Kjetil Nilsen

Alder: 68
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Rettsløse Gaza-ofre

Publisert over 7 år siden

Israel har nettopp renvasket seg selv for massakren av Samouni-familien under Gaza-krigen - en illustrasjon på statsløse palestineres rettsløshet.

Nylig kunngjorde den israelske hæren at krav om gransking av massakren på Samouni-familien under Operation Cast Lead i 2009, er henlagt. Den israelske regjerings-lobbyen her hjemme, anført av Conrad Myrland i Med Israel For Fred, var raskt ute med å frikjenne Israel for krigsforbrytelser. Basert på den israelske hærens «selvgransking», kunne Myrland på MIFFs hjemmeside «fastslå» at  påstander om overlagt skade på sivile nå var  «fullstendig avkreftet». Samtidig refset han norske medier for ikke å ha rapportert om resultatet av  «etterforskningen», der Israel altså frikjenner seg selv.

På ett punkt kan man være enig med Myrland: Saken bør absolutt vies oppmerksomhet i media, men av stikk motsatte årsaker enn hva Med Israel For Fred mener. Saken er en god illustrasjon på  statsløse palestineres rettsløshet, og den viser samtidig verdenssamfunnets handlingslammelse med hensyn til å ville stille Israel til ansvar for åpenbare brudd på Folkeretten.

Rettsløse
Ettersom palestinerne ikke har sin egen stat, har de ingen mulighet til å forfølge f.eks. anklager om israelske krigsforbrytelser i internasjonale rettslige fora som opererer med medlemsstater. Sakene må reises i det israelske rettssystemet.

Etter den brutale Operation Cast Lead (Gaza-krigen i 2009) fremmet menneskerettighetsorganisasjonen Palestinian Centre for Human Rights (PCHR) i alt 490 saker mot israelske myndigheter med krav om gransking, på vegne av sivile ofre i Gaza. Etter nesten tre og halvt år, preges fortsatt håndteringen av sakene av fullstendig taushet – i mange tilfeller har ikke myndighetene engang brydd seg med å bekrefte at de er mottatt.

Men 1. mai fikk PCHR en kort tilbakemelding fra den israelske hæren om utfallet av behandlingen av den kanskje groveste forbrytelsen under angrepet på Gaza - massakren av Samouni-familien: Israels Military Advocate General kunne ikke se at den israelske hæren hadde opptrådt uaktsomt, og at det forelå noe kriminelt. Gransking blir derfor ikke fulgt opp – saken henlegges. Noen utdypende begrunnelse, foreligger ikke. Tilbake sitter overlevende ofre fra Samouni-familien, og blir ofre for enda en kriminell handling.

Massakren
Det som skjedde 4. januar 2009 var at ca 100 medlemmer av storfamilien Samouni ble beordret av den israelske hæren inn i huset til Wa’el Samouni. Neste dag ga oberst Ilan Malka klarsignal for bombing av huset. Det endte med 21 drepte og 35 skadde. En massakre på forsvarsløse sivile mennesker. Ikke nok med det; de neste to dagene ble ambulanser nektet adgang til området for å hente sårede. Den israelske hæren gruset deretter huset, med de døde fortsatt i ruinene. Først 14 dager senere, da soldatene hadde trukket seg tilbake, kunne pårørende grave fram sine kjære.

Likevel; full frikjennelse av hærens handlemåte fra den israelske Mililtary Advocate General. Han sier med andre ord at intet kriminelt forelå, ingen feil ble begått og en hvilken som helst ansvarshavende offiser ville ha opptrådt på liknende måte i tilsvarende situasjon. Det hører med til historien at Ilan Malka, som hadde kommandoansvaret under angrepet på Samouni-familien, nylig ble forfremmet til generalbrigader.

Uavhengig gransking nødvendig
Tre og halvt års behandlingstid skal gi skinn av en grundig gjennomgang av saken. Behandlingen bærer imidlertid preg av at konklusjonen er truffet på forhånd. Samouni-saken illustrerer at statsløse palestinere under okkupasjon er rettsløse og sårt trenger internasjonal støtte for å få det rettslige vern de har krav på.

I motsetning til landets myndigheter, finner israelske menneskerettighetsforkjempere det fullstendig uakseptabelt at ingen skal holdes ansvarlig for handlinger som førte til drap på 21 uskyldige sivile. Yael Stein, forskningsdirektør i organisasjonen B’Tselem, sier det slik til The Guardian (02.05.2012): - Måten den israelske hæren har fritatt seg selv for ansvar for denne hendelsen, kan ikke godtas. En uavhengig gransking er påkrevet.

