Kjetil Nilsen

Alder: 68
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Apartheid - hva Ben Gurion advarte mot

Publisert over 4 år siden

Etter Seks-dagers krigen, kom landsfader David Ben Gurion med følgende alvorlige advarsel: - Dersom ikke Israel klarer å kvitte seg med de okkuperte områdene og den arabiske befolkning raskest mulig, vil Israel utvikle seg til en apartheid-stat.

Og det Ben Gurion advarte mot, er nettopp slik det militære okkupasjonsregimet på Vestbredden har utviklet seg: Institusjonalisert og systematisk forskjellsbehandling av palestinere og bosettere/jøder på en inhuman måte.

Det midlertidig utsatte tiltaket om Buss-segregering er en form for diskriminering som i det rasistiske Sør-Afrika gikk under betegnelsen Petty-apartheid - den lett synlige, men likevel mildere form for rasisme. 

En langt alvorligere form for rasistisk diskriminering og undertrykkelse under det israelske militærstyret på Vestbredden, kommer til syne i rettssystemet, der to ulike rettsprinsipper anvendes, avhengig av etnisk/religiøs tilhørighet. Helt siden Israel okkuperte Vestbredden i 1967 har palestinerne vært underlagt militære lover, mens sivil rett gjelder for bosetterne. 

Det innebærer at f.eks. to jevngamle gutter fra samme bydel i Hebron, som begår samme forbrytelse - f.eks. steinkasting - vil rettslig håndteres helt ulikt, avhengig av deres etniske/religiøse tilhørighet: De to guttenes juridiske rettigheter vil være helt forskjellige; rettsprosessen vil være forskjellig; straffeutmålingen og dommen vil være forskjellig; evt soningsbetingelser vil være forskjellige.

Flere israelske og internasjonale organisasjoner - deriblant UNICEF - har dessuten påpekt systematisk og institusjonalisert mishandling av mindreårige palestinske arrestanter, fra de blir anholdt og gjennom hele prosessen til evt fengsling. Slik inhuman og systematisk forskjellsbehandling er eksempel på apartheid.   

Andre grove former for institusjonalisert rasisme som styrer den israelske okkupasjonen på Vestbredden, er bruk av kollektiv avstraffelse - både mot enkeltfamilier og hele bysamfunn. Kollektiv avstraffelse er i seg selv avskyelig. Når det er reservert for kun den ene av de to etniske/religiøse gruppene, blir det i tillegg eksempel på apartheid. 

Fordriving er en annen form for apartheid på Vestbredden. I Jordan-dalen er ca 200 - 250.000 palestinere er fordrevet siden 1967, mens bosettere har fått flytte til Jordan-dalen – vel tilrettelagt på alle måter.

Sør på Vestbredden, i South Hebron Hills, er presset mot palestinerne sterkt nå. Der finner vi bl.a. et palestinsk landsbysamfunn og en jødisk bosetting «et steinkast» fra hverandre. De bærer samme navn: Susiya. Gjett hvilket av de to som er sikret vann, strøm og bevoktning - og hvilket som er velsignet av israelsk Høyesterett for å bli sanert, med påfølgende fordriving av 340 mennesker......  

Det Ben Gurion advarte mot i 1967, ser vi altså - tragisk nok for israelere og palestinere - har manifistert seg i de okkuperte områdene alt for lenge allerede: Apartheid.

Gå til innlegget

Al Nakba – to be continued….

Publisert over 4 år siden

Al Nakba – Katastrofen – er markert i Palestina i dag. En historisk dag til minne om menneskelig fordriving og rasering av palestinske landsbyer i 1948. Men historisk? – Fordrivingen pågår fortsatt.

Både forut for, og i etterkant av Israels uavhengighetserklæring i 1948, ble omkring 750.000 palestinere fordrevet eller de rømte fra sine landsbyer til en «evig» eksiltilværelse. 

