Jens Brun-Pedersen

Alder: 63
  RSS

Om Jens

Følgere

SMERTEFULLT Å MISTE PRIVILEGIER

Publisert 4 dager siden - 286 visninger

Jeg har stor forståelse at det kan være smertefullt for mange kristne å se at bevissthet om mangfoldet i den norske befolkningen medfører at ikke kristne symboler blir enerådende på felles, offentlige arenaer. Det koster å miste privilegier.

Desto mer gledelig er det at kloke folk i ledelsen i Den norske kirke (Dnk) innser at de må se privilegier forsvinne mot større frihet og selvstendighet i retur - når bindingene til stat og kommuner er i ferd med å løses opp. Livssynsmangfoldet i Norge vil kunne glede seg til en mer offentlig likebehandling når den norske staten innser at den må ta likeverd på alvor. Offentlige myndigheter bør være for alle, mens Den norske kirke eller Human-Etisk Forbund bør primært være for sine medlemmer.

Når Human-Etisk Forbund (HEF) i avisa "Tidens krav" - i forbindelse debatt om et lite kors på en port til en gravplass, blir kalt en sekt som både skal være rasende og militante, kan jeg bidra til å senke blodtrykket hos enkelte. Vi har verken profeter eller hellige skrifter å forholde oss til. Vi anser tvil som en dyd, og har friske meningsutvekslinger oss i mellom og er uenig om det meste. Slikt minner lite om en sekt. Uenighet til tross, vi står derimot fast på menneskerettighetene der religionsfrihet for den enkelte, troner høyt.

Likebehandling er en rød tråd i menneskerettighetene. Staters behandling av mangfold, kan ikke være styrt utelukkende av hensyn til et flertall, men til individers rettigheter og plikter. Det skal ikke minst kristne være glade for. Det kan se ut som om de troende om ikke lenge vil være i mindretall i vår nasjon, jfr. undersøkelser om nordmenns gudstro. Det blir nok være viktigere å holde fast ved og vokte enkeltindividers trosfrihet enn å tviholde på gamle flertallsprivilegier framover.

Menneskerettigheter setter nemlig grenser for hva et flertall kan beslutte. Derfor er det vår alles plikt til å påse at en sekulær stat garanterer for ethvert individs frihet til å ha, dyrke, skifte eller ikke ha en religion. Selv om stat og kommuner bør bli sekulære, skal ikke samfunnet være det. Det skal gjenspeile folks tro og deres aktiviteter.

Det må være full frihet til å bære kors og til forkynnelse på gater, torg og i menighetshus. På fellesområder som gravlunder eller i offentlige institusjoner må man gjerne sette opp et mangfold av religiøse symboler. Men det vil være umusikalsk om bare humanistsymbolet eller bare kors skulle ruve alene. I alle fall når nye fellesarenaer skal etableres.

For HEF må gjerne felles gravlunder vigsles. Det bør ikke bety noe for mennesker som ikke forholder seg til hva dette måtte innebære for religiøse. Heldigvis må det – og skal det være full frihet til å ha kors, humanistsymbol eller andre religiøse symboler på gravsteiner.

Gå til innlegget

Nøytralitet til besvær

Publisert 5 måneder siden - 422 visninger

Human-Etisk Forbund ønsker ikke et livssynsnøytralt samfunn. Men en livssynsnøytral stat.

Seniorprest Dag Mysen har foretatt en vareopptelling av leserinnlegg fra humanister i Vårt Land som han har samlet gjennom en år­rekke. Mye tyder på at lesningen har vært overfladisk. Jeg kan nemlig si meg enig i Mysens utsagn om at «det finnes ingen nøytrale samfunnsverdier» og «det finnes ingen nøytrale livssyn».

Det er alltid interessant å lese hva andre mener at vi humanister mener og tror. Seniorprest Dag Mysen utreder hvordan grunnlovsparagrafer og verdiparagrafer bør forstås av oss som slutter seg til andre livssyn enn hans eget (Vårt Land, 6. mars). Vi er ifølge Mysen også indignerte og opplever «sårhet». Banaliteten om oss som ikke er religiøst­ troende, også tror, skal jeg la ligge.

Stat, ikke samfunn

Jeg gjentar gjerne – Human-Etisk Forbund (HEF) ønsker ikke et livssynsnøytralt samfunn. Et slikt samfunn finnes ikke, og bør heller ikke tilstrebes. Derimot­ ­ønsker Human-Etisk Forbund og flere andre, en livssynsnøytral stat. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi i kristne publikasjoner har måttet presisere dette.

Et samfunn skal gjenspeile det livssynsmangfoldet som finnes der, og oppgaven til en livssynsnøytral stat er blant annet å påse at individene i det mangfold­ige samfunnet er garantert sin religionsfrihet.

Våre fellesinstitusjoner, både kommunale og statlige, behøver ikke ha en mening om det finnes guder eller ikke. Siden de er et felleseie, bør de konsentrere seg om fellesskapets behov uten å favorisere verken kristne, muslimer eller humanister. Vi mener en sekulær stat er en sivilisert måte å organisere et mangfoldig samfunn på.  Og Mysen, en slik overbevisning trenger ikke være et utslag av verken indignasjon eller sårhet.

Ivaretar likeverdighet

En ­sekulær stat som ramme rundt et pluralistisk samfunn mener vi er en god realpolitikk som ivaretar alle borgeres likeverdighet, samtidig som staten kan ha en aktivt støttende politikk overfor og en positiv holdning til innbyggernes livssynsmessige engasjement.

Vi ønsker altså et samfunn der det skal være plass og rom for oss alle – med religiøse ­uttrykk, ­religionskritikk – og med stor grad av mangfold i livstolkninger.

Utfordringen er å finne et felles fundament og så å leve med uenighet i et fungerende uenighetsfellesskap. Det felles må vi finne i universelle verdier – ­demokrati, rettsstat og menneskerettighetene, som verdiparagrafen i Grunnloven nevner. Jeg vil tro at Mysen og jeg er enig i at det er viktigere at en moderne og inkluderende Grunnlov nevner verdiene enn at den blander seg opp i en idéhistorisk krangel om disse verdienes opprinnelse.

Ikke lenger i flertall

Kristen­dommen synes ikke å ha en trosmessig oppslutning blant et flertall av folket i Norge lenger. Da kan det være godt å ha en mer prinsipielt begrunnet tilnærming til forholdet mellom stat, samfunn og livssyn, enn den at ­majoriteten rår i kraft av sin oppslutning og ansiennitet i landet.

Først publisert i Vårt Land, 08.03.17

Gå til innlegget

Kortslutninger og skolegudstjenester

Publisert 8 måneder siden - 375 visninger

Vi har altså ikke forstått det innlysende, at våre seksåringer selv forstår at presten ikke mener alle når han sier «Kjære ­menighet».

Vi takker Alf Gjøsund for å ha klart opp i vanskelighetene med ­skolegudstjenestene («Human-etikernes kortslutning», Vårt Land 22. november). Vi skjønner nå hva som er årsaken til det gnistregnet som har omkranset oss i det siste. Vi trodde det kunne ha noe med våre forsøk på å inndra visse privilegier i en offentlig fellesinstitusjon å gjøre, men innser nå at det altså er forårsaket av vår egen kortslutning.

Vi har altså ikke forstått det innlysende, at våre seksåringer selv forstår at presten ikke mener alle når han sier «Kjære ­menighet». Vi må innrømme at vi ikke tenkte på kong Haakon da han under krigen sa «Kjære landsmenn» – at han ikke mente alle. Men nå tenker vi på han.

Så når våre barn kommer hjem etter gudstjenesten og sier at de også tror på Gud og Jesus, kan vi bare si at det er ikke sikkert presten mente det heller. Eller vi kan, som Gjøsund foreslår, si «lille venn, det gjelder ikke deg. Du er bare en observatør når du var i kirken i dag. Det må du lære fordi du skal være observatør i kirken også de kommende ni årene på skolen.»

Løse floker. Siden Gjøsund er så godt i gang med å løse floker, hadde det vært fint om han kunne redde oss fra flere kortslutninger. Hva med menneskerettighetenes krav til objektiv, kritisk og pluralistisk religionsundervisning? Burde vi sette dette­ i sammenheng med religionsutøvelse i skoletida? Har kong Haakon sagt noe om logikken i forbud mot forkynnelse i KRLE-timen mens forkynnelse er tillatt i øvrig skoletid?

Ja, det skal være forskjell på prest og ­lærer. Hvorfor skal noen av oss måtte fortelle våre barn at prester ikke alltid forteller det som er sant hvis han sier «det er sant», og forklare at lærere ikke må si det samme? Er ikke gudstjenesten i seg selv et eneste stort og kraftfullt utsagn om at det finnes ikke noen tvil rundt spørsmålet om Guds eksistens og Jesus som hans sønn? Hvordan kan Gjøsund gjøre oss sikre på at våre små barn har evne til distanse til denne årlige manifestasjonen pyntet med lys, salmesang, bønn og høytid?

Ikke for å være vanskelig, men kunne Gjøsund drøfte det kristne og vi vantro har felles, nemlig gjensidighetsprinsippet i denne sammenhengen? Hvordan kan det ha seg at bare barn av kristne får bruke skoletida til å dyrke foreldrenes religion?

Alene. For øvrig, kan Gjøsund være sikker på at noen ikke føler seg presset til å delta i religiøse ritualer i skoletida når kanskje alle kompisene skal dit? For jeg er enig med han, det ville være kritikkverdig. Det kunne jo tenkes at enkelte av dem som blir igjen, kan føle seg litt alene og kanskje også litt mindreverdige?

Jeg håper jeg ikke får støt nå, men jeg våger likevel; kanskje det kunne være en mulighet å unngå det siste spørsmålet ved å overlate disse religiøse ritualene til foreldrene og la læreren jobbe i en fellesinstitusjon som kan konsentrere seg om å fortelle at «kristne tror Jesus stod opp fra de døde påskemorgen»?

Så slipper vi å komme våre barn til unnsetning ved å uttrykke tvil om hva prester måtte mene er sant.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.11.2016

Gå til innlegget

Om ikke nøytrale, så åpne

Publisert 8 måneder siden - 155 visninger

Vårt Lands lederartikkel slår nokså bastant fast at «Rom for religiøse seremonier kan ikke være livssynsnøytrale». (14.11.)Muligens, men kan de være livssynsåpne? 

 

Det finnes heldigvis etter hvert noen livssynsåpne seremonirom i Norge i dag. Disse brukes ofte til gravferder. I et slikt i Drammen er retninger mot Mekka markert. Det er ikke til hindre for at ikke-troende eller andre religiøse enn muslimer kan benytte seg av det tidligere kristne kapellet.  Ofte ved at symboler trekkes inn i rommet og/eller at stoler settes i andre retninger.

 

Vårt Land har selvsagt rett i at synagoger, flere typer templer og moskeer ikke kan være livssynsnøytrale. På små tettsteder er vel problemet at livssynsminoriteter ikke har slike gudshus. Like fullt har disse menneskene behov for seremonirom, ikke minst når familiemedlemmer dør. Livssynsåpne seremonirom kan selvsagt ikke erstatte gudshus, men kan være et nyttig og nødvendig alternativ til mindre verdige steder som gymsaler, kaféer eller samfunnshus. Selv om ett trossamfunn er utpekt til å være en folkekirke her i landet, er ikke kirkens fasiliteter nødvendigvis et naturlig valg  for alle å bruke ved seremonier av forskjellige slag.

 

Fellesskapet har i mange generasjoner vært rause mot medlemmer av Den norske kirke. Det er på høy tid at flere kommuner også tar behovene til dem som står utenfor kirken, på alvor.

 

Gå til innlegget

Nok løgnaktigheter nå, Hareide

Publisert 8 måneder siden - 902 visninger

KrF-leder Knut Arild Hareide bør droppe sin Trump-retorikk. Løgnaktige utsagn tjener neppe hans parti.

Kollega og fagsjef Bente Sandvig og jeg hadde for en stund siden en debatt gående i Vårt Land en stund med KrFs leder, Knut Arild Hareide. På saklig og drøftende vis har vi redegjort for vårt syn på forholdet mellom en sekulær stat og et fritt og pluralistisk samfunn der det ikke skal legges noen hindringer i veien for full religionsfrihet. Offentlige institusjoner bør være livssynsnøytrale samtidig som det er statens oppgave å legge til rette for religiøse ytringer og dyrkelse i samfunnet innenfor de rammene norsk lov setter, har vi hevdet.

• Les Knut Arild Hareides innlegg: Rektorene på Voss abdiserer for HEF

Og hvordan svarer KrF-lederen? Han vet selvfølgelig hva menneskerettigheter betyr for dem som kaller seg livssynshumanister og han har også fått med seg at vi også har advart mot en for streng sekularisme i det offentlige rom. Likevel, 22. oktober presterer han følgende utsagn i Vårt Land: "...Human-Etisk Forbund ønsker å støvsuge offentligheten for religion,...". Noen dager tidligere uttalte han til NRK.no om det samme forbundet: "De har en agenda om å fjerne religion fra samfunnet" (17.10). Og han fortsetter: « "Det er ingen tvil om at de har en agenda. De vil ha religion bort fra skolen."  (NRK.no 9.11.)

Man skal være varsom med å beskylde meningsmotstandere for løgn i norsk politisk debatt. Men når en leder av et parti gjentakende ganger kommer med uriktige utsagn om Human-Etisk Forbund, må det i alle fall være lov å si at han er løgnaktig.

Det er ikke originalt når det nærmer seg valg å utpeke en fiende når det butter på meningsmålingene. Men det får være grenser – ikke minst for et parti som har ordet kristelig i sitt navn. Hareide vet selvfølgelig at vi både er for religionsundervisning i skolen og at vi mener en livssynsnøytral stat skal verne om individers religionsfrihet. Derfor er det både uverdig og skammelig at partileder Knut Arild Hareide tyr til utsagn om at HEF vil fjerne religion fra samfunn og skole. Slikt vitner om desperasjon.

 

I etterkant av nyheten om Voss-rektorene som sier nei til skolegudstjenester, mener Hareide at HEF skyver muslimer foran seg i denne debatten. Hadde han fulgt med ville han ha observert at vi argumenterer prinsipielt for ryddighet i skolen gjennom å skille mellom deltakelse i religiøse handlinger og kunnskapsformidling om religioner. Å hevde at rektorene på Voss gjør et knefall for HEF, er fornærmende overfor voksne, selvstendig tenkende mennesker. Hareide burde, i stedet for å komme med besvergelser om arv og tradisjoner, heller forklare hvorfor barn av kristne foreldre skal kunne dyrke og leve ut den kristne religionen i skoletida, mens alle andre må gjøre det på fritida si. Denne favoriseringen av kristne skjer i en institusjon som er for alle og som har likeverd og likebehandling som idealer.

 

(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 12.11.2016.)

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
2 minutter siden / 3759 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
8 minutter siden / 141 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
15 minutter siden / 141 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 4 timer siden / 5761 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5761 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5761 visninger
Les flere