Ragnhild H. Aadland Høen

Alder: 43
  RSS

Om Ragnhild H.

Ragnhild Helena Aadland Høen arbeider som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO. Gift, fem barn.

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som kateket i St. Paul menighet (Den katolske kirke), redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen.

Følgere

Abort-loven ligger på bordet

Publisert rundt 1 år siden

Venstresiden i KrF jobber hardt nå om dagen for å trekke i tvil at abortloven er det viktigste som ligger på bordet dersom KrF går i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen. Ingen trenger å tvile på hverken KrFs krav eller en samlet Høyre-ledelses intensjoner om å gi KrF gjennomslag for å få en slutt på tvillingaborter og å få bort abortlovens sorteringsparagraf (§2c).

Respektløs. Erna Solberg og Bent Høie mener alvor. Selvsagt gjør de det. KrF-medlem Nils-Petter Enstad er respektløs nok til å kalle dette for «litt uforpliktende pludring fra en statsminister i panikk» (Vårt Land 23.10).

Etter KrFs og Ernas utspill, fastholdt Venstre og Frp sine primærposisjoner. Det overrasket ingen. Når man går i forhandlinger vil imidlertid partiers primærstandpunkter alltid bli justert eller må vike. Slik er det alltid. Hverken Venstre eller Fremskrittspartiet har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav.

Hvor stor er viljen deres til å inngå smertefulle kompromiss for å forbli i regjering? Stor. Meget stor. Hvis den mot formodning ikke skulle være det, kan KrF med god samvittighet gå i regjering med de rødgrønne. Erna Solberg har fra første stund vært tydelig på at hun ikke kan love KrF en seier før regjeringsforhandlingene har startet. Alle vet at man ikke kan forhandle før forhandlingene er i gang. Derfor må vi satt i gang de forhandlingene!

Historisk forskjell. KrF har nå en unik mulighet til å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge. Den sjansen er vi forpliktet til å gripe. Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF. Dette er ikke et spill. Det er en kamp som handler om hvilket samfunn vi vil ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har. Den kampen skal KrF vinne. 

Gå til innlegget

Abortens dilemma

Publisert nesten 8 år siden

Jeg kom nettopp over et usedvanlig velskrevet, ærlig, fintfølende og samtidig sterkt dikt om abortens dilemma - sett fra vinkelen til en som har tatt abort.

LES OGSÅ: Fire myter om abort

Monica Isakstuens dikt beskriver "noe av fortvilelsen rundt det umulige som er så mulig" (sitat forfatteren), og er en av de beste tekstene om abort jeg noen gang har lest. Jeg ble dypt rørt av hennes ærlige ord om et veldig alvorlig tema.

Diktet heter "noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om", og er hentet fra diktsamlingen "Alltid nyheter" (Flamme forlag, 2011).
TAKK til Monica Isakstuen som tør å skrive ærlig om det som nesten ingen tør å snakke om - og takk for at hun lar meg få lov til å dele diktet med dere her på Verdidebatt.

Monica Isakstuen skriver til meg: "Abort er et voldsomt dilemma og det er viktig for meg at diktet ikke blir brukt til inntekt for hverken den ene eller andre meningen. "noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om" beskriver bare noe av fortvilelsen rundt det umulige som er så mulig. Det beste er om det får stå i sin helhet, da brokker av det gjerne kan hentes ut som meninger for eller mot."

Her er dermed diktet - i sin helhet, og uten ytterligere kommentarer. Ta godt imot modige Monica Isakstuen:

noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om

soldater blir spurt
om de kan tenke seg å drepe
hvis det skulle bli nødvendig
hjemvendte soldater blir spurt om de har gjort det
har du drept noen?
resten av oss
får være i fred
vi blir ikke spurt
hvilken grunn skulle vi ha for å drepe noen
(ifølge statistikkene skal åtte prosent av alle kvinner gjøre det)
att döda ett barn
Stig Dagerman har skrevet om det
men hva visste vel han?
skulle bare skrive på oppdrag (han trengte pengene)
noe om korte sekunder som forandrer hele liv
noe farlig noe fort noe ugjenkallelig noe virkelig grusomt
en mann
en bil
et barn
hvitt sukker
knust kopp
knust kropp
en helt vanlig sommerdag
en helt vanlig mann
en vanlig lykkelig mann som ikke er ond
en vanlig lykkelig mann som ikke er ond som kommer kjørende
litt fort
gjennom byen en sommerdag
ei lyshåra jente over veien
helt plutselig
og hvordan mannen skal bruke resten av livet
på å trøste sitt eget speilbilde: det var ikke din skyld
hele livet på ikke å tro sine egne ord

ty så obarmhärtigt
skriver Stig Dagerman
är livet mot den som dödat ett barn
att allting efteråt är för sent


når jeg skal skrive om det (jeg trenger også pengene)
får jeg ikke samme flyten som Stig
prøver med dette:
det er ikke et barn
det er celler som deler seg
å kvitte meg med celler er noe jeg gjør hver dag
jeg biter negler
grer av meg hår
klør vekk en skorpe
men på sykehuset spør de likevel: er du sikker?
ser på skjermen mens de snakker
og lurer på hva de ser
et ansikt hender føtter en kropp
som skal bli større hvis jeg vil
er du sikker
ja

siden er det noen uker
å vente
og jeg må ikke tenke på hva som blir til
hva som vokser hvis jeg lar det vokse
for jeg er sikker
sier: jeg har et pragmatisk forhold til dette
det finnes en tid for alt og dette er ikke tiden
jeg er ikke typen som kommer til å gå rundt og tenke på hvordan den ville sett ut og så videre
det er bare null komma fem millimeter det er bare celler som deler seg det er bare en prikk
ser du?
nei

umulig tanke 1: jeg og alle jeg kjenner har vært en prikk

kunne også skrive
at jeg er en helt vanlig kvinne som ikke er ond
at jeg i utgangspunktet ikke ville drepe noen
at det som burde ligge til rette ikke lå til rette
at det som kunne ha passet ikke passet
men dette er hva som er så fint: vi bor i Norge vi bestemmer selv
hva vi skal bli når vi skal bli det hva vi skal ta på oss når vi skal gjøre det hvem vi skal være sammen med hvor lenge vi skal være det hva vi skal spise når vi skal spise det agurk tomat sjokolade
vi bestemmer selv vi har alltid et valg
bo i område med innvandrere bo i område uten innvandrere
la de gamle bo hjemme sende de gamle på hjem
gjør hva du vil
sett barn til verden la være å sette barn til verden
og hvis du er i tvil kan du få råd på
barnimagen.com
mammanett.no
babynett.no
barnemix.no
fra folk uten ordentlige navn
som gjør så godt de kan
følger kjerringråd og kjøper vitaminpiller og ligger sammen hele døgnet
det er til å bli gal av
de har virkelig fortjent det nå har de ikke
for hva med alle som blir gravide uten å løfte en finger
og hva med de som ikke engang vil men blir det likevel
og hva med alle de som ikke lar barna sine bli født engang
skriver ”maria”
hun har mye på hjertet for hvem har rett til å definere et liv hvem har rett til å ta et liv vet du ikke at hendene
føttene
fingrene
finnes i uke ti
se godt etter
ansiktet er der når du skyller ned og tar på deg buksa og reiser deg igjen og kaller deg uskyldig
å drepe et barn
det er dét du har gjort
det er dét du gjør
det er dét du fortsetter å gjøre
hvis ingen stopper deg
sier ”maria”
og får svar fra ”nokernok”
hun er sint hun skriver at sånt går det ikke an å si her inne og det finnes egne forum for sånne som deg

umulig tanke 2: et ansikt som likner mitt?

en prikk
en betydningsløs prikk
en prikk det går an å glemme
eller
att döda ett barn
ta livet av det ta livet fra det
hva gjør det meg til hvem er jeg
egentlig
jeg som møter på sykehuset og får et nummer i hånda en stol å sitte på
jeg som venter på at døra skal åpnes på at noen skal si navnet mitt med mild stemme og ingen flere spørsmål vær så snill jeg som reiser meg fra stolen og blir lukket inn på et rom og får et glass med lunkent vann en pille som jeg gaper over og svelger mens kvinnen i hvitt stirrer meg inn i øynene
må se at pillen svelges må
være på den sikre siden
jeg får en brosjyre
den forklarer
at det var en stoppepille en hindrepille en slutte-å-vokse-pille
en bli-kvitt-det-du-ikke-vil-ha-pille
en drepepille
jeg går rundt med hendene på magen
i to døgn
drømmer om politiet
at jeg melder meg som vitne
sier: det skjer noe her og det høres mistenkelig ut
jeg ville sjekka hvis jeg var dere
det kan virke som om ungen min dør og
det kan virke som om jeg ikke bryr meg

umulig tanke 3: men jeg bryr meg

og jeg er nødt til å skrive dette
er nødt til å gni det inn
for å lære noe av det?
for ikke å gjøre det igjen?
att döda ett barn
eller som vi foretrekker å si:
den enkle selvvalgte kvitter-meg-med-det-jeg-ikke-vil-ha-handlingen
som vi kaller
ja hva kaller vi den
en handling som hindrer ordene
jeg vil bortforklare dette men jeg kan ikke bortforklare dette
jeg gjorde det
en prikk
kan jeg se den?

for noe tull
selvfølgelig kan du ikke se den
har du vært på nettet
du må ikke lese sånt
det er ikke sant
tror du virkelig at dét er tilfellet
tror du vi ville latt det skje?
vi lever i Norge
vi vet
hva vi gjør

att döda ett barn

en vanlig lykkelig ikke ond mann
en vanlig lykkelig ikke ond kvinne

                                         - Monica Isakstuen

Gå til innlegget

Fire myter om abort

Publisert nesten 8 år siden

I gamle dager, den gang den norske abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. I dag vet vi bedre. Bli med på en reise gjennom abortmytenes verden.

Av Ragnhild Helena Aadland Høen, kateket i katolske St. Paul menighet i Bergen og Kathrine Tallaksen Skjerdal, sokneprest i Høvåg. Skribentene er tilknyttet tankesmien Skaperkraft.

1. ”Det er jo bare en celleklump.” På 70-tallet, da abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. ”Celleklumpen” kunne fjernes hvis kvinnen ønsket det, i respekt for hennes fysiske integritet. I dag vet vi at det ufødte barnet er et eget individ med en helt egen genetisk identitet, eget blodomløp og immunforsvar. I det øyeblikket befruktningen har skjedd, er hele plantegningen til et nytt, unikt menneske på plass. 3-4 uker senere («Hm, hvorfor har jeg ikke fått mensen?») begynner hjernen å utvikle seg, og hjertet begynner å slå. I svangerskapsuke 6 (fosterets uke 4) er ansiktsformen klar. Fra uke 7 beveger fosteret seg. I uke 10 er alle organer anlagt – til og med fingerneglene er dannet – det er bare vekst og utvikling som gjenstår.

I dag vet man at barnet har følelser mye tidligere enn man trodde i 1978. Allerede i 10. uke kan fosteret føle smerte. Med tanke på den stadig økende kunnskapen om det ufødte barnet, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare en grense for når det skulle være moralsk forsvarlig å avslutte et barns liv. Eks-abortlege Marianne Mjaaland sier det er “grunn til å tenkje gjennom om det verkeleg er skilnad mellom abortinngrep og at uønskte jentebarn etter fødselen i India brutalt får skallen knust mot ein murvegg.” Fosteret er ikke en angriper som kvinnen må beskytte seg imot. Som gravid bærer hun på en liten menneskebror eller -søster som trenger henne fram til fødselen.

Det lingvistiske fenomenet "svangerskapsavbrudd" er uten tvil et symptom på en samvittighet som ikke er i fred med seg selv. Når vi erkjenner at abort dreier seg om å avslutte menneskeliv blir det moralske alvoret plutselig synlig.

2. ”Alternativet til abort er at barnet får en vanskelig oppvekst.” Det finnes talløse eksempler på at det som begynte som en uønsket graviditet, har endt opp som et ønsket og høyt elsket barn. Vi kjenner til en rekke historier bare fra vår egen slekt og omgangskrets. Utgangspunktet har for mange vært vanskelig – fattige studentforeldre, litt for unge eller litt for gamle mødre, helseproblemer, menn som svek sine kjærester, skandaler, ja, endog voldtekt – og ut av alt dette har det kommet noen skjønne, flotte ”resultater” som har vært elsket og heiet frem og blitt til glede for mange. Det kristne budskapet til uønskede barn er ikke abortlovens «du skulle vært død». Fordi sannheten er det stikk motsatte: At uansett hvordan du ble til, er du ønsket og elsket av Gud fra evighet av.

Den typiske abortsøkende i Norge i dag er verken 14 år eller incestoffer. Hun er ingen syk og fattig stakkar heller, men derimot en frisk kvinne i 20-årene som etter all sannsynlighet hadde vært fullt i stand til å ta godt vare på et barn og gi det masse kjærlighet. Sannsynligheten for at hun er samboer eller gift er overraskende stor. Hvis hun likevel velger å bære frem barnet sitt, kan det gå ut over studieprogresjon og karriere, og det kan unektelig bli strevsomt for foreldrene, men at barnet generelt får en spesielt vanskelig oppvekst, det tror vi rett og slett ikke.

Passer det egentlig noen gang å få barn? Flere har erfart at det ikke var så dumt å hoppe i det mens de fortsatt var unge og fulle av energi.

3. ”Bare tilgangen til prevensjon blir god nok, vil aborttallene gå ned.” Det er et stort tankekors at aborttallene i Norge holder seg stabile, samtidig som tilgangen til prevensjon aldri har vært bedre. Forklaringen ligger selvsagt i at vi er opplært til å tro at prevensjonssex er sikker sex. Dermed har mange sex med partnere de absolutt ikke ønsker å få barn med. Og i og med at det ikke finnes noe som heter 100 % sikker prevensjon, fører dette med matematisk lovmessighet til tusener av uønskede graviditeter. Ifølge britiske tall hadde 80 % av dem som tok abort faktisk brukt prevensjon.

Vi får ikke ned aborttallene før vi tør å si at sex hører sammen med kjærlighet, trofasthet og forpliktelse. Ekteskapet er et evangelium for vår tid. Vi må våge å si at det å holde seg til den ene kan gi et rikere sexliv enn heseblesende eksperimentering, at det er helt normalt å si nei, og at abort er en dødsalvorlig sak. Ungdom på terskelen til de voksnes verden trenger å lære mer enn å tre kondomer på bananer – de trenger solide verdier for livet. Fortsatt er det slik at sørlendinger og vestlendinger har markant lavere abortrate enn østlendinger og nordlendinger. Vi tror det skyldes at slike verdier fortsatt står sterkest her.

4. ”Det finnes ingen sammenheng mellom abortlovgivningen og antall aborter” blir det også hevdet, «for de som vil ta abort lykkes med det uansett».  Ifølge Liv Kjersti Skjeggestad i organisasjonen Menneskeverd ser vi helt andre tendenser i Norden: I Sverige, hvor abortlovgivningen er meget liberal, er abortraten 17,8 per 1000 kvinner (i Norge: 14,1). Den øker stadig. Antallet tenåringsaborter er det høyeste i hele Europa. I Finland, hvor abortlovgivningen er meget restriktiv, er abortraten bare 8,9. ”Og her er det ikke snakk om illegale aborter og høy mødredødelighet,” påpeker Skjeggestad.

Det er vår påstand at nordmenn flest, lovlydige som vi er, har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov. Vi tror derfor at en innstramning i abortloven vil ha en sterk signaleffekt og at det over tid vil endre både holdninger og handlingsmønster.

Følsomt tema: Abort er et følsomt tema. Våre tanker går til alle dem som har det vondt etter en abort – for mange ble det vanskeligere enn de trodde på forhånd. Takk til alle som har valgt å bære frem et barn selv om omstendighetene var vanskelige – og takk til alle dem som støtter opp om dem!

Kirkens klare budskap i abortsaken har ikke til hensikt å fordele skyld, men å redde liv. Jesus kom ikke til jorden for å fordømme. Han har et helt annet budskap til den som angrer: Du skal få reise hodet og gå videre i livet. Du er tilgitt

Først publisert i Fedrelandsvennen 27.02.2012 og på www.skaperkraft.no 29.02.2012. Kronikken lå på forsiden av www.vg.no 1. og 2. mars, noe som resulterte i så stor trafikk at Skaperkrafts server brøt sammen. Debatten fortsetter her på Verdidebatt.

Gå til innlegget

Bare oljenæringen vant i dag

Publisert over 9 år siden

I dag ble det kjent at Regjeringen har bestemt at den svært omstridte kraftlinjen mellom Sima og Samnanger i Hardanger skal bygges. Beslutningen er endelig. Og det enda tre uavhengige rapporter har konkludert med det samme: Kraftlinjeplanene i Hardanger er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Men det er selvsagt noen kraftlinjen er lønnsom for: Oljenæringen. Follow the money. Følg stanken.

Det er oljeindustriens kraftbehov som presser fram den nye kraftlinjen. Regjeringen ofrer Hardanger-landskapet simpelthen på grunn av oljeindustriens ønsker om kortsiktig profitt.

- Industrien kunne ha vært med og betalt for nedgravde kraftlinjer, men regjeringen vil ikke engang diskutere det, sier styreleder Klaus Rasmussen i Bevar Hardanger til bt.no.

Er det noen her i landet som har råd til å betale for seg, så er det oljeindustrien. Hvorfor slipper de unna regningen? Som bergenser føler jeg meg skitten og utnyttet når Statnett og oljenæringens knelende tjener oljeministeren hevder at "kraftlinjen må til for å dekke Bergens behov for energi". De fordreier sannheten. Sagt med andre ord: De lyver. Og hvem slipper unna? Den sleipe og skitne oljenæringen. Aner vi en viss logikk her? Kanskje det ikke er helt heldig at oljeministeren og energiministeren er én og samme person? Ett er sikkert: Vi hadde aldri fått dette kraflinjeresultatet dersom Norge hadde hatt en energi- og naturvernminister.

Monsterlinjer i luftspenn er gårsdagens teknologi. Linjen skal gå 90 kilometer gjennom stort sett uberørt Hardanger-natur. Traseen som er utredet, går nord for Hardangerfjorden. På vei fra Sima innerst i Hardanger krysser linjen Osafjorden og inntil tre andre fjordarmer, avhengig av hvilket alternativ som velges.

Hvordan kan Regjeringen bevisst ødelegge Hardangers verneverdige natur, verdens beste reisemål, Skaperverkets perle? Hvordan våger de? Og alt sammen bare for at oljenæringen skal spare penger. Politikerne har totalt sviktet oss. De har overlatt oss til utøylet pengebegjær og svarte, griske kapitalkrefter uten sjel og samvittighet. Jeg gremmes.

Regjeringspolitikerne kan umulig ha tenkt grundig nok over at de skal stå til ansvar for dette, ikke bare på dommens dag - neste stortingsvalg - men også på Dommens dag, foran Gud Fader, den allmektige, Himmelens og Hardangers skaper.

Hva ville du sagt dersom det var du som hadde skapt Hardanger?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 5450 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
18 dager siden / 3735 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
20 dager siden / 1315 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1203 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
5 dager siden / 1142 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
15 dager siden / 1054 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
4 dager siden / 1042 visninger