Ragnhild H. Aadland Høen

Alder: 43
  RSS

Om Ragnhild H.

Ragnhild Helena Aadland Høen arbeider som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO. Gift, fem barn.

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som kateket i St. Paul menighet (Den katolske kirke), redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen.

Følgere

Selvsagt er det et dilemma

Publisert over 7 år siden

Selvsagt opplever kvinnen et dilemma.

Et dilemma betyr ikke (i motsetning til hva mange tror) "en problemstilling det ikke finnes et rett eller galt svar på".

Ordet dilemma stammer fra den greske retorikken og refererer til "en situasjon man befinner seg i nå man er tvunget til å godta den ene av to like ubehagelige muligheter" (sitat Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon).

Jeg synes Monica Isakstuens dikt beskriver dilemmaet på en sjeldent god måte.

Gå til kommentaren

Abortens dilemma

Publisert over 7 år siden

I går kom jeg over et usedvanlig velskrevet, ærlig, talende, fintfølende og samtidig grusomt sterkt dikt om abortens voldsomme dilemma - sett fra vinkelen til en som har tatt abort.

Diktet beskriver "noe av fortvilelsen rundt det umulige som er så mulig" (sitat forfatteren), og er en av de beste tekstene om abort jeg noen gang har lest (kanskje den beste, når jeg tenker meg om). Jeg ble dypt rørt av hennes ærlige ord om et veldig alvorlig tema.

Diktet heter "noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om", og er hentet fra diktsamlingen "Alltid nyheter".
TAKK til Monica Isakstuen som tør å skrive ærlig om det som nesten ingen tør å snakke om - og takk for at hun lar meg få lov til å dele diktet med dere her på Verdidebatt.

Monica Isakstuen skriver til meg: "Abort er et voldsomt dilemma og det er viktig for meg at diktet ikke blir brukt til inntekt for hverken den ene eller andre meningen. "noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om" beskriver bare noe av fortvilelsen rundt det umulige som er så mulig. Det beste er om det får stå i sin helhet, da brokker av det gjerne kan hentes ut som meninger for eller mot."

Her er dermed diktet - i sin helhet, og uten ytterligere kommentarer. Ta godt imot modige Monica Isakstuen:

noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om

soldater blir spurt
om de kan tenke seg å drepe
hvis det skulle bli nødvendig
hjemvendte soldater blir spurt om de har gjort det
har du drept noen?
resten av oss
får være i fred
vi blir ikke spurt
hvilken grunn skulle vi ha for å drepe noen
(ifølge statistikkene skal åtte prosent av alle kvinner gjøre det)
att döda ett barn
Stig Dagerman har skrevet om det
men hva visste vel han?
skulle bare skrive på oppdrag (han trengte pengene)
noe om korte sekunder som forandrer hele liv
noe farlig noe fort noe ugjenkallelig noe virkelig grusomt
en mann
en bil
et barn
hvitt sukker
knust kopp
knust kropp
en helt vanlig sommerdag
en helt vanlig mann
en vanlig lykkelig mann som ikke er ond
en vanlig lykkelig mann som ikke er ond som kommer kjørende
litt fort
gjennom byen en sommerdag
ei lyshåra jente over veien
helt plutselig
og hvordan mannen skal bruke resten av livet
på å trøste sitt eget speilbilde: det var ikke din skyld
hele livet på ikke å tro sine egne ord

ty så obarmhärtigt
skriver Stig Dagerman
är livet mot den som dödat ett barn
att allting efteråt är för sent


når jeg skal skrive om det (jeg trenger også pengene)
får jeg ikke samme flyten som Stig
prøver med dette:
det er ikke et barn
det er celler som deler seg
å kvitte meg med celler er noe jeg gjør hver dag
jeg biter negler
grer av meg hår
klør vekk en skorpe
men på sykehuset spør de likevel: er du sikker?
ser på skjermen mens de snakker
og lurer på hva de ser
et ansikt hender føtter en kropp
som skal bli større hvis jeg vil
er du sikker
ja

siden er det noen uker
å vente
og jeg må ikke tenke på hva som blir til
hva som vokser hvis jeg lar det vokse
for jeg er sikker
sier: jeg har et pragmatisk forhold til dette
det finnes en tid for alt og dette er ikke tiden
jeg er ikke typen som kommer til å gå rundt og tenke på hvordan den ville sett ut og så videre
det er bare null komma fem millimeter det er bare celler som deler seg det er bare en prikk
ser du?
nei

umulig tanke 1: jeg og alle jeg kjenner har vært en prikk

kunne også skrive
at jeg er en helt vanlig kvinne som ikke er ond
at jeg i utgangspunktet ikke ville drepe noen
at det som burde ligge til rette ikke lå til rette
at det som kunne ha passet ikke passet
men dette er hva som er så fint: vi bor i Norge vi bestemmer selv
hva vi skal bli når vi skal bli det hva vi skal ta på oss når vi skal gjøre det hvem vi skal være sammen med hvor lenge vi skal være det hva vi skal spise når vi skal spise det agurk tomat sjokolade
vi bestemmer selv vi har alltid et valg
bo i område med innvandrere bo i område uten innvandrere
la de gamle bo hjemme sende de gamle på hjem
gjør hva du vil
sett barn til verden la være å sette barn til verden
og hvis du er i tvil kan du få råd på
barnimagen.com
mammanett.no
babynett.no
barnemix.no
fra folk uten ordentlige navn
som gjør så godt de kan
følger kjerringråd og kjøper vitaminpiller og ligger sammen hele døgnet
det er til å bli gal av
de har virkelig fortjent det nå har de ikke
for hva med alle som blir gravide uten å løfte en finger
og hva med de som ikke engang vil men blir det likevel
og hva med alle de som ikke lar barna sine bli født engang
skriver ”maria”
hun har mye på hjertet for hvem har rett til å definere et liv hvem har rett til å ta et liv vet du ikke at hendene
føttene
fingrene
finnes i uke ti
se godt etter
ansiktet er der når du skyller ned og tar på deg buksa og reiser deg igjen og kaller deg uskyldig
å drepe et barn
det er dét du har gjort
det er dét du gjør
det er dét du fortsetter å gjøre
hvis ingen stopper deg
sier ”maria”
og får svar fra ”nokernok”
hun er sint hun skriver at sånt går det ikke an å si her inne og det finnes egne forum for sånne som deg

umulig tanke 2: et ansikt som likner mitt?

en prikk
en betydningsløs prikk
en prikk det går an å glemme
eller
att döda ett barn
ta livet av det ta livet fra det
hva gjør det meg til hvem er jeg
egentlig
jeg som møter på sykehuset og får et nummer i hånda en stol å sitte på
jeg som venter på at døra skal åpnes på at noen skal si navnet mitt med mild stemme og ingen flere spørsmål vær så snill jeg som reiser meg fra stolen og blir lukket inn på et rom og får et glass med lunkent vann en pille som jeg gaper over og svelger mens kvinnen i hvitt stirrer meg inn i øynene
må se at pillen svelges må
være på den sikre siden
jeg får en brosjyre
den forklarer
at det var en stoppepille en hindrepille en slutte-å-vokse-pille
en bli-kvitt-det-du-ikke-vil-ha-pille
en drepepille
jeg går rundt med hendene på magen
i to døgn
drømmer om politiet
at jeg melder meg som vitne
sier: det skjer noe her og det høres mistenkelig ut
jeg ville sjekka hvis jeg var dere
det kan virke som om ungen min dør og
det kan virke som om jeg ikke bryr meg

umulig tanke 3: men jeg bryr meg

og jeg er nødt til å skrive dette
er nødt til å gni det inn
for å lære noe av det?
for ikke å gjøre det igjen?
att döda ett barn
eller som vi foretrekker å si:
den enkle selvvalgte kvitter-meg-med-det-jeg-ikke-vil-ha-handlingen
som vi kaller
ja hva kaller vi den
en handling som hindrer ordene
jeg vil bortforklare dette men jeg kan ikke bortforklare dette
jeg gjorde det
en prikk
kan jeg se den?

for noe tull
selvfølgelig kan du ikke se den
har du vært på nettet
du må ikke lese sånt
det er ikke sant
tror du virkelig at dét er tilfellet
tror du vi ville latt det skje?
vi lever i Norge
vi vet
hva vi gjør

att döda ett barn

en vanlig lykkelig ikke ond mann
en vanlig lykkelig ikke ond kvinne

                                         - Monica Isakstuen

Gå til kommentaren

Abortfeministene vil ikke ha likestilling

Publisert over 7 år siden

Takk til dere Kathrine og Ragnhild. Dere inspirerer meg, for jeg har vært sint siden idag morges og har ikke visst hva jeg skal ta meg til. Dere er grunnen til at man burde feire en kvinnedag. Gratulerer med dagen.

Takk for både gode ord og gratulasjonen!

Jeg aksepterer ikke at feministene - som gir seg ut for å representere meg og mine interesser - hevder at jeg ikke er fri som kvinne hvis ikke jeg er fri til å ta livet av barna mine.

De er ikke opptatt av likestilling, de er bare opptatt av kvinnen. Hvis de var opptatt av likestilling, hadde de respektert at enhver abortsak har tre parter: Moren, faren og barnet. Jeg skal begynne å ta feministene alvorlig den dagen de er like opptatt av farens rettigheter ift. barnet sitt OG barnets rettigheter til liv som de er av kvinnens rett til å bestemme over kroppen sin.

Hvis det hadde vært så enkelt som at "abort handler om kvinners rett til å bestemme over egen kropp", hadde jeg vært enig med aborttilhengerne: Selvsagt skal kvinner få ta abort da. Det er opplagt at alle mennesker må ha rett til å bestemme over sin egen kropp.

Problemet er at abortsøkende kvinner ikke bare bestemmer over kroppen sin. De bestemmer også over hvorvidt barnet deres skal få leve eller ikke. Per i dag er moren din det farligste stedet i Norge du kan være. Og det er VÅR skyld. Som samfunn prøver vi å presse ansvaret over på den enkelte kvinne - abortene i Norge er så SELVbestemte, atte. Nei, de er ikke det. Norges lover og regler gir føringer for enkeltmenneskers handlinger.

Abort som fenomen er ikke selvbestemt. Det er bestemt av OSS, demokratiet Norge. Og hovedpersonen - hun/han som får leve eller må dø - får ikke være med på å ta beslutningen i det hele tatt. Hvordan kan abortfeministene i det hele tatt hevde å være på livets side? Det er mer enn jeg kan forstå.

Gå til kommentaren

Tilsluttes

Publisert over 7 år siden

Takk for at du tok deg tid til et mildt og humørfylt svar på morgenkvisten. Arrogante løgner kan bare bekjempes med sannhet, formidlet med vennlighet - og det fikk du jammen meg til!

Med det samme du har Kristin Mile der på kaffe, kan du gjerne også nevne de driftige, katolske ordenssøstrene som kom til Norge etter reformasjonen. Var de en trussel mot kvinners liv og helse? Definitivt ikke. De virket som sykehusentrepenører og sykehusdrivere i Norge fra 1880 og i et århundre utover. Søstrene var faglig dyktige, de så Norges desperate sykehusmangel og startet katolske sykehus over hele landet. Av religiøse institusjoner hadde katolske sykehus med sine 600 ordenssøstre i 1940 over halvparten av alle sykehussenger i Norge! Så ja, ta henne gjerne med på en reise gjennom de katolske kvinnenes sykehushistorie fra nord til sør, og spør henne hvordan Human-Etisk Forbunds tilsvarende liste ser ut. Hvor mange kvinners liv og helse har de reddet det siste århundret?

  • Hammerfest, St. Vincents 1882-1944
  • Oslo, Vor Frue 1883-1979
  • Fredrikstad, St. Joseph 1887-1971
  • Halden, St. Joseph 1887-1972/74
  • Trondheim, St. Elisabeth 1887-1982
  • Porsgrunn, St. Joseph 1894-1976
  • Kristiansand, St. Joseph 1891-1967
  • Stavanger, St. Franciskus 1898-1973
  • Bergen, St. Franciskus 1898-1946
  • Drammen, St. Joseph 1903-1975
  • Tromsø, St. Elisabeth 1907-1972
  • Arendal, St. Franciskus 1911-1972
  • Bergen, Øyenklinikken 1923-1961
  • Molde, St. Carolus 1923-1967
  • Hamar, St. Torfinn 1925-1972
  • Haugesund, St. Franciskus 1926-1970
  • Harstad, St. Elisabeth 1927-1976
  • Bergen, Florida 1929-1984
  • Tønsberg, St. Olavs Klinikk 1929-1974
  • Kristiansund, Stella Maris 1934-1956
  • Hønefoss, St. Franciskus 1935-1967
  • Oslo, Grefsen Nerveklinikk 1937-1974
  • Hammerfest, St. Elisabeth 1949-1979
Gå til kommentaren

Den store kampen om mennesket

Publisert over 7 år siden
Lars Randby – gå til den siterte teksten.

Den eneste forskjellen er at du føler sterkt for din sak og at dette påvirker ditt liv direkte men for meg er det langt på vei en selskapkonversasjon som lett kan legges til side eller gjemmes bort til neste gang den vekker interesse.

Å diskutere abort er ikke bare “ett blant flere småinteressante politiske minefelt – folk er nå uenige om så mangt”. Det er ikke det samme som å diskutere rovdyrpolitikk, skattesatser eller bompengerushtidsavgifter. Når vi dykker ned i abortens område begynner det å bryte på dypt, dypt vann.

“We are in an interesting battle – whether we realise it or not – in this world. It is a battle between life and death. What side are you on?” Sitatet er hentet fra abortoverleveren Gianna Jessens legendariske tale i Parliament House, Victoria, Australia.

Kampen om abort er en del av den store kampen om mennesket. MENNESKETS VERDIGHET – det er det abortkampen egentlig står om. Pave Johannes Paul II sier at i dag er det mer enn noen sinne behov for en kamp for menneskets verdighet. "Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom “dødens kultur” og “livets kultur”. Vi befinner oss ikke bare stilt overfor, men midt i denne konflikten: Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge LIVETS side." (Punkt 28 i Pave Johannes Paul II’s encyklika “Livets Evangelium”. Kan leses i sin helhet her.)

Abortens strukturerte sammensvergelse mot livet er en dødskultur.

Abortloven sier ja til døden, abortmotstanderne sier ja til mennesket og ja til livet. Det er ikke småtteri vi snakker om når vi diskuterer abortspørsmålet.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger