Randi Johnsen

Alder: 65
  RSS

Om Randi

Jeg er gift, har en voksen sønn og svigerdatter. Har undervist i 27 år i etikk, kommunikasjon og omsorgsteori ved en høyskole. Katolikk, interessert i samfunnsspørsmål, inkludert religiøs tros betydning i et sekularisert samfunn. Har vært på dette forumet en stund, og det har tidvis vært svært interessante debatter. Men jeg har også hatt en følelse av å være på en fremmed planet, særlig i forhold til noen av de teologiske debattene som er her. Og det er jo i seg selv spennende og utfordrende at man kan føle seg mere fremmed blant medkristne enn blant dem som definerer seg som ikke troende.

Følgere

Adventistsamfunnet, det nye Romerriket?

Publisert rundt 10 år siden

Religiøs forfølgelse er forfølgelse av mennesker på grunn av religion, at forfølgelsen er begrunnet i forfølgernes forståelse av egen religion, de forfulgtes religion eller forfølgernes oppfatning av denne eller begge deler. Et kjent eksempel er Romerrikets kristendomsforfølgelse.

Her på verdidebatt kan vi merke adventistenes forfølgelse av hele den kristne verden, men især Den katolske kirken som etter deres mening er selve skjøgen. De forsvarer seg med at det er systemet! de vil til livs, mens det vitterlig er troen og dermed de troende de stempler som antikrist og dyret i åpenbaringen.

Det vil ofte være en stor gruppe som forfølger en mindre gruppe, men denne sammenhengen er ikke entydig, jfr. apartheid i Sør-Afrika.

Har igrunnen vært ute en vinterdag før som de fleste på min alder. Dog er det forstemmende å lese hva noen mennesker får seg til å tenke om andre, og til å med legge disse sine tanker ut på et offentlig forum. Bryter man rasismeparagrafen i straffeloven som faktisk inneholder et forbud mot med forsett å komme med uttalelser mot en gruppe personer som forhåner og nedverdiger deres tro, kan dette medføre straff. Det regnes som en særlig skjerpende omstendighet at forholdet har karakter av propagandavirksomhet.

Nei, jeg regner meg ikke som et offer, til det har adventistenes budskap heldigvis for lite gjennomslag hos folk flest, troende eller ikke troende.

Gå til innlegget

Faste

Publisert rundt 10 år siden

I dag er det feitetirsdag, og etter gammel tradisjon skal alle unne seg noe ekstra godt denne dagen, for i morgen innledes fasten. Askeonsdag innleder i kirkens liturgiske kalender førti dagers faste. Førti dager er et tradisjonelt tall som er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse. Moses var på Guds fjell i førti dager, og Jesus var førti dager i ødemarken mens han fastet. Fasten er en tid for bønn og forsakelse. Hva man forsaker har variert opp gjennom århundrene, katolikker har det til felles at de ikke spiser kjøtt på fredager i fastetiden. Men også andre forsakelser er vanlig ut fra den enkeltes levevis. I fasten forbereder vi feiringen av kirkens viktigste høytid, fullbyrdelsen av Jesus frelsesgjerning, som oppsummeres i kirkens  samstemmige uttale "Din død forkynner vi Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du kommer."

Katolikker mottar et askekors på sin panne denne onsdagen. Ved å la pannen bli merket med korsets tegn, symboliserer man at man tilhører Jesus Kristus. Merket tegnes med aske fordi aske er et bibelsk symbol på anger og bot. I bibelske tider var skikken å faste, kle seg i sekk, sitte i støv og aske og drysse støv og aske over sitt hode. I dag sitter vi hverken i sekk eller i støv i fastetiden, men skikken med å faste og få aske på pannen som tegn på anger og bot, har overlevd til idag.

Asken symboliserer også døden, og minner oss om vår forgjengelighet. I det presten med sin tommel tegner askekorset på pannen sier han til hver enkelt; kom i hu menneske, av støv er du kommet og til støv skal du vende tilbake.

Gå til innlegget

Islamisering

Publisert rundt 10 år siden

Temperaturen er høy når dette ordet diskuteres, og særlig om det kan knyttes til et utviklingstrekk ved det norske samfunn. Selv kan jeg ikke skjønne annet enn at selve ordet må bety at islam setter sitt preg på det norske samfunnet og at dette har en økende tendens. Så i motsetning til Jonas Gahr Støre så mener jeg at det er berettiget å bruke dette begrepet (det er ikke innholdsløst), men det er med det ikke sagt at jeg er enig med Siv Jensen i hvordan hun bruker begrepet. For å ta det siste først, dersom man skal diskutere dette ordet fordomsfritt, må all islams bidrag med, ikke bare det vi tar avstand fra. Islamisering er også de mange tusen muslimer som lever fredelig her i Norge og som dyrker sin tro på en helt akseptabel måte. Selv bor jeg i en liten by som nylig har fått en moskè, og det er vi visstnok ikke aleine om . Men truer dette det norske? Neppe, faktisk har Norge vært påvirket og har utviklet seg i pakt med sånn påvirkning i hele sin historie. Det er berettiget å si at slik fremmedkulturell påvirkning har skapt det vi idag gjerne kaller for norske verdier. En umiddelbar effekt av denne islamiseringen er at mange nordmenn begynner å reflektere over og diskutere hva de norske verdiene er. En ærlig dialog med "vanlige" muslimer vil vise at de fleste verdier har vi felles fordi det vi gjerne oppfatter som norske verdier i stor grad er universelle verdier.

Hvorfor blir mange så opprørte, det være seg muslimer som blir fornærmet og krenket eller nordmenn som reagerer på hvordan enkelte muslimer her i landet oppfører seg?

Det besynderlige er at de muslimene som ikke selv tar innholdet i sin religion så alt for høytidelig, står i fremste rekke for å demonstrere mot den famøse tegningen i Dagbladet, eksempelvis Arfan Bhati, mens en muslim som har bidratt med saklige innlegg her på verdidebatt, trekker litt på skuldrene av det hele og vil ikke bruke energien sin på en demonstrasjon som dette. Hun argumenterer også for at det vil virke mot sin hensikt, og det er jeg enig med henne i. I motsetning til henne sto det i demonstrasjonen frem en ung student med en apell gjennom hvilken han valgte å gi Norge en advarsel om et nytt 11 september her til lands, og som derved pådro seg vrede fra store deler av den norske befolkning. Og idag har han forsterket denne ved å hevde at homofile fortjener dødsstraff.

Noe annet som er besynderlig er at nordmenn som selv har vært svært kritiske til hvordan mediene karrikerer og forvrenger kristen tro, virker å være helt uforstående til at muslimer reagerer på karrikaturer av Mohammed.

Jeg vil hevde at det ikke er så truende for Norge at vi får en økende islamisering. Det truende for Norge er om noen grupperinger bruker sin religion til å legitimere voldelige handlinger, og kanskje  får med seg relativt store grupper med sin agitasjon som når det blir hevdet at Norge driver et korstog mot muslimer. Ytringsfriheten vi har er en av våre kjerneverdier, men det betyr ikke at ytringer som vi ikke liker bør stå uimotsagt.

Det er derfor viktig at mange stemmer tar avstand fra de ytringene som etter min mening kun bidrar til å skape splid og uro og fastlåste oppfatninger, enten det dreier seg om å rope et varsko til det norske folk når det bygges moskèer eller at damer i Hijab viser seg på gatene. Men også når muslimer står frem og mener at de som ytrer seg på en måte de ikke liker, skal bli straffet av staten, at Norge må forvente et nytt 11 september dersom landet og dets myndigheter ikke vil vise mer respekt for religionen deres. Dette er en avskyelig trussel om den aldri så mye var uttrykt som en advarsel. Det er slik kriminelle gjerne uttrykker seg, de gir advarsler om hva som kan hende dersom noen ikke gjør det de vil. Dette bør vi som samfunn være tydelig på, dette er uakseptabelt!

Gå til innlegget

Opplevde livsproblemer, feil medisin?

Publisert rundt 10 år siden

Jeg satt og så på en engelsk dokumentar på Tv i går. Den var om eldre kvinners ønsker om å bli mor. I vår tid gis det et tilbud ved diverse infertilitetsklinikker til kvinner som har passert menopausealder der de kan bli gravide med donert sæd og egg. Verdens eldste mor har blitt  mor ved slik hjelp. Hun bor i India, var 70 år da hun ble mor og hadde opplevd en fryktelig stigmatisering fra sitt sosiale miljø fordi hun ikke fikk barn. En annen kvinne vi kunne følge litt i denne dokumentaren dreide seg om en 72 år gammel zoolog, som hadde konsentrert seg om karriere i sine yngre dager slik at mann og barn hadde det ikke blitt tid til. Nå følte hun seg imidlertid klar for å bli mor. Vi fikk følge hennes kontakt med fertilitetsklinikker i både England, Nederland og Ukraina. Hun ble i programmet avvist fordi hun var for gammel, men hadde ikke tenkt å gi opp og ville fortsette søket etter noen som var villige til å "befrukte" henne via inseminasjon. En spansk dame hadde reist til Amerika, oppsøkt en fertilitetsklinikk der. De hadde en øvre grense på ca.55 år, men hun hadde løyet på alderen sin og ikke oppgitt at hun faktisk var 66. Nå var hun blitt mor til to tvilling gutter. At hun døde av eggstokk kreft var også et innslag i dette programmet. Grunnen hun oppga for at hun ville ha barn i så høy alder, var at hun hadde måttet passe sin mor da moren ble gammel, og moren levde helt til hun ble 101 år. Og hun hadde regnet med å bli like gammel. På Skavland i kveld møter vi en kvinne som også ønsker seg barn til tross for at hun er 59.

Jeg stiller meg spørsmålet om det blir gitt feil medisin til mennesker som opplever barnløsheten som en uoverkommelig sorg og stor byrde. Hva mener dere andre her inne på verdiforum?

Gå til innlegget

Våre ulike Gudsbilder

Publisert rundt 10 år siden

Det er for meg ganske tydelig at når vi debatterer og skal grunngi våre standpunkter med at dette for eksempel er Guds vilje, og bruker sitater fra Bibelen som bevis, så fremkommer det at vårt bilde av hvem Gud er synes å være svært forskjellig. Dette er også påvist ved forskning. Ana-Maria Rizzuto har for eksempel vært sentral i klinisk, psykodynamisk forskning på gudsbildets oppkomst og utforming. Hun kom frem til at barns bilder av især foreldrene farger deres bilder av Gud senere i livet. Videre kom hun frem til at gudsbildet er et dynamisk, personlig objekt som blir utformet av barnets menneskelige omgivelser såvel som av barnets eget fantasiliv. Dette gudsbildet møter så teologenes gudsbegrep i kirkens forkynnelse, og resultatet blir den voksnes gudsrepresentasjon, som kan være ganske sammensatt.

Eller som Eystein Kaldestad så treffende oppsummerer det, gjennom det høyst menneskelige kan vi skape oss det gudommelige, som vi gjør til et objekt til å tilbe og å dyrke. Også Erich Fromm var inne på de samme tanker da han uttrykte at autoritær rettroenhet er avgudsdyrkelse av egne religiøse formuleringer. I et "munnhell" eller et ordspråk som ofte er tillagt Karl den Store, heter det at enhver dør salig i sin egen tro. Det er nok noe i dette munnhellet. Det kan ikke være tilfeldig at vi oppfatter så forskjellig det vi leser i skriftstedene i Bibelen. I bevissthet om at det jeg leser, tror på og holder for sant er påvirket av min oppvekst og mitt sosiale miljø, støtter jeg meg derfor på tidligere generasjoners oppfatninger om dette. Det betyr ikke at jeg ikke selv gjør meg opp en mening og tar standpunkt. Men Gud er for meg mysterium og som sådan uutgrunnelig. Som Paulus skriver; For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, på samme måte som jeg selv er kjent.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere