Ragnhild H. Aadland Høen

Alder: 43
  RSS

Om Ragnhild H.

Ragnhild Helena Aadland Høen arbeider som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO. Gift, fem barn.

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som kateket i St. Paul menighet (Den katolske kirke), redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen.

Følgere

Det dødelige språket

Publisert over 7 år siden

Takk for eit flott innlegg!

Men sjølv i syttiåra visste ein godt at fosteret var eit eige individ. Snakket om ein

Takk for innspillet ditt, Per Steinar Runde.

Du skriver: “Men sjølv i syttiåra visste ein godt at fosteret var eit eige individ.”

Blant abortmotstanderne var det selvsagt slik, og medisinerne visste det egentlig. Men var det ikke nettopp denne bevisstheten som abortforkjemperne greide å snu blant politikerne og i den generelle befolkningen ved å lansere de nye begrepene? "Celleklump." "Selvbestemt abort." "Embryoet er en del av kvinnens kropp, og hun må ha rett til å bestemme over sin egen kropp." "Kvinnen må ha rett til å velge bort barnet" (som om det er et teoretisk valg, som om ikke barnet allerede finnes, som om ikke den eneste måten man kan bli kvitt det omtalte barnet på er ved å ta livet av det). Dødelig språk, kaller jeg det.

Ord er svært viktige for å snu virkeligheten. Det var det de mest taleføre abortforkjemperne gjorde da de lanserte de nye begrepene. Heldigvis går det an å ta ordene tilbake og begynne å kalle ting ved deres rette navn igjen – spesielt nå når vi får stadig mer medisinsk viten om fosteret. Og ikke minst: Nå når folk går til ultralyd og kan se med egne øyne små nurk som prøver å suge på tommelen i uke 12. Det er ikke like lett å lure oss lenger som det var før.

Her er en av de 257 kommentarene som (så langt) har kommet på denne kronikken på Skaperkrafts hjemmeside: "Har hatt et annet syn på abort tidligere, og mener vel fortsatt at det er en del tilfeller hvor abort bør være lov, men etter å ha vært på tidlig ultralyd i uke 10 dette svangerskapet og sett en sprell levende baby med armer og ben som sparket og bokset på der inne, er jeg rystet over at det er lov å ta abort etter dette i det hele tatt! Bortsett fra størrelsen, så han lik ut i uke ti som i uke atten!"

Hun fikk respons fra "Kvinne": "Jeg så sønnen min i 10 uke. Da lå han der og svevde i min livmor, et lite knøtt med armer og bein og et hjerte som slo."

En annen respondent, Reidun Aasen, skriver:

"Jeg er operasjonssykepleier og var enig i loven om fri abort da den kom. Etterhvert som årene gikk ble jeg mer og mer overbevist om at jeg var med på drap.
Når legen må sjekke hva han skraper ut: Hode, to armer, alle ribben, to ben!
Beklager til alle som ikke tror at det er liv; jeg kommer til å angre til min dødsdag.
REIDUN"

Det er en begynnende oppvåkning der ute.

Gå til kommentaren

Den svikefulle prevensjonen

Publisert over 7 år siden
Sølvi Sveen – gå til den siterte teksten.

http://www.vl.no/samfunn/gratis-prevensjon-halverte-aborttall/

Tror kanskje myte nr tre kan diskuteres ganske mye mer før den kan påståes å være en myte.

For all del, vi ønsker alle å få ned aborttallene.
Men alle

Ett prøveprosjekt i Tromsø og Hamar med en begrenset aldersgruppe (20 til 24 år) er nok ikke et godt utgangspunkt for å trekke generelle konklusjoner.

Jeg legger merke til at disse kvinnene ikke bare ble tilbudt p-piller men også langtidsvirkende hormonpreparater som ikke har samme risiko for brukerfeil. Når p-piller svikter som metode skyldes det ofte at man har glemt å ta pillen til rett tid, man har gjerne inntatt andre medikamenter som nedsetter virkningen (f.eks. antibiotika) eller man blir rammet av noe så simpelt som en magesjau som hemmer opptaket av hormonene.

La oss lete videre. Når jeg i dag bruker andre ord i mitt søk etter sammenhengen mellom prevensjonsbruk og aborter, kommer jeg inn på Guttmacher Institute. Instituttet er en arm av Planned Parenthood (USAs største abortkjede), og har rik tilgang på abortsøkende kvinner. Et representativt utvalg av 10.683 amerikanske kvinner som fikk utført provosert abort i 2000-2001 deltok i undersøkelsen deres.

OVER HALVPARTEN av kvinnene i Guttmachers undersøkelse hadde brukt prevensjon. (“Forty-six percent of women had not used a contraceptive method in the month they conceived”). Prevensjonssvikten skyldtes både brukerfeil og en del ting som er vanskelig å gardere seg mot (eksempelvis kondomer som sprakk eller rullet av). Selv om du får tusener av mennesker til å gjøre ting rett, vil det alltid være tusener av andre som bare tror de får det til - eller som simpelthen er uheldige.

I kronikken refererer vi til en britisk studie som viser at 80 prosent av de abortsøkende jentene hadde brukt prevensjon. Denne undersøkelsen ble gjort blant tenåringer, og det viste seg at de hadde en høyere grad av kondombruk enn befolkningen generelt. Kondomer er den eneste prevensjonsmetoden som beskytter mot kjønnssykdommer, men risikoen for graviditet er relativt høy - spesielt blant uerfarne tenåringer.

I den refererte artikkelen i British Medical Journal kommer I E S Williams (Director of public health medicin) med et resonnementet som jeg synes henger på greip, enten det nå er 80 % eller 54 % av de abortsøkende som har brukt prevensjon:

“Most people have assumed that increasing the use of contraception leads to a reduction in unplanned teenage pregnancies. Yet my analysis shows that this has not happened. A plausible explanation is that the main factor in unplanned teenage conceptions is contraceptive failure, not the lack of contraceptive knowledge and availability. The findings of Pearson and colleagues support this view.
A further question is whether increasing the availability of contraception leads to an increase in sexual activity. If this is the case – and the national survey of sexual behaviour reports a large increase over the past two decades in the proportion of teenagers who are sexually active – then it is not surprising that the rate of teenage conceptions continues to increase. The answer is not more contraception or emergency contraception but a change in attitude towards sexual behaviour.

Uansett hvordan du vrenger og vrir på det, så forblir det et stort tankekors at aborttallene i Norge holder seg stabile, samtidig som tilgangen til prevensjon aldri har vært bedre. De høye aborttallene henger nøye sammen med det nye seksuelle adferdsmønsteret som har sprunget fram etter at prevensjon ble allment tilgjengelig.

Aldri før har så mange mennesker hatt sex med mennesker de absolutt ikke kunne tenke seg å få barn med. Og ja, for å sitere oss selv: “I og med at det ikke finnes noe som heter 100 % sikker prevensjon, fører dette med matematisk lovmessighet til tusener av uønskede graviditeter.”

Hvis alle hadde hatt like store sjanser for å vinne i Lotto som de har for å bli gravide ved bruk av kondom, finnes det ikke den nordmann som ikke ville spilt Lotto.

Gå til kommentaren

Selveste ubehaget i vår kultur

Publisert over 7 år siden

"Den som rører ved abortproblematikken, rører ved selve ubehaget i vår kultur, ved dilemmaer som en ikke kan overse om en vil bevare sin integritet som menneske og samfunn."  Marius Timman Mjaaland
Gå til kommentaren

Lytt til en som overlevde senabort

Publisert over 7 år siden

Bare én ting til. Verdidebatt er ikke det eneste stedet kronikken "Fire myter om abort" er publisert. Kronikken har så langt generert 226 kommentarer på Skaperkrafts hjemmeside: www.skaperkraft.no/2012/02/fire-myter-om-abort/

Hvis ikke Skaperkrafts server hadde brutt sammen (nettsiden lå nede store deler av fredagen grunnet den enorme trafikken som henvisningen på forsiden av vg.no skapte) ville det vært enda flere kommentarer. Abortmytene "stirred things up a bit", for å bruke et uttrykk fra abortoverleveren Gianna Jessens legendariske tale i 2008, i Parliament House, Victoria, Australia.

Moren til Gianna Jessen prøvde å ta abort på henne på en abortklinikk i USA da hun var 7,5 måneder på vei. Gianna overlevde imidlertid, og - Gud skje lov - var ikke abortlegen ved Planned Parenthood til stede akkurat da hun ble født. Dermed ble Gianna ikke drept etter fødselen, slik normal prosedyre ellers ville ha vært. (Gianna ble født i 1977, og det var først i 2002 at det ble forbudt å drepe barn som ble født levende etter abort i USA).

"I did not survive so I could make everyone comfortable. I survived so I can stir things up a bit. And I have a great time doing it," sier Gianna.

Hvis du ikke har hørt talen hennes kan jeg på det varmeste anbefale den. Jeg har faktisk lyst til å si det så sterkt som at du MÅ se den.
Du finner del 1 av talen her (sett av 838 975 personer så langt):
http://www.youtube.com/watch?v=kPF1FhCMPuQ
Og her er del 2:
http://www.youtube.com/watch?v=k8B1nKGIAeg

Selv om du ikke har tid til å se talen hennes med en gang, vil jeg anbefale å åpne et YouTube-vindu - så glemmer du det ikke. Talen hennes er så uforglemmelig at dette må du virkelig ikke glemme...

Gå til kommentaren

Senaborter

Publisert over 7 år siden
Lars Randby – gå til den siterte teksten.

For det første diskuterer vi abort før uke 12 med visse unntak. Det var du som trakk inn at fostere fra uke 10 hadde følelser men som du vidre utdypet til at de kunne kjenn smerte. Det jeg søkte å få frem er at både planter og fisk utmerket godt kan kjenne smerte også. Det jeg mener du og mange andre gjør er å likestille en sendt impuls gjennom kroppen til å være noe et foster bearbeide med bevisst tanke og rasjonalitet.

Det er ikke i det hele tatt på vidden å forstå meg dit hen at et foster inntil, la oss fortsatt forholde oss til abrotgrensen på 12 uker, bør ha mer en et noe utviklet nervesystem som kan sende og motta signaler og forårsake ulike fysiske reaksjoner før man kan kalle det et menneskeliv.

Som sagt er da diskusjonen om man bør ta liv av et alt født barn en helt annen.

Det var viktig informasjon. Jeg visste ikke at vi/du diskuterte "abort før uke 12 med visse unntak". Det gjorde nemlig ikke jeg. Du skjønner, det er ikke unntaksvis at det foretas senaborter etter uke 12 i Norge. Faktisk er det slik at vi i praksis har tilnærmet fri abort helt fram til fosteret er levedyktig i dette landet.

De norske abortnemndene innvilger i dag senabort fram til uke 23-24.Samtidig redder vi for tidlig fødte barn helt ned i uke 22 - hvis barnet er ønsket. Folkehelseinstituttets tall viser at om lag halvparten av senabortene blir innvilget av kun sosiale årsaker (økonomi, brudd med barnefaren o.l.) - barna er helt friske. Det er svært få som får nei på søknad om senabort. Det siste tallet jeg finner ang. senaborter er fra 2006, da fikk 93 prosent (av ALLE som ville ha senabort) JA. Jeg har vært gravid fire ganger, og har kjent sparkene fra barnet hver dag siden uke 16. At noen kan få seg til å ta abort på babyen sin når de har kjent den sparke i flere uker er mer enn hva jeg kan fatte og begripe. Spesielt når man har sett ultralydbildene av det sprell levende barnet som ligger der og bokser mens hjertet banker. Og det gjelder jo omtrent alle gravide i dag.

Til syvende og sist tror jeg det er de allment tilgjengelige ultralydbildene som kommer til å snu holdningen til abort blant folk flest. Til og med 3D-ultralydbilder er blitt tilgjengelig for alle, og viser tolv uker gamle nurk som forsøker å suge på tommelen. 14 uker gamle gjesper de. Hvordan kan man ta livet av noe sånt? Det spørsmålet tror jeg det er flere og flere som kommer til å stille seg.

Den absolutte senabortgrensen er definert som “når barnet er levedyktig utenfor livmor”, men den grensen er flytende fordi den kun avhenger av hvor langt prematurmedisinen har kommet. For noen år siden var det lov å ta senabort fram til uke 28 i Norge. Den eneste grunnen til at grensen nå er senket til uke 24 er at vi er blitt så mye flinkere til å redde for tidlig fødte barn. Fostrene som vi tok abort på den gang defineres nå av Helsevesenet som barn vi ikke har lov til å ta livet av. Hva tenker du om det? Når mener du det er moralsk ansvarlig å ta abort, og hvorfor setter du grensen der du gjør det? Er du komfortabel med at vi tar abort på like gamle barn som de vi redder? Det er ikke jeg.

Ang. smerte hos foster: Det du sikter til er disse utsagnene fra kronikken: "I dag vet man at barnet har følelser mye tidligere enn man trodde i 1978. Allerede i 10. uke kan fosteret føle smerte." Ja, du har rett, fisk kan også føle smerte. Planter har ikke nervesystem, så det at de skulle føle smerte har du sannsynligvis plukket rett ut av lufta, eller hur? Har du en kilde? De fleste skiller imidlertid mellom det å påføre mennesker smerte og det å påføre fisk smerte, og ikke minst mellom det å ta livet av fisk og det å ta livet av mennesker.

Her er mitt budskap: Det er din rett som barn å være ønsket, men du må ikke være ønsket for å ha rett til å leve. Du må ikke være et voksent, selvstendig, velutviklet og uavhengig menneske for å ha menneskeverd. Din verdi ligger ikke i din utrustning eller yteevne. Du er verdifull i kraft av at du er til, som biologisk menneske. Ingen skal ha lov til å ta livet av deg.

I Dagbladet har eks-abortlegen Marianne Mjaaland skrevet en kronikk med tittelen ”Med rett til å drepe”. Der skriver hun blant annet:

“[...] selvfølgelig er et foster levende. Man trenger ikke være vitne til aborter i 18. og 19 uke, med alle organer og lemmer lett gjenkjennelige, for å komme til denne erkjennelsen. Det holder å kaste et blikk på ultralydskjermen ved den obligatoriske undersøkelsen før inngrepet utføres. Der kan man se hjertet banke. Som lege har jeg skrapt ut et ukjent antall fostre, en løsning de fleste tyr til av nød. Men det hender jeg likevel har tenkt på det som et paradoks: I et land som ellers med avsky fordømmer dem som fortsatt praktiserer dødsstraff, stort sett for alvorlige forbrytelser, er jeg som lege tildelt rollen som bøddel for å ta et liv som ikke har gjort annen forbrytelse enn å bli til, på et tidspunkt som ikke passet.”

Abortkampen er ikke tapt. Den har bare så vidt begynt. Men: Jeg tror at den videre kampen for barnas rettigheter i Norge bare kan kjempes med troverdighet av kvinner, og aller best av kvinner som selv har tatt abort og vet hva det innebærer. ”Med hjelp og råd fra andre og som en følge av din egen smertefulle opplevelse kan du bli en av de mest overbevisende forsvarere av menneskets rett til liv. Gjennom ditt engasjement for livet, ved å ta imot andre barn eller ved å bistå andre som trenger hjelp og ømhet, kommer du til å bli en av forkjemperne for en ny måte å se på menneskelivet,” skriver pave Johannes Paul II.

Og med det sier jeg god natt...

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1894 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1628 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1590 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1586 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1441 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1361 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1352 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1180 visninger