Jens Brun-Pedersen

Alder: 66
  RSS

Om Jens

Følgere

Takk for meg!

Publisert over 10 år siden

Jeg takker for meg  på dette nettstedet. Av samvittighetsgrunner. Jeg ber systemansvarlig fjerne meg og mine kommentarer og innlegg så snart dette innlegget forsvinner fra førstesiden. Hvorfor?

Jeg – og noen kolleger ble sjenerøst invitert til å delta her av initiativtakerne bak Verdidebatt.no ved oppstarten. Det var prisverdig. Det vitnet om raushet og trygghet på eget ståsted å invitere folk med andre livssyn. Dessuten hjelper det til med å starte og holde debatter varme.

Jeg beundrer mange deltakere her, mennesker som utviser både varme og kritisk tenkning. Vel har både jeg og andre irritert oss over alle besvergelser som kommer i stedet for argumenter. Uendelige mengder av bibelsitater har gjort noen og enhver av oss lettere oppgitte. Vi har mislikt at folk har dumpet artikler her som har stått andre steder (har dermed gjort det selv en gang) og at noen kommer med rene dekreter uten å følge opp diskusjonen selv. Ja, selv reklame for bøker eller kommende bøker har vi kunnet leve med.

Likevel går det en grense for meg. Når folk så til de grader gjentatte ganger betoner at det finnes raseforskjeller som det O. J. Anfindsen til stadighet gjør, så går mine private alarmklokker i gang. Hans siste innlegg (”Offisielle løgner”) har fått meg til å stille spørsmålet om jeg skal fortsette å legitimere et nettsted som synes det er viktig å invitere gjesteskribenter som jeg selv ikke kan stole på i denne konteksten. Det går åpenbart ikke noen alarmer hos ansvarlige for verdidebatt når skribenten selv forteller om alle avisene som nekter å ta inn hans bidrag. Har de ikke spurt seg hvorfor? Har de ikke sett hvordan tunge samfunnsaktører i andre publikasjoner har beskrevet Anfindsen og hans synspunkter?

Jeg stoler ikke på Anfindsens agenda i denne sammenhengen, uansett om det muligens kan dokumenteres at det finnes  raseforskjeller. For meg er det et ubestridelig faktum at rasisme finnes. Det gjør at jeg er både følsom og årvåken når grums rundt dette kommer på banen.

Hva med ytringsfriheten?

 Folkene bak verdidebatt har selvfølgelig full rett og frihet til å mene noe annet enn jeg på dette området. De kan betone ansvaret de har for å slippe alle synspunkter fram. Det respekterer jeg.  Jeg mener også at Anfindsen bør få slippe til med sine synspunkter. Det er mange måter å gjøre det på. På dette nettstedet slipper han ikke bare til, han får en framtredende plass og fyker stadig raskt opp på ”bra-listen”. Han følges åpenbart av en menighet.  Dette i sum gjør at jeg tvinges til å gjøre et valg. Det blir et spørsmål om hva man bruker tid på – og hva et slikt valg medfører av legitimering. (Så, for ordens skyld, dette er en personlig avgjørelse og har intet med mitt yrkessted å gjøre.)

 Jeg ønsker altså å trekke meg fra et nettsted der noe jeg uroer meg sterkt for – manifesteres i betydelig grad. Jeg frykter at den giften som spres her kan legge et grunnlag for fremtiden for noe jeg slettes ikke liker og som jeg mener alle anstendige mennesker må bekjempe. Rasismen.

Gå til innlegget

Kjødet er skrøpelig

Publisert over 10 år siden

...sies det. Det kan lett være en unnskyldning for og legitimering av uetiske handlinger som seksuelle overgrep mot barn. Hvordan kan man forklare disse? 

Det måtte jo komme. Skylden for de seksuelle overgrepene innenfor religiøse miljøer antydes å komme fra en moral i vårt moderne samfunn. Slik forstår jeg iallefall Liv Hegna, tidl. leder av menighetsrådet i St. Olav katolske domkirkemenighet når hun i VG i dag (8.4.) skriver: "Denne nye seksualmoralen har sine kilder i "den (antinaturalistiske) humanistiske psykologien". Denne psykologien åpner for seksuell frigjøring - i strid med katolsk morallære. Det er denne frihetsideologien Ratzinger/Benedikt har bekjempet".

Mulig jeg er vrang, men jeg tolker dette som et forsøk på å forskyve skylden vekk fra kirken selv og legge det over på det (sekulære?) frigjorte samfunnet - som er løsrevet ikke minst fra den katolske morallæren. Jeg tror folk flest vet forskjell på seksuell frigjøring og avgrensningen mot overgrep overfor små og forsvarsløse individer. Det er dette dreier seg om. Jeg skal la fortielse og interne sanksjoner (og fravær av politi som vi andre må og bør forholde oss til i slike sammenhenger) ligge.

I denne sammenhengen skal jeg unnlate å peke på alt det positive seksuell frigjøring har medført for moderne mennesker - til forskjell fra mennesker som tidligere var fanget i en angstbitersk og pietistisk tvangstrøye. Det er viktigere å søke noen forklaringer på hvorfor overgrep skjer i de mest prektige miljøer.

La meg heller peke på et fenomen som ofte oppstår i både politiske og religiøse miljøer preget av strenge regler for hva den gemene hop bør følge og adlyde. Ledere i slike miljøer kjemper "den gode kamp". Ofte virker det som om de, bevisst eller ubevisst, ser seg selv som hevet over slike strenge moralkodekser og påbud de forventer at andre skal følge. Det er "de andre" som trenger slike. Lederne selv er jo hyrdene som fronter og ofrer så mye i det ansvarsfull arbeidet de nedlegger for den gode saks skyld. Med en slik tankegang om seg selv og de andre, er veien til overgrep, lov- og regelbrudd ofte kort. Vi ser så altfor ofte politiske ledere og åndelige autoriteter som forsyner seg på den brede vei mens de for andre preker selvoppofrelse, forsakelse og selvransakelse som kjennetegner den smale sti.

For det andre, hva med i etterkant av skandalene rundt overgreps-biskoper og -prester som nå preger mediene - å se på den utbredte pedagogikken innen religiøse miljøer der man lærer barn ærbødighet for autoriteter? Hva med underdanigheten og respekten for symboler mange barn lærer seg - herunder også for menn i prangende klesdrakter, hatter og store kjeder? Kan den utbredte lydighetsetikken i religiøse miljøer gjøre barn mer sårbare for overgrep fra åndelige autoriteter? Jeg tror det. Det er kanskje vanskeligere for barn å avvise tilnærmelser fra åndelige autoriteter av kjøtt og blod når de er lært opp til å tro at de representerer noe hellig.

En av grunnene til at jeg håper mine barn holder seg unna religiøse miljøer inntil de eventuelt i moden alder selv ønsker å oppsøke religiøse trosmiljøer, er at jeg ikke ønsker at de skal internalisere den religiøse lydighetsetikken. Jeg ønsker og oppmuntrer dem til snarere å stille seg kritisk til alt og alle som utgir seg for å være sendebud og talsmenn for både dennesidige og hinsidige makter. Barn forstår at kongen er som deg og meg når vi forteller dem at han også må på do iblant.

Evne til kritisk tenkning og kritisk distanse setter sårbare personer i bedre stand til å møte en ikke perfekt verden. Også den som lokker med både pomp og prakt.

Gå til innlegget

17. mai og mangfold

Publisert over 10 år siden

Det er nesten så en må klype seg i armen. Det står altså følgende i ØBs lederartikkel 23.3 om 17. mai-feiringen.: "...det burde ikke være noe problem at de som ikke vil inn i kirken står utenfor og venter. Man får ha noe respekt for forskjellene". Det dreier seg altså om ruten og innholdet i det offisielle, felles barnetoget 17. mai - som altså foregår i all slags vær.

En fornuftig lederartikkel kunne godt ha endt opp med en motsatt konklusjon: "I respekt for forskjeller bør man på en felles nasjonaldag unngå å trekke inn partipolitikk eller religion i et offisielt 17. mai-program og heller sørge for at alle blir inkludert i feiringen på lik linje". Nasjonaldagen er nettopp til for at vi alle skal samles for å feire frihet, demokrati og andre gode fellesverdier.

Tilhørighet til en religion eller livssyn er en sensitiv sak som man bør behandle varsomt. Etter min mening er slikt mer følsomt enn partipolitiske preferanser. Det synes vi fellesskapets representanter i offentlige beslutningsorganer bør ha med seg i sine vurderinger når de planlegger fellesskapsarrangementer som er ment å inkludere alle innbyggere.

Konsekvensen av ØBs syn er altså at minoriteter bør vise flertallet respekt og innrette seg etter majoritetens vilje og pent respektere den. Hva så med majoritetens respekt for mindretallet? Det er neppe uttrykk for respekt for minoriteter når flertallet tviholder på en tradisjonen som medfører noens eksklusjon i deler av det offisielle programmet. At noe er en tradisjon, er etter min mening et dårlig argument. Hadde vi ikke endret tradisjoner hadde kvinner fremdeles ikke hatt stemmerett her i landet. Det hadde stått dårlig til med religionsfriheten også.

La det være klart, Human-Etisk Forbund har selvfølgelig ikke noe imot at kirker og prester arrangerer gudstjenester 17. mai. Det har vi intet med. Det skulle bare mangle at ikke folk som ønsker å gå til gudstjeneste på nasjonaldagen skal ha anledning til å besøke sin kirke eller sin prest. Noe annet er at fellesskapet i sitt fellesprogram på en felles nasjonaldag inkluderer gudstjenester i institusjoner som ikke alle tilhører - som en del av barnetoget.

Om ikke mange år tror jeg nettopp politikere og redaktører vil både forsvare og forstå at utvalgte trossamfunns arrrangementer ikke lenger blir en del av et offisielt fellesprogram - i vårt mangfoldige samfunn. Norske borgere, og jeg formoder innbyggerne i Kråkstad skolekrets, utgjør ikke lenger en monokultur. Vårt mangfold gjør at vi i fellesskapets anliggender må tenke nytt, både lokalt og nasjonalt - i både små og store sammenhenger.

---

Innlegget stod på trykk i Østlandets blad i går. Kan også sees som et svar til Thor Bjarne Bores 17.mai-angrep på Human-Etisk Forbund her.

Gå til innlegget

Lite raust av kirken

Publisert over 10 år siden

Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen avslører seg som en usedvanlig lite raus person i avisa Vårt Land i dag. Han advarer mot at det offentlige skal bygge nøytrale seremonirom. Hvorfor? Fordi det det i praksis kan føre til at de kun blir benyttet av Human-Etisk Forbund. Da vil dette forbundet kunne få både i pose og sekk.

Etter endelig å ha fått politisk konsensus om at kommuner bør oppfordres til å bygge inkluderende seremonilokaler for livssynsmangfoldet, er det underlig å måtte oppleve at Kirkerådets leder faller dette mangfoldet i ryggen.

Dette er ikke rom eller lokaler som bare vil bli benyttet av humanister. Derimot kan alle livssynsminoriteter kan få glede av et slikt tilbud. I Trondheim er et slikt nøytralt rom som er oppført av et gravferdsbyrå, blitt flittig benyttet også av kristne - som benytter det  med bruk av prester i seremoniene. (Noe av idéen bak slik lokaler er at de skal ha flyttbare symboler). Livssynsnøytrale gravferdslokaler vil også kunne bli benyttet til private gravferdsseremonier - ikke minst når folk for øynene opp for at slikt kan ordnes privat.

Smålig er vel en karakteristikk som kan brukes om Andersen her? Han representerer et trossamfunn som selv har hatt seremonilokaler i århundrer. Kommuner er faktisk forpliktet til å bygge både slike og forsamlingslokaler for dem. At andre skulle ha glede av små etterlikninger av kirkens privilegium på dette området, faller altså kirkerådets leder tungt for brystet. Det har kanskje ikke falt han inn at det kan oppleves både diskriminerende og ydmykende at religiøse med en annen tro - eller humanister at de må benytte kristenreligiøse utformede lokaler når glede eller sorg skal markeres.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
9 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere