Ragnhild H. Aadland Høen

Alder: 43
  RSS

Om Ragnhild H.

Ragnhild Helena Aadland Høen arbeider som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO. Gift, fem barn.

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som kateket i St. Paul menighet (Den katolske kirke), redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen.

Følgere

Forhåndsvisning

Publisert over 10 år siden

Jeg mener å huske at jeg leste det skulle finnes en "forhåndsvisning"-knapp - men hvor er den gjemt? Hadde vært så greit å ha en mulighet til å oppdage skrivefeil og ekstra linjer med luft før kommentarene er ugjenkallelig klistret til nettet for evig tid.

Gå til kommentaren

Layout

Publisert over 10 år siden

Er det bare jeg som ikke finner knappene for å endre font og fontstørrelse, eller er det faktisk ikke mulig å gjøre slike endringer i kommentarverktøyet? Jeg blir stadig vekk overrasket over hvordan tekstene mine blir seende ut "på trykk" her. Det burde iallfall ha fantes en "fjern all formatering"-knapp, burde det ikke?

Gå til kommentaren

Ekspempler på ufeilbarlige uttalelser

Publisert over 10 år siden

Ex cathedra-uttalelser kommer så sjelden at det finnes få nyere eksempler på slike uttalelser. I sin encyklika "Evangelium Vitae", (dvs. Livets Evangelium , 1995), kommer imidlertid Pave Johannes Paul II med tre erklæringer ex cathedra. Før han skrev Livets Evangelium hadde han forespurt hver eneste biskop i verden om de sa seg enig i at mord, provosert abort og eutanasi strider mot den kristne moral. De var alle enige i dette. Derfor kunne Pave Johannes Paul II uttale seg ex cathedra (ufeilbarlig) på denne måten:

"Med den autoritet som Kristus overgav Peter og hans etterfølgere, og i enhet med Den katolske kirkes biskoper, bekrefter jeg at det direkte og overlagte drap av et uskyldig menneske alltid er dypt umoralsk(Livets Evangelium, avsnitt 57).

Abort er et slikt overlagt drap på et uskyldig menneske. Kirkens avvisning av abort er en ”uforandret og uforanderlig” tradisjon (Livets Evangelium 62). Både Kirkens doktrinære og disiplinære tradisjon er enstemmige i dette spørsmålet. Derfor, med den autoritet som Kristus betrodde Peter og hans etterfølgere, og i enhet med biskopene – som ved flere anledninger har fordømt abort og som ved før nevnte konsultasjon har vist enstemmig enighet vedrørende denne doktrine til tross for at de er spredt over hele verden – erklærer jeg at provosert abort, det vil si abort som er villet som mål eller middel, alltid er et alvorlig brudd på den moralske orden, fordi det er villet avliving av et uskyldig menneske” Livets Evangelium (62).

Paven kom med en tilsvarende erklæring når det gjelder eutanasi: ”På denne bakgrunn, i overensstemmelse med mine forgjengere i læreembetet og i enhet med Den katolske kirkes biskoper stadfester jeg at eutanasi er et alvorlig brudd på Guds lov ettersom det dreier seg om en overlagt og moralsk uakseptabel avliving av et menneske” (Livets Evangelium (65)

Her kan du lese hele uttalelsen "Livets Evangelium".

Gå til kommentaren

Aldri Paven alene

Publisert over 10 år siden

10.05.09 kl. 18:17 skrev Gunvor Frøysa:

Er det ikke slik at når paven ytterst sjeldent uttaler seg ufeilbarlig, så er det i samsvar med kardinalene og hele den katolske tradisjon? Da er det ikke lenger bare en mann som bestemmer, sånn som jeg har trodd før. Dessuten er det vel sånn at som de første kristne i Apg 15, så regner det katolske læreembetet med Den hellige ånd?

Du har helt rett, Gunvor. Han kan ikke uttale seg ex cathedra uten å være i enhet med det som biskopene spredt over hele verden lærer – og da gjelder det biskopene både i tid og i rom, helt tilbake til apostlene. Som du skjønner av dette har paven mye mindre makt til å definere teologien i Den katolske kirke enn det enhver gjennomsnittlig frikirkepastor har i sin menighet. 

Her, i denne artikkelenkan du lese mer om Kirken og pavens ufeilbarlighet. Men for å ta kortversjonen for de som ikke har tid til å lese en artikkel: 

Når Paven utttaler seg ex cathedra om noe, slår han simpelthen fast trossannheter som biskopene over hele verden er samstemte om, og han slår KUN fast dette, han kan ikke finne på noe selv. Pavene er ikke ufeilbarlige hver gang de skriver eller forkynner noe som angår troen eller moralske spørsmål. I likhet med alle andre teologer kan pavene ta feil. Det er kun når de i kraft av sin pavelige myndighet uttaler seg dogmatisk bindende angående et spørsmål om tro og moral at de - ved den Hellige Ånds hjelp - ikke tar feil, da og bare da. I slike sjeldne tilfeller sier vi at de taler "ex cathedra". Slike uttalelser kommer uhyre sjelden.

Forrige gang alle kirkens biskoper fra hele verden var samlet til kirkemøte (konsil), uttalte de blant annet dette: "Selv om de enkelte biskoper ikke besitter noen ufeilbarhet, uttaler de ikke desto mindre ufeilbarlig Kristi lære når de, selv om de er spredt verden over, er samstemte om et enkelt standpunkt som det ene som må fastholdes som endelig, i sin autentiske undervisning om tro eller moral, dog på den betingelse at de bevarer det kirkelige fellesskap seg imellom og med Peters etterfølger." (Det 2.Vatikankonsil, Lumen Gentium 25)

"Den hellige ånd og vi har besluttet" er sterke ord (Apostlenes Gjerninger 15, 28-29). Katolikker tror at kirken fortsatt innehar denne myndigheten i dag. Selv i år 2008 finnes det noen som kan si "Så sier Herren".


 

Gå til kommentaren

Valgfri omsorg for barna

Publisert over 10 år siden

Takk, Line. Synes du skriver særdeles mye klokt og bra både her og i det forrige innlegget ditt "Likestilling på barnas premisser". Mitt problem er at du tar opp så mange interessante tråder at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Ikke blir det en lettere oppgave av at Asbjørn Kvalbein tar opp de kompliserende spørsmålene han gjør heller. Natten er ikke lang nok til å svare på alt, rett og slett. Her vil jeg bare fokusere på én av tingene som tas opp: Valgfrihet.

Dersom statskassen har mulighet til å gi 1,5 års permisjon med full lønn for hvert barn som blir født, ville selvsagt ingenting være bedre enn det. Jeg mener imidlertid at man fortsatt burde "anerkjenne familiens suverene rett til selv å bestemme hvordan de skal tilrettelegge hverdagen". Jeg er med andre ord sterk motstander av en tvungen deling av permisjonen - rett og slett fordi jeg i likhet med deg mener at det må være barnets behov som skal stå i fokus - ikke farens eller morens behov, og slett ikke Likelønnskommisjonens behov (jeg kan ikke huske en mer kvinnenedlatende argumentasjon i 2008 enn den Likelønnskommisjonen stod fram med da de krevde tvungen tredeling av permisjonen med grunngiving i at det er den eneste måten å sørge for at kvinner får like høy lønn som menn. Hvor arrogant, paternalistisk og overformynderisk skal Staten få lov til å oppføre seg overfor oss kvinner? Skal vi ikke en gang få lov til å ta valg som får konsekvenser for vår økonomiske situasjon?). 

Etter hvert har så mange pappaer jeg kjenner testet ut lange fødselspermisjoner at jeg har innsett at ingen andre enn foreldrene kan gjøre et så viktig valg som permisjonsfordeling for sine barn. Av fedre som har tatt hele permisjonen (minus mammakvoten) finnes det både dem trivdes og som har en suverent bedre omsorgsevne enn mor - og det finnes de som sturet og mistrivdes hele året. Andre har testet ut å dele 50-50, og har konkludert med at mens far gikk hjemme og lengtet til jobben gikk mor på jobb og lengtet hjem til babyen. Hvorfor skal noen tvinge disse parene til å velge noe annet enn det som er det beste for akkurat deres barn?

Når det kommer til omsorg for barn er jeg definitivt for full valgfrihet. Ja, jeg er for kontantstøtten. En familie er en (minst) like god omsorgsinstitusjon som det en barnehage er - hvorfor skulle da familiene motta mindre penger fra staten per barn enn det staten gir de samme barna bare de overlates til barnehagen? (Skulle det være en økonomisk logikk i dagens ordning måtte man ha innført et krav om at foreldrene skulle være i skattepliktig arbeid for å kunne motta en barnehageplass. Men slik er det faktisk ikke, og av hensyn til integrering av innvandrerne kommer det heller aldri til å bli slik.)

Per i dag er kontantstøtten så latterlig liten i forhold til barnehagestøtten at det ikke er et reelt alternativ for vår familie at en av oss skulle være hjemme på fulltid. I mellomtiden gjør jeg som mange andre småbarnsforeldre gjør: Jeg betaler for full barnehageplass, men jobber korte dager slik at barna mine også kan "jobbe kortere dag". Den tapte arbeidstiden tar jeg igjen etter at barna har sovnet. Takk og lov er norske arbeidsgivere stort sett mer fleksible med hensyn til arbeidstakernes valg av arbeidstid enn det de stadig mer styringsvillige politikerne er når det kommer til foreldres valg av omsorgsordning.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1941 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1679 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1646 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1604 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1484 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 965 visninger