Randi Johnsen

Alder: 63
  RSS

Om Randi

Jeg er gift, har en voksen sønn og svigerdatter. Har undervist i 27 år i etikk, kommunikasjon og omsorgsteori ved en høyskole. Katolikk, interessert i samfunnsspørsmål, inkludert religiøs tros betydning i et sekularisert samfunn. Har vært på dette forumet en stund, og det har tidvis vært svært interessante debatter. Men jeg har også hatt en følelse av å være på en fremmed planet, særlig i forhold til noen av de teologiske debattene som er her. Og det er jo i seg selv spennende og utfordrende at man kan føle seg mere fremmed blant medkristne enn blant dem som definerer seg som ikke troende.

Følgere

#metoo

Publisert rundt 1 måned siden - 380 visninger

Det hevdes at #metoo har endret reglene for høvelig og akseptabel oppførsel. Men det er vel snarere slik at aksepten for uakseptabel oppførsel har blitt mindre med kampanjen.

Det som har overrasket meg mest i forbindelse med #metoo kampanjen og de konsekvensene den har medført for noen av våre politikere, er hvem og på hvilken måte særlig prosessen mot nå avgåtte nestleder i Arbeiderpartiet har blitt omtalt. Med erkjennelse av at jeg slett ikke har lest alt som har stått i mediene om Giske saken, vil jeg likevel hevde at holdningene til varslerne har gått i to retninger. Enten mener man varslerne har kommet "drassende" med noe som mange mener er bagateller (især etter Nettavisas såkalte oppsummering av innholdet i varslene) og at det er snakk om "drittpakker i et politisk maktspill.  Eller så mener man at varslerne må tas på alvor og at de har rett til anonymitet og at bare dem som skal ta stilling til varslene har rett på detaljert kunnskap om det det varsles om. Det er holdningene hos dem i førstnevnte kategori som bekymrer meg. Mange i førstnevnte kategori er også veldig opptatt av at nå har #metoo kampanjen gått for langt, at den blir misbrukt til å ødelegge menns karrierer. Dessuten at pressen har opptrådt nådeløst mot Giske og at prosessen mot han likner en heksejakt.  Jeg tror nok at Giske og familien har gjennomgått en svært tøff tid, men grunnen til Giskes fall ligger ikke i pressens dekning, men i hans egen adferd mener jeg, både før varslerne kom på banen og underveis i opprullingen av varslersaken. I starten av denne saken ble faktisk varslene bagatellisert både av ledelsen i Arbeiderpartiet, av Giske selv og ikke minst av Anniken Huitfeldt. Sistnevnte har i ettertid innrømmet å ha tatt feil, riktignok mht. trakassering mot seg selv, men det er da noe. Hun er ikke alene om å ha hatt ei holdningsutvikling  i kjølvannet av Giskesaken. det mener jeg Arbeiderpartiets leder også har hatt og mange flere internt i partiet. Så Giske kan jo om ikke annet trøste seg med at #metoo har ikke bare vært en vekker for han selv, prosessen mot han har igrunnen vært en vekker for mange i maktposisjoner i dette landet. Så er det forskjell på læreevnen og hvor hurtig en endring av holdninger skjer hos den enkelte, avhengig av kunnskap, erfaringer og ikke minst omgangskretsen sine holdninger. Å mene at krenkende måter å tilnærme seg/ sjekke opp det annet kjønn ved for eksempel å kysse noen eller beføle dem på intime steder uten å ha fått lov, at dette er "normal" sjekkeadferd som eksempelvis Carl I. Hagen har hevdet, og ikke noe å lage oppstyr om, synes faktisk å være en veldig utbredt holdning som er det som har forbauset meg mest av kommentarene som har kommet i forhold til prosessen mot Giske. Jeg trodde faktisk at vi hadde kommet lengre mht. holdninger til kvinner i dette landet nå i 2018. Denne holdningen er jo nærmest identisk med den Donald Trump ga uttrykk for å ha under valgkampen. "If they are goodlooking, just kiss them, they will accept it if you are rich and mighty. Grab them by the pussy". Kanskje vil de færreste norske menn uttrykke seg på den måten, men igrunnen har vel Hagen gitt uttrykk for at dette i hans øyne er nomal sjekkeadferd, og især dersom mannen er full, og dermed ikke noe å lage oppstuss om. Og forbausende mange syns å være enige med Hagen, både kvinner og menn. Ja noen begrunner dette med at kvinner kan oppføre seg enda verre som om det skulle legitimere en uakseptabel oppførsel. Noen hevder at de syns varslerne har kommet med banaliteter og at støtten de har fått fra pressen har ødelagt Giskes karriere. Ja, Giske selv begrunnet vel sitt "fall" med stor belastning som følge av mediestormen. Samtidig insisterer noen på at de er enig i at slikt er uakseptabelt mens de samtidig argumenterer for hvor nådeløst varslene og pressedekningen av den, slår inn for Giske uten å nevne hva banaliseringen av varslene måtte kunne bety for dem som har varslet. Identifiseringen er med gjerningsmannen, ikke med ofrene for hans gjerninger. Dette er ikke et ukjent fenomen for dem som har arbeidet med effektene av vold og traumatiske overgrep. Rettsvesenet har for en god del år siden erfart at ofrene for et overgrep, seksuelt eller annet, faktisk ble helt usynlige i rettsprosessen mot gjerningsmann/kvinne. Derfor innførte man bistandsadvokat som skulle ivareta ofrene i rettsprosessen. Når trakasseringen ikke er slik at den er ulovlig og kommer opp for rettsvesenet, er likevel  tendensen  at ofrene blir usynlige dersom ikke noen spesielt tar på seg rollen med å løfte dem frem. Våre menneskelige reflekser tilsier at vi gjerne vil tilgi og ha sympati med dem som har gjort noe galt dersom de ber om tilgivelse. Problemet  blir imidlertid at vi tilskuere som ikke har erfart det varslerne varsler om , gjerne tilgir på deres vegne, og det farer helt feil avsted. Konsekvensen er gjerne at de reelle ofrene  føler seg maktesløse og lite verdt og med god grunn. Derfor er jeg blant de få som vil trekke frem medias rosverdige rolle i nettopp Giske saken, ja ihvertall media med noen få unntak, og de fleste vet at unntaket er Nettavisen. Særlig VG , Dagbladets Marie Simonsen,  iTromsø og tildels Nordlys var helt fra starten av helt tydelig på at de valgte å tro varslerne. Ja, de har løftet frem varslernes situasjon. Jeg er ikke sikker på at saken mot Giske, ei heller mot de to andre politikerne som har måttet frasi seg sine verv nå i det siste, om den ville fått samme utfall uten medias rolle. På et vis har avisene drevet med folkeopplysning som tydeligvis sårt trengs ut fra kommentarer og innlegg jeg har lest.

Gå til innlegget

Om å "psykiatrisere" meninger

Publisert over 5 år siden - 506 visninger

Å psykiatrisere meninger har man vært svært tilbakeholdende med i norsk psykiatripraksis. Dette vet vi imidlertid at har vært en utbredt praksis i samfunn vi tar sterkt avstand fra når det gjelder både rettstenkning og psykiatri.

Ikke desto mindre går de rettspsykiatrisk sakkyndige Tørrissen og Aspaas ganske langt i å etablere en slik praksis også i Norge, noe som da må sies å være et eklatant brudd på normer både innen jussen og psykiatrien her til lands.

Ved at de argumenterer for at Breivik har alvorlige personlighetsforstyrrelser, og at hans handlinger så og si er motivert av en ond? og syk? ideologi, så trer hans personlige problemer i bakgrunnen og ideologien utpekes som den egentlige årsaken til hans handlinger. Og mange vitner i rettssaken har forfektet samme syn, at det er umulig å vurdere Breiviks handlinger uten å skjele til den politiske ideologien han forfekter. Dette er bakgrunnen for at såpass mange vitner som kunne fortelle om denne ekstreme ideologien, var innkalt til retten.

Dette er å diagnostisere meninger, etter mitt syn. Og det gjøres på en litt forførende måte ved at det blant annet konnoteres til den allmenne rettsoppfatningen. Ja, det ER mange av oss som i vårt stille sinn synes den politiske oppfatningen Breivik gjør seg til talsmann for, er SYK.

Men dersom vi tenker oss om et par ganger til, kommer nok de fleste av oss til å tenke på ideologien bak slagordene fra den franske revolusjon som inspirerte våre egne grunnlovsfedre sterkt. En av ideologene fra den gang, var Voltaire,som ofte blir sitert på følgende: "Jeg er grunleggende uenig med hva du sier, men vil kjempe til min død for din rett til å si det". Denne normen har vært medvirkende til vår etablerte praksis både innen juss og psykiatri. Man dømmer ingen for sine meninger etter vår lovgivning. Og i psykiatrien har man hatt som tommelfingerregel  at når tema er kjærlighet, politikk eller religion, må særlig aktsomhet utvises! Med andre ord, man må unngå å psykiatrisere den "galskapsformen" en forelskelse kan sies å være, eller politiske avvikende meninger eller personlig tro!

Som kjent greide Husby og Sørheim å unngå dette og som hittil har vært å anse som en fallgrube. De ville ikke ta stilling til den politiske ideologien som sådan og på den måten utvide psykiatriens "maktområde" slik praksis har vært i noen diktaturer. I stedet fokuserte de på mannen og hans problemer, en mann som riktignok også ga uttrykk for en ekstrem politisk ideologi. Men hos dem var fokuset mannen og hans problemer, mens ideologien ble skjøvet i bakgrunnen. Jeg tror denne tilnærmingen vil stå seg godt i historiens lys.

Gå til innlegget

Aung San Suu Kyi

Publisert over 5 år siden - 375 visninger

Den burmesiske nobelprisvinneren vil endelig holde sitt nobelforedrag 21 år etter at hun fikk prisen. De fleste av disse årene har hun sittet i husarrest i diktaturet, men prisen ga henne en "talerstol" mot verden som nok har bidratt til at hennes kamp har gitt resultater. La oss håpe at den pågåede demokratiseringsprosessen i Myanmar fortsetter.

 Men idag går også mine tanker  til den kinesiske prisvinneren Liu Xiaobo som kjemper den samme kampen som henne, kampen om menneskerettigheter og fravær av undertrykkelse for det folk han tilhører. Forhåpentligvis kan også han en dag komme til Oslo som en fri mann og holde sitt nobelforedrag uten at hverken Norge, nobelkomiteen eller prisvinneren og hans tilhengere, risikerer maktovergrep fra folkerepublikken der øst.

Gå til innlegget

22 juli rettssaken og de sakkyndige

Publisert over 5 år siden - 648 visninger

Jeg fulgte NRK sendingen da de rettpsykiatriske sakkyndige la frem sin rapport idag, og det syns jeg de gjorde på en så ryddig og forbilledlig måte at selv deres mest ihuga kritikere (dem er det mange av) har trøbbel med å fremstille dem som uklar og forvirrende selv om de prøver hardt. Underveis i denne rettssaken har jeg tenkt at det nesten virker som om de mest bastante kritikerne av rapporten, ikke har lest den særlig godt. Dette gjelder for eksempel  dette voldsomme fokuset på og kritikk av at Husby og Sørheim ikke samtalte med Breivik alene unntatt i siste samtale. Men det redegjør de jo hvorfor i sin rapport , at fengslet av sikkerhetsmessige hensyn ikke ville ha dem en og en der sammen med Breivik. Det var det jo gode grunner for å unngå, han er jo en livsfarlig mann.

 Dernest virker det som om disse mediterte og tilhørende den psykiatriske "eliten" psykiaterne, er ganske ivrige på å gjøre seg selv betydningsfulle i norgeshistoriens mest omfattende drapssak i fredstid. Og det blir man jo ikke dersom man ikke kan "seile inn på arenaen" og komme med annen vinkling enn de som faktisk er satt til jobben med å finne ut av hvorvidt han kan ansees å være tilregnelig eller ikke. Joda, jeg skjønner nytten av debatt og innvendinger, men da er det viktig å gjøre dette på en troverdig måte. Og det er det ikke sikkert at så veldig mange andre enn de som sitter i rettssal 250 og kanskje knapt nok alle dem, synes har skjedd i dette tilfellet. Jeg ser imidlertid frem til at også det andre psykiaterparet skal fremlegge sin rapport. Jeg tror de har de mest tungtveiende innvendinger mot rapport nummer en.

Mange av kommentarene til avisredaktører, journalister, advokater går litt i samme lei, at Breivik MÅ være tilregnelig, Husby og Sørheim gjør en grov feil når de ikke snur i "sine vurderinger". Alle prøver på å bli betydningsfulle i denne saken. På meg virker det som om det noe kunstig fremstilles hvor uforståelig det er for omtrent hele Norge å skjønne at Breivik kan være utilregnelig, med andre ord psykotisk.  Ja at man må være mer enn ekspert i psykiatri for å skjønne hva begrunnelsen til Husby og Sørheim går ut på.

 Vel, jeg vet ikke jeg, om det har noe med at man ikke rusler rundt i og utenfor rettssal 250 som gjør at mange av oss her ute i periferien ikke har riktig "så tungt for det" (å forstå Husby og Sørheim).

 Jeg synger i et sangkor og  i kveld møttes vi for å planlegge en tur til Stocholm. Som svært mange andre i Norge hadde absolutt alle av kormedlemmene fått med seg dagens seanse i Oslo tingrett, og ingen (absolutt ingen) hadde problemer med å skjønne at joda, Husby og Sørheim hadde svært god argumentasjon for sin Paranoid Schizofreni diagnose. Og riktignok er vi flere i dette koret med helsefaglig utdanning, men de fleste har helt andre typer utdanninger. Alle var enige om at deres fremlegg virket bunnsolid og de som ikke hadde hatt noen formening om tilregnelighet/utilregnelighet på forhånd, hadde nå begynt å tenke at joda, det kan godt være slik at han virkelig var sinnsyk i gjerningstidspunktet.

Ikke fordi det ikke er rimelig godt kjent i gruppa vår at det fins folk med ekstreme politiske ideer. De fleste er godt kjent med det som erfarne tenåring- og unge voksne foreldre. Da må man følge med. Men omtrent alle hadde forstått svært godt hva Husby og Sørheim la i at Breiviks egen rolle i det som de oppfattet som vrangforestillingene, var det som skilte han fra andre ekstremister. At disse eksteme politiske standpunktene bare var arenaen for vrangforestillingene hans, selv om han forsåvidt deler politisk standpunkt med mange.

Når jeg hører på noen av dem som står i kø foran mikrofonene i Oslo, uttale seg om hva som har kommet frem i rettssalen og hva som ikke har det, undrer jeg meg stort på alt som synes å gå dem hus forbi. I tillegg er jeg ganske enig i dem som hevder at det nærmest virker som om det er Husby og Sørheim som er på tiltalebenken.

 Men ut fra min vurdering, er det også noen "kommentatorer" som skiller seg positivt ut, det gjelder psykiater Navrud og psykolog Grøndahl, og nå på oppløpssiden Hartvig ut fra hva jeg fikk med meg på NRKs debatt i kveld. For de andres vedkommende høres det ut som om et evt. "nederlag" nå skal begrunnes i et "partisk" aktorat, ja advokat Stanghelle går  så langt som til å forby påtalemakten å anke saken dersom Breivik blir kjent tilregnelig.

 Og det var flere som ytret et taktisk syn på hva Breivik burde dømmes til. Forbilledlig var da det unge "Utøya offeret" som var den som  umiddelbart tok avstand fra slik taktisk tenkning. Når jeg tenker tilbake på disse to månedene med rettssak mot Breivik, så syns jeg at det er Utøya overlevende som gruppe som har hatt de mest reflekterte og modne kommentarer til den pågående rettssaken. Ofte mye, mye bedre enn sine bistandsadvokater. DET er tankevekkende...

Gå til innlegget

Kan man ha tillit til rettspsykiatrien?

Publisert over 5 år siden - 981 visninger

I dag har enda en nestor i norsk psykiatri vitnet i rettssaken mot Behring Breivik. Og som han selv startet sitt vitneprov med, han "kastet" ikke inn flere diagnoser på arenaen (et lite spark til sin kollega Malt fra fredag). Men etter mitt skjønn er dette også det beste som kan sies om dette vitneprovet som jeg heller ikke forstår berettigelsen av, og faktisk ikke skjønner hva som er hensikten med. Men Behring Breivik jubler etter sigende. Hans terapeut, psykologen som vitnet etter Kringelen, og som faktisk hadde snakket masse med personen han uttalte seg om, hevdet dette. Han mente Breivik selv ikke var så opptatt av utilregnelighet/tilregnelighetsspørsmålet, men var veldig begeistret over at det bidro til en intens interesse for saken, hans sak, hans ideologi.

 Og dette følger jeg Breivik i. Det er helt bissart i mine øyne hvor mange etter mitt skjønn irrelevante vitner man drar inn i rettssalen for å fremføre budskapet: "Breivik er tilregnelig". Det halve kunne vært nok, idag fikk vi høre fem eller seks vitner uttale dette, og sannelig ble det ikke referert til et observasjonsteam på 17 der 16 var helt sikre på at de ikke hadde observert psykotiske symptomer.

Dette med å være HELT SIKKER i forhold til å diagnostisere Breivik, burde vel etterhvert ha fått en ganske hul klang. Minner om at Husby og Sørheim også var helt sikker i sin sak, at Breivik var utilregnelig 22 juli og er det fremdeles på tidspunktet de avgir rapporten sin. At kriteriene for utilregnelighet skal debatteres som følge av 22 juli, at vi får en Lex Breivik, at norsk rettspsykiatri må få større oppmerksomhet, status og evt. eget institutt er vel noe som følger i kjølvannet av denne traumatiske terroraksjonen.

 Men det kunne være å ønske at norsk psykiatri så seg selv noe i speilet, eller så og si "speilet seg noe i samfunnets reaksjoner på dens aktører", slik pasientene deres vanligvis blir oppfordret til. For er det ikke i overkant hovmodig å hevde at man er så erfaren at man så og si kan stille diagnosen i døra? Er det ikke ganske besynderlig å konfrontere en kollega som er kritisk til ens egen stillingstaken med at dette er irrelevant fordi du ikke har like mye klinisk erfaring som jeg? For egen del vil jeg da undre meg på hva denne kliniske erfaringen har gått ut på, for den kan være så mangt ut fra egen erfaring i helsevesenet?

 Og den etiske vurderingen omkring å stille diagnose på et menneske man ikke engang har hilst på, blir visstnok helt underordnet når sjansen til å være i fokus på norges største TV kanal byr seg. Det samme gjelder evt. betenkninger omkring å nedvurdere kollegers arbeid som DE helt sikkert har gjort så samvittighetsfullt som mulig.På dette området gikk Kringelen mye lengre enn Malt fra fredag, selv om de begge var invitert til og etter mitt skjønn fremsto som "nyttige idioter" for forsvaret.

  Sagt på en annen måte, et grandiost selvbilde er ikke bare et pasientproblem i psykiatrien, ser det ut til. Er det ikke også utrolig at en erfaren psykiater insisterer på at denne tiltalte som sies å være et mysterium rent diagnostisk for så mange, helt sikkert (ja slik ble inntrykket til tross for forbeholdene)lider av Asperger og Tourettes syndrom, til tross for at han slett ikke har hilst engang på den tiltalte.Han hadde  faktisk ikke heller spesialkompetanse på disse tilstandene. I sitt bejublede foredrag henviste han derfor et par ganger til folk som kunne mere om Asperger enn han!

 Ja, dette kommer i tillegg til det uetiske ved å underkjenne sine kollegers seriøse arbeide (de fire rettspsykiaterne) og denne fjerndiagnostiseringen. Dette siste synes jo også (og heldigvis i mine øyne) psykologen Pål Grøndahl er problematisk, og han som jeg, vil gjerne vente og høre på de faktisk oppnevnte sakkyndige før endelig konklusjon trekkes. Hatten av for at han fremstår med dette synspunktet (sammen med aktorene) i denne orkanen som blåser mot Husby og Sørheim. Ja, det er nesten som man skulle tro at de er medtiltalt i rettssaken.

Nei, norsk psykiatri ved sine psykiatere, og det gjelder omtrent alle, også de som bare kommenterer i mediene, (hvor ble forresten Narud av?) har på ingen måte fremstått på noen tillitsvekkende måte så langt i rettssaken. Derfor avventer jeg som Grøndahl, vitneprovet til de fire som har arbeidet noe mere seriøst med nettopp avklaringen av hvorvidt Breivik er tilregnelig eller ei.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
30 minutter siden / 717 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
35 minutter siden / 717 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
42 minutter siden / 717 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 717 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 717 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 5 timer siden / 717 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 5 timer siden / 717 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 11 timer siden / 717 visninger
Kris Guleng kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 11 timer siden / 1878 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 12 timer siden / 717 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 12 timer siden / 717 visninger
Les flere