Randi Johnsen

Alder: 65
  RSS

Om Randi

Jeg er gift, har en voksen sønn og svigerdatter. Har undervist i 27 år i etikk, kommunikasjon og omsorgsteori ved en høyskole. Katolikk, interessert i samfunnsspørsmål, inkludert religiøs tros betydning i et sekularisert samfunn. Har vært på dette forumet en stund, og det har tidvis vært svært interessante debatter. Men jeg har også hatt en følelse av å være på en fremmed planet, særlig i forhold til noen av de teologiske debattene som er her. Og det er jo i seg selv spennende og utfordrende at man kan føle seg mere fremmed blant medkristne enn blant dem som definerer seg som ikke troende.

Følgere

Krigens lange skygger

Publisert rundt 10 år siden

Min 94 årige mor opplevde å være mindre redd i år på nyttårsaften enn tidligere. Grunnen var at det ikke smalt så sterkt av rakettene og at det ble brukt noe mindre fyrverkeri i år. Da hun var nygift og nybakt mor til min eldste bror, ble Norge okkupert av tyskerne. Huset hun bodde i ble også okkupert ved at først en tysk kaptein, deretter en tysk lege annekterte den ene stua og gjesteinngangen til huset. Det var nokså vanlig å ha to innganger til husene, en på kjøkkensiden, og en på stuesiden. Dessuten ble området huset lå i omskapt til en tysk militær leir med soldatbrakker, vakttårn , minelagte jorder og kanonstillinger. Det var portforbud inn og ut fra området mellom klokken åtte på kvelden til klokken åtte på morgenen.

Når tyskerne i forveien planla å bruke de store kanonene innenfor området, ble sivilbefolkningen anmodet om å evakuere midlertidig. Min mor og far, bestemor, bestefar og tanter dro da til noen slektninger noen kilometer unna for å være der til skytingen var over. Men det var ikke alltid at de rakk å evakuere, så fra tid til annen levde de med kanonskudd rundt hushjørnene. Min far hadde måttet dra for å kjempe som soldat i et par måneder etter 9 april, for å komme hjem å oppdage at han i de neste fem årene skulle bo i samme hus som fienden. Han hadde mareritt nesten hver natt kan jeg huske fra min barndom, men var egentlig veldig taus om sine opplevelser.

Men tilbake til min mor, hun har særlig etter å ha blitt gammel gitt uttrykk for at hun opplever nyttårsfyrverkeriet som en plage, og at det gir henne angst. Derfor pleier hun å krype til køys når klokken nærmer seg midnatt for å krype ned med hodet under dyna mens det verste bråket står på. I år sa hun altså at det hadde vært litt bedre enn i fjor. Takk til det nye lovverket om fyrverkeri, og kanskje også til finanskrisa?

Gå til innlegget

Tanker før julehelgen kommer

Publisert over 10 år siden

Fjerde adventssøndag kalles skittensøndag fordi folk har det så travelt nå før jul at de må arbeide og gjøre innkjøp også på søndag. Selv har jeg hatt det travelt i hele høst ,og har derfor ikke hatt særlig tid til dette forumet. Men jeg tenker at her er alt som før idet jeg ser at det stilles spørsmål ved om katolikker kan regnes som kristne, og med masse påfølgende kommentarer. I rettferdighetens navn må jeg medgi at jeg ikke vet om kommentarene er som før, for jeg orket ikke å lese dem til tross for at temaet burde interessere meg, katolikk som jeg er. Jeg har imidlertid lest på nytt Arnulf Øverlands  beskrivelse av kristendommen som den tiende landeplage, og finner at jeg faktisk har tenkt i samme baner selv i denne adventstiden. Det er ikke så lett å tro på en god og barmhjertig Gud når det fins så mye lidelse i verden. Svært mange medmennesker og andre levende skapninger opplever en brutal og urettferdig verden, dette vet vi, det er ikke tro. Men selv om jeg synes Øverland kommer med en smule berettiget kritikk mot de kristne og kristendommen som sådan, så syns jeg han forbigår et helt åpenlyst spørsmål som har skapt mye hodebry for andre ateister. Spørsmålet er hvorfor eksisterer verden(universet)? Er vi og alt som eksisterer til fordi Gud har villet det, eller fins det ingen grunn, altså at alt er til for ingenting? Vil det siste ord være sagt når det gjelder dem som har opplevd urettferdighet og lidelse gjennom et helt liv? Er det bare et spørsmål om "survivel of the fittest"? Kjente ateister i vår samtid har prøvd å forklare sammenhenger i verden ut fra en vitenskapelig synsvinkel, for eksempel Richard Dawkins og den ALS-syke astrofysikeren Stephen Hawking, men dette spørsmålet om hvorfor vi er, har de blitt svar skyldig på. I dette spørsmålet ligger faktisk kjernen i min helt personlige tro.