Gå til innlegget

Et skammens oppdrag

Publisert over 7 år siden

Det stod plutselig klart for meg i det jeg fanget motivet med Maria og de seks små skolebarna på veien foran meg i det iskalde regnet: - Dette er skammelig!

Hit hadde Maria – en arbeidsløs, spedbygd, middelaldrende kvinne – kommet hele veien fra Uruguay for å gi beskyttelse til palestinske barn på vei hjem fra skolen. 
Med sitt frivillige nærvær skulle hun beskytte barn mot truende og voldelige bosettere – som på sin side har tungt bevæpnede israelske regjeringssoldater i ryggen.

- Skal dette virkelig være nødvendig? Skal dette være en oppgave for en arbeidsløs kvinne fra Latin-Amerika og meg - en 60-årig høgskoleansatt fra Harstad, tenkte jeg. - Hvor er det internasjonale samfunn? Hvorfor får israelske myndigheter uhindret fortsette med sine overgrep?

Hvilken absurd situasjon! Her befant vi oss blant sivile som har levd under okkupasjon i 45 år - frarøvet grunnleggende menneskerettigheter – ikke i et bortgjemt, isolert område i Afrikas indre, langt fra medias søkelys. Nei, tvert i mot; vi var i et av verdens mest høyprofilerte konfliktområder – et steinkast fra Europa.

Hit har topp-politikere og diplomater reist i skytteltrafikk i årtier. De vet utmerket godt hva som foregår: Tvangsflytting av mennesker, kolonisering av jord og eiendom, rasering av hus og hjem, ødeleggelse av inntektsbringende oliventrær, kollektiv avstraffelse av hele lokalsamfunn, fengsling av barn ved militære domstoler, bosettervold, maktovergrep fra soldater, trakassering av sivile …….

FN, Røde Kors, kirkelige organisasjoner og utallige menneskerettighetsorganisasjoner har produsert stabler med dokumentasjon om okkupasjonsmaktens menneskerettighetsbrudd og manglende respekt for Folkeretten.  Verdenssamfunnet er godt opplyst om hverdagslivet under okkupasjon, og den nærmest rettsløse situasjonen sivilbefolkningen befinner seg i. Likevel griper ikke verden inn og gir dem den beskyttelse de har behov for, eller stanser overgrepene de utsettes for.

Verdenssamfunnet har sviktet. Velger å se en annen vei. Det er derfor vi er her – den arbeidsløse Maria og alle vi andre «amatørene» fra ulike kanter av verden. Vi skal forsøke å fylle noe av det rettslige vakuum som barn, foreldre, unge og gamle palestinere befinner seg i på den okkuperte Vestbredden.  Ledsagerprogrammet dekker utvilsomt et behov, men avdekker samtidig en skammelig neglisjering og likegyldighet fra verdenssamfunnet.

Mens regnet fremdeles øser ned, fortsetter Maria og jeg langs veien her i Al Bowereh utenfor Hebron, sammen med småbarna. Vi har nettopp forsert noen store betong-kolosser som okkupasjonsmakten har blokkert veien med – plassert der for å hindre de okkuperte fra å kunne kjøre til og fra husene sine. På høyre side av veien ligger den ulovlige bosettingen Harsina bak høye piggtrådgjerder. Snart kommer vi til en militær kontrollpost som beskytter den ulovlige bosettingen. Der har bosetterne fått satt inn en port i gjerdet, slik at de uhindret kan anlegge en forbindelsesvei til en ny ulovlig utpost like i nærheten. Mer palestinsk land skal erobres, mens regjeringssoldatene ser en annen vei.  Noen enkle husvogner er allerede satt opp på bakkekammen i enden av veien.

Maria og jeg stanser ved det store fikentreet – akkurat der den ulovlige bosetterveien går helt inntil skolebarnas vei. Det er det mest kritiske punktet for de forsvarsløse barna. Det er der de trues og trakasseres av bosettere. Det er der de har blitt kastet stein på. Fra fikentreet lar vi barna trygt fortsette alene det siste stykket hjem. Vi vinker dem avgårde og blir stående i regnet inntil barna forsvinner rundt svingen.

I kveld skal vi møte noen av dem igjen. Familien Zaatari, som bor like i nærheten av den nye ulovlige utposten, ble angrepet av bosettere sist natt. De frykter nye angrep fra bosetterne. - Kan vi komme og overnatte hos dem? - Jo, klart vi skal komme. "Beskyttende nærvær", kalles det. Det er dette det handler om i Ledsagerprogrammet. Behovet for beskyttelse av sivile er der fortsatt etter 45 års okkupasjon.
For en skam!  

Gå til innlegget

- Hva ville du gjort i vår situasjon?

Publisert nesten 8 år siden

Imad Abu Shamsieh, far til fem barn, fortviles over gjentatte angrep fra aggressive bosettere, mens israelske soldater passivt ser på, eller selv aktivt plager familien.

Abu Shamsieh-familien er blant de 35.000 – 40.000 palestinske innbyggere i Hebron som bor i det såkalte H2-området av byen - under israelsk styre og kontroll. Deres trygghet og rettssikkerhet er fullstendig prisgitt israelske okkupasjonsmyndigheters vilje til å ivareta sin rolle som ordensmakt. Omgitt av overvåkingskameraer; ca. 2000 soldater; grensepoliti-styrker og ordinært israelsk politi, burde de kunne leve trygt…… 

Men dette er okkupasjon. Det innebærer at alle palestinere – kvinner, barn, eldre - blir redusert til fiender, og behandlet deretter. Mandatet til ordensmakten er ikke å trygge rettssikkerheten til de okkuperte, men å beskytte de ca 500 bosetterne som har slått seg ned i bykjernen av Hebron, fordelt på fire illegale bosettinger. 

For palestinerne blir ordensmakten selv en del av sikkerhetsproblemet. Det er hva familien Abu Shamsieh får føle på kroppen daglig. De bor i bydelen Tel Rumeida, med soldater på hustaket, og en av de ulovlige bosettingene i nabolaget. Etter et angrep av bosettere lørdag 25. februar, avga Imad Abu Shamsieh følgende vitneforklaring til Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel (EAPPI):   

- I det siste har bosetterne plaget oss hver lørdag, like før de starter den såkalte bosetter-marsjen i Gamlebyen. Denne lørdagen pepret de huset med steiner fra alle kanter. Jeg turte ikke engang åpne døra for å se hva som foregikk. Både parabol-antenna vår og vanntanken på taket ble ødelagt, i tillegg til at flere vinduer ble knust.   

- Vi gikk til politianmeldelse sist lørdag, med detaljert beskrivelse hva som hadde hendt [politistasjonen ligger i bosettingen Kiryat Arba]. En bosetter hadde imidlertid anmeldt sønnen vår, og beskyldt ham for å ha kastet stein. Men takket være B’Tselem [israelsk menneskerettighets-organisasjon] hadde vi video-opptak som viste at vår sønn var uskyldig. Ikke bare det; opptakene viste at det tvert i mot var den samme bosetteren som hadde kastet stein på vår sønn. 

- Men vi har ingen rettssikkerhet her. Bosetterne kan beskylde oss for alt mulig, uten noe som helst bevis, mens deres ulovlige handlinger aldri får følger for dem - selv om vi legger fram klare bevis. Datteren vår fikk f.eks brukket kjeven for et år og to måneder siden, etter at en bosetter hadde kastet stein på henne. Hun lå i koma i 48 timer. Og bosettere har urinert og kastet steiner på huset vårt, uten at noe skjer med dem.

- Jeg har vanskelig for å tro at soldatene vil legge seg ut med bosetterne. Vi har hatt en militærpost på hustaket vårt siden den andre Intifadaen. I tillegg er det montert flere militære overvåkingskamera i området her, men israelske myndigheter nekter å frigi filmopptak som kan dokumentere bosettervold. Under hendelsen med bosetterne sist lørdag, var dessuten soldater tilstede. 

- Rett som det er, kommer soldater på nattlige raid og plager oss. Og verre enn de fysiske og materielle skaldene de påfører oss, er de psykiske skadevirkningene – spesielt for ungene våre. For to måneder siden dyttet en soldat vår 12 år gamle sønn inn i en concertina wire med sylspisse pigger på. Det førte til at han fikk et 8 cm dypt sår, og sist lørdag truet en soldat med at han skulle slå i hjel barna våre. De reagerer med sengevæting og mareritt om nettene. Hvis jeg ber barna mine lage en tegning, er det soldater og bosettere de ender med å tegne.

- Men – vi kan ikke bare dra heller. Vi har ingen andre steder å dra til. Og hvis vi drar, er det som om vi gir bosetterne en belønning. - Hva ville du gjort i vår situasjon? *) 


Ja, hva har man å stille opp med mot ondskap satt i system...............  

---------

*) Min oversettelse. Kilde: UN OCHA Opt The Monthly Humanitarian Monitor, February 2012

Gå til innlegget

Rasering, kolonisering - fordriving

Publisert nesten 8 år siden

Palestinsk landsbysamfunn med 350 innbyggere på Vestbredden i fare for å bli utradert av okkupasjonsmakten Israel.

De israelske okkupasjonsmyndighetene nekter konsekvent å imøtekomme enhver byggesøknad fra palestinere under okkupasjon. Dette rammer også landsbysamfunnet Susiya, sør på Vestbredden. Dermed blir alt som bygges eller oppføres, erklært ulovlig – fra den enkleste inngjerding for husdyrene, til innstallering av solcellepanel. (De får «selvsagt» ikke levert strøm fra makthaverne som har okkupert dem.) Og følgelig: Alt som er oppført «ulovlig», skal rives. 

En ekstremistisk sionistisk organisasjon som kaller seg Regavim, har nylig reist sak mot den israelske okkupasjonsadministrasjonen via israelsk høyesterett, med krav om at det palestinske lokalsamfunnet i og omkring Susiya snarest blir lagt i grus. Behandling av saken er lovet innen 8. august. Mye tyder på at hele landsbysamfunnet i Susiya innen kort tid vil bli rasert og jorda kolonisert av bosettere. - Hva da med de okkuperte palestinerne som bor der idag? De vil bli fordrevet. Mønsteret er vel kjent fra Israels okkupasjonspolitikk på Vestbredden.

Ved lignende krav fra Regavim tidligere, har israelske myndigheter signalisert at den okkuperte befolkningens eiendommer skal raseres etter følgende prioritering: Øverst på utraderingslista står palestinske eiendommer som okkupanten definerer som beliggende «i nærhet av» jødiske (ulovlige!) bosettinger. «Nærhet» kan i denne sammenheng være et svært tøyelig begrep. Erfaring viser at ethvert palestinsk lokalsamfunn som ligger i synsranden av en bosetting, ikke blir akseptert av kolonistene. 

Dernest kommer eiendommer på såkalt «statsgrunn». (NB! Israel befinner seg på okkupert palestinsk land på Vestbredden). En tredje kategori palestinske eiendommer som er høyt prioritert for å bli rasert og utradert, er de som okkupanten mener ligger for nært Muren de har oppført ulovlig på palestinsk land.

I forbindelse med organisasjonen Regavims krav om utradering av lokalsamfunnet Susiya, har regjeringsadvokaten nå lovet raskere effektuering av raseringsvedtak i de prioriterte områdene. Susiya ligger i så måte utsatt til. Siden bosettere okkuperte palestinsk land i nabolaget i 1983, har den lokale palestinske befolkning vært utsatt for jevnlige angrep i form av blind vold, innskrenking av tilgang til egne beiteområder og rasering av boliger. Den israelske okkupasjonshæren har baser i området, men gir ikke palestinerne beskyttelse – snarere tvert imot; de er selv en del av problemet, i allianse med voldelige bosettere.

I 2011 opplevde Susiya fire bølger av rasering av hus og eiendom. Nå står hele lokalsamfunnet i fare for å bli fullstendig utradert. Det vil ramme 350 mennesker – 120 av disse er barn. Den beskyttelse de som okkuperte har krav på etter Folkeretten neglisjeres fullstendig av israelske myndigheter.

Israelske menneskerettighetsorganisasjoner – som for eksempel Rabbis for Human Rights – har prisverdig nok engasjert seg i saken, til støtte for det palestinske lokalsamfunnet. Det er neppe tilstrekkelig. Sterkere internasjonalt politisk engasjement – f.eks. fra Norge – etterlyses for å gi beskyttelse til sivile under okkupasjon ved å legge press på Israel for å stanse den brutale okkupasjonspolitikken.

Gå til innlegget

Golani-brigaden herjer i Hebron

Publisert nesten 8 år siden

Nå skal innbyggerne i Hebron plages ekstra: Israels regjering har plassert bøllete soldater fra den beryktede Golani-brigaden i byen.

De har vært i Hebron før, så palestinerne fryktet det verste da Golani-gjengen med sine brune berets dukket opp den 27. desember. De avløste da soldater fra Kfir-brigaden i vaktholdet av 500 fanatiske og voldelige bosettere som har okkupert eiendommer og klort seg fast midt inne i denne største palestinske byen på Vestbredden. Golani-brigaden er kjent for sin tøffhet og mishandling av palestinere. 

Og ikke uventet; nå rapporteres daglig om alvorlige krenkelser av vanlige innbyggeres grunnleggende rettigheter. Som okkupert befolkning har palestinerne ingen alternativ lov og ordensmakt å henvende seg til når de utsettes for lovbrudd fra de som skal ivareta lov og orden. Internasjonale frivillige organisasjoner i Hebron roper nå et kraftig varsku. Spesielt bekymret er de for barn og unge i gamlebyen og bydelen Tel Rumeida. 

En av de internasjonale organisasjonene, Christan Peacemaker Team (CPT), med lang erfaring fra Hebron, har nylig utgitt en rapport som dokumenterer maktmisbruk og grove overgrep fra regjeringssoldatenes side etter 27. desember. Noen eksempler fra rapporten: 

Torsdag 12. Januar: Soldat banket opp utviklingshemmet gutt etter at han forsøkte å åpne en dør som ble lukket rett foran ham på en militær kontrollpost. Samme dag: Soldater angrep moren og banket opp en annen av hennes sønner så alvorlig at han fikk brudd på hodeskallen. Begge guttene ble arrestert. 

Søndag 15. Januar: Bosettere tente på bilen til en palestinsk familie i Tel Rumeida. Soldater satt i en jeep like i nærheten passivt og så på. 

Tirsdag 17. Januar: Soldater tok seg inn i et hjem nattestid. Hele familien tvunget ut i kulda – inkludert familiens 1 1/2 år gamle barn. Faren ble slått i hodet med en geværkolbe. Trengte legebehandling etterpå. 

Fredag 20. Januar: Soldater anholdte to smågutter (10 og 12 år) ved Beit Romano bosettingen. Forsøkte å presse foreldrene til å overlevere fem navngitte gutter fra gamlebyen i bytte mot frigivelse av deres egne barn. 

Mandag 30. Januar: Soldater tvang en mann til å stå utenfor huset sitt i Tel Rumeida i 1 ½ time i iskaldt regnvær. Straff for å ha vært på taket for å rette på parabolantenna. Beskjed om at heretter må han søke om tillatelse for å gå opp på sitt eget tak. 

Mandag 6. Februar: To 11-år gamle elever ved Cordoba skolen anholdt av seks soldater. Etter trussel om arrestasjon for påstått steinkasting, ble de sluppet fri. Men både de og hele skolen ble truet om de kastet stein. 

Golani-brigaden har et frynsete rykte, men scorer høyt hos militære myndigheter for sin tøffhet.  De settes gjerne inn i førstelinjen når de råeste og mest brutale israelske krigsplanene skal iverksettes – som f.eks. Operation Cast Lead i Gaza i 2008/2009. Dette er «Israels’ 1st Brigade». 

Det er ingen tilfeldighet at den nå settes inn i Hebron for å «sikre lov og orden». Her får de utfolde seg og herje fritt – utplassert for å befeste den israelske okkupasjonen mot «fienden»; de okkuperte. Vanlige palestinske innbyggere er «fienden» – kvinner, barn, gamle, unge; eller fredelige butikkeiere i gamlebyen. 

Golani-soldatene har forstått rollefordelingen under okkupasjon, og opptrer deretter: Voldsnivået heves, trakasseringen intensiveres, tilfeldige arrestasjoner og nattlige husransakinger forekommmer hyppigere, tåregass-granatene sitter løsere i beltet. Råskapen rår. 

Men de ansvarlige er selvsagt den israelske regjering. Den benytter anledningen til å iverksette en mer hardhendt politikk i Hebron og på hele Vestbredden nå, mens verdens øyne er rettet mot Syria og Iran. Hva ønsker Netanyahu å oppnå? Er det forsøk på å provosere fram kaos og voldelig opprør, slik at den etniske rensking, undertrykkelsen og okkupasjonen kan forsterkes ytterligere?

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere