Kjetil Nilsen

Alder: 68
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Hvorfor skyter de barn?

Publisert rundt 6 år siden

- Hvorfor skjøt den israelske soldaten på meg? spør palestinske Mousab – seks år gammel.

Han kan være glad han overlevde. Kula gikk rett inn i Mousabs høyre øye og knuste øyeeplet. Den lille gutten må nå leve resten av livet med synet bare på ett øye – forhåpentligvis med begrensede komplikasjoner. Storesøsteren på 13 år var heldigere – hun ble «bare» skutt i foten - av en soldat fra hæren som liker å kalle seg verdens mest moralske.
Det var fredag 27. september det skjedde. Mousab holdt mamma i hånden da de gikk av bussen på vei hjem til flyktningleiren Fawwar utenfor Hebron på Vestbredden, etter å ha vært på familiebesøk hos slektninger. (Bildet viser Mousab Sarahnin og hans far. Foto: Dylan Collins) 

De hadde knapt kommet seg av bussen. Uten forvarsel ble det skutt mot dem. Den ene soldaten siktet altså på lille Mousabs hode - og traff. Hvorfor? Ingen grunn – bortsett at Mousab tilhører en helt vanlig palestinsk familie under militær okkupasjon.

Det var riktignok sammenstøt mellom noen ungdommer og okkupasjonssoldater i området ved flyktningleiren denne ettermiddagen, men seksårige Mousab, søsteren og moren var ikke i umiddelbar nærhet – og representerte heller ingen trussel overfor soldatene. Hvorfor ble de beskutt – hvorfor barna?

Kula som traff Mousab var en såkalt «gummi-kule». Det høres ufarlig ut. Den israelske hæren betegner denne ammunisjonen som ikke-dødelig – hyppig brukt sammen med tåregass, sjokk-granater, vannkanoner og stink-væske for å disiplinere og kontrollere den okkuperte befolkningen. Men en «gummikule» er først fremst en klump med stål – trukket med et tynt tynt lag av gummi. Den er tung, og kan både påføre alvorlig skade og drepe.  

Mousab ble kjørt i all hast av slektninger til nærmeste sykehus i byen Yatta, sør for Hebron. Legene der kunne ikke gjøre noe, så han ble fraktet videre til sykehuset i Hebron. En øyelege der så raskt at Mousab trengte øyeblikkelig operasjon og kontaktet St. John’s Eye Hospital i Øst Jerusalem.

Kjøreturen fra Hebron til Jerusalem tar under en time, om man får passere raskt gjennom okkupasjonsmaktens checkpoints. Det får palestinere vanligvis ikke. Røde halvmåne ambulansen med Mousab brukte nærmere fem timer. Sendrektig behandling av anmodningen om å få frakte den kritisk skadde Mousab til operasjonsbordet i det annekterte Øst Jerusalem, satte hans liv i fare.

Heldigvis, han rakk fram i tide. Kula ble fjernet, men den hadde smadret hele øye-eplet, og Mousab må leve med ett øye resten av livet. Medisinsk oppfølging blir nødvendig i mange år.  

Mange sivile er blitt beskutt av okkupasjonssoldatene i løpet av den 46 år gamle okkupasjonen. Barn blir ikke spart - enkelte med dødelige utfall. Det har skjedd også i år. Langvarig okkupasjon forderver enhver okkupant moralsk før eller siden. De okkuperte dehumaniseres for å forsvare undertrykkelsen av dem. Israel er intet unntak. 

I forsvarsminister Moshe Ya'alon har fotsoldatene en overordnet sjef for den okkuperte    Vestbredden som har betegnet palestinerne generelt som en kreftsvulst som bør behandles deretter (intervju i avisa Haaretz). Metaforen stinker av politisk uansvarlighet, rasisme og menneskeforakt. Kanskje er det ikke rart at 20 år gamle soldater skyter på «kreftsvulster» som seks år gamle Mousab? 

Nå har Norge fått en regjering som har varslet en mer "balansert" Midtøsten-politikk. Javel, stå opp og sett makt bak kravet overfor Israel om sikkerhet for Mousab og andre sivile palestinere som er tvunget til å leve under en usedvanlig brutal israelsk okkupasjon. Dette er fullstendig neglisjert av det internasjonale samfunn. 

Minner i denne forbindelse om kjernebudskapet i artiklene 4, 27 og 47 i 4. Genevekonvensjon:  
Sivile under okkupasjon skal behandles som beskyttede personer. De skal behandles humant og ikke utsettes for diskriminering, voldsbruk eller trusler om sådan.

Gå til innlegget

Apropos kjemiske våpen mot sivile….

Publisert rundt 6 år siden

Det høye antallet deformerte nyfødte barn ved sykehus i Fallujah, skremmer. - Hvorfor blir en ferdig utarbeidet WHO-rapport om saken, holdt tilbake? Leger og pårørende krever svar.

- Vi merket at noe unormalt inntraff i 2006, og begynte å loggføre detaljer om fødslene. Våre egne registreringer viser at for hver 1000 levende fødte, er det hele 144 deformerte babyer, sier Dr Samira Alaani. 

Den erfarne irakiske pediateren har arbeidet ved Fallujah General Hospital siden 1997. I årene etter at byen ble utsatt for kraftig amerikansk bombardement fra i 2004, har hun og kollegaene registrert påfallende mange nyfødte med alvorlige misdannelser, som f.eks. ryggmargsbrokk, uvanlige hjertefeil og en rekke ukjente defekter de ikke en gang vet å sette medisinske navn på.

Den britiske avisen The Independent rapporterte i 2010 om barn født med to hoder, høy forekomst av leukemi og ulike former for lammelser: Toxic legacy of US assault on Fallujah ‘worse than Hiroshima’.

- Daglig er jeg vitne til den belastning som angsten for å føde et deformert og sykt barn påfører mødre og deres familier. Det første spørsmål jeg vanligvis blir stilt etter fødselen er ikke om det ble en gutt eller jente, men om barnet er normalt, sier Dr. Alaani. 

Det vakte derfor lettelse og håp da hun ble kjent med at Verdens Helseorganisasjon (WHO), i samarbeid med det irakiske helsedepartementet, skulle gjennomføre et forskningsprosjekt for å avdekke fakta omkring alle misfødslene. – Konklusjonene forventet jeg bare ville bekrefte hva vi allerede visste, men viktigst var at noe endelig skjedde og at det internasjonale samfunn ville gripe til handling, tenkte hun.

Funnene i WHO-rapporten ble lovet gjort tilgjengelig tidlig i 2013. Det er nok mye krutt i det som er avdekket – bokstavelig talt – for rapporten blir holdt tilbake. Dr Alaani frykter nå at det ikke lenger handler om medisinske fakta, men at det har gått politikk i saken. Hun har derfor startet en internasjonale underskriftskampanje med krav om å få frigitt WHO-rapporten.

– Mine pasienter fortjener å få vite sannheten og forklaring på misfødslene, og hvorfor barna deres er alvorlig syke. Og ikke minst de må forsikres at noe nå blir gjort, sier Dr Alaani.  

Det var etter at fire amerikanere i sikkerhetsselskapet Blackwater ble drept og deretter brent i Fallujah i april 2004 at US Marines satte inn et voldsomt bombardement mot byen i november samme år. Britiske offiserer ga uttrykk for bekymring over amerikanernes manglende hensyn til hvordan bombingen ville ramme sivilbefolkningen.

I ettertid skal det amerikanske forsvaret ha innrømmet bruk av hvitt fosfor og «annen type ammunisjon». Det siste inkluderer etter all sannsynlighet en type kraftige bomber som bl.a. inneholder utarmet uran.

Nå ber den irakiske barnelegen Dr Samira Alaani om støtte for å få WHO-rapporten frigitt og fakta på bordet. Som hun sier: - Vennligst skriv under på oppropet og vis at resten av verden ikke har glemt befolkningen i Irak.  
LES OPPROPET

Gå til innlegget

8. mai hvert år feires Jerusalem–dagen i Israel, og markerer annekteringen av Øst-Jerusalem i 1967. Med «på lasset» fikk israelske myndigheter mange palestinske innbyggere….