Siden jeg vet at det eksisterer en hel masse lidelse i denne verden, håper jeg til tider ganske desperat at Gud er, og at urett skal gjøres godt igjen til slutt. Som det heter i salmen av Kingo; "himlen skal vende det alt sammen om". Jeg har faktisk også tenkt at det vil bli særdeles vanskelig å være lykkelig i himmelen dersom jeg samtidig vet at andre må lide evig pine i et helvete. For å si det mildt sagt underdrevet; et skikkelig skår i gleden! Dette siste er samtidig min generelle kommentar til alle debatter om rettroenhet.

Jeg leste i avisen at en biskop, tror jeg det var, mente at kirken hadde to oppgaver, å forkynne evangeliet og å hjelpe og trøste de fattige. Jeg mener selv noe av det samme, men bare i omvendt rekkefølge. I Grundtviks ånd tenker jeg medmenneske først, kristen så. Arnulf Øverland karakteriserer mennesker som tror på en Gud som ikke voksne enda, og dermed ikke i stand til å konfronteres og hanskes med livsproblemer som vi alle opplever. Og jeg gir Øverland helt rett i det, så voksen er jeg ikke at jeg elegant takler at millioner av mennesker sulter og dør av dette. Heller ikke at også andre levende vesener blir anvendt som "livløse ting" for å dekke våre mer eller mindre unødvendige behov. Jeg beundrer disse gamle damene som så samvittighetsfullt mater småfuglene i kulda. Jeg beundrer også dem som har et blikk for andres lidelser og forsøker å hjelpe. Jeg beundrer dem som samler inn midler til mat og klær for dem som sulter og fryser, og også dem som bryr seg og går på besøk til fanger i fengslene. Ja, det er mange gjerninger i kategorien "å minske lidelse" som kunne vært nevnt, og som jeg altså beundrer. Det er også helt sikkert at det fins  lidelse nok i denne verden til at vi alle har muligheter for å lindre noe av denne, enten det gjelder den hos et av våre medmennesker eller hos en annen levende skapning.

Men så til gjerninger jeg ikke beundrer. Jeg hiver meg på i hylekoret omkring skandalen FN`s klimapanel i København. Og for å si det på nordnorsk; "At dæm ikkje skjæmmes alle dissan verdensledaran". Her lander de i København i sine private jetfly alle sammen (dersom vi skal tro Stoltenberg), og de spiser flott middag med dronningen og sikkert nok bor de på luksushotell. Og så er alt det de presterer "et notat på linje med en skolestil fylt med fagre løfter" for å sitere en journalist.

Et lite lyspunkt i verden er det dog at det meldes fra USA at Obama sannsynligvis får igjennom helsereformen sin. Et viktig skritt fremover for det økonomisk priviligerte USA henimot et sivilisert samfunn. Kanskje avskaffer de dødsstraffen også om ikke alt for mange tiår! Dette kan vi godt si i klartekst fra Europa, selv om vi blir anklaget for å være sosialister eller enda verre, kommunister.

Ja dette er noe av det jeg har tenkt på i denne førjulstiden. Debatten om hvem som med rette kan kalle seg kristen eller ikke, syns jeg er likegyldig, og spørsmålet om katolikker er det er helt meningsløs sett fra mitt perspektiv. Å bidra til å minske lidelse i verden er derimot hverken likegyldig eller meningsløst.

Jeg ønsker dere alle en god og fredelig julehelg! 

Gå til innlegget

Helsetjenesteetikk

Publisert nesten 11 år siden

Det har i grunnen vært bred politisk enighet om at alle skal ha lik behandling i vårt helsevesen i betydningen av at det ikke skal bli vektlagt irrelevante forskjeller som kjønn, rase, sosial status osv. Denne verdien hører til blant de grunnleggende, og det har særlig vært våre rikspolitikeres ansvar å bidra til at det fortsetter sånn. Men så har vi for tiden en helseminister som gjør et formidabelt "mageplask" idet han demonstrerer at dette har han ikke skjønt. Kanskje han oppfatter likhet som i klassikeren Animal Farm, "Alle er vi like, men noen er likere enn andre". Den beste helseminister vi har hatt i nyere tid, var Dagfinn Høybråten. Jeg overhørte en samtale en gang mellom to stortingsrepresentanter fra de nåværende rødgrønne. De ga uttrykk for akkurat det samme.

Gå til innlegget

Et lite dikt

Publisert nesten 11 år siden

Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad,

i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad.

Man vill ingiva människorna något slags känsla.

Själen ryser för tomrummet

och vill kontakt till vad pris som helst.

                                                                       Hjalmar Söderberg.

Gå til innlegget

Som drønnende malm eller en klingende bjelle?

Publisert nesten 11 år siden

Det er mange stemmer i offentligheten som mener mye om mangt, og som går svært kraftig ut mot andre stemmer. På meg virker det som at dette gjøres på et heller syltynt grunnlag. Jeg tenker ofte at jo mere bastante og høylytte uttalelser, jo mindre viten om temaet som utbasuneres. Siste uke kunne de fleste ikke unngå å få med seg Hanne Herlands utsagn om det store moralske forfallet i landet vårt generelt, og om alle de fæle kvinnene spesielt. Det virkelig problematiske er vel at hun pirker bort i noe som mange kan nikke til, men har hun egentlig forstått noe av de problemstillingene hun ønsker debatt om? Hun ser jo ganske ung ut, og man skal ikke ta motet og friskheten fra et ungt menneske. Men går det an å prøve å hviske litt i hennes øre at dette hun setter fokus på, er det mange, mange som har tenkt på før, og har prøvd å gi svar på. Kampen mot moralsk forfall har vært ei utfordring siden menneskene ble bevisst om moralske problemer. Seksuell utagering, hor og svik er altså ikke noe nytt, det står derfor skrevet om dette i de ti budene. Og kirken har jo opp gjennom århundrene prøvd å formidle hvor mange problemer det skaper både for en selv og andre dersom disse budene blir brutt. Såpass synlig har kirken (hele den kristne verden) vært, at disse normer har blitt felleseie for alle enten man er kristen eller ei. At det er noen som ikke lever opp til disse normene i sitt liv, kan ha mange grunner, det har biskopen i Sør-Trøndelag fått med seg. Han har helt sikkert reflektert masse over dette og blir dermed noe avdempet i utsagnene sine. Mens Herland som i en setning ber kvinner om å tie stille, i neste øyeblikk går hardt ut mot både trønderbiskopen og resten av bispekollegiet og beskylder dem for feighet og oppurtunistisk tale. Hun nærmest roper, hei hører dere meg alle , jeg alene har nå sett lyset! Kan hende har dette biskopkollegiet tenkt mye og lenge over det som Herland uttaler seg om og kanskje har de studert hva kirken har sagt tidligere om temaet. Og ikke minst har de sikkert vurdert hvordan kirken skal forholde seg for å prøve å hjelpe sine medmennesker på rett vei, altså hvilken strategi som kan lykkes til beste for alle. En slik type tenksomhet synes å mangle fullstendig hos unge, godt utdannede Herland. Men det er jo gammel kunnskap at man ikke nødvendigvis blir klok og vis av lang utdanning.

Noe av det samme fenomenet mener jeg å se blant bloggere som er svært ivrige til å markedsføre akkurat den troen de har selv ved å gå hardt ut mot særlig den katolske kirken, men også den Lutherske. Her blir jeg litt fristet til å hjelpe dem litt, for ett poeng har jeg ikke sett, nemlig det at Luther jo i utgangspunktet var en katolsk prest. Men ironi til side. Også her ropes det uten blygsel, hei hør på meg, jeg har lest Bibelen og jeg alene har sett lyset! Går det an å hviske dem i øret at det er svært mange andre som også har lest Bibelen, og har tenkt og reflektert over det som står der i et par årtusen nå? Joda jeg mener man skal ta et personlig standpunkt, men dette standpunktet blir neppe svekket av å høre og prøve å forstå hvordan andre mennesker nå og tidligere har oppfattet det som standpunktet gjelder.

Og ett annet fenomen er at man leser og hører det man vil høre, synes det som. Jeg undrer meg på debatten om de homofiles/lesbiskes evner til å ta seg av barn koblet til Nina Karin Monsen og vi som er enig i hennes standpunkt mot kunstig befruktning ved sæddonor. Jeg har faktisk ikke lest ett sted at Monsen betviler lesbiske/homofiles evner til å være omsorgspersoner i noen større grad enn evnene hos voksne generelt. At debatten blir koblet til dem som gruppe, skyldes jo at det er denne gruppen som nå har fått en rettighet nedskrevet i lovs form til at staten skal bidra praktisk og økonomisk til at de får laget seg en familie. Dette er faktisk noe helt grunnleggende nytt, selv om kunstig befruktning ved sæddonor også har vært gitt som behandling for barnløshet til heterofile par før og som både Monsen og jeg også er imot. Og Monsen gjør faktisk noe de andre "ropertene" ikke gjør, hun konfererer med historiske kilder, med andre menneskers oppfatninger på dette området både i nåtiden og fortiden, og det til tross for at hun tar stilling til et etisk dilemma som vel må sies å være noe nytt for menneskene, muliggjort av den medisinsk/teknologiske utviklingen.

Jeg tenker at det er viktig å ikke rope så høyt at folk ikke hører hva som sies.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1217 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
18 dager siden / 1181 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
12 dager siden / 1169 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
4 dager siden / 722 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 709 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 645 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere