Ragnhild H. Aadland Høen

Alder: 43
  RSS

Om Ragnhild H.

Ragnhild Helena Aadland Høen arbeider som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO. Gift, fem barn.

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som kateket i St. Paul menighet (Den katolske kirke), redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen.

Følgere

Kvinners psykiske smerte etter abort

Publisert over 9 år siden

15.04.10 kl. 15:29 skrev Helene Lindqvist:

En abort er, som andre erfaringer, naturligvis noe du bærer med deg hele livet. Det virker som du mener at abort er noe kvinner tar lett på helt til inngrepet er gjort. Jeg tror du bare kan anta at sjelekvalene er minst like store før aborten, som etter. Dermed burde det ikke komme som en overraskelse på noen at aborten kan bidra til triste tanker senere i livet. (Og jeg ønsker selvsagt ikke noe sensur fra en ”bedrevitende statsmakt”, slik du spør meg om.) Abort er et vanskelig valg å ta. Før og etter. Jeg mener også det er et unaturlig inngrep i naturen og kroppen. Derfor mener jeg uønskede graviditeter bør begrenses.

Jeg er for øvrig skeptisk til din retorikk med diktopplesning og følelsesladde venninnevitnemål. Slik fører man ikke en saklig debatt.

Takk til Liv Kjersti Skjeggestad for nok en god og klok kommentar.

Til deg Helene Lindquist: Beklager sent svar (vi fikk et barnehagevirus i hus som vi fortsatt ikke er helt kvitt). Her er mine tanker: Jeg tror slett ikke "at abort er noe kvinner tar lett på helt til inngrepet er gjort." Jeg tror det er et uendelig vanskelig og tungt valg for de fleste.

Når man står i en vanskelig valgsituasjon er det imidlertid avgjørende viktig å ha mest mulig fakta på bordet, slik at man kan ta et informert, opplyst valg. Derfor støtter jeg Liv Kjersti Skjeggestads kritikk av Helsedirektoratets misvisende påstander.

Skjeggestad skrev innlegget "Bryt tabuene" der hun tok opp som tema kvinners psykiske smerte etter abort og hvordan dette behandles i forskningen og i informasjonen som gis til abortsøkende kvinner. Hun skriver: "Opplysninger både om fosteret og om mulige senkomplikasjoner hos kvinnen må komme frem. Først da får kvinnene en reell valgmulighet basert på fakta."

Så langt jeg kan se har aborttilhengerne her ikke møtt henne med reelle motargumenter, men med en avsporing av tema. Det er aborttilhengerne som har gjort denne tråden om til en "kvasidebatt om abort", ikke Skjeggestad. Kan noen av aborttilhengerne forklare hvorfor kvinners smerte etter abort fortsatt bør være tabu både i forskningssammenheng og i informasjonen som gis til abortsøkende kvinner?

Du har fortsatt ikke svart på mine spørsmål, Helene: Liv Kjersti Skjeggestad har ikke tatt til orde for noe annet enn at man skal formidle fakta. Hvis fakta er at at det går bra med ca 80 prosent mens ca 20 prosent sliter med psykiske ettervirkninger i flere år etter aborten - er det ikke da noe som jenter/kvinner har krav på å bli informert om før de eventuelt tar abort? Mener du at slik informasjon må være tabu?

Ang. din kritikk til min retorikk, Helene: Verdidebatt er ikke et gjennomsnittlig nettdebattforum. Ofte snakker vi sammen, mer enn vi debatterer. Ikke sjelden vil du oppleve at folk deler personlige historier og ting fra livet sitt. For meg som skribent er det naturlig å skrive om temaet kvinners psykiske smerte etter abort med flere språk enn bare de tørre statistikkers og argumenters språk.
Jeg kommer nok ikke til å gi slipp på lyrikkens språk her på Verdidebatt. Det er et språk som setter ord på det uutsigelige, på alt som er sant men som ikke kan fortelles i kalde statistikker eller harde argumenter. Jeg lytter imidlertid til dine ønsker, og skal forholde meg til deg på den måten du ønsker i fremtiden.
Gå til kommentaren

Noen tanker om ærlighet og sprukkenhet

Publisert over 9 år siden

20.04.10 kl. 14:27 skrev Gunhild Sofie Aadland Rolfsnes:

Fredagens kommentar i Vårt Land, skrive av Lars Gilberg, sette nokre tankar i sving hos meg om rollemodellar, eller førebilete. Gilberg stiller spørsmål til om idrettsstjerner må ha plettfri moral for å framstå som heltar. Andre heltar, som f.eks. rockemusikarar synest ikkje å ha dei same forventningane til sin livsførsel. Han avsluttar med at han sjølv ikkje har nokon fasit om kva vi kan kreve av andre. Det har vel ikkje eg heller. Men som mor har eg tankar om korleis eg skulle ønske samfunnet var. Og det er vel lov å ønske?

Det er eit interessant spørsmål: Kvifor kan Tiger Woods seksualmoral øydelegge karriera hans medan det kan gjere det motsette for ein rockemusikar? Sjølvsagt synest det urettferdig for idrettsutøvaren, som nok må kjenne på eit enormt forventningspress, eit krav som er vanskeleg - for ikkje å seie umogeleg - å leve opp til. Men er det då rett å seie at idrettsutøvaren må sleppe koblinga mellom talent og moralsk standard? Kva om vi snur på det: også "kreative kunstnere, begavede diktere, gudbenådede malere og tiljublede rockestjerner (sitat Davy Wathne)" burde strebe etter å vere gode førebilete, sidan dei er i media? Kan ein eigentleg velge om ein vil vere eit førebilete eller ikkje?

Det å vere mor gjer meg automatisk til eit førebilete for ungane mine. Men eg vert meir og meir klar over at dei har fleire. Ungane veks opp med heltar og idolar i alle retningar, som på sine ulike måtar vert førebilete. Søsken, eldre ungar, lærarar og andre vaksne vert også førebilete for dei. Og ikkje alle førebileta er gode. Ikkje alle bryr seg om at dei vala dei tek, og dei handlingane dei gjer, har innflyting på andre. Ikkje alle har evne til å tenke over korleis deira liv eller meiningar påverkar miljøet rundt dei. Som mor skulle eg ønske at vi alle kunne vere klar over at vi, rett og slett i kraft av å vere menneske, er førebilete og rollemodellar, anten vi vil det eller ikkje. Anten vi er idrettstjerner, rockestjerner, kristne eller ikkje kristne. Vi har ansvar for å skape eit samfunn som er trygt for barn å vekse opp i. Spørsmålet vert då om vi er gode eller dårlege førebilete, og om vi er medvitne om at vi har eit ansvar for dei rundt oss med dei vala vi gjer. Og kva vil det seie å vere eit godt førebilete?

Kva kan vi forvente av kvarandre? Eg vil gjerne kunne forvente at alle vaksne har eit ønske om  å vere eit godt eksempel for alle barn. Om ein er forelder eller ikkje. Eg vil gjerne kunne forvente at vi alle er medvitne om at vi har ansvar. Og at vi alle forsøker det beste vi kan å lære dei som er yngre enn oss om at dette er viktig. Som mor feiler eg stadig i forhold til dei ønske og ideal eg set for meg sjølv. Og ikkje minst i forhold til dei forventningane og behova barna mine har om at eg skal vere ansvarleg vaksen. Men det er korleis eg rydder opp etter meg som avgjer om eg er god eller dårleg mor. Å innrømme at eg har gått over streken, be om tilgjeving, tilgje meg sjølv, og gå vidare og fprsøke å gjere det annleis neste gong. Det handlar ikkje om plettfri moral og perfekt livsførsel. Å vere eit førebilete er større enn moral, trur eg. For sjølv om eit menneske bestemmer seg for å leve plettfritt, så vil det garantert feile. Tiger Woods handlar førebiletleg når han ber om tilgjeving for sine feilsteg.

I Bibelen står det noko om å ha ein skatt i sprukne leirkar. Leirkaret er bilete på oss menneske, vi feiler stadig vekk, vi greier ikkje å halde ein perfakt fasade i lengda. Vi har sprekker. Men det betyr ikkje at vi ikkje kan ha retningsliner å leve etter, ideal å følge, som vi kan feile i forhold til. Og når vi sprekk, og er ærlege om det, innrømmer feil, ber om tilgjeving, så skin skatten gjennom.

Å ville vere eit godt førebilete er ikkje berre godt for barna og menneska rundt. Det er først og fremst godt for ein sjølv. Det gjev meining, og mot til å stå på vidare.

Takk, Gunhild Sofie. Takk for at du alltid har vært et godt forbilde for meg, og takk for denne teksten. Den er som deg: God, klok, ydmyk og ærlig. (Og til dere som lurer på hvordan jeg kan slå fast noe slikt: Jeg har kjent Gunhild så lenge jeg har levd. Fedrene våre er brødre.)

Jeg har veldig sansen for noen linjer av Leonard Cohen som sier noe om nettopp det du er inne på her:
 
Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in

For meg er du et godt forbilde blant annet fordi du viser at sann ydmykhetikke står i motsetning til å ha et sunt, godt selvbilde. Ydmykhet står derimot i motsetning til å være hard, oppblåst, hovmodig og rimelig blind av selvbedrag - en beskrivelse som dessverre passer på mange av de artistene som får cred for en seksualmoral som langt overgår Tiger Woods.

Sann ydmykhet handler om å være sann og ærlig i møte med livet og med Gud. Bare den som vet at hun er elsket tåler å se inn i seg selv og møte alt hun finner der, både det gode og det sprukne (uten å ende opp som enten hovmodig eller knust).

Kanskje må vi vite at vi er elsket før vi orker å ta inn over oss det ansvaret som følger med å være et forbilde? Det er iallfall ingen som gir meg så god innsikt i min egen tilkortkommenhet  som barna mine. Og så mye har jeg innsett: Uten et daglig inntak av en god porsjon nåde blir hele forbildekonseptet alt for knusende for et sprukkent leirkar. Derfor er dette to av mine viktigste ord: Kyrie eleison. Herre, forbarm deg over meg.


Gå til kommentaren

Aftenposten: 99 prosent gode gjerninger

Publisert over 9 år siden

15.04.10 kl. 23:42 skrev Benthe Haukås:

Takk Frode!

Jeg syns han her gjør en god jobb i forhold til det du etterspør:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3604778.ece

Lenken som Benthe henviser til, http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3604778.ece, henviser til en kommentar skrevet av Aftenpostens reporter i Roma, som betegner selv som en "lunken lutheraner".

Her er noen smakebiterav det journalisten skriver:

"Selv om det ikke er politisk korrekt, kan det være desto klokere å informere sitt publikum om at Kirken i en grad av 99 prosent utøver gode gjerninger."

Han etterlyser også mer informasjon om Den romersk-katolske kirke i norske medier på denne måten: "Når informerer de oss om Vatikanets diplomati, kanskje det mest effektive og velsmurte i verden i dag? Når dekker de Kirkens engasjement i fredsforhandlinger, nødhjelpsarbeid, skoler og helsestell?"

Videre skriver han: "Jeg vet at også jeg, en lunken lutheraner, nå vil bli beskyldt for å trekke Kirkens lokale og internasjonale virke frem på bekostning av ofrene for geistliges overgrep. Det kan jeg leve med. Kirkens gode nærvær blant mennesker, i sjelesorg og filantropi, i bønn og sakramenter, er altfor verdifullt til å underslås av en skandaleglad presse."

Gå til kommentaren

Noen fakta om Den katolske kirke

Publisert over 9 år siden

16.04.10 kl. 00:07 skrev Ragnhild H. Aadland Høen:

Jeg føler i grunnen at jeg har vært såpass frimodig med mine mange "jeg er så lykkelig over å høre til i Den katolske kirke"-bidrag det siste året at jeg ikke bør være førstemann ut. Men uansett var det en skikkelig god oppmuntring å få sånn rett før natta. Tusen takk, Frode. Du er god, du.

Ville bare tipse om en film på YouTube som sier en del ting om hva Den katolske kirke gjør og har bidratt med gjennom århundrene. For eksempel det at vi har bedt for deg i århundrer. Hvis du har 2 minutter til overs er den vel verd å bli inspirert av. http://www.youtube.com/watch?v=Vs6qZd_xP1w&feature=related

Det er forresten en del fakta i filmen som dere sikkert ønsker å få dokumentert. Her er dokumentasjonen: http://www.catholicscomehome.org/assets/pdf/Epic_proof.pdf

Gå til kommentaren

Oppmuntrende

Publisert over 9 år siden

Jeg føler i grunnen at jeg har vært såpass frimodig med mine mange "jeg er så lykkelig over å høre til i Den katolske kirke"-bidrag det siste året at jeg ikke bør være førstemann ut. Men uansett var det en skikkelig god oppmuntring å få sånn rett før natta. Tusen takk, Frode. Du er god, du.

Ville bare tipse om en film på YouTube som sier en del ting om hva Den katolske kirke gjør og har bidratt med gjennom århundrene. For eksempel det at vi har bedt for deg i århundrer. Hvis du har 2 minutter til overs er den vel verd å bli inspirert av. http://www.youtube.com/watch?v=Vs6qZd_xP1w&feature=related

Gå til kommentaren