Rikke Grevstad Kopperstad

Alder:
  RSS

Om Rikke

Delegat i Kirkemøtet

Følgere

HVA SKAL VI MED NÅDEN?

Publisert 3 måneder siden

Refleksjoner etter abortdebatten i Kirkens hus

Vi trenger mat fordi noe heter sult. Vi trenger drikke fordi noe heter tørst. Vi trenger varme fordi noe heter kulde. Vi trenger nåde fordi noe heter synd. 

 

I etterkant av abortdebatten i Kirkens hus for noen uker siden (se debatten på kirken.no), kontaktet jeg en feminist-teolog med følgende spørsmål: «Om en kvinne kommer til deg for å få sjelesorg, og har anger og fortvilelse over at hun har gjennomgått en abort, vil du da tenke at hun trenger nåde?» - «Nei, for abort er ikke synd!» svarte teologen.

 

Moder Theresa sa: «Om ikke abort er galt, er ingen ting galt!» Hvorfor er vi så redde for å snakke om at noe er synd? Tenker vi at det er stigmatiserende og fordømmende?

 

Selv tenker jeg tvert i mot at det å få avdekket synd i livene våre åpner muligheter til glede, tilgivelse og frihet. Smertefullt kan det være, som den gangen jeg selv gikk til sjelesorg fordi jeg strevde i rollen som leder i en spesiell sammenheng. Jeg nevnte et karaktertrekk ved meg selv og unnskyldte det som en uvane. Men i kjærlighet hjalp han meg, den kloke personen jeg samtalte med, til å se at det handlet om en synd jeg trengte å bekjenne. Det var en lettelse, for da visste jeg faktisk hva jeg skulle gjøre med den, hvor jeg skulle gå med den ... til korset! Det ble starten på en forvandling.

 

På et sykehus vil en feildiagnose frata pasienten riktig medisin og behandling. Om vi som kirke ikke tør å bruke ordet synd, fratar vi mennesker nåden. Er ikke det åndelig omsorgssvikt? Jeg har deltatt på flere kvinnekonferanser der også deltakere som har tatt abort, på en kjærlig og klok måte har fått invitasjon til å komme fram til forbønn. De har fått lov til å bekjenne synd og ta imot nåde, blitt fri fra skam og skyld og blitt oppreist. De har fått legedom for sjelen, fordi Jesus Kristus er spesialist på slikt. Det er evangeliet i praksis. 

 

Om en av disse kvinnene ble møtt av en sjelesørger som klappet henne på skulderen og bortforklarte hennes samvittighetsnag, ville kvinnen gått glipp av den dyrebare nåden.

 

I 2017 ble det i Den norske kirke snakket høyt og varmt om nåden, i lys av Luther og reformasjonen.   Da den samme kirke i november inviterte til debatt om selve abort-debatten, var det oppsiktsvekkende liten bredde i debattpanelet.  -Og hvor ble det av ord om synd og nåde? Vi var i Kirkens hus..... Kristne med et konservativt syn på abort ble latterliggjort og plassert i en kategori med andre «gufs fra fortiden». De var ikke representert i debatten. 

 

Da enkelte deltakere i panelet erklærte et rungende ja til fri abort, som en del av kvinners seksuelle frihet, slo det meg at de nettopp fratar kvinner den dyrebare nåden. I en misforstått omsorg for kvinner i en vanskelig situasjon, som uønsket svangerskap er, peker kirken i feil retning om vi ikke tør å kalle en spade for en spade. 

 

Jesus Kristus, kirkens grunnlegger og Herre, var ikke redd for å bruke ordet synd. Han gjorde det uten fordømmelse, med en grensesprengende kjærlighet og nåde, og med forvandlingens mulighet. Kirkemøtet i 2019 har «Forvandling» som tema.  Det har jeg forventninger til. Forvandling skjer innenfra og ovenfra, med omvendelse fra synd og med nåden som utgangspunkt og viktigste premiss.


Rikke Grevstad Kopperstad

Fosnavåg, januar 2019

Medlem av Kirkemøtet

Gå til innlegget

Grenseløs visjon

Publisert 10 måneder siden

Hva er konsekvensene av ekteskapet mellom FRI og Den norsk kirke? Ønskerkirken normløsheten velkommen?

Skrevet av Rolf Magne Haukalid, Stavanger Bispedømmeråd, Gunnar Gjevre , Hamar Bispedømmeråd, Ingjerd Breian Hedberg, Tunsberg Bispedømmeråd, Henrik Magnus Kiærbech, Nord-Hålogaland Bispedømmeråd, Steinar Aanstad Tunsberg i Bispedømmeråd og Rikke Grevstad i ­Kopperstad Møre Bispedømmeråd.

Som medlemmer i Kirkemøtet følger vi med på hva som rører seg på grasrotplan og i ledersjiktet i Den norske kirke (Dnk). Den 7. juni kunne vi lese i Vårt Land at en arbeidsgruppe nedsatt av Bispemøtet har levert en rapport rundt temaet arbeidsmiljø, likestilling og LHBT-kompetanse (det vil si kompetanse om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Målet er å etablere et permanent LHBT-utvalg, og utvikle et kompetansekurs innen feltet for ansatte og frivillige i Dnk. 

På Kirkens hjemmeside skriver leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, at det nå skal bli enklere for dem med LHBT-identitet å være med og arbeide i Den norske kirke. Som kjent skal det nå være to likestilte, og motstridende, syn på seksualitet, samliv og ekteskap i Dnk. 

Seksuell avholdenhet. 

Når Kirkeråd og Bispemøte utarbeider et dokument om seksuelle minoriteter i kirken, forventer vi at det tas hensyn til ulike kategorier mennesker innenfor gruppen som benevnes som LHBT. Men vi ser en ubalanse i dette. Vi ser ingen uttalte ønsker om kompetanse angående den gruppen av LHBT-personer i kirken som ønsker å leve seksuelt avholdende, i sin overbevisning ut fra Bibelens ord om homofilt samliv. 

Vi ser heller ikke et uttalt behov for kompetanse hos de LHBT-ere som har innsikt i sammenhengen mellom årsaker og virkning med henhold til seksuell identitet i eget liv. Slik kompetanse blir i stadig større grad etterspurt, og den finnes utenfor Dnk. Bør den ikke også finnes i Dnk? Vil også «politisk ukorrekte» LHBT-ere nå få det enklere i Dnk? 

Grenseløs seksualitet. 

Ikke overraskende viser rapporten flere ganger til Foreningen FRI og deres pedagogiske fagavdeling, Rosa Kompetanse. Her hentes inspirasjon og faglig rettledning i kompetansen som skal utarbeides i Dnk. Dette er en svært politisk korrekt ideologisk meningsbærer. FRIs strategiske virksomhet i skole og barnehage i hele landet blir faktisk finansiert av staten. Målet er å fremme aksept for et stort mangfold innen kjønn, seksualitet og samliv. 

FRI som står bak de fleste Pride-parader, arbeider for grenseløs seksuell utfoldelse hos alle over 16 år, der eneste premiss er frivillighet. I sitt program oppløser FRI betydningen av ekteskapet og åpner for samliv med flere enn to personer.

Andre runde. 

I første runde kjempes det fra liberalt kirkelig hold for likekjønnet ekteskap. I neste runde innhentes kompetanse fra Foreningen FRI som fronter fri sex uavhengig av ekteskap, troskap og forpliktelse. Bibelen blir forsøkt brukt for å legitimere likekjønnet ekteskap i første runde. Men er Bibelen aktuell som kilde overfor gruppen LHBT i denne sammenheng, mon tro? 

Gjelder Bibelen som rettesnor bare for heterofile? Eller gjelder FRIs oppfordring til grenseløs seksualitet også for heterofile, slik at vi nå i andre omgang egentlig kan glemme Guds ord om ekteskap, seksualitet og samliv? Når LHBT-livsstil skal «normaliseres» innenfor kirken, bør vel samme seksualnormer gjelde for alle? 

Foreningen FRI er på ingen måte enig i kristen seksualetikk. Tvert imot. I foreningens prinsipprogram finner vi følgende utsagn: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt.» Er Kirkerådet og biskopene blinde for det dramatiske og destruktive i FRIs grenseløse visjon for seksuell atferd? Skjønner de alvoret? 

Vi tror at normer og grenser er en god ting. Vi tror Guds bud er gitt til oss mennesker som en fantastisk gave og som veien til det gode liv, med nåden som følgesvenn. Mer enn noen gang er normer og grenser viktig også med hensyn til seksualitet, ikke minst for å bygge psykisk helse og for eksempel bremse det økende problemet med kjønnssykdommer blant unge. Man avvikler ikke trafikkreglene selv om noen bryter fartsgrensene. 

Skal Guds ord, Guds bud og normer for seksualitet avvikles fordi noen ikke vil eller kan følge dem? Skal Bibelens samlivsetikk erstattes av FRIs program? Kirkerådslederen har i sammenheng med Kirkemøtet blitt utfordret til å si hvilke punkter i FRI sin ideologi hun tar avstand fra. Hittil har det ikke kommet noe svar. 

Nå stiller vi spørsmålet på nytt både til bispekollegiet og til Kristin G. Raaum. Denne gangen formuleres det slik: Kan omfavnelsen av FRI sin ideologi om grenseløs seksualitet bidra til normoppløsning i Dnk?

Trykket i Vårt Land 25. juni 2018

Gå til innlegget

EN HYLLEST TIL MENN

Publisert rundt 1 år siden

Deler på oppmoding fra noen som leste mitt innlegg på kvinnedagen, på min egen vegg på Facebook

HYLLLEST TIL MENN 💙🙎🏻‍♂️👔......PÅ KVINNEDAGEN:) Jeg ble mor til en gutt på selve kvinnedagen for 33 år siden. En flott mann og en fantastisk god far! Jeg mistet min egen far da jeg var 25 år. Men han var lenge nok i livet mitt til å sette noen gode spor. På kvinnedagen har jeg lyst til å fremheve viktigheten av nettopp fedre. Psykologer sier nå at fedre er mye viktigere for barna enn hva man trodde før. Undersøkelser viser at en svært høy prosent av voldelige, kriminelle, rusavhengige har vokst opp mer eller mindre uten en far. Derfor engasjerer jeg meg for barns rett til i det minste å kjenne til hvem som er deres pappa! Tenk at politikere og enkelte kirkeledere ikke forstår alvoret av at barn i dag kan planlegges til farløshet. Det må de selv stå til ansvar for. Jeg vil heie på alle fedre, dere er gull verdt!! Våg å vise følelser, våg å ta imot råd fra andre fedre, våg selv å gi råd, våg å dele livserfaringer og tro med deres barn og våg å prioriter dem høyt. Og kanskje vil noen av dere tilby en hånd også til de som ikke har en far? -Som støttekontakt, fosterfar eller besøkshjem.....eller "bestefar" for et lite eller stort barn? Jeg er glad for at min egen mann har et varmt farshjerte for enda flere barn enn sine egne:) HA EN FLOTT 8.mars!

Gå til innlegget

Født sånn – eller blitt sånn?

Publisert over 2 år siden

Ulike følsomme­ temaer må kunne drøftes selv om det berører ­enkeltmennesker. Jeg har sett altfor mange eksempler på lek og lærd som gir seg selv og ­andre munnkurv fordi de er redde for å provosere og såre noen.


Med såkalt stor takhøyde er Den norske kirke i ferd med å innføre en liturgi for likekjønnet ekteskap. I arbeidet med liturgien er det blitt synlig for alle at det ikke finnes et eneste utsagn i Bibelen som legitimerer slik eros-kjærlighet. Derfor må man bruke generelle ord om å elske sin neste som erstatninger i en slik liturgi.

Likekjønnet ekteskap kan aldri bli annet enn en «pirat-kopi» av et bibelsk ekteskap, der originalen fra Skaperen bevisst er fordreid av lek og lærd. Sannheten om ekteskapet kan ikke endres ved avstemning på kirkemøter. Da setter vi oss selv høyere enn Gud. Det er avgudsdyrkelse. Så tydelig vil jeg kommentere det Kristine Sandmæl (Vårt Land 22. oktober) tar opp på slutten av sitt motinnlegg til min artikkel (Vårt Land 20. oktober) om mulige årsaker til homofile følelser.

Dokumentasjon. Hensikten min var å bidra til å avlive myten om at alle homofile er født sånn. Det finnes det ikke belegg for. Teoriene florerer, men mange fagfolk mener at avvikende seksuelle følelser som regel skyldes et komplekst samspill av sosiale, psykologiske, familiære, kulturelle og kanskje biologiske faktorer som gjensidig påvirker hverandre. Og til Olav Myklebusts motinnlegg (Vårt Land 24. oktober): Det er klart at hvert menneske har sin unike historie.

En stor undersøkelse av eneggede tvillinger i Australia viste at der én av tvillingene var homofil, var det under 15 prosent der også den andre var det. Ettersom eneggede tvillinger har identiske genetiske arveanlegg, tyder undersøkelsen på at helt andre faktorer enn arv er avgjørende.
Et amerikansk legetidsskrift har publisert en oversiktsartikkel over 166 studier av gutter som var misbrukt. Disse hadde opptil sju ganger større sjanse for homofil livsstil enn andre. «FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» (LLH) sa i sitt prinsipp-program 2012-2014: «Seksualitet er ikke statisk for alle, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid.»

Køen øker. Kompetente sjelesørgere opplever stadig større pågang av homofile og lesbiske som ønsker samtale og forbønn. Ikke alle av dem er opptatt av årsakssammenhenger. Det blir sjelden medieoppslag om dem som får erfare Kristus som livsforvandlende, også hva gjelder seksualitet. Tidligere homofile opplever det som å «banne i kirken» hvis de deler slike vitnesbyrd i homomiljøer, selv om det snakkes høyt om inkludering og aksept. Det er først og fremst disse menneskene jeg ønsker å oppmuntre med min artikkel. Se vitnesbyrd og artikler på homofili.com.

Alle har frihet til å velge samlivsform. Som kirke­politiker vil jeg likevel med stor frimodighet, men også med empati, fronte det Mesteren selv har sagt om ekteskapet. Sandmæl kaller min drøfting å «tråkke fritt rundt i hennes liv». Ulike følsomme­ temaer må kunne drøftes selv om det berører ­enkeltmennesker. Jeg har sett altfor mange eksempler på lek og lærd som gir seg selv og ­andre munnkurv fordi de er redde for å provosere og såre noen. Jesus provoserte. Han var og er radikal, men ikke liberal.

Først publisert i vårt land 27.10.2016

Gå til innlegget

Vår tids største tabu?

Publisert over 2 år siden

Reaksjonene uteblir ikke når jeg tar opp temaet: Hva er årsakene til homofil seksualitet? Er temaet blitt ett av vår tids største tabuer?

I en lenge fast spalte i Vårt Land fikk kjente personer følgende spørsmål: «Hva er vår tids tabu?» Naturlig nok ble det gitt ulike svar. Men ennå har ingen «tatt bladet fra munnen» rundt tabuet som etter min mening er ett av de aller største, både i og utenfor Den norske kirke.

Reaksjonene uteblir ikke når jeg tar opp temaet: Hva er ­årsakene til homofil seksualitet? Både i kirken, på arbeidsplassen og ute blant folk blir mange­ ­direkte sinte når jeg belyser spørsmålet. Hvorfor? Er temaet blitt ett av vår tids største tabuer?

Undrer meg. Jeg undrer meg over hvorfor det oppleves som en provokasjon å snakke om at overgrep og voldtekt kan påvirke­ et menneskes seksuelle følelser. Hvorfor oppleves det som truende at homofile, lesbiske og ­biseksuelle i mange land forteller åpent om hvordan traumer i livet har påvirket ­deres seksualitet? Hvorfor er det tabu å snakke om seksualisering av emosjonelle­ behov og savn i oppveksten? Hvorfor blir folk aggressive når de får høre at homoseksualitet­ blant en del menn kan være ­uttrykk for en lengsel etter masku­lin ømhet og bekreftelse, og at lesbiske kanskje søker feminin ømhet og nærhet på grunn av manglende bekreftelse av omsorgspersoner? 

Hvorfor er det en provokasjon å snakke om at evnen til å hengi seg til det motsatte kjønn kan være skadet på grunn av mang­lende tilknytning eller separasjonstraumer i tidlig barndom? Hvorfor er det politisk ukorrekt å snakke om at pornografi og seksuelt eksperimentelle miljøer kan bidra til endring i seksuelle følelser og tiltrekning? Og hvorfor er det tabubelagt å vise til at mange med uønskede seksuelle­ følelser har fått menneskers og Guds hjelp til å akseptere og finne­ tilbake til Guds opprinnelige design for seksuelt samliv?

Forvirring. Helsepersonell som hjelper ungdom med psykiske og emosjonelle utfordringer, kan fortelle at det er stor forvirring blant mange unge med hensyn til seksuell identitet. En del av disse ungdommene har opplevd overgrep. Helsepersonell ser sammenhenger mellom disse tingene, og tabuene rundt slike temaer er trolig mindre i helsevesenet enn i Den norske kirke.

Vil ikke alle tjene på åpenhet rundt mulige årsakssammenhenger? Det bør være legitimt og viktig at også sjelesørgere og prester får økt innsikt. Å overse homofile, lesbiske og bifile menneskers livserfaringer og i stedet fortelle dem på generell basis at de er skapt slik, kan etter min mening være et overgrep i seg selv. Det er både dårlig teologi og psykologi. Det kirken da gjør, er å velsigne et symptom!

Vi vet ikke alltid hva som forårsaker homofile følelser, og ­årsakene kan være flere og sammensatte. Men det er problematisk at det fullstendig legges lokk på all drøfting rundt temaet.

I dette landskapet er det natur­ligvis avgjørende med en dyp ­respekt for hver enkelt person. Alle er skapt i Guds bilde og ­elsket av Ham. Men å omdefinere hele hensikten med skapelsen, ekteskapet, familien og relasjonene mellom foreldre og barn på grunnlag av tabuer, frykt og følelser, er svært alvorlig for både kirke og samfunn.

Ingen fordømmelse. Alle mennesker er like verdifulle. Det ligger ingen fordømmelse i å snakke om at homofili, bifili­ og andre seksuelle varianter kan være symptom på vanskelige livserfaringer. Er det ikke på tide at vi begynner å snakke sant om dette, i stedet for å dekke over både utfordringer og fakta ved å påstå at «homofile er skapt slik»?

Utsagn som dette stanser all rasjonell drøfting av temaet. Men de siste årene har denne måten å håndtere tematikken på vært nesten enerådende i kirken. Og av frykt for å såre mennesker, later vi i tillegg som om Bibelen­ anerkjenner likekjønnet atferd og ekteskap. Det er for øvrig ­ulogisk at homofili skal sær-behandles, så konsekvensen av «skapt sånn»-argumentet blir at stadig flere av de mange ulike legninger og kjønnsuttrykk og -identiteter, blir definert som en del av Guds plan og skapervilje.

Guds bilde. Vi er alle skapt i Guds bilde. Men livet og synden har ført til skader, sår og avsporinger på mange områder i livet. Derfor trenger vi alle personlige møter med Jesus Kristus. Kirkens oppgave er ikke å velsigne symptomer, men å vise til Ham som gir nytt liv, forvandling og gjenopprettelse på alle mulige områder av livene våre.

Mangel på vilje og kompetanse? Jeg ønsker ikke å snakke lettvint om dette krevende ­temaet, men jeg ønsker å røre ved et tabu som hindrer sannhet og sunnhet både i og utenfor kirken. Mye av kirkens problem er etter min mening at den ikke lenger vet hvordan Jesus helbreder indre sår, men har overlatt feltet til helsevesenet. Derfor har mange kristne ledere ikke ­annet å si enn «Kom til oss og vær som du er».

Mange heterofile mennesker har lignende følelsesmessige sår som homofile. Disse får heller ikke hjelp, fordi så få i kirken har personlig erfaring med Guds kraft og kompetanse til å hjelpe mennesker inn i  gjenopprettelsen av det maskuline og feminine i deres liv, dersom de selv ønsker det. Kanskje er det på tide for flere kristne ledere, prester og biskoper å søke en slik erfaring og skaffe seg nødvendig kompetanse?

Er det ikke på tide å tørre å snakke sammen om ett av vår tids største tabuer?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20.10s.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2565 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2234 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1950 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1436 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1421 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1169 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere