Abid Raja

Alder: 43
  RSS

Om Abid

Stortingsrepresentant for Venstre. Advokat. Gav ut selvbiografien Talsmannen (2008).

Følgere

Sammen mot anti­semittisme og rasisme

Publisert rundt 1 måned siden - 788 visninger

Vi hverken kan eller vil lovfeste oss bort fra grusomme meninger. Men vi har et ansvar for å ta til motmæle.

Skrevet av Olaug ­Bollestad, nestleder KrF og Abid Q. Raja, parlamentarisk ­nestleder Venstre 

Det er bare å erkjenne det: Antisemittisme og rasisme er krevende­ spørsmål for politikere. Ikke fordi det er vanskelig å være mot, tvert imot er det åpenbart for oss. Men fordi det ikke er noen enkle løsninger på problemet.

Skremme til taushet. 

Ytringsfriheten er en helt grunnleggende­ viktig rettighet i et demokrati, som i Norge er grunnlovsfestet. Noen ytringer er riktignok forbudt etter norsk lov og skal straffe­forfølges. Men, også andre­ hatefulle ytringer, som ikke ­direkte rammes av straffeloven, kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper – og i siste instans hele samfunnet. Hatefulle­ ytringer kan skremme­ viktige stemmer til taushet, og dermed svekke demokratiet.

Samtidig er årsakene til ­rasisme og antisemittisme sammensatte. Det betyr likevel ikke at vi er handlingslammet. For det første er vi så privilegerte at vi har en mengde talerstoler vi kan bruke til å snakke rasisme og antisemittisme midt imot, i tillegg til sosiale og tradisjonelle medier. Det gir oss også et ansvar for å bruke dem, og det gjør vi.

Vi to som skriver dette innlegget sammen er forskjellige på mange måter. Vi er av ulike kjønn, vi har ulikt etnisk opphav, vi tilhører ulike trosretninger og er medlemmer av ulike politiske­ parti. Men som representanter fra et kristendemokratisk og et liberalt parti har vi likevel en felles plattform i kampen for ­likeverd og ytringsfrihet, mot rasisme og antisemittisme. Vi har faktisk mer til felles enn det som splitter oss. 

Øredøvende taushet. 

I 2010 lanserte Hans Olav Syversen fra KrF ideen om en handlingsplan mot antisemittisme. Den rødgrønne regjeringen svarte den gangen med øredøvende taushet. I november 2013 fremmet KrF på ny et forslag om en handlingsplan.

Og i mai 2015 står Syversen på talerstolen på KrFs landsmøte­ og undres over hva som driver deltakere i 1. mai-tog til å gå ­under parolen «Slutt med gnålet om antisemittisme». Så slipper han nyheten: «Vi har et Europa der mange jøder spør seg om det er plass til dem. Jeg er veldig glad for å kunne gi landsmøtet ­beskjeden om at de fire partiene (H, Frp, KrF og V) nå er enige om at det blir en handlingsplan mot antisemittisme.» Denne planen følges nå opp av regjeringen. Det er vi begge meget stolte av.

Vi hverken kan eller vil lovfeste oss bort fra grusomme ­meninger. Men vi har et ansvar for å bidra til stemmer som argu­menterer mot dem og vi kan utruste våre unge med et solid kunnskapsgrunnlag – kanskje det beste vern mot rasisme.

Tåle uenighet. 

Skolen er den fremste arenaen for å lære elevene at det å diskutere politikk er mer enn spissformuleringer. Vi må lære elevene å ha respekt for hverandre, respekt for andre­ meninger, tro og verdien av kritiske spørsmål og tåle ­uenighet. I det forebyggende arbeidet i skolen er det viktig å skape og opprettholde et inkluderende fellesskap.

Ett eksempel er Dembra, som er et bredt forebyggende tiltak i skolen rettet mot rasisme og antisemittisme i regi av Holocaust-senteret. Dembra bidrar til kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen, både på ungdomsskolen og på videregående. Med utgangspunkt i skolens egne erfaringer bidrar Dembra til å styrke arbeidet med deltakelse og kritisk tenking. Det mosaiske trossamfunn startet i 2015 et opplysningstiltak med formål å øke kunnskapen om jøder og jødedom i Norge, og på sikt redusere forekomsten av antisemittisme.

Et annet prosjekt er Jødiske veivisere. Det går ut på at to unge norske jøder besøker videre­gående skoler rundt om i landet. Målet er å synliggjøre minoriteten, vise mangfold blant jøder i Norge, spre kunnskap og bidra til å redusere fordommer.

Aktivt å forebygge. 

Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer. Det er et ansvar vi har som samfunn. ­Offentlige myndigheter og undervisningsinstitusjoner har derfor et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer og sørge for at personer som utsettes for dette får oppfølging.

Vi har nå fått på plass en ny lov mot mobbing, og en rekke tiltak for å øke kompetansen i barnehager og skole for å forebygge og håndtere mobbing. ­Etter forslag fra KrF får nå alle fylker et eget mobbeombud. Dette­ må også oppfattes som en del av det helhetlige arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ­ytringer.

Det er også en annen side av dette, hvor man aktivt mot­arbeider fundamentale religiøse uttrykk, for eksempel omskjæring. Som forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn har sagt, vil et forbud være det samme­ som «å forby jødisk religiøs praksis». Derfor er det bekymringsverdig at flere partier enten vil innføre aldersgrenser (som SV vil), som i praksis fungerer som et forbud mot religiøs praksis, eller vil regelrett forby praksisen. At for eksempel Senter­partiets Jenny Klinge har sagt rett ut at jøder og muslimer som omskjærer barna sine kan dra fra landet, viser en skremmende holdning. I tillegg til det prinsipielle, så er det også et praktisk spørsmål – vi risikerer rett og slett flere omskjæringer «på bakrommet» med forbud.

Nasjonal handlingsplan. 

Til høsten igangsettes arbeidet med en ny overordnet nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Den vil komplettere den allerede ­eksisterende strategiplanen mot hatefulle ytringer og de nasjonale handlingsplanene mot antisemittisme og forebygging mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Alle vil samlet sett ha betydning for det videre arbeidet mot hatefulle ytringer.

Vi må bruke virkemidlene vi har, for å fortsette arbeidet mot antisemittisme og rasisme. Hvis Norge virkelig skal være et samfunn med muligheter for alle, så kan ikke noen trykkes ned på grunn av sin tro eller etnisitet. Og vi må våge stå sammen, på tvers av de politiske og de religiøse skillelinjene.

Gå til innlegget

Når borgerkrig blir til minoritetsforfølgelse

Publisert 8 måneder siden - 658 visninger

Folkevalgte over hele verden har et ansvar for å sette søkelys på situasjoner som den Haydara og bahaiene nå befinner seg i.

Borgerkrigen i Jemen er et forferdelig uttrykk for den voldsspiralen som i dag fanger så mange land rundt om kring i verden. I slike konflikter faller rettsstaten fra hverandre, og minoritetsgrupper er ofte de første som blir forfulgt. Det religiøse Bahaisamfunnet er en av gruppene som i dag føler konsekvensene av borgerkrigen.

Den 2. januar 2018 dømte The Specialized Criminal Court i Sanaa i Jemen et medlem av Bahai-samfunnet, Hamed bin Haydara, til døden på grunn av hans religiøse overbevisning. Dommeren ga videre ordre om oppløsning av alle bahai-råd og satte dermed andre fengslede bahaier så vel som hele bahaisamfunnet i umiddelbar fare. Resultatet er dramatisk for bahaiene, som ikke lenger kan utøve sin fredelige tro uten frykt for straffeforfølgelse.


Haydara og bahaiene. Haydara ble vilkårlig fengslet på sitt arbeidssted den 3. desember 2013 og har siden sonet en dom på fire år. I løpet av denne tiden har han blitt utsatt for omfattende tortur, blitt nektet behandling som følge av de medisinske problemene dette har påført ham og blitt tvunget til å undertegne papirer med bind for øynene. Dato for henrettelsen er ukjent og vil bli utført i det offentlige rom.

Bahaisamfunnet i Jemen har i de siste årene vært utsatt for stadig økende forfølgelse. Over en ti-års periode har mange bahaier blitt arrestert og forfulgt. Bahaiene er nektet grunnleggende menneskerettigheter, og for tiden sitter det utover Haydara seks bahaier fengslet i hovedstaden Sanaa.


Internasjonal respons. Norske og andre europeiske myndigheter har gjort sitt for å bidra til å stoppe forfølgelsen av utsatte grupper i det borgerkrigsherjede Jemen. Men i en situasjon der samfunnet på mange måter har brutt sammen, er det vanskelig å få slutt på forfølgelsen.

Vi og flere av våre partifeller har derfor stått sammen med et hundretalls medlemmer av Europaparlamentet og nasjonale parlamenter over hele Europa med å undertegne et opprop som oppfordrer til umiddelbar løslatelse av Haydara og alle bahaier fengslet på urettmessig grunnlag i Jemen. Vi håper dette vil sette internasjonalt søkelys på Haydaras situasjon, og forfølgelsen av minoriteter i Jemen.

Den siste måneden har en rekke menneskerettighetseksperter i FN fremsatt en appell til Houthi-myndighetene om å endre dommen mot Haydara. Europaparlamentets Underkomite for menneskerettigheter kom medtilsvarende støtteerklæring i januar 2018.


Et lys i mørket. Bahaiene og andre grupper i Jemen lever under desperate vilkår. Det internasjonale samfunnet har begrensede virkemidler til å bidra til en fredelig løsning på konflikten, og på forfølgelsen av minoriteter som bahaiene. Det betyr ikke dermed sagt at vi kommer til å forholde oss stilltiende. Folkevalgte over hele verden har et ansvar for å sette søkelys på situasjoner som den Haydara og bahaiene nå befinner seg i. Vi håper vår støtte kan gi et glimt avhåp for de som i dag kjemper for en fredelig løsning på konflikten i Jemen.

Ingjerd Schou (H)

Hans Andreas Limi (Frp)

Knut Arild Hareide (KrF)

Abid Q. Raja (V)

Gå til innlegget

Kvinneundertrykking må nedkjempes

Publisert over 9 år siden - 20 visninger

Kvinneundertrykking må nedkjempes - men hvordan?

Høyesteretts kjennelse av 17. september 2004 er spikeren i kista for svært mange fremtidige tvangsekteskapssaker. Saken gjaldt en far og en bror, begge kurdere fra Nord-Irak som hadde blitt dømt til 1 års fengsel  i Bergen tingrett. De var tiltalt for å ha truet jenta (datter/søster) med å drepe henne, samtidig som de slo og sparket henne, for å tvinge henne til å gifte seg med en fetter. Jenta anmeldte forholdet da hun ble hentet i ambulanse og kjørt til krisesenteret.

Far og sønn ble frifunnet i Gulating lagmannsrett. Årsaken var at jenta ikke møtte opp; hun ville ikke forklare seg lengre. Høyesterett kom til forskjell fra Bergen tingrett til at jentas skriftlige politiforklaringer som hun hadde gitt til politiet ikke kunne leses opp fordi det ikke var bevist at far eller bror hadde presset henne fra ikke møte opp eller forklare seg i retten.

Jenta opplyste gjennom sin bistandsadvokat at hun fryktet at det å forklare se vil kunne få fatale følger for henne; det er jo ikke få saker i Norden hvor vi har sett de fatale følgene; Fadime-saken i Sverige og Ghazala-saken i Danmark som begge endte med drap på unge jenter, er skrekkens eksempler for mange unge også i Norge.

Høyesterett slo imidlertid fast at de tiltalte må ”direkte kunne bebreides for å ha skapt den situasjon at vitnet uteblir eller nekter å forklare seg”. Høyesterett hadde fått med seg det professor Unni Wikan forklarte i lagmannsrett om kultur, familiebånd, æresbegrep, og ikke minst at selve oppdragelsen legger opp til at en ikke forklarer seg mot sin familie, men Høyesterett lukket sansene og kom altså til at våger jenter ikke stå i retten å forklare seg mot sin egen familie, eget kjøtt og blod, og skyldtes det ikke at familien har truet henne fra det, ja da kan en bare glemme å få dømt far og bror, selv om de har banket deg og forsøkt tvinge deg til ekteskap.

Utvilsomt har Høyesterett ikke den korrekte forståelsen av hvilket press jenter fra Pakistan, Somalia eller for eksempel Nord-Irak føler. Hele oppdragelsen er lagt opp til å ikke si noe imot din familie, særlig ikke til fremmede. At jenter skal bli avkrevd å stå i retten for å forklare seg, lang tid etter overgrepet, mot sin egen far, sin egen bror, eller familie, å se de i øynene og offentlig beskylde de, ja det er å spille russisk rullett med innvandrerjenters rettssikkerhet. Som tidligere forsvarer ser jeg selvfølgelig at retten til kontradiksjon står meget sentralt. Spørsmålet er om Høyesterett ser hvilket press svært mange minoritetsungdommer lever under, og hvor sterkt kontrollerende og manipulerende kulturen, familie og omgivelsen kan være. At oppdragelsen i seg selv er så sterkt underkuende at nesten ingen tør tale foreldrene imot. De fleste som tvangsgiftes protesterer ikke engang ved inngåelsen av ekteskapet; de vet at det vil jo ikke nytte likevel. De tar derfor ikke engang kampen! Signalet fra Høyesterett skaper i sin tur problemer for politiet å føre slik saker for rettsapparatet; det er ikke mange jenter som vil vitne mot sin familie. Det i sin tur skaper trygget for de som begår overgrep mot sine egne barn; de vet politiet ikke vil kunne gjøre noe.

Det er som ved kjønnslemlestelse en hører fra det afrikanske miljøet; ”det er jo forbudt med kjønnslemlestelse i vårt hjemmeland også, men ingen blir dømt for det. Det er akkurat slik i Norge, det er jo forbudt, men ingen blir dømt for det”.

Vi som et samfunn må tenke grundigere gjennom om vi klarer å beskytte de vi ønsker å beskytte? Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som debattema er kanskje gjennomdiskutert på norsk fjernsyn; men har vi som et moderne samfunn funnet noen god løsning mot overgrepet?

Det var dialogmøte Litteraturhuset søndag 10. mai om kvinneundertrykking. Her ble det diskutert hva som må gjøres for å effektiv bekjempe og forebygge mot kvinneundertrykking. Men det var bare startskuddet på debatten. Vi alle har et ansvar for å klare å finne gode måter å bekjempe kulturelle kriminaliteten tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på. Det har ingen ting med radikal islamisme å gjøre; men det må like fullt bekjempes. Hva mener du må gjøres for å lykkes på det feltet?

Gå til innlegget

Journalisten Halvor Tjønns fordekte verdiansikt

Publisert over 9 år siden - 716 visninger

16. mars 2009 inviterte aftenposten til debatt i Litteraturhuset; lyden ble også sendt på P2. Debattens tema var; Hva er det med religionene?
 
Debatten, ledet av Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, stilte førsteamanuensis i religionshistorie Torkel Brekke et spørsmål som foranlediget Brekkes svar om medias tilslørte rolle.
 
Amanuensis Torkel Brekke - som jeg husker ble kåret til en av glupeste på HF-fakultetet - avslørte at han særlig hadde fulgt nettopp en av Aftenpostens journalister, Halvor Tjønn, over tid, og Brekkes analyse av Tjønns journalistikk og kommentarer var at Tjønn var gjennomgående (nærmest konsekvent) negative mot muslimer og minoriteter. Religionshistorikeren reiste dermed det betimelige spørsmålet; har enkelte journalister skjulte agendaer, og i hvilken grad kamufleres det som objektiv journalistikk?
 
Denne debatten ble aldri videreført i avisspaltete eller i debattredaksjonene. For det hører jo med til sjeldenhetene at journalister angriper hverandre, eller legger arenaen til rette for det. Et unntak fra regelen var vel påskes angrep fra Olav Versto i VG mot Aftenpostens Harald Stanghelle, besvarelsen fra Stanghelle i egen avis.
 
Men; bør det ikke være mer debatt og fokus på journalistenes fordekte rolle, og deres aktive pådriv til å vinkle saker? Eller er sannheten kanskje at vi andre er maktesløse og ikke kan gjøre stort annet enn å håpe at journalistenes selv vil ta denne debatten og sette søkelyset mot og på hverandre? Mulig slikt aldri vil skje; samtlige journalister lever vel i viten om at de også sitter i glasshus.
 
Det ubesvarte spørsmålet er imidlertid hva Aftenposten gjør med analysen til Brekke; kan de leve med at slikt blir stående ubesvart, eller aksepterer Aftenposten at deres journalister har fordekte interesser som kamufleres i objektiv journalistikk?
 
Mulig det er jeg som legger meg for hogg ved å skrive denne bloggen; men som muslimsk mann er jeg forberedt på det første standard motargumentet; "han er jo imot ytringsfriheten".

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
24 minutter siden / 7265 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 7265 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 7 timer siden / 1509 visninger
Ben Økland kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 7 timer siden / 7265 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Kaster du avfall i toalettet?
rundt 7 timer siden / 58 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 8 timer siden / 7265 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 8 timer siden / 1509 visninger
Monica Karlsen kommenterte på
Kollektiv oppreisning
rundt 8 timer siden / 92 visninger
Les flere