Det hører med til historien at Jerusalem-palestinerne er annektert, men uten å bli innrømmet fulle statsborgerlige rettigheter i Israel, som f.eks. stemmerett ved valg til Knesset - de har kun stemmerett ved lokalvalg. De regnes ikke som statsborgere, men har status som «permanent residents» - nærmest som utenlandske statsborgere som er kommet til Israel for å arbeide der.

Annekterte palestinere i Øst-Jerusalem behandles mao som immigranter - i byen de er født og oppvokst i. De må betale skatt til landet de er annektert inn i, men diskrimineres i forhold til de jødiske innbyggerne i samme by. Det er heller ingen automatikk i at barn av de annekterte får «permanent resident» status, med rett til å bo i Jerusalem.

ACRI - The Association for Civil Rights in Israel – er Israels eldste menneskerettighetsorganisasjon. Der jobber jøder og palestinere side om side. I anledning Jerusalem-dagen 2013, har ACRI samlet en del fakta om de annekterte palestinerne i Jerusalem.

Befolkning: 371,844 palestinere, ca 39% av Jerusalems befolkning

Fattigdom: 79.5% av Øst-Jerusalems befolkning og 85% av Øst-Jerusalems barn lever under fattigdomsgrensen

Sosialkontor: 3 kontor i Øst-Jerusalem betjener mer enn en tredjedel av Jerusalems befolkning, mens det er 18 tilsvarende kontor i jødiske Vest-Jerusalem; saksmengden for en sosialarbeider i Øst-Jerusalem er omtrent dobbelt så stor som i Vest-Jerusalem.

Risikoutsatte barn: I 2012 registrerte sosialtjenesten 7,748 utsatte barn i Øst-Jerusalem; de siste tre år er 86 barn som led under vold og omsorgssvikt i hjemmet tatt hånd om av sosialtjenesten; pga alvorlig mangel på sosialarbeidere blir ikke barna fulgt opp

Mangel på klasserom: Bare 46% av elevene har tilgang til offentlige skoler; det mangler over 1000 klasserom i Øst-Jerusalem; tross løfter fra israelske myndigheter blir bare et mindre antall klasserom bygget årlig

Mangel på barnehager: Det er 10 kommunale barnehager i Øst-Jerusalem, mot 77 i Vest-Jerusalem for sekulære familier, pluss 96 for religiøse familier

Videregående skoler og universitet: Frafallet i videregående i Øst- Jerusalem er 40%; elever som består den palestinske opptakstesten “Tawjihi” har vansker med opptak til israelske universitet; universitetsgrader fra enkelte palestinske institusjoner, som f.eks. Al-Quds universitetet, er ikke godkjent i Israel.

Planlegging og byggevirksomhet: Kun 14% av Øst-Jerusalems areal er avsatt til “palestinsk boligbygging” (utgjør kun 7.8% av hele Jerusalem);

Restriktiv utvikling: Siden 1967 har israelske myndigheter ekspropriert en tredjedel av palestinske eiendommer i Jerusalem og benyttet arealet til bygging av tusenvis av leiligheter for byens jødiske befolkning; 35% av de palestinske boligområdene er reservert som “åpne landskapsområder”, med forbud mot å bygge

Boforhold: Mellom 2005-2009 utgjorde byggetillatelser i palestinske boligområder kun 13% av alle byggetillatelser; i jødiske boligområder disponerer hver person i gjennomsnitt 20 kvadratmeter, mot 12 kvadratmeter i de palestinske boligområdene

Muren og veisperringer: Byggingen av den 142 kilometer lange Muren, stenging av veier, og innføring av et “kontrollregime for innreise”, har effektivt kuttet Øst-Jerusalem fra Vestbredden, og slik forsterket innbyggernes anstrengte økonomiske og sosiale levekår

Boligområder bak Muren: Ca 90,000 Jerusalem-innbyggere med israelske ID-kort bor i Ras Khamis, Dahiyat al-Salaam, Shuafat Refugee Camp, Kafr Aqab og Samiramis – bydeler i Jerusalem som er avskåret fra resten av byen, hvor innbyggerne må passere militære kontrollposter for å komme seg til arbeid, skole, medisinsk behandling, familie etc..

Tilbakekalling av borett: I 2012 tilbakekalte det israelske Innenriksdepartementet boretten i Jerusalem for 116 palestinere. Siden 1967 har ialt 14,263 palestinere fått tilbakekalt boretten - tidligere innbyggere som ikke lenger får bo i sin hjemby.

Utrygg status: 965 familier i Jerusalem er berørt av “familiegjenforenings-rutiner” der ett eller flere familiemedlemmer ikke har israelsk borett – forhold som rammer deres rett til f.eks. medisinsk behandling

Helsetjenester: 25 mor-barn-sentre finnes i Vest-Jerusalem - bare 4 i Øst-Jerusalem; 80%-85% voksne og 90% av barn med psykiske problem, får ikke nødvendig hjelp

Sykehus i Øst-Jerusalem: I 2010 var 71.7% av pasientene ved sykehusene i Øst-Jerusalem fra Vestbredden og Gaza. Byggingen av Muren og restriksjonene som er innført på innreise fra Vestbredden rammer både pasienter og helsepersonell. I tillegg har det ført til en alvorlig økonomisk krise for Øst-Jerusalems sykehus.

Kloakk: 50 kilometer med kloakkrør mangler; innbyggerne må benytte seg av septiktanker; stadige oversvømmelser i kloakksystemet representerer alvorlig helsefare

Posttjeneste: Det finnes kun 9 postkontor i Øst-Jerusalem, mot 42 i Vest-Jerusalem; utlevering av post er uforutsigbar og irregulær.


"Stille deportasjon"
Behandlingen av de annekterte Jerusalem-innbyggerne i disse 46 årene, illustrerer med all tydelighet at dominerende politiske krefter i israelsk politikk ønsker å okkupere mer land - men uten folket som bor der.

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem oppsummerer okkupasjonsmyndighetenes strategi for å bli kvitt flest mulig av de annekterte palestinerne i Øst-Jerusalem slik:  

De kommunale myndigheter i Jerusalem:
- eksproprierer palestinske eiendommer;
- sørger samtidig for at det ikke utarbeides byutviklingsplaner for de palestinske boligområdene;
- avviser eller neglisjerer i tillegg stort sett alle palestinske søknader om byggeløyve

Resultat: Myndighetene skaper en villet bolignød for palestinerne
- palestinerne tvinges dermed til å bygge uten løyve
- Innenriksdepartementet, sammen med kommunale myndigheter, står klare til å gruse slike boliger
- rammede palestinere tvinges til å skaffe seg bolig utenfor bygrensen, og flytter ut av Jerusalem
- Innenriksdepartementet inndrar da deres «permanent resident»-status og de nektes borett i Jerusalem for alltid, og kan heller ikke besøke hjembyen uten å søke om spesialtillatelse

Beregninger foretatt av EU (2009), viser at over 60.000 palestinere i Øst-Jerusalem står i fare for å få sine hjem gruset, pga manglende byggeløyve.

Det er dette B’Tselem betegnende kaller The Quiet Deportation.   

 

Gå til innlegget

En «liten» krigsforbrytelse

Publisert over 6 år siden

Den okkuperte Vestbredden, 17. februar: Det var ved lunsj-tid det skjedde. Ni-årige Mustafa Wahdan var på vei hjemover etter å ha besøkt storebrorens bilvaskeri.

I det han nærmer seg den militære kontrollposten ved Ofer-fengselet, oppdager han bråk mellom israelske okkupasjonssoldater og noen palestinske ungdommer. Mustafa vil ikke bli innblandet, og løper inn i en butikk for å søke ly. For sent. Han var «oppdaget». Noen av soldatene løper etter ham inn i butikken. Niåringen er sjanseløs - fanget av tungt bevæpnede soldater.


Mennsekelig skjold
Mustafa blir så kommandert til å plassere hendene bak hodet. Så blir han tvunget til å gå sammen med soldatene - han skal være menneskelig skjold til beskyttelse mot den steinkastende ungdommelige «Fienden». Mot ryggflaten kjenner han hele tiden presset fra en geværmunning.  Over hodet på ham skyter soldatene - tåregassgranater og gummikuler [stor stålkjerne med et tynt lag gummi utenpå].
 
– Jeg var veldig redd for å bli truffet - av steiner eller andre ting, sier Mustafa.  
Til slutt kom faren til. Han lyktes å overtale soldatene til å løslate sin 9-årige sønn – i seg selv en klar indikasjon på at Mustafa verken hadde kastet stein eller gjort noe annet galt.

Endelig trygt hjemme igjen, var Mustafa fortsatt oppskremt og redd. Overgrepet satt i kroppen.
– Han var innesluttet og taus. Ville ikke spise. Den første natta etter mishandlingen, lå han og skalv. Den neste natta, gjorde han på seg i senga, forteller faren til Defence for Children International


Brudd på 4. Genevekonvensjon
Bruk av menneskelig skjold, er forbudt i henhold til internasjonal humanitærrett – brudd på den 4. Genevekonvensjon[i]. Å gjøre bruk av barn som menneskelig skjold, gjør selvsagt handlingen til en ekstra alvorlig forbrytelse.

Den israelske hær (IDF) har en lang historie med bruk av menneskelig skjold. Da israelsk høyesterett nedla forbud mot dette i 2005, appellerte IDF bestemmelsen. Daværende forsvarsminister Shaul Mofaz kjempet for at vedtaket skulle omgjøres – en illustrasjon på hvordan enkelte såkalt ansvarlige israelske politikere gjør seg til talsmenn for utilslørt brutal undertrykkelse av en sivilbefolkning under okkupasjon, med grove krenkelser av internasjonale konvensjoner.

Overgrepene fortsetter
Internasjonal humanitærrett og vedtaket i israelsk høyesterett til tross; på den okkuperte Vestbredden er det imidlertid IDF som rår. Bruk av menneskelig skjold har fortsatt – også i form av misbruk av barn, slik Mustafa ble utsatt for. Okkupantens dehumanisering av de okkuperte blir bare verre med årene.

Nå har Israel nettopp fått ny forsvarsminister, men neppe ny politikk.  Med Moshe Ya’alon kan den okkuperte sivilbefolkningen – hvorav ca 50% er under 18 år - forberede seg på mer av det samme. Som tidligere øverstkommanderende i IDF, er Ya’alon mistenkt for krigsforbrytelser, og i et intervju i avisa Haaretz i 2007 beskrev han palestinerne som "en kreftsvulst". Valg av metafor sier det meste.  

Det kan passe å minne om det kloke etterordet i Kairos Palestina dokumentet , skrevet av den amerikanske rabbiner Brian Walt fra organisasjonen Jewish Fast for Peace. Der sier han bl.a.:   

- Uten rettferdighet for det palestinske folket vil det jødiske folket aldri bli frigjort fra sin rolle som undertrykker, en rolle som er en krenkelse av Guds kall til Abraham om at hans åndelige etterkommere alltid skulle handle med rettferdighet og rettskaffenhet.

I dag – den 5. april – markeres Palestinian Children’s Day. Siden 2004 har Defence for Children International dokumentert 20 tilfeller der IDF har brukt barn som menneskelig skjold. 19 av disse tilfellene er registrert etter høyesterrettsvedtaket i 2005.

Mustafa – 9 år – blir han den siste?

------------

[i]jrf. Tilleggsprotokoll av 1977, art. 51, pkt 7

Gå til innlegget

Stadig mer likt et militærdiktatur

Publisert over 6 år siden

Noen få timer før Obama landet i Israel den 20. mars, slo 22 bevæpnede israelske okkupasjonssoldater til mot palestinske skolebarn på vei til Hebron Public Elementary School.

I alt 27 skoleelever i alderen 7 – 15 år ble først tvunget til Checkpoint 29, der militære kjøretøy ventet på dem. - Hvorfor? Okkupanten trenger «selvsagt» ikke oppgi noen grunn for sine ugjerninger. Det er okkupantens privilegium.

Bortsett fra to som ble løslatt etter kort tid, ble samtlige av de tilfangetatte barna fraktet til okkupasjonsmaktens politistasjon ved Ibrahimi-moskeen i Hebron. Der ble de fotografert og tvunget til å avgi fingeravtrykk. Ingen advokat, ingen foreldre eller andre foresatte var til stede.

Nektet adgang
Noen av barnas lærere som så overgrepet mot barna, forsøkte å ta seg til politistasjonen. Den ligger imidlertid på et forbudt-for-palestinere område i Hebron, så lærerne ble nektet adgang. 

Ved 14:00 tiden løslot okkupasjonsmakten 8 av de yngste barna – men holdt de 17 andre fortsatt fengslet. De var i alderen 13 – 15 år. Etter forhør på politistasjonen, ble de 17 barna fraktet bort i militære kjøretøy av okkupasjonshæren. Nå ventet nye forhør i de to militærleirene Jabarah og Junaid – fortsatt uten advokat, foreldre eller andre foresatte

Ut på kvelden løslot okkupanten 14 av de tilfangetatte palestinske barna. Men tre av barna - Muhamad Al-Razim, Muhamad Burqan og Muhamad Al-Fakhoury (i alderen 14-15 år) ble tvangssendt til det beryktede Ofer militærfengselet – fremdeles uten advokatbistand. Der holdes de tre barna fortsatt fanget – eller kidnappet, om man vil. En internasjonal appell ble sendt ut i dag for å få dem løslatt. 

Bryter internasjonale konvensjoner
Israelske myndigheters framferd mot skolebarna i Hebron på Obamas ankomstdag, bryter med internasjonale konvensjoner på flere områder:

1.      Fengsling av barn skal bare benyttes som en siste utvei, og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.

2.      Barnet har rett til å forholde seg taus. Barn skal ikke utsettes for noen form for tvang som kan lede til at det angir seg selv. Tvang skal tolkes vidt, og ikke begrenses til fysisk makt. Barnets alder, lengden på avhøret, barns manglende forståelse og frykt for uante følger, kan lede til at barn innrømmer ting de ikke har gjort.

3.      Avhørsmetoder som benyttes ovefor barn skal skje under uavhengig overvåking. Dette inkluderer nærvær av advokat og slektning eller oppnevnt verge. Audiovisuelt materiale av avhør skal kunne framlegges i ettertid. (Ref. Konvensjonen om barns rettigheter, 

Dette er på ingen måte noe enestående tilfelle. Den israelske okkupasjonens brutalitet sparer ikke de okkuperte barna. Det siste tiåret er ca. 7000 mindreårige palestinske barn fengslet.  

Grusomt, inhumant og nedverdigende
Sist ut i rekken av solid, uavhengig dokumentasjon om israelske myndigheters overgrep mot barn under okkupasjon, er en fersk rapport fra UNICEF (Children in Israeli Military Detention). Rapporten belyser hvordan palestinske barn behandles i israelsk fangenskap, og fastslår at barn i noen tilfeller blir utsatt for «grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff».

Mishandling skjer for øvrig fra arrest, under transport, under forhør og i fengsel. I tillegg sendes mange mindreårige ut av okkupert område til fengsel i Israel – enda et brudd på internasjonale konvensjoner.

Den israelske okkupasjonsmakten framstår stadig mer likt et militærdiktatur på Vestbredden – med Obamas USA som sterkeste støttespiller, med ca. $3 milliarder i militær bistand.

------


Se videoklipp fra arrestasjonen av skolebarn i Hebron 20. mars (v/den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem): http://www.youtube.com/watch?v=PDaMlJVcMkA&feature=player_embedded

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere