Kjetil Nilsen

Alder: 68
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Jovisst - dette er anti-semittisme ……

Publisert over 6 år siden

Anti-semittisme er uttrykk for en form for rasisme vi alle klart må ta avstand fra. Slike rasistiske holdninger hører naturligvis ikke hjemme i det offentlige ordskiftet, og slett ikke når Midtøsten diskuteres.

Men ta derfor en nærmere titt på disse ytringene: 

- Av og til dukker det opp fornuftige og sannferdige jøder
- Problemene som jødene selv må ta skylden for…….
- ….dag ut og dag inn gnåler om jødenes skjebne.
- …..deporter jødene til … Og bli for guds skyld ferdig med denne saken.  …Den prisen de jødiske flyktningene vil måtte betale er svært lite i forhold til …
- mentaliteten til jødene …..vet at skilnad mellom fantasi, løgner og virkelighet er ganske diffus
- de oppdiktede «jødene»…
- Jødene har aldri eksistert som folk
. Man kan ikke verbalt utslette en folkegruppe som aldri har eksistert. 
- Målet for disse menneskene [jødene]er å utrydde …..
- Disse jødene …… er ute etter en ting, å utslette ………..
- Før jødene klarer å styre sitt nærmest instinktive raseri, synes det som om deres muligheter for å leve i fred er små.
- Jødene utgjør derfor en stadig uttrykt og demonstrert trussel mot befolkningen i …..
- …løgnene som jøder bruker

- Sjokkert? Jeg kunne gitt flere og råere eksempler, men stopper der. I de skremmende sitatene over, gjenkjenner vi straks den rasistiske grunntonen – forakten og demoniseringen av en hel folkegruppe. Gamle, unge og barn. Legg merke til de klassiske negative generaliseringene og påstandene om destruktive genetisk trekk. Sitatene formelig stinker av fordommer og farlig menneskeforakt.  

Det sørgelige er imidlertid at dette faktisk er ytringer fra registrerte skribenter på Verdidebatt.no – «litt» omskrevne, riktignok. Omskrivningen består i at jeg har tatt meg den frihet å erstatte ordet «palestiner» eller «araber» med «jøde», i ellers ordrett gjengitte sitater og formuleringer.

- Tankevekkende? Gjør omskrivingen en forskjell?

Jovisst, ser vi anti-semittismen klart, dersom sitatene anvendes på jøder. - Men hvordan reagerer vi på holdningene om palestinere som kommer til uttrykk i originalversjonen av disse ytringene? - Rasismen, fordommene, generaliseringene, menneskeforakten – har de blitt utvannet til "nøytrale ytringer" og "sannheter"?

 

Gå til innlegget

Rachel Corrie - et 10 års minne

Publisert over 6 år siden

Hun stod opp mot israelske krigsforbrytelser - da det internasjonale samfunn sviktet - og ville beskytte palestinske familier. Lørdag 16. mars er det 10 år siden hun ble brutalt drept av en militær bulldoser.

Den amerikanske menneskerettsaktivisten befant seg sør på Gaza-stripen, i byen Rafah, denne marsdagen i 2003. Sammen med kollegaer fra International Solidarity Movement hadde hun stått godt synlig i flere timer og protestert på en ikke-voldelig måte mot okkupasjonsmaktens grusing av palestinske hjem. Der endte hun sitt liv, 23 år gammel – under en bulldoser. 

Daværende statsminister Ariel Sharon fulgte ikke opp sitt løfte om å gjennomføre «en grundig, troverdig, og åpen» gransking. Gjentatte krav fra høyeste hold i Washington om å iverksette gransking, ble glatt ignorert av Israel - og de slapp unna med det. 

Rachels foreldre tok derfor opp kampen for rettferdighet selv, og gikk til sivilt søksmål mot den israelske stat. Sist høst falt dommen i en liten rettssal i Haifa. Dommer Oded Gershon hevdet at Rachel ble drept som følge av krig, hvilket - i henhold til israelsk lov – fritar hæren for ansvar. Han mente at hun alene var skyld i sin egen død. Tilhørerne fikk høre dommeren gjengi påstandene fra statens forsvarer, nesten ord for ord. Han roste militærpolitiet for den «profesjonalitet» de hadde utvist i gjennomføringen av sin «troverdige gransking».

Vitneprov under rettssaken tilbakeviste imidlertid at noen troverdig gransking fant sted. Etterforskerne hadde unnlatt å avhøre militære nøkkelvitner – inkludert de som nedtegnet samtaler over sambandet; de unnlot også å sikre hærens video-materiale, men lot høyerestående offiserer sitte på det i nesten en uke; de unnlot å grave i motstridende vitneutsagn fra avhørte soldater; de valgte å ignorere ordren «skyt for å drepe» som var nedtegnet i den militære loggen; og en kommando-mentalitet som signaliserte at grusingen av palestinske hjem bare skulle fortsette, for å unngå at aktivistene skulle klare å skape presedens.      

Fordømmelse av dommen kom raskt fra ulike hold: fra Jimmy Carter, FN, Human Rights Watch, Amnesty International m.fl. Samtlige pekte på immuniteten som ble den israelske hæren til del, og hvordan retten nærmest pekte nese mot Geneve-konvensjonene. 

En israelsk offiser uttalte i retten at i krig, finnes ingen sivile. Rachel var i Gaza fordi sivile har rett til beskyttelse og trengte det. Ingen hær kan heve seg over loven når det kommer til sivilbefolkningens rett til beskyttelse under okkupasjon og i væpnede konflikter.

Rachel lærte oss at når regjeringer svikter og ikke griper til handling, må vanlige folk stå fram.I fjor ble hun æret med LennonOno fredspris. Synd ordningen med å kunne dele ut Nobels Fredspris post mortem er opphevet – Rachel Corrie ville vært en verdig vinner. Kanskje ville det ha bidratt til å sette søkelys på at retten til sikkerhet også bør gjelde for den palestinske sivilbefolkningen – en rettighet som fortsatt krenkes daglig av okkupasjonsmakten Israel. 

Gå til innlegget

Okkupasjonen korrumperer

Publisert over 6 år siden

Når skarpskyttere fra den israelske hæren skyter palestinske mindreårige, kan okkupantens demonisering av de okkuperte knapt bli verre.

Forrige uke døde Salih al-Amarin på sykehus etter å ha blitt skutt i hodet av en israelsk soldat under protestaksjoner i Betlehem et par dager tidligere. Salih ble bare 15 år gammel.

En annen guttunge fra Jesu fødeby – 13-årige Muhammad Khaled al-Qurd – ble alvorlig skadd av israelske soldater ved samme hendelse: To skudd – det ene rettet mot overkroppen. Vitale kroppsdeler som lunge og lever ble skadet.  

Dette handler ikke om hendelige uhell eller vådeskudd. Problemet er systemisk. Det er det som gjør dette så skremmende. Den israelske hærens skarpskyttere er kjent for sin treffsikkerhet og presisjon. - Hvordan kan de tillates å skyte på ubevæpnede barn med dødbringende ammunisjon? 
  
Skyter forsvarsløse sivile
- Stridsreglene (rules of engagement) tillater i praksis soldatene å skyte forsvarsløse sivile palestinere – og enda verre, noen ganger har beskytningen til hensikt å skape uro. 

Det er rystende opplysninger den tidligere israelske offiseren Avner Gvaryahu kommer med i en artikkel i Haaretz 24.01.13 – en illustrasjon på den moralske forvitring som har utviklet seg hos okkupasjonsmakten etter 46 års okkupasjon.

Utspillet til Gvaryahu – som for øvrig er engasjert i Breaking the Silence - ble utløst av nyhetene fra Vestbredden om at fire unge palestinere ble skutt og drept av israelske soldater med få dagers mellomrom i januar – en femte ble i tillegg alvorlig skadet. Ofrene var mellom 16 og 21 år - ubevæpnede. 

Medievante talspersoner fra IDF – den israelske hæren – vil snart uttale seg og love nærmere gransking, men soldatene i felten vet godt hva dette egentlig handler om: - Soldater som er altfor raske med avtrekkeren, sier Gvaryahu.

Prosedyrene på papiret og i praksis
Prosedyrene soldaten skal følge, er imidlertid klare. Soldaten skal rope: «Stopp»; «Stopp og identifiser deg»; «Stopp - ellers skyter jeg» (på hebraisk og arabisk); skudd i luften; deretter kan skudd rettes mot vedkommende – og da mot bena. Bare hvis den mistenkte vurderes å representere livsfare for andre, kan soldaten skyte for å drepe.    

Slik fungerer det – på papiret. I praksis forholder soldatene seg langt mer fleksibelt til disse prosedyrene. De tillater seg å skyte forsvarsløse sivile palestinere eller å skyte for skape uro, opplyser Gvaryahu. Han snakker ut fra flere års erfaring fra hæren som troppsfører. I tillegg viser han til utallige vitnesbyrd som tidligere soldater har avlagt overfor Breaking the Silence.

- Jeg husker vi sluttet å omtale palestinere som uskyldige, men brukte i stedet begrepet «ikke-involverte» (non-involved). I beste fall betydde det at de ikke var innblandet i vold der og da, men som soldater forholdt vi oss til alle palestinere som en trussel, sier han.     

Enhver palestiner en fiende
Slik viskes forskjellen ut mellom en palestiner som prøver å skyte; en demonstrant som ikke vil adlyde okkupasjonssoldatenes ordre; eller - en 13-årig gutt som kaster stein.

- De prøver alle sammen å underminere vår kontroll – slik blir de alle Fienden. Hver eneste palestiner er en fiende, dermed blir også enhver palestiner et mulig militært mål. Og – det er ingenting han kan gjøre for unnslippe å være et mulig mål, i våre øyne.

Slik forklarer Gvaryahu mentaliteten som har utviklet seg, og som har resultert i beskytning, både mot sivile og helsepersonell. Enhver soldat som har tjenestegjort på Vestbredden vil kjenne seg igjen i dette, hevder han. – Ordren jeg selv mottok som soldat var klar: - «Demonstrer nærvær» til alle tider, og la palestinerne bli bevisst IDFs nærvær og kontroll i de okkuperte områdene.

Okkupasjon handler primært om folk. Måten israelske myndigheter behandler sine okkuperte på, vikler landet bare sterkere inn i okkupasjonens onde sirkel med stadig mer kontroll, mer undertrykkelse, mer fornedring og brutalisering. Etter 46 års okkupasjon er dette uunngåelig, Dermed; respekten for den Andres liv synker og den moralske forvitring forsterkes. Fengsling, tortur og til og med drap av Fiendens mindreårige synliggjør dette tydeligere enn noe annet.

Som den moderne ortodokse rabbiner Donniel Hartman sier i artikkelen If it Looks Like an Occupation, and Acts Like an Occupation, it is an Occupation:
- Okkupasjonen av et annet folk, og det å behandle dem etter standarder vi selv aldri ville ha godtatt, representerer brudd på jødiske prinsipper og internasjonale moralske verdier.

Men det israelske lederskapet viser ikke tegn til politisk ubehag ved å stå i okkupantrollen – snarere tvert imot. Åpenbart trengs øyeblikkelig «hjelp» fra det internasjonale samfunn for å få slutt på okkupasjonen.


Se B’Tselem om Sameer Awwad (16 år) skutt bakfra

Gå til innlegget

Okkupantens overgrep mot barn

Publisert nesten 7 år siden

Sider ved Israels okkupasjonspolitikk fremstår som direkte ondsinnet. Det kommer ikke minst til syne i den respektløse behandlingen av palestinske barn.

Til tross for at Konvensjonen om barns rettigheter ble rettsgyldig i Israel 2. november 1991, og gjelder barn under 18 år, blir konvensjonens ånd og bokstav fullstendig neglisjert i behandlingen av palestinske barn:

- Palestinske barn regnes som voksne fra 16 år – israelske: fra 18 år
- Palestinske barn på Vestbredden er underlagt militær lovgiving – bosetterbarn: undererlagt vanlige sivilrettslige lover.
- Palestinske barn dømmes ved militære domstoler – israelske i sivil rett.
- Israel har strenge regler for bruk av fotlenker og håndjern på barn – gjelder ikke palestinske barn
-
Palestinske barn dømmes ut fra alder ved domfellelse – ikke når evt ugjerning ble begått

Omfattende dokumentasjon
Israelske myndigheter fengsler et stort antall palestinske barn årlig (om lag 700 i gjennomsnitt de siste årene). I tillegg iverksettes et ukjent antall kortere massearrestasjoner av barn. Disse blir utsatt for en systematisk mishandling fra okkupasjonsmakten - frarøvet helt grunnleggende juridiske rettigheter. Overgrepene er dokumentert og påpekt en rekke ganger fra ulike kilder de siste årene:

  • I mai 2009 så FNs Committee Against Torture nærmere på Israels etterlevelse av den internasjonale konvensjonen mot tortur. Komiteen konkluderte med alvorlige bekymringer over behandlingen av palestinske barnefanger. Se: Concluding Observations Overgrepene fortsetter.
     
  • I juli 2010 så FNs Human Rights Committee nærmere på Israels forpliktelser I henhold til The Covenant on Civil and Political Rights. Komiteen konkluderte med alvorlige bekymringer over behandlingen av palestinske barnefanger. Se: Concluding Observations . Overgrepene fortsetter.
     
  • I juli 2011, publiserte den israelske menneskerettighetsorganisasjonen  B’Tselem, en rapport om barn fremstilt i militære domstoler.  No Minor Matter: Violation of the Rights of Palestinian Minors Arrested by Israel on Suspicion of Stone Throwing.  Rapporten konkluderte bl.a. med “Barns rettigheter blir åpent brutt på alle trinn i prosessen barna gjennomgår – fra arrestasjonen finner sted med pågripelse i hjemmet til avhør og rettssak, og etterfølgende fengselsopphold og løslatelse. Overgrepene fortsetter.
        
  • I september 2011, gjennomførte en gruppe fremtredende jurister fra England en delegasjonsreise til Israel og de okkuperte områdene. Formålet var å se spesielt på forholdene for fengslede palestinske barn. Rapporten Children in Military Custody – avdekker manglende rettssikkerhet for barna og grove brudd på flere internasjonale konvensjoner. Overgrepene fortsetter.
     
  • I januar 2012 tok den engelske avisa The Guardian  opp forholdene for fengslede palestinske barn, plassert i isolat i Al Jalame fengselet. Overgrepene fortsetter.
     
  • I mai 2012, publiserte  US State Department  sin årlige rapport om menneskerettighetenes tilstand I verden. Rapporten peker på flere kritikkverdige forhold mht behandling av fengslede palestinske barn og barns manglende rettssikkerhet under fremstilling i militærdomstoler. Overgrepene fortsetter.
     
  • I august 2012 tok den australske utenriksminister opp forholdene for fengslede palestinske barn med Israels forsvarsminister Ehud Barak. Overgrepene fortsetter.
     
  • I august 2012 publiserte den israelske organisasjonen Breaking the Silence  en rapport der tidligere israelske soldater og offiserer fremlegger vitnesbyrd om den israelske hærens mishandling og overgrep mot palestinske barn og ungdommer på Vestbredden i perioden 2005-11. Mishandlingen beskrives som systematisk:  Soldiers’ Testimonies: Children and Youth (2005-2011) Overgrepene fortsetter.
     
  • I løpet av de ni første måneder I 2012 tok Defence for Children -Palestine opp åtte klager om mishandling  av palestinske mindreårige med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • 3 september 2012, ble Alistair Burt, UK Under Secretary of State for Foreign and Commonwealth Affairs, stilt spørsmål I det britiske parlamentet om fengsling av palestinske barn i isolat. Burt svarte forholdene var tatt opp med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • 7 september 2012, besvarte Catherine Ashton, the European Commission’s High Representative for Foreign Affairs and Security Policy, et spørsmål reist i EU-parlamentet om barns rettsløshet ved fremstilling i militære domstoler. Hun svarte at forholdene har vært tatt opp gjentatte ganger med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Yesh Din, utga I august 2011 en rapport som viser klager reist mot israelske soldater for overgrep og mishandling av palestinere er avvist I 96,5% av tilfellene.I mange tilfeller er ofrene barn. Overgrepene fortsetter.

Det mangler altså ikke på dokumentasjon om okkupantens maktovergrep overfor palestinske barn.Ingen andre enn Israel kan stilles til ansvar for de grove krenkelsene av barns rettigheter.  Israelske myndigheter kan verken påberope seg handling i selvforsvar eller skylde på Hamas, PA, eller noen andre utenforstående parter for krenkelsene. Likevel; overgrepene fortsetter - fremdeles uten noen form for sanksjoner mot overgriper.

- Hvor lenge?

Gå til innlegget

Uhindret etnisk rensing i Jordan-dalen

Publisert nesten 7 år siden

Under Israels okkupasjon av de palestinske områdene har spesielt Jordan-dalen vært utsatt for omfattende etnisk rensing – og får fortsette, uten internasjonale reaksjoner.

Da den israelske okkupasjonshæren tirdag sist uke «angrep» og sanerte to beduinlandsbyer i Al Maleh i Jordan-dalen, var det bare en fortsettelse av den etniske rensing som har pågått etter Seks dagers krigen i 1967.    

Ved 9-tiden om morgen den 17. januar rykket de fram, tungt bevæpnet, mot de to forsvarsløse landsbyene - Hamamat Al-Maleh og Al-Mayta. Familiene her har vært trakassert over lang tid. Senest for to uker siden ble de forvist pga en «militærøvelse», og store og små ble tvunget til å sove utendørs. Men sist uke var det alvor. Bevæpnede soldater ble fraktet til “fronten” med busser, ledsaget av militære jeeper og hovedangrepsvåpenet: tre kraftige JCB bulldosere - for anledningen innleid fra den illegale bosettingen Maskivot.   

Dette er ikke krig – «bare» okkupasjon. Det asymmetriske maktforholdet mellom okkupant og okkupert gjør at «militære slag» som dette er raskt over. Nærmere 200 mennesker ble i løpet av noen få minutter gjort hjemløse av okkupanten denne torsdagen. I alt 55 hjem og skjul for husdyra ble rasert. I tillegg ble vanntanker ødelagt – og det i et område der okkupanten fra før har ilagt de okkuperte strenge restriksjoner på tilgang til vann.

Etter utført destruktivt oppdrag, ble området erkært Closed Military Zone. Dette er et hyppig brukt våpen av den israelske okkupasjonsmakten for bl.a. å hindre at «brysomme» journalister og menneskerettighetsforkjempere skal få anledning til å dokumentere overgrepene.  

Jordan-dalen er svært fruktbar og har store vannreserver. Siden okkupasjonen startet i 1967 har Israel fulgt en politikk preget av systematisk fordriving av palestinere fra området – til fordel for etablering av illegale bosettinger. I dag er det ca 9.500 bosettere i Jordan-dalen, fordelt på 36 bosettinger og utposter.

 I 1967 bodde ca 250 – 300.000 palestinere i Jordan-dalen. Den etniske rensingen har ført til at antallet er redusert til ca 50.000. Siste ukes utslettelse av de to beduinlandsbyene er derfor bare en fortsettelse av en vel dokumentert rensing som har pågått i årtier.

Det skremmende er at disse grove krenkelser av menneskerettighetene og Folkeretten pågår uten politiske straffereaksjoner fra det internasjonale samfunn. Likegyldigheten er som et skulderklapp til den israelske regjering om fritt å fortsette sin brutale okkupasjonspolitikk.

Det gjør ikke utsiktene for de okkuperte mindre dystre for nærmeste fremtid, ettersom de ekstreme høyrekreftene forventes å få sin stilling styrket ved valget i Isael denne uken. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere