

På Kirkens hjemmeside skriver leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, at det nå skal bli enklere for dem med LHBT-identitet å være med og arbeide i Den norske kirke. Som kjent skal det nå være to likestilte, og motstridende, syn på seksualitet, samliv og ekteskap i Dnk. 

Seksuell avholdenhet. 

Når Kirkeråd og Bispemøte utarbeider et dokument om seksuelle minoriteter i kirken, forventer vi at det tas hensyn til ulike kategorier mennesker innenfor gruppen som benevnes som LHBT. Men vi ser en ubalanse i dette. Vi ser ingen uttalte ønsker om kompetanse angående den gruppen av LHBT-personer i kirken som ønsker å leve seksuelt avholdende, i sin overbevisning ut fra Bibelens ord om homofilt samliv. 

Vi ser heller ikke et uttalt behov for kompetanse hos de LHBT-ere som har innsikt i sammenhengen mellom årsaker og virkning med henhold til seksuell identitet i eget liv. Slik kompetanse blir i stadig større grad etterspurt, og den finnes utenfor Dnk. Bør den ikke også finnes i Dnk? Vil også «politisk ukorrekte» LHBT-ere nå få det enklere i Dnk? 

Grenseløs seksualitet. 

Ikke overraskende viser rapporten flere ganger til Foreningen FRI og deres pedagogiske fagavdeling, Rosa Kompetanse. Her hentes inspirasjon og faglig rettledning i kompetansen som skal utarbeides i Dnk. Dette er en svært politisk korrekt ideologisk meningsbærer. FRIs strategiske virksomhet i skole og barnehage i hele landet blir faktisk finansiert av staten. Målet er å fremme aksept for et stort mangfold innen kjønn, seksualitet og samliv. 

FRI som står bak de fleste Pride-parader, arbeider for grenseløs seksuell utfoldelse hos alle over 16 år, der eneste premiss er frivillighet. I sitt program oppløser FRI betydningen av ekteskapet og åpner for samliv med flere enn to personer.

Andre runde. 

I første runde kjempes det fra liberalt kirkelig hold for likekjønnet ekteskap. I neste runde innhentes kompetanse fra Foreningen FRI som fronter fri sex uavhengig av ekteskap, troskap og forpliktelse. Bibelen blir forsøkt brukt for å legitimere likekjønnet ekteskap i første runde. Men er Bibelen aktuell som kilde overfor gruppen LHBT i denne sammenheng, mon tro? 

Gjelder Bibelen som rettesnor bare for heterofile? Eller gjelder FRIs oppfordring til grenseløs seksualitet også for heterofile, slik at vi nå i andre omgang egentlig kan glemme Guds ord om ekteskap, seksualitet og samliv? Når LHBT-livsstil skal «normaliseres» innenfor kirken, bør vel samme seksualnormer gjelde for alle? 

Foreningen FRI er på ingen måte enig i kristen seksualetikk. Tvert imot. I foreningens prinsipprogram finner vi følgende utsagn: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt.» Er Kirkerådet og biskopene blinde for det dramatiske og destruktive i FRIs grenseløse visjon for seksuell atferd? Skjønner de alvoret? 

Vi tror at normer og grenser er en god ting. Vi tror Guds bud er gitt til oss mennesker som en fantastisk gave og som veien til det gode liv, med nåden som følgesvenn. Mer enn noen gang er normer og grenser viktig også med hensyn til seksualitet, ikke minst for å bygge psykisk helse og for eksempel bremse det økende problemet med kjønnssykdommer blant unge. Man avvikler ikke trafikkreglene selv om noen bryter fartsgrensene. 

Skal Guds ord, Guds bud og normer for seksualitet avvikles fordi noen ikke vil eller kan følge dem? Skal Bibelens samlivsetikk erstattes av FRIs program? Kirkerådslederen har i sammenheng med Kirkemøtet blitt utfordret til å si hvilke punkter i FRI sin ideologi hun tar avstand fra. Hittil har det ikke kommet noe svar. 

Nå stiller vi spørsmålet på nytt både til bispekollegiet og til Kristin G. Raaum. Denne gangen formuleres det slik: Kan omfavnelsen av FRI sin ideologi om grenseløs seksualitet bidra til normoppløsning i Dnk?

Trykket i Vårt Land 25. juni 2018

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3243 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 2412 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2347 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
13 dager siden / 2335 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1801 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1620 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1484 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere