Randi TunIi

Alder: 51
  RSS

Om Randi

kristen. Ganske liberal

Følgere

Judas den fortapte sønn

Publisert nesten 2 år siden - 1022 visninger

Er alt håp ute for Judas? Judas som er den fortapte sønn. Var det Guds vilje at Judas forrådte Jesus?

Det står skrevet: Joh. 17: 12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.

Jeg tror at Gud vinner over det onde med det gode. Det onde som skjer kan Gud bruke til noe godt. Som da Judas forrådte Jesus. Det er noe som Gud visste om fra første begynnelse, fordi han er allvitende. Og Gud kunne bruke Judas virke til sin fordel. Om ingen hadde vilt forråde eller drepe Jesus så hadde jo ikke Jesus fått gjort det han kom hit for; å ta verdens synd på seg. Djevelen finner ut først etter at Jesus har tatt nøklene til dødens makt at han tapte da han drepte Jesus. Nå har Jesus tatt over nøklene over dødens makt og kan frelse alle som ønsker å ta imot Jesu nåde.

Hva med Judas, har han også rett til Guds nåde og kan bli frelst? Jeg tror det. Det står mange steder i bibelen at Jesus frelser det som er  fortapt, og det gjelder vel også for Judas.

Luk. 19: 10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Matteus 18:11
For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

Esekiel 34:16
Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er.

Matteus 1:21
og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Matteus 10:6
men gå heller til de fortapte får av Israels hus!

Matteus 15:24
Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

Romerne 5:6
For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.

Da Jesus var i dødsriket så forkynte han evangeliet for de som er der.


 1. Peter 3: 18-19
18 For Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende,19og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap

1. Peter 4: 5-6
Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde. 6 Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.


Joh. 5:28
28 Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst.

Joh. 5:24
 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

1. Sam 2: 6
6 Herren tar liv og gir liv,
han sender ned til dødsriket,
og han fører opp igjen.

Salm. 30:4
 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.

Joh. Åp. 2:18
Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.

Esek. 37:13
13 Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav!14 Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land.

Gå til innlegget

Er Gud bare god?

Publisert over 2 år siden - 962 visninger

Om Gud forherder mennesker så de ikke vil tro, er Gud god da? Og vil Gud straffe mennesket med evig pine fordi de ikke var utvalgte? De fleste mennesker i verden kommer ikke til tro.

Kanskje ikke så rart, da de tror på den religionen de har blitt fortalt er den rette.

Jesus er den eneste veien til Gud, så nærheten til Gud vil de mangle. Men skal de straffes for at de ikke visste om den ene veien til Gud? Eller er korset også for dem? Hvorfor skulle Jesus ta på seg all verdens synd når de fleste i verden ikke får høre om Jesus. Eller vil de få en mulighet til å komme til tro når Jesus forkynner for åndene som er i varetekt? Det står i bibelen at alle skal bøye kne for Jesus og bekjenne han som Herre. Så det vil komme en dag da alle mennesker vil få se at Jesus er Herre og veien til Gud. Og alle som bekjenner Jesus som Herre skal bli frelst, står det i bibelen. Det er ingen umulighet at alle som vil bli frelst og som vil ta imot Jesus skal få bli frelst, selv om de ikke hører om Jesus her på jorden.  Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, da har Gud også gitt sitt kall til alle mennesker. Gud tok på seg verdens synd, og fordi han er GUd så gikk han inn i hvert menneske peronlig og døde for vår synd. Så når vi kommer til dommen så er det mulig at Jesus tar dommen for oss, da han tok straffen vår. Jesus forkynner om helvete ni ganger i NT. Derfor tror jeg det fins et helvete vi kan bli frelst fra. Og Gud som vil at alle skal bli frelst, han vil nok kjempe for hvert menneske.

Jesus sa at det bare er Gud som er god. Det er fordi Gud bare god og ikke vil noen mennesker noe vondt. Så fins det tekster som sier at Gud forherder mennesker så de ikke skal tro. Det står også i bibelen at ulykken kommer fra Gud. Men det stemmer lite med bildet av at Gud er god. At Gud som er Allmektig gjør nok at han tar på seg ansvaret for all elendighet, og også for at mennesker vender han ryggen. Derfor tror jeg det står i bibelen om Guds utvelgelse for noen og at Gud forherder andres hjerter. Fordi Gud skapte menneskene. Gud elsker alle mennesker, men noen mennesker vil ikke eller klarer ikke å tro. Men Gud som er bare god vil nok ha tålmodighet for alle mennesker og vente til de er åpne, slik at alle kan ta imot hans gave. Det er en prosess, og for noen vil ikke mulighten for å tro bli mulig før Jesus forkynner for de åndene som er i varetekt, da Jesus tok nøklene fra djevelen da han var i døden, og kunne låse fri alle mennesker fra dødens makt.

Det er større glede i himmelen over at en urettferdig vender om, enn nittini som ikke trenger frelse. Alle mennesker har Jesus tatt sin synd for, så uansett hvilken synd vi kommer med på dommens dag, så har Jesus tatt den på seg, uansett hvor grusom man har vært. Det er gode nyheter.

Jesus er den gode hyrde som leter etter alle sauer som har gått seg vill. Jesus gir ikke opp noen. Da Jesus tok på seg vår synd, så så han hele livet vårt og all synd vi har i vårt liv tok han på seg. Derfor har vi ikke noe å frykte. Det er bare å ta imot Guds gave til oss. Og ingen er uønsket og ikke valgt av Gud. Ellers hadde det ikke vært nødvendig å ta verdens synd på seg.

Gud er bare god. Verden ligger i den ondes vold, men Gud vil vinne alt tilslutt. Han som har telt hårene på våre hoder. Ingen elsker oss slik Gud gjør.

Noen kan misforstå Gud når det står om de utvalgte. Men alle er utvalgte. Det står også at de som er fårene til Gud hører hyrdens røst. Det vil ikke si at det bare er de som hører hyrdens røst er kristne. Det står også at alle som ber skal få sine bønner oppfylte, men det skjer ikke. Men det betyr ikke at det er noen feil på Gud. Det betyr at vi lever i en ufullkommen verden hvor Guds vilje ikke alltid vil skje. Men det er Guds vilje. Og som sagt. Gud vil at alle menesker bli frelst. Og er det så at Calvin har rett i at bare de som Gud utvelger skal bli frelst, og det er Gud som gir mennesker tro, da vil alle mennesker bli frelst. Da er det enkelt. Men om det er mennesker selv som velger så tror jeg allikevel alle mennesker kan bli frelst, fordi Jesus vil også vis seg for hvert menneske i dødsriket.

I Gud fins ikke noe mørke. Han har bare gode frukter som godhet, venlighet, tålmodighet, kjærlighet, glede, fred, venlighet. Gud vender det andre skinn til når vi slår han på det ene. Han viser godhet mot de onde. Gud tilgir alltid, og vil tilgi alt bortsett fra om vi synder mot DHÅ. Det vil si at vi gjør det  samme som djevelen gjør. For å synde mot DHÅ da synder vi imot den kjennskapen vi får av Gud, og ikke vil ha noe med Sannhetens GUd å gjøre. Vi tar ikke imot Guds innerste vesen. Da vil vi ikke bli frelst, fordi den innserste liv hater kjærligheten, hva  Gud er. Og da vil man ikke ha noe med Gud å gjøre, og vil heller ikke ønske å bli frelst. Så Gud kan ikke gjøre noe med det, da personen vil ikke bli tilgitt.

Men Jesus snakker om helvete. Og Jesus vil vi skal gjøre det gode for å unngå det. Men kommer vi til korte så har Jesus gjort det mulig for oss allikevel. Fordi han tok ALL verdens synd på seg. Og det betyr absolutt allt. Uansett hva slags synd vi vil komme med i dommens dag, har Jesus tilgitt. Derfor er det mulig att alle kan bli frelst. Og GUd få sitt ønske igennom, han som vil at alle skal bli frelst.

Gå til innlegget

Går spådommene i oppfyllelse?

Publisert over 4 år siden - 670 visninger

Snåsamannen har spådd at Norge får seks gull. Så langt har Norge fått 2 gull. Går Snåsamannens spådommer i oppfyllelse?

Det er ikke så mange som tør å være så direkte som Snåsamannen, av synske personer, eller de som mener de kan se inn i framtiden.  Men snåsamannen ikke bare spår hvor mange som får gull, men også hvem som får gullet.

Skiskytterne skal få to gull, spår han. Hittill så har Bjørn Einar Bjørndalen fått ett gull. Og Margit Bjørgen skal få et gull, noe hun allerede har fått. Nå er det bare 4 igjen som skal få gull. Det må nok bli slik han har spådd dårlig vær og føre om det bare blir 4 til som får gull. Bare første dagen så har det blitt til to gull.

Jeg har mine tvil til Snåsamannen om at han ser rett. Men jeg skal tro han er synsk om han får rett. Hvor mange gull vil Norge få tilsammen?

De som får gull: Skiskytter guttene får to gull, Margit Bjørgen og Therese Johaug får et hver, Petter Northug får et gull, og Anders Bardal får gull. Aksel Svindal sier han ikke vet sikkert. Men om det bare blir seks gull, da ser det dårlig ut for han.

Men det blir vel som med de fleste spådommer, de går ikke i oppfyllelse. Men vi får vel se da.

Kan lese intervjuet her: http://www.tv2.no/2014/02/05/nyheter/ol/snasa-mannen/asbjorn-oyhovden/5289492?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter#.UvZRrxKYaFF

Gå til innlegget

Livet i Kristus

Publisert over 5 år siden - 404 visninger

  Den katolske kirkes katekisme

Tredje hoveddel: Livet i Kristus

1691. (790) "Kristenmenneske, gi akt på din verdighet! Siden du nå har del i den guddommelige natur, fall da ikke tilbake i fortidens misgjerninger. Kom i hu hvilket hode du har, og hvilket legeme du er lem på. Husk at du er blitt revet løs fra mørkets makter for å føres over i Gudsrikets lys".1

1692. Troens symbol bekjente storheten i Guds gaver til mennesket i skaperverket, og enda mere gjennom forløsningsverket og helliggjørelsen. Det troen bekjenner, meddeler sakramentene: ved "sakramentene som har gjenfødt dem", er de kristne blitt "Guds barn" (Joh 1, 12; 1 Joh 3, 1), de har fått "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4). I troens forståelse av sin nye verdighet er de kristne fra nå av kalt til å leve "et liv som er Kristi Evangelium verdig" (Fil 1, 27). Gjennom sakramenter og bønn mottar de Kristi nåde og Hans Ånds gaver som setter dem i stand til dette.

1693. Kristus Jesus gjorde alltid det som var Faderen til behag.2 Han levde hver tid og stund i fullkomment samfunn med Faderen. På samme måte formanes Hans disipler til å leve under Faderens blikk, Han for hvem "ingenting er skjult,3 slik at de kan bli "fullkomne som deres himmelske Far er fullkommen" (Matt 5, 47).

1694. (1267) De kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom dåpen,4 er "døde for synden og levende for Gud, i Kristus Jesus" (Rom 6, 11) og har dermed del i den oppstandnes liv.5 I Kristi etterfølgelse og i forening med Ham6 kan de kristne bestrebe seg på "å ligne Gud, som hans kjære barn, og følge kjærlighetens vei" (Ef 5, 1), ved å la "Kristi sinnelag" (Fil 2, 5) prege tanker, ord og gjerning, og ved å leve etter Hans eksempel.7

1695. De kristne, "rettferdiggjort ved vår Herres Jesu Kristi navn, ved Ånden fra vår Gud" (1 Kor 6, 11), "helliget i Kristus Jesus, kalt og viet til Gud" (1 Kor 1, 2), er blitt "tempel for Den Hellige Ånd".8 Guds "Sønns Ånd" lærer dem å be til Faderen,9 og siden de har fått sitt liv i kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem i deres ferd,10 slik at de kan bære "Åndens frukter" (Gal 5, 22) ved en virksom kjærlighet. Den Hellige Ånd leger syndens sår og "nyskaper" oss ved å "forvandle (vårt) sinn" (jfr. Ef 4, 23). Han opplyser oss og styrker oss slik at vi kan leve som "lysets barn" (Ef 5, 8) ved å vise "godhet, rettferd og sannhet" i alle ting (Ef 5, 9).

1696. (1970) Kristi vei "fører til livet", den motsatte vei "fører til undergangen" (Matt 7, 13).11 Evangeliets lignelse om de to veier er alltid til stede i Kirkens trosundervisning. Den viser hvilken betydning moralske valg har for vår frelse. "Det finnes to veier, livets vei og dødens vei, og forskjellen mellom dem er stor".12

1697. (737-741, 1987-1995, 1716-1719, 1846-1848, 1803-1811, 12-12-1829, 2067) I trosundervisningen (katekesen) er det viktig å fremheve klart den glede og de krav Kristi vei fører med seg.13 Undervisningen om "det nye liv" (Rom 6, 4) i Ham skal være:

  • en Helligåndens katekese, Han som er den indre læremester i livet etter Kristus, den kjære gjest og venn som ansporer, leder, beriktiger og styrker dette livet;
  • en nådekatekese, for det er ved nåde vi er frelst, og det er ved nåde våre verk kan bære frukt til det evige liv;
  • en saligprisningskatekese, for Kristi vei sammenfattes i saligprisningene, den eneste vei som fører til den evige lykke menneskehjertet lengter etter;
  • en katekese om synd og tilgivelse, for uten å vedgå at det er synder, kan ikke mennesket kjenne sannheten om seg selv. Denne sannheten er forutsetningen for å kunne handle rett, og uten at tilgivelse bys, ville den ikke være til å bære;
  • en katekese i menneskelige dyder som gjør det mulig å begripe hvor vakkert og tiltrekkende det er å være innstilt på å gjøre det gode;
  • en katekese i de kristne dyder tro, håp og kjærlighet som rikelig øser av helgenenes forbilde;
  • en katekese i det dobbelte bud om kjærlighet, slik det utfoldes i dekalogen;
  • en kirkelig katekese, for det er i den mangfoldige utveksling av "åndelig goder" i "de helliges samfunn" at kristenlivet kan vokse, utfoldes og formidles.

1698. (426) Katekesens fremste mal og siste mål vil alltid være Jesus Kristus selv, Han som er "veien, sannheten og livet" (Joh 14, 6). Det er ved å skue hen til Ham i tro Kristi troende kan nære det håp at Han selv vil oppfylle i dem det Han har lovet, og at de, ved å elske Ham med den kjærlighet Han selv har elsket dem med, kan gjøre verk som svarer til deres verdighet:

Jeg ber dere tenke over at Jesus Kristus, vår Herre, er deres sanne hode, og dere ett av Hans lemmer. Han forholder seg til dere som hodet til lemmene; alt Hans er deres - Hans ånd, Hans hjerte, Hans legeme, Hans sjel og alle Hans egenskaper - og dere må benytte dere av dem, som var de deres egne, for å tjene, lovprise, elske Gud og gi Ham ære. Dere er Hans, som lemmene er hodets. Derfor ønsker Han inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene og herliggjøre sin Far, som tilhørte dere Hans eget.14

For meg er livet Kristus (Fil 1, 21).

Gå til innlegget

Er "skriften alene" bibelsk?

Publisert over 5 år siden - 4320 visninger

DKK mener at Jesus grunnla den første kirken med Simon Peter som dens første pave. Det er et bibelvers som ikke protestanter tror på. Fordi bibelen tolkes forskellig.

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.  Joh. 14:26

Protestanter tror på "skriften alene". Men hvor står det om "skriften alene" i bibelen? For skriften ble satt sammen av DKK, men ble forandret av protestanter.  

"Skriften alene"  er noe protestanter tror på. Noe som skjedde etter reformasjonen da protestanter forlot kirkens tradisjon. Vi kan jo også spørre oss om "skriften alene" bare inneholder skriftene som protestanter tror på, og uteslutter skrifter som Jesus og de i Hans samtid anvendte.

For da Luther kom til makten så valgte han bort flere skrifter i fra bibelen, men senere igjen så ble noen av de skriftene Luther hadde valgt ut føyd tilbake, men ikke alle. Luther tok jo også bort Hebreerbrevet, Jakob, Judas og Johannes' Åpenbaring. For Luther var "skriften alene" de skrifter fra bibelen som passet hans tolkninger. I dag har protestanter 66 skrifter de godkjenner, da de fjernet 7 deuterokanoniske bøker. Katolikker har 73 skrifter tilsammen.

Men å tro på "skriften alene" har vist seg å splitre mer enn det har sammenføyd. Fordi det fins så utrolig mange måter å tolke bibelen på.

Er det ikke naturlig å tro at Gud har fulgt den kristne tradisjon gjennom historien, og ikke sluttet å vise seg etter Apostlenes tid? Det er ihvertfall min tro.

Fra katolsk.no

Ulike måter å tolke bibelen på

"Fundamentalistiske" protestanter og sektmedlemmer (som ofte er folk som vil ha enkle og tydelige svar på alle spørsmål som betyr noe for dem) tolker gjerne Bibelen bokstavelig ord for ord, som om hvert enkelt ord skulle være inspirert i seg selv. De vil ha full sikkerhet, og ser ofte med medlidenhet på mennesker som holder flere tolkninger åpne, som ikke er så absolutte som dem selv i sine meninger. Det er vanskelig å diskutere med dem. De står på sitt, og bedømmer gjerne skriftstedene løsrevet fra sammenhenger og har liten forståelse for historisk utvikling og problemer med tolkning av tekster som stammer fra andre kulturkretser som er 2000 år gamle eller eldre.

Vanlige protestanter er imidlertid mer influert av den historisk-kritiske bibeltolkning, og det skaper av og til problemer for dem. Når det er en rekke tolkningsmuligheter, alt etter hvilken bibelteolog man hører, blir det vanskelig for menigmann å vite hvem man skal holde seg til. Dette kan gi sterke meningsforskjeller innenfor ett og samme kirkesamfunn. Fordi Bibelen er den helt dominerende rettesnor for dem, og når den blir tvetydig, rammer det den enkelte troende i hans trosvisshet og sikkerhet.

De er det langt lettere for en katolikk å leve med slik faglig uenighet om Bibelen. For katolikker vet at stridsspørsmål av den art vil - hvis det dreier seg om noe vesentlig - bli tatt opp av læreembedet og bedømt som et ledd i Kirkens Tradisjon. Det gir den enkelte katolikk en sikkerhet for at andre, mer kompetente kristne, vil finne en løsning på problemene, og at det ikke er et stridsspørsmål som han personlig behøver å ha noe tungt ansvar for løsningen av.

Protestanten leser altså Bibelen både for å bygge opp sin tro og for å finne sikkerhet og et system for sin kristendomsoppfatning der. Han er ofte helt avhengig av Bibelen som referansesystem. Katolikken kan nøye seg med å lese Bibelen til oppbyggelse, for Kirken og Tradisjonen er et tilstrekkelig system og sikkerhetsnett for ham. Derfor oppmuntres den enkelte katolikk til personlig bibellesning for utvikling av fromhetslivet, men ikke for at han skal slå andre i hodet med utvalgte bibelsteder for å bevise et eller annet. Det har han vanligvis verken evner eller kunnskap til å gjøre.  http://www.katolsk.no/tro/tema/apenbaring/artikler/gwh4

Fra katolsk.no

InfoOm forskjellene på protestantisk og katolsk tro

Det nye i det reformatoriske skriftprinsipp om "Skriften alene" er ikke Bibelens autoritet i lærespørsmål, eller dens unike posisjon som hellig skrift. Det nye er at Skriften er alene. Som autoritet er den tatt ut av den kirkelige sammenheng. Når Luther sier at paven og konsilene kan ta feil, er det ikke bare et teoretisk utsagn. Han sier det fordi han selv har overprøvd dem i konkrete spørsmål. Det er ikke hans egen person men hans overbevisning som for ham blir selve autoriteten. Luthers opprinnelige tanker er blitt langt mer radikalt utfoldet senere, og har hatt langt større konsekvenser teologisk, kirkelig og politisk enn det Luther kunne ha forutsett i 1521. Som idé har det på mange måter blitt spiren til den moderne individualisme og subjektivisme. Luther selv levde tross alt i den katolske tradisjon i utgangspunktet. Og hans intensjoner var opprinnelig å fremme reformer i Den katolske kirke, og ikke å starte et nytt kirkesamfunn. Selv gjennomgikk han en lang utviklingsprosess teologisk og kirkelig.

Men slik skriftprinsippet har blitt utformet i protestantisk tankegang er det altså ingen autoritativ tradisjon utenom Bibelen som kan gi sikker kunnskap om kristentroen. Og det er i prinsippet heller ingen autoritativ tradisjon for hvordan Bibelen skal tolkes. Man har bare bibelteksten og dens indre sammenhenger, som kristentroen må utledes av. Ved hjelp av Den Hellige Ånd tror man at det er mulig å forstå hva som er budskapet i Bibelen. Tradisjonell lutherdom vil vektlegge at Guds Ånd finnes i bibelteksten. Teksten er derfor klar og åpenbar for den som søker sannheten og vil la seg veilede. Mange reformerte retninger vil hevde at det at den troende bibelleser selv har fått Den Hellige Ånds gave, er det som setter vedkommende i stand til å forstå Skriften.

Mange protestantiske retninger regner også med direkte åpenbaringer fra Gud. Dette gjelder særlig karismatiske menigheter med utspring fra pinsebevegelsen. Men det er ingen generell enighet om hvordan slike åpenbaringer er å forstå, eller hvilken autoritet de har.

Historiesyn

Av dette følger også at synet på kirkehistorien endrer seg. Når tradisjonen ikke lenger har autoritet, blir kirkehistorien mindre interessant, og særlig historien etter nytestamentlig tid. Her er det stor forskjell på tradisjonell lutherdom og mer radikale protestantiske retninger, som ofte blir kalt "reformerte". Mens tradisjonell lutherdom har vært veldig opptatt av kirkehistorie, men med vekt på oldkirken (altså tiden før middelalderen) og reformasjonen på 1500-tallet, har reformerte kirkesamfunn i sin alminnelighet nærmest sett med skepsis på hele kirkehistorien etter apostlenes tid og inntil dannelsen av deres eget kirkesamfunn. Med det menes at kirkehistorien ikke kan lære oss hva sann kristendom er, men forteller oss desto mer om hvordan Kirken har "sporet av" fra det "opprinnelige, enkle evangelium". Historien fremstår da som et tidsgap mellom kilden (Bibelen) og vår tids kulturelle forståelseshorisont. For den moderne protestantiske bibelleser blir svaret enten å leve seg inn i bibelteksten ved å prøve å rekonstruere urmenigheten, eller å skrelle bort alt som synes å være uttrykk for antikkens jødekristne kultur, på jakt etter den egentlige kjernen i budskapet, eller som oftest en blanding av disse tilnærmingsmåtene.

Kirkesyn

I forlengelsen av det vi har sagt hittil, er det ikke vanskelig å tenke seg at protestantiske retninger har et annet syn på hva Kirken er, enn det Den katolske kirke har. Mens det for oss katolikker er en ytre, synlig Kirke som er innstiftet av Kristus selv, med embeter som videreføres ved den apostoliske suksesjon, mener de fleste protestanter at Kirken er en åndelig, usynlig størrelse - som består av alle troende, alle steder og til alle tider.

I luthersk sammenheng har man gjerne tenkt på kirkens ytre organisasjon som en menneskelig utformet ordning, men at det er Guds vilje at det skal være en ytre kirke, med en menighetsforsamling på hvert sted. Man har også tenkt at Gud kaller mennesker til tjeneste i denne ytre kirken. I mer karismatiske menigheter tenker man seg at menigheter oppstår (eller "plantes") ved at Gud kaller og utruster enkeltmennesker med særskilte nådegaver til de ulike tjenestene som hører med i en menighet.

Om den katolske tradisjon

For oss som katolikker gir det ikke mening, historisk sett, å si at tradisjonen er noe prinsipielt annet enn Skriften, eller noe fremmed for Skriften. Det nye testamente viser at evangeliet om Kristus begynte som en muntlig overlevering eller tradisjon. Se for eksempel innledningen til Lukasevangeliet og misjonsreisene i Apostlenes gjerninger. Egentlig er det forbausende lite av som er skrevet ned (jf. slutten på Johannesevangeliet). Vi må kunne si at essensen av den kristne tro er skrevet ned i Bibelens bøker. Men vi står fortsatt igjen med spørsmålet om hvordan man skal forstå det som er skrevet.

Mange av de første kristne hadde den store fordel at de fikk lytte til apostlenes egne beretninger og forklaringer. Tenk deg for eksempel dem som var i Roma da apostelen Peter bodde der. Mange av dem levde også lenge etter at Peter døde, og kunne fortelle videre det de hadde hørt av ham. Hele den forståelseshorisont de hadde tilegnet seg i forhold til evangeliet, er i bunn og grunn et uttrykk for det vi mener med begrepet tradisjonen. I motsetning til protestanter flest, så tror ikke vi at denne forståelseshorisonten gikk tapt eller ble forvansket så snart apostlene var døde. Vi tror at den ble videreført i Kirkens rom og i Kirkens liv, særlig gjennom apostlenes etterfølgere i bispe- og paveembetet. Og vi tror at Gud ved sin Hellige Ånd har sørget for dette. Vi tror heller ikke at Kirken har innført noen ny lære i middelalderen i strid (bevisst eller ubevisst) med Bibelen, slik en av de klassiske anklagene mot Den katolske kirke vil ha det til. Tvert imot har Kirken alltid lest og studert Bibelen med ærbødighet.

Når det gjelder Bibelens mange og ulike bøker, så ble de til over en periode på mer enn 1000 år. Først på slutten av 300-tallet ble Bibelen samlet til én bok med det bestemte utvalget av skrifter som vi kjenner i dag - en prosess som har fått navnet kanondannelsen (av gresk: kanon betyr "rettesnor" og betegner i denne sammenheng hvilke skrifter som er autoritative og som derfor naturlig hører hjemme i Bibelen). I oldkirken var det mange flere skrifter å velge i, og som sirkulerte blant folk, enn de som til sist ble tatt med i Det nye testamente. Protestanter har tradisjonelt gjerne en tanke om at Gud har holdt sin hånd over kanondannelsen, slik at Bibelen ble slik den skulle bli, både med tanke på skriftutvalg og innhold. Det kan vi jo være enige i. Men vi må ikke glemme hva som skjedde i praksis, nemlig at Kirken faktisk vurderte hvilke skrifter som var ekte og apostoliske. Den samme Kirke som vurdert hvilke skrifter som var i samsvar med apostlenes lære, ba også helgenene om forbønn, ba for de døde og feiret messens offer, for å nevne noen av de tingene som er mest problematiske for protestantiske kristne.

I dette er det ingen motsetning, men tvert imot en sammenheng: Gud har brukt og bruker Kirken til å fremme sitt verk. Riktignok tror vi at Kirken er en åndelig realitet som "Kristi mystiske legeme". Samtidig er det gjennom de ytre ting og de ytre handlinger at de åndelige realiteter konstitueres; gjennom Kirkens struktur og embeter, gjennom det sakramentale liv - ikke minst gjennom kommunionen, i sin videste forstand som kirkefellesskap. Betydningen av tradisjonen kommer klart til syne gjennom dette.

Kristi løfte til Kirken om at "den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold" (Matt 16,18) ser vi i sammenheng med Kirkens tradisjon. Vi tror at dette løftet innebar at tradisjonen alltid skulle være inntakt. For å sette det litt på spissen: Vi tror ikke at Gud på 300-tallet bare var opptatt av at Bibelen skulle bli til, slik at vi kunne kjøpe den i en bokhandel 1600 år senere. Vi tror at Gud, den gang som nå, var opptatt av å utføre sitt frelsesverk i menneskene, gjennom sin Kirke på jorden.

De nye tradisjonene

Reformasjonene og senere kirkesplittelser har avskaffet tradisjon som autoritet prinsipielt, men ikke reelt. Nye tradisjoner er blitt dannet, og har erstattet den katolske tradisjon. Reformasjonene førte til opprettelse av nasjonalkirker/ statskirker med ny teologisk profil og ny kirkelig praksis. Men alle innbyggerne var forpliktet til å innordne seg i den nye tradisjonen. Konformitetskravet innenfor de gamle protestantiske kirkesamfunnene har vært sterkt i lang tid. Det er først i våre dager vi ser at den felles, forpliktende teologi er i ferd med å gå i oppløsning, eller kanskje også omdannes. De kirkesamfunn som fremstår som mest konforme i dag, er gjerne karismatiske menigheter med utspring fra pinsebevegelsen. Dette kan kanskje forklares ut fra deres sterke lederstruktur og tro på Den Hellige Ånds umiddelbare inspirasjon. Uansett er det, i enhver sammenheng, en forventning om at man står sammen om noe. Innhold og omfang av denne fellesnevneren kan variere. I et kristent kirkesamfunn må man være sammen om kristentroen, og i det minste ha en felles oppfatning av hva som er nødvendig å holde fast på. Å oppleve at man ikke har en slik felles oppfatning, vil virke smertefullt og splittende.

Til slutt

Er det viktig å fokusere på forskjellene? Burde vi ikke heller være opptatt av det vi har til felles? Vi deler kristentroen, og det er god grunn til å bli stadig mer opptatt av det. Det er også vår plikt å arbeide for kristen enhet. Men nettopp derfor tror jeg at vi samtidig trenger å bevisstgjøre oss selv på de grunnleggende spørsmål som de mange ulikheter springer ut av - ikke for å polemisere mot andre, men slik at vi kan gjøre rede for vår tro. Jeg tror det er lettere å forholde seg til uenighet hvis man er trygg på eget ståsted.

http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/forskjeller

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Geir Wigdel kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
3 minutter siden / 310 visninger
Chiek Er kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
10 minutter siden / 310 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
25 minutter siden / 310 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 310 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 1 time siden / 383 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Det vi står sammen om
rundt 2 timer siden / 987 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 2 timer siden / 192 visninger
Frode Meland kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 310 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 2 timer siden / 383 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 3 timer siden / 310 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Miraklet i Leipzig
rundt 4 timer siden / 201 visninger
Les flere