Sporene de etterlot seg skulle snart raderes ut – over 500 palestinske landsbyer ble rasert av israelske myndigheter, slettet av kartet for alltid. I dag, 67 år senere, har etterkommere etter disse palestinerne vokst i antall til mange millioner med flyktningstatus, fordelt på flere land i regionen, i tillegg til de som befinner seg i leirene i Gaza og på Vestbredden. Det er manifestasjonen av denne fordrivelsen og tap av eget hjemland palestinerne betegnede minnes som al-Nakba - Katastrofen. 

Fordrevet i 1948 - ingen returrett 

Men senest i forrige uke ble vi påminnet om at fordrivingen egentlig aldri har opphørt. Da avviste israelsk høyesterett en begjæring om å få utsatt sanering av en hel palestinsk landsby på Vestbredden, i påvente av en dom som faller i august. De armerte militære Caterpillar bulldoserne kan nå dukke opp når som helst og fordrive de 340 beboerne i Susya i South Hebron Hills, sør på Vestbredden. Illegale bosettinger i samme område derimot, blir beskyttet av okkupasjonsmyndighetene og står klare til å kolonisere mer palestinsk jord.

Flere israelske menneskerettighetsorganisasjoner – ikke minst Rabbis for Human Rights (RHR) – har kjempet i rettssystemet i flere år for Susya-innbyggernes rettigheter.

Mange israelere trosser okkupasjonsmyndighetene og står opp for sine palestinske brødre og søstres rettigheter. Her, et klart budskap fra Rabbis for Humans Rights  

RHR karakteriserer høyesteretts beslutning forrige uke som direkte oppsiktsvekkende, ettersom høyesterett den 3. august skal behandle en masterplan for området. Et medhold i den saken kan sikre landsbyens eksistens. Derfor er det ulogisk å sanere landsbyen før den saken har vært oppe til behandling (med mindre konklusjonen er trukket på forhånd….). 

Nasser Nawaj’ah er en av de fremste talsmennene for beboerne i Susya – selv aktiv i den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem. Hans familiehistorie – og det som nå tuer – kan stå som en illustrasjon på palestinernes Al Nakba.

Nasser har blitt far og skal snart fordrives med sin sønn - som sin far og sin bestefar. 

Nasser er oppkalt etter sin bestefar som ble fordrevet i 1948 fra en landsby nær Arad i det sørlige Israel. Med seg på flukten hadde bestefaren sin lille sønn – som skulle bli Nassers far. De dro til slektninger i Susya og fikk slå seg ned på deres eiendom. Der ble Nasser født. Men i 1986, da han var 4 år, ble hjemmet deres rasert av okkupantens bulldosere. Da slo de seg ned på beitemarkene sine, hvor de har bodd siden. Men nå er Nasser selv blitt far og turen har kommet til ham for å ta sin sønn på armen og flykte videre. Fordrivingen fortsetter.       

«Trøsten» for Nasser og de andre beboerne i Susya får være at mange palestinere er i samme situasjon. I alt 11.000 rivningsordrer fra de israelske okkupasjonsmyndighetene venter på å bli iverksatt på Vestbredden. Men ikke minst vet jeg etter møter med Nasser og Susya-beboerne at støtten fra internasjonale og israelske menneskerettighetsaktivister varmer.     

Gå til innlegget

Fordrivingen fortsetter

Publisert nesten 5 år siden

Mens resten av verden feiret jul, var den israelske hæren opptatt med å ødelegge livsvilkårene for palestinere i Jordan-dalen. Igår fortsatte det: 29 mennesker ble hjemløse

Første juledag ble vann-reservoaret i landsbyen Al Jiftlik i Jordan-dalen lagt i grus. Helt vitalt for dyrehold, og for å kunne overleve i dette området. To armerte monstre av noen bulldosere, av typen Caterpillar D-9, hadde en lett jobb - beskyttet av væpnede soldater.

Fordriving av folk med "feil" etnisk bakgrunn fra Jordan-dalen: Caterpillar D-9 gjør jobben enkel (Foto: EAPPI/ P Brett)

En av observatørene i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd (EAPPI), uttaler i den forbindelse:

- Dette er det mest rystende jeg har vært vitne til så langt i Jordan-dalen. Jeg fikk store problemer med å sove etterpå

- Alle de fortvilte ansiktene brant seg fast på netthinnen. Der satt de - fullstendig oppgitte - og så livsgrunnlaget sitt bokstavelig talt bli lagt i grus i løpet av et par timer.  

I ettermiddag kom melding fra FN-organet OCHA om mer destruktiv rasering i Jordan-dalen. I det lille samfunnet Ein al Hilwa Um al Jamal, ble 29 mennesker gjort hjemløse igår av israelske okkupasjonsmyndigheter. Over halvparten av de rammede er barn.  

Bilde fra raseringen igår (Foto: OCHA) 

Okkupasjonsmyndighetene kamuflerer raseringen med ren formaljus: mangel på byggeløyve. En viktig opplysning i den forbindelse: de okkuperte får ikke sine byggesøknader innvilget, eller "saksbehandlingen" trekkes ut i det uendelige. 

Raseringen i Jordan-dalen nå under julehøytiden, må sees som ledd i en kontinuerlig etnisk rensing som har pågått her siden 1967. I løpet av disse snart 50 årene med okkupasjon, er over 200.000 palestinere fordrevet av israelske myndigheter fra Jordan-dalen. Fordrivingen fortsetter - uten respekt for folkeretten som skal sikre beskyttelse for den okkuperte befolkning.

Gå til innlegget

Ingen grenser!?? 5-åring skutt i ansiktet

Publisert nesten 5 år siden

Nei; det var ikke en sinnsforvirret gal einstøing som i Jerusalem på julaften siktet på fem år gamle Muhammad Jamals hode og trakk av – det var en av Netanyahus skarpskyttere.

Julaften – ettermiddag: Lille  Muhammad Jamal Ubeid  hadde akkurat gått av skolebussen i bydelen  al-Issawiya i Øst-Jerusalem, sammen med sin 14 år gamle storesøster. Nok en skoledag var over for den lille pjokken, og han var snart trygt hjemme hos foreldrene – trodde han.

Det var da det skjedde. Helt uten noen foranledning blir Muhammad skutt på – i ansiktet. En skarpskytter fra den israelske Border Police-styrken har nettopp avfyrt enten en såkalt sponged-tipped  kule eller en «gummi-kule» (en stålkule på størrelse med en stor klinkekule, trukket med et tynt lag av gummi). I skrivende stund er det uklart hvilken av de to typene ammunisjon det var, men uansett gjør de stor skade om de skytes mot hodet.  

Muhammad - 5 år (Maan Images)

Muhammad ble truffet like under høyre øye. - Var det øyet skytteren egentlig siktet på, og mente å treffe? - Bommet han?

Skaden i ansiktet var alvorlig, med brudd i kinnbenet. Muhammad ble sendt til Hadassah Medical Centre i Vest Jerusalem for operasjon, der han nå ligger for behandling.

Ikke enestående tilfelle
Dessverre er det ikke første gang israelske soldater skyter målrettet mot sårbare kroppsdeler på sivile palestinere – inkludert barn. Senest i midten av november ble 11-årige Saleh Mahmoud – også han fra  bydelen  al-Issawiya i Øst-Jerusalem – skutt i ansiktet med «gummikule». Skuddet traff slik at han mistet synet på begge øynene. Blind for resten av livet. I tillegg ble han påført brudd på hodeskallen, og har gjennomgått flere operasjoner.

For et drøyt år siden ble VDs lesere kjent med 6 år gamle Mousab Sarahnins historie. Han ble skutt med en gummikule i høyre øye. Selve øye-eplet ble knust. Er han heldig blir han blind bare på ett øye for resten av livet

Man kan spørre: Hvorfor skjer dette? Hvorfor skyter soldater barn? Hvor ligger ansvaret? Er svaret så enkelt at det kun er snakk om manglende disiplin hos enkelte «råtne epler» i Israels væpnede styrker? - Eller stikker problemet dypere?

Dehumanisering av de okkuperte
Mye tyder på at dette er resultat av en dehumanisering av den okkuperte befolkning - en generell respektløshet for palestinsk liv hos landets politiske og militære ledelse. Holdningen forplanter seg naturlig nok ned i de militære rekker.

Oppdraget for fotsoldatene som blir satt til å administrere okkupasjonen er å undertrykke, plage, skape utrygghet og frykt hos den okkuperte «fienden» – «show your presence» som det heter i den israelske militære sjargongen.

Men går det ingen grenser for undertrykkelse og voldsbruk? Ja, til og med drap av sivile?Israelske myndigheter er ikke tydelige på det. Hensikten helliger middelet? Okkupasjonen utøves som et militærdiktatur, der rettighetene og sikkerheten til sivilbefolkningen ikke blir ofret oppmerksomhet.  

-Stopp å skyte sivile!
Derfor; beskytning av ubevæpnede sivile skjer igjen og igjen – altfor ofte også med dødelig utfall. I noen tilfeller skjer det tydelig som ledd i en militær strategi. Human Rights Watch (HRW) pekte på det i rapporten Israel: Stop Shooting at Gaza Civilians. Der trekker HRW fram flere eksempler på at palestinere trygt inne på Gazas territorium, blir beskutt av soldater fra den israelske siden. Israelske myndigheter mener å ha rett til drepe enhver sivil palestiner som kommer «for nær» grensegjerdet.

Problemet er at ingen vet hva som er for nært. Det definerer Israel. Dette rammet den 16 årige skoleeleven Adnan Abu Khater i januar 2014. Eksamen var nettopp over. Sammen med noen skolekamerater skulle det feires med en hyggelig piknik «ute i det fri», med medbrakt falafel, avocado og egg. Uten grunn ble Adnan skutt og drept, ca 600 meter fra grensegjerdet.

Som HRW hevder: Ingen krigsmakt – heller ikke Israel – har rett til bevisst å beskyte ubevæpnede sivile, etter egne regler. Det er krigsforbrytelse. 

Beskytningen av fem år gamle Muhammad Jamal Ubeid på julaften, illustrerer at grensen for lengst er grovt overskredet for hva det internasjonale samfunn bør la passere ustraffet for israelske okkupasjonsmyndigheter.

Gå til innlegget

Malala gir US$ 50.000 til Gazas barn

Publisert nesten 5 år siden

- Beløpet skal bidra til å gjenoppbygge en av de 83 skoler som ble ødelagt i sommer. Uskyldige palestinske barn har lidd forferdelig og altfor lenge.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai har valgt å donere hele prisbeløpet på 50.000 dollar hun mottok i forbindelse med at hun ble tildelt World Children’s Prize tidligere i høst. Pengene gir hun til UNRWA  for det heroiske arbeidet som organisasjonen - under svært vanskelig forhold -gjør for barna i Gaza.
Malala (Foto: Russell Watkins/Dep.ment for Int. Development) 

- Over halvparten av Gazas befolkning er under 18 år, og hjelpebehovene er overveldende. Barna ønsker seg og fortjener å få utdanning, håp og muligheter for framtiden, uttaler hun på nettstedet til UNRWA.

- Vi må alle sammen arbeide for at palestinske gutter og jenter – ja, alle barn – gis et godt undervisningstilbud i trygge omgivelser. Uten utdannelse; ingen fred. La oss stå sammen for fred og utdanning – sammen blir vi sterkere, sier Malala.

Kloke ord og generøst fra den unge Fredsprisvinneren.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere