Ragnhild H. Aadland Høen

Alder: 43
  RSS

Om Ragnhild H.

Ragnhild Helena Aadland Høen arbeider som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO. Gift, fem barn.

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som kateket i St. Paul menighet (Den katolske kirke), redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen.

Følgere

Tusen takk!

Publisert over 2 år siden

Det er det tetteste jeg har kommet på Johannes Døperen i fangehullet noen gang. Tusen takk for Johannes Døperen-perspektivet! Sterkt å lese!

Gå til kommentaren

Takk, Paal Andre Grinderud!

Publisert over 3 år siden

"Jeg 
slapp ikke unna. Det ble en ny 
operasjon i hjertet. Dagene
 etterpå bare gråt jeg. Jeg lengtet etter at Gud skulle komme med sine sterke armer og bare holde rundt meg. Klemme meg sønder og sammen og si at jeg ikke behøvde å skjelve så mye hver kveld jeg skulle legge meg for å sove."

"Det jeg aller mest trengte, var at noen holdt rundt meg og sa ingenting. Bare holdt rundt meg i terapiens navn. Noen jeg ikke kjente, som så mitt sønderknuste hjerte som banket så altfor raskt. Noen som tok bort sjokket jeg var midt oppi."

"Jeg orker ikke bare prat lenger. Skal dette fungere, denne nye samtalepartneren, psykologen som jeg ikke kjenner, må jeg be ham om å klemme meg. Det er det jeg trenger aller mest. Noen som holder rundt meg. Noen som sier: Du behøver ikke å være så sterk hele tiden."

--------------------------------------------------

Du bare skriver så bra! Du forteller så godt. Jeg kjenner deg ikke, men har tenkt det mange ganger, hvordan det gode hjertet ditt (med eller uten broken heart syndrom) alltid skinner gjennom i det du sier og det du skriver. Denne gangen måtte jeg bare si det høyt.

Du skriver så nakent, sårbart, ærlig, reflektert, poetisk, sterkt, modig og sant at jeg for første gang siden 2012 har logget meg inn på Verdidebatt for å legge inn en kommentar - bare for å si takk. Tusen takk.

Jeg tror vi alle sammen fikk lyst til å gi deg en skikkelig god klem.

Det er noe lysende ved deg. Noe som gløder. Fortellingen om vandringen din i en fremmed by fikk meg til å tenke på dette diktet av Hans Børli om den Gud som ser - det vil jeg gjerne dele med deg:

SNØLØKT

Jeg trenger ingen refleks. Du ser meg

på veiene i mørket. Hjertet mitt

lyser dimt rødt

på innsiden av ribbeina. Jeg er som

ei vandrende snøløkt

med et stearinlys inn.
 

Beste hilsen Ragnhild

Gå til kommentaren

Jul i krigens skygge

Publisert nesten 7 år siden

Tusen takk, Morten Erik Stensberg, for tanker som jeg utfordrer landets prester til å ta med seg i sine juleprekener.

Jeg kommer rett fra den krigen som utkjempes i Norge akkurat nå. Den er underrapportert, den er mørk. Dødsens mørk. Jeg kommer fra denne Verdidebatt-artikkelen av Kjell Ingolf Ropstad: "På grensen til et liv"

Etterlot barn alene for å dø

"Det lille fosteret veide over 600 gram og var mer enn 30 cm langt, en størrelse som nås etter 24 uker." Det ble liggende alene på et skyllerom og puste i tre timer før det gav opp og døde.

Et barn ble drept på Universitetssykehuset i Stavanger. Ikke fordi det hadde gjort noe galt eller fordi det var noe galt med det, men fordi det var uønsket.

Og vi, vi later som ingenting. Ingen ble tiltalt for drap på denne seks måneder gamle babyen. Førstesidene av alle landets aviser sa ikke "Baby drept i Stavanger". "Etterlot barnet alene for å dø." "Mor og jordmor fengslet for babydrap."

Hvis du i dag gjør et Google-søk på saken finner du knapt noen referanser til den i nettavisene. Jeg lette etter saken på Stavanger Aftenblads hjemmeside og fikk ikke et eneste treff på den.

Noe som hefter ved vår virkelighet

Du skriver: "En velferdsstat som vår kan til tross for alle sine gode hensikter, gi et inntrykk av at de grunnleggende forhold har endret seg. At løgnen, uretten og volden er avskaffet og tilhører gårsdagen. Men Bonhoeffer utfordrer oss til å se etter om ikke dette er noe som også hefter ved vår virkelighet."

Takk for at du delte Bonhoeffers utfordring med oss. Jeg også vil utfordre Verdidebatts lesere til å tenke etter om ikke løgnen, uretten og volden lever i beste velgående, midt iblant oss i vår såkalte velferdsstat. En stat som lever godt med at en femtedel av oss blir drept før vi blir født.

Det vi ikke vil konfronteres med

Du skriver: "Krigens ”fortjeneste” er at den fjerner illusjonene om hvilke kår, hvilken virkelighet menneskene lever i. Løgnen, uretten og volden eksisterte før krigen. Men da ville mennesker ikke konfronteres med dem. Det var lettest å late som om de ikke fantes. Som fenomen er krigen kun en radikalisering eller fortetning av de grunnkreftene som på nytt og på nytt truer. Graden av løgn, urett og vold, det er det krigen endrer. Det er ikke krigen som “føder” dem. Krigen “lever på dem” og henter sine krefter fra dem. Men krigen skaper ikke løgn, urett og vold, som de ikke fantes før den."

Igjen, takk! Takk for akkurat den advents- og juleprekenen jeg trengte å høre i dag, i dette landet på kanten av stupet. I en verden som er håpløst fortapt uten Frelseren.

Gud ble et embryo

Bonhoeffer skriver: "Derfor gir krigen oss på en særlig måte muligheten til en ekte julefeiring. “Verden er fortapt”, først med den innsikten skjønner vi hva det betyr at “Kristus ble født”.

Og først med den innsikten skjønner vi hva det betyr at Gud tok bolig i blant oss og ble et lite foster. Han ble «en befruktet eggcelle», et embryo, et foster – kall det hva du vil. Tingen er: Han ble et menneske. På ekte, helt fra unnfangelsen av.

Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men de er sterke – sterkere enn døden.

«Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

Det uskyldige Barnets ansikt

Eller som du skriver det, Morten Erik Stensberg: "Men i denne mørke verdens natt, der er det Gud lar seg føde. I en krybbe, i en verden på kanten av stupet. Der viser Gud sitt ansikt."

I Norge, i denne julen på kanten av stupet, stirrende ned i abortens avgrunn, gjør det ekstra inntrykk å se inn i det uskyldige Barnets ansikt.Kyrie eleison. Herre Gud, forbarm deg over oss.

Ragnhild H. Aadland Høen, kateket i St. Paul menighet i Bergen

Gå til kommentaren

Du MÅ ikke delta i debatten

Publisert nesten 7 år siden

Men det betyr at Verdidebatt krever at man følger med underveis, og også at man skriver litt skikkelige innlegg, Facebook (og twitter!) er

Elin Ørjaseter, bare litt mer info til deg: Verdidebatt er et forum for debatt, men det er ikke noe krav om at den som publiserer et innlegg er nødt for å delta i debatten som følger (selv om de ivrigste debattantene krever det aldri så mye).

Som du ser på profilene til debattantene er det flere av dem som har flere tusen kommentarer, men svært få innlegg. Tilsvarende ubalanse finner du også andre veien: Mange av dem som skriver innlegg har ikke tid til (eller ønske om) å delta i debatten som følger i etterkant. Begge deler er helt ok.

Vi hører gjerne stemmen din i debattene som følger dine innlegg dersom du har tid og lyst, men vær så snill: Legg ut innlegg også på de dagene da du ikke har tid til å debattere her i etterkant.

Som du ser av statistikken bare på dette innlegget ditt: Det er flere hundre ganger så mange lesere på Verdidebatt som det er debattanter/skribenter. Vi (leserne) vil gjerne lese det du har å si selv om du "bare" har tid til å bidra med innlegg.

Nyt helgen på Hafjell og ta deg fri herfra med god samvittighet. God helg!

Gå til kommentaren

Jeg husker godt den dagen jeg så en avistabloidforside der en norsk mannlig kjendis stod frem med sin sorg over en spontanabort. "Mistet barnet i uke 12", stod det med store krigstyper. Det tenker jeg på som en positiv, begynnende bevisstgjøring på hva abort er. For alle tenker jo at ja, det var faktisk barnet sitt han mistet da, og han har rett til å sørge.

Da må den logiske konsekvensen bli at dersom vi med vitende og vilje tar livet av et like gammelt barn i uke 12, så er det faktisk det vi gjør. Vi tar livet av et lite barn. Slik ser begynnelsen av neste kapittel av abortens historie ut. Det begynner med bevisstgjøring rundt hva et foster er: Det er et lite menneske, enten det er dypt ønsket eller det stikk motsatte.

Og dette vet jeg: Det kan ikke være hvor mye eller hvor lite ønsket du er som bestemmer om du har rett til å leve.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger