Joav Melchior

Alder:
  RSS

Om Joav

Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Følgere

Nasjonens berettigelse

Publisert 1 dag siden - 588 visninger

Jeg tror det er en viktig symbolikk i at jødenes første stamfar var Abraham, og ikke Jakob.

Den siste måneden har vi sett to nasjoner som har strevet med å få uavhengighet i stedet for regionalt selvstyre. Et stort flertall av stemmene i Catalonia og i den irakiske delen av Kurdistan har stemt for å skille seg ut av en stat de har vært statsborgere i gjennom flere generasjoner.

I tillegg ser vi at nasjonalistiske partier får økende makt, både her og der.

Her må vi spørre oss: Er dette en positiv utvikling som vi skal ønske velkommen? Eller er det en farlig utvikling?

Slår begge veier

Nasjonal tilknytning handler om at folk som har ting til felles – som etnisk bakgrunn, språk og religion – kan bygge trygge hjem for sin identitet. Det er vel og bra. På den annen side kan vektleggingen av nasjonal tilknytning skape unødige skiller mellom folk som tilfeldigvis har forskjellig etnisk bakgrunn.

I Bibelen har ideen om nasjonal tilhørighet en rettmessig plass i verden. I historien om Babeltårnet blir folkeslagene – til deres eget beste – spredd utover hele verden med hvert sitt språk.

Og selv i profetier om messianske
tider beskrives en verden med forskjellige folk: «Han skal dømme mellom
folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og
spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.» (Jesaja 2,4).

Ulike veier til Gud

I den jødiske tradisjonen er verden et mangfoldig sted med ulike folk med hver sin måte å knytte seg til Gud på.

Dette er en av grunnene til at jødedommen ikke misjonerer for at ikke-jøder skal konvertere til jødedommen. Det er ikke noe selvstendig poeng at flest
mulig mennesker skal være jøder.

Videre bærer den nasjonale tilknytningen med seg en stor fare. Du trenger ikke gå langt for å se all ulykken som nasjonalistiske bevegelser har skapt rundt om i verden. Fremhevingen av egen nasjon fører gjerne til en ditto nedvurdering av andre nasjoner.

Begrepet «Det utvalgte folk» har fått mange til å tro at jøder vurderer sitt fellesskap som bedre enn alle andres. Men begrepet er kun knyttet til den oppgaven jøder har. «Utvalgt» viser altså ikke til et sett særrettigheter; kun til deres oppgave med å følge budene i toraen. Dessverre er det mange som har misforstått dette, også en del nasjonalistiske jøder.

Abraham og ikke Jakob

Jeg tror det er en viktig symbolikk i at jødenes første stamfar var Abraham, og ikke Jakob. Mens Jakob ses på som den etniske far for israelittene (Jakobs barn), var Abraham far over mange folkeslag (1. mosebok 17.5). Det setter den nasjonale tilknytningen i riktig perspektiv.

Dersom vi først klarer å se forbi nasjonenes grenser, kan de samme grensene få en riktig og fredelig funksjon. På den måten kan verdens nasjoner i fellesskap kjempe for det som forener – samtidig som mangfoldet bevares.

Altså det motsatte av «America first»-strategien, der internasjonale klimaavtaler settes til side på grunn av egne kortsiktige, nasjonale interesser.

Kurdernes situasjon

Jesajas profeti
beskriver en verden der nasjonene kjemper for felles verdier og for hverandres selvstendighet. Kurdernes situasjon er dessverre et tegn på at målet er langt fra oppfylt. Kurderne er den største etniske gruppen i verden uten selvstyre.

For hundre år siden delte de europeiske stormaktene Kurdistan mellom Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Fordelingen tok utgangspunkt i stormaktenes regionale interesser, ikke det kurdiske folkets beste. Når kurderne i dag kjemper for selvstendighet, har de nesten ingen i verden som snakker deres sak, inkludert de landene som bærer mye av ansvaret for kurdernes situasjon.

Hvorfor? Fordi de skjelner til egne
nasjonale interesser når de velger om de vil støtte rettighetene til en annen nasjon.

Det er trist.

Gå til innlegget

Når nazistene marsjerer

Publisert 30 dager siden - 4823 visninger

Kampen mot høyreekstreme krefter setter våre liberale og demokratiske prinsipper på prøve. Noen ganger feiler vi.

Om to måneder markerer vi at det er 75 år siden jødene ble deportert fra Norge til dødsleirene under andre verdenskrig. Førstkommende lørdag vil den militante gruppen «nordisk motstandsbevegelse» marsjere rett ved synagogen i Göteborg. Dette vil skje under Jom Kippur, årets helligst dag for jøder, mens synagogen er full med jødiske unge og voksne, inklusive overlevende fra Holocaust.

Dette er et stort advarselstegn for hele samfunnet. Jeg håper politiet i Sverige vil endre sin avgjørelse og forby naziparaden. Hvis ikke, håper jeg motreaksjonen i Göteborg vil være så tydelig at den vil sende et soleklart signal om at nazismen har ingen plass i vår verden.

Noen grunn til optimisme? Om ikke annet teller bevegelsen veldig få. Et større faresignal er derfor de høyreekstremistiske gruppene som fremstår «mildere» i formen.

I USA har vi nå en president som bevisst velger ikke å ta klar avstand fra disse gruppene. Og i Sverige og i Frankrike – ja, selv i Tyskland (Alternative für Deutschland) – representeres disse gruppene nå i nasjonalforsamlingen.

Forsnakkelsens åpenbaring

Merk deg dette: Det blir første gang siden andre verdenskrig at det vil være høyreekstreme i det tyske parlamentet. Deres ledere er forsiktige i sin tale, men enkelte uttalelser røper dem og viser hvilke krefter som driver dem.

Björn Höcke fra AfD uttalte at Holocaust-monumentet i Berlin er en skam. Marine Le Pen, som kastet ut erklærte antisemitter fra sitt parti, klarte allikevel å si at Frankrike ikke bærer ansvar for deportasjonen av jøder, selv om det var det franske politiet som sto for arrestasjonen.

Disse ekstremistiske partier får dessverre støtte fra en folkemengde som ikke kan ignoreres og som får millioner av stemmer. Det som overrasker er at disse partiene vokser frem i en situasjon som er generelt er god og stabil. Dagens utfordringer kan ikke sammenlignes med dem som fantes da ekstreme krefter først fikk sitt gjennomslag – i forrige århundre.

Demokrati på prøve

Professor Leni Yahil (1912-2007) var historiker og Holocaust-forsker. I boken Et demokrati på prøve: jødene i Danmark under besettelsen viser hun til de demokratiske verdiene som virket da det danske folket sto opp for sine jødiske naboer. Dette i motsetning til andre demokratiske samfunn i Europa, som ikke besto prøven da det gjaldt som mest.

Kampen mot høyreekstreme krefter og nynazister er forvirende. Vi ønsker ikke å begrense demokratiske verdier som ytringsfrihet, og tillater derfor skamfulle naziparader i våre gater. Vi ønsker å kjempe mot ondskapens krefter så godt vi kan, men vi ønsker ikke å gi dem den oppmerksomheten de ønsker. Dette er en vrien balanseøvelse.

Men en naziparade i alles påsyn er langt over min grense for hva jeg tror vi skal tillate. I hvert fall ikke på Jom kippur og rett ved en synagoge.

Klag ikke over det onde

Rabbier Avraham Isak Kook (1865-1935) skrev: «De som er rene og rettferdige klager ikke over det onde, men øker rettferdigheten. De klager ikke over gudløshet, men øker troen. De klager ikke over uvitenhet, men øker visdom» (Arpile tohar).

Kook lærer oss at veien for å vinne over ondskapen er brolagt med innsats for å forsterke de rette verdiene i vårt samfunn. Å stå sammen som samfunn med våre etniske, religiøse og politiske forskjeller for de verdier vi sammen tror på. Da vil vi sammen bestå utfordringene som møter oss – uten å bøye våre etiske verdier.

Dette kan vi ikke la noen idioter ødelegge for oss.


Gå til innlegget

I beste sendetid

Publisert rundt 2 måneder siden - 1195 visninger

Ingen skal måtte skjule deler av sin identitet for å kunne gå i ett med samfunnet vårt.

Faten Mahdi Al-Hussainis og hennes hijab har vekket en interessant debatt om religiøse symboler i offentligheten, og blant programledere og nyhetsopplesere mer spesielt.

NRK har kommet frem til at nyhetsankere ikke kan bære religiøse symboler eller plagg, fordi disse programmene stiller særskilte krav til «nøytralitet». Mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Arild Grande, er blant dem som «vil advare mot» at nyhetsankere og programledere som representerer NRK bærer religiøse symboler.

 Ulike ståsteder

La oss ta ett skritt tilbake. Når vi leser forskjellige aviser, får vi forskjellige beskrivelser av nyhetene. Hvorfor? Fordi det finnes ikke noe sånt som en objektiv og nøytral nyhetsending. Forskjellige aviser og mediehus har forskjellige ståsteder. Det samme vil vi finne hvis vi sammenligner NRKs rapporteringer i 2017 med rapporteringene for 30 år siden.

Forskjellene kommer ikke fordi NRK har blitt mer eller mindre objektive, men fordi kanalens ståsted hele tiden endrer seg. Perspektivet forflytter seg.

Derfor er det farlig å fremstille nyhetsopplesingen som «nøytral» og fra en slags opphøyd posisjon. Seerne bør ikke foregis å bli servert den rette og objektive sannheten når de ser nyhetene; i stedet bør de oppmuntres til å være kritiske til det de får se og høre. Det løpende målet til NRK må være å rapportere fra et ståsted som representerer samfunnet i all sin mangfoldighet – og med alle sine likheter.

Kipa på hodet

Vi lever i et fellesskap der mange velger å bære kors eller andre religiøse tegn som et fast smykke, som et symbol på sin tro og tilhørighet. Flere religioner har påbud om å dekke til håret på ulike måter. Selv går jeg alltid med Kipa på hodet.

Andre igjen, det vil si de aller fleste, velger å gå uten noen ytre religiøse tegn. Disse er imidlertid ikke noe mer «nøytrale» eller «objektive» enn dem som bærer kors eller andre tegn på tilhørighet.

Og derfor er forbudet mot å bære religiøse tegn blant nyhetsopplesere problematisk. For det første fordi det forutsetter et «nøytralt standpunkt» som ikke finnes. Og for det andre fordi det sender signal til samfunnet om at de som bærer religiøse plagg eller symboler på en eller annen måte er «utenom det vanlige» og mindre troverdige avsendere.

Mennesker ute

En historisk parallell: I løpet av 1800-tallet var jødedommen i Europa under press. Samfunnet, som jødene ønsket å ta del i, ble mer og mer sekulært. Samtidig var det øking i antisemittisme og pogromer. Juda Leib Gordon, den gang en av de viktigste poetene i den jødiske intellektuelle bevegelsen Haskala, oppmuntret derfor jøder til å være «jøder hjemme og mennesker ute».

Med andre ord: Han trodde at hvis samfunnet kan ha et nøytralt utseende i offentligheten, så kan man bevare sin tradisjon og tro hjemme. Han ønsket å finne en måte å integrere jøder i samfunnet ved å «dress down».

Han tok feil. Storsamfunnet i Europa var ikke mer mottakelige for den nye «mennesker ute»-strategien, pogromene fortsatte og Juda Leib Gordon endte opp med å oppfordre til utvandring av jøder til Amerika.

 I beste sendetid

Religioner er veldig viktige aktører i vårt samfunn. Enkeltmennesker må få lov til å vise frem sin tro uten å bli kategorisert som «litt utenfor».

Derfor må vi heller ikke hindre «annerledesheten» fra nyhetsformidlingen på TV. Nettopp ved å vise frem vårt mangfold i «beste sendetid», demonstrerer vi hvor rikt samfunnet vårt er, og at religionene er en del av denne rikdommen.

Man skal ikke måtte skjule deler av sin identitet for å kunne gå i ett med samfunnet vårt.

Først publisert i spalten Fra sidelinjen, Vårt Land 28. august 2017.

Gå til innlegget

Årsak og ­virkning

Publisert 3 måneder siden - 1480 visninger

Freden vil få tempelet på plass.

I kveld og i morgen markerer jøder verden over fasten og sørgedagen Tisha Beav. Tisha beav betyr niende dag i ­måneden Av, dagen som markerer sorgen over fallet av tempelet i Jerusalem (både første og andre). Reglene for dagen er flere, og kombinerer tradisjoner knyttet til faste­dager med sorgritualer som jøder følger i perioden etter man mister en av sine nærmeste. Om kvelden sitter man på gulvet eller på lave stoler i synagogene, med kun små lys, mens man leser Klagesangene, boken fra bibelen som vanligvis tilskrives profeten Jeremias. Eller man leser annen religiøs poesi med innhold knyttet til dagens sorgtunge karakter.

Napoleon

Det fortelles at Napoleon ­under felttoget mot Russland reiste gjennom en ­liten jødisk shtetl (landsby). Han ba da om å få komme inn for å se en synagoge fra innsiden. Tilfeldigvis skjedde dette på Tisha Beav, og jødene satt på gulvet i mørket og gråt mens de ba. Da Napoleon fikk høre at jødene sørget over ødeleggelsen av ­tempelet, spurte han når dette hendte. «For cirka 1800 år siden», fikk han til svar. Da han hørte dette, utbrøt han: «Et folk som kan huske sitt land og Tempel i så lang tid, vil helt sikkert komme tilbake til landet og bygge ­tempelet igjen».

Det er ikke bare denne dagen jøder husker tempelet. Hver eneste bønn i jødedommen inkluderer håpet om å oppleve tempelets gjenoppbygging. Dette inkluderer alt fra høytidelige bønner til hverdagens bord­bønner. Både i sorg og glede (som bryllup) minnes Tempelet og Jerusalem. Det er kjent for mange at den jødiske bryllupseremoni avsluttes med at man knuser et glass nettopp for å minnes tempelets ødeleggelse. Tisha Beav har tradisjonelt symbolisert sorgen over eksilet og elendigheten jøder opplevde i store deler av perioden de var bortført fra deres hjemland. Dette elementet har ­mistet mye av sin mening når jøder i dag kan leve i det hellige land med Jerusalem som sin ­hovedstad, og når jøder andre steder i ­verden lever som frie, likestilte borgere.

Klagemuren nærmest

Men tempelet mangler fortsatt! Under de nesten 2000 år med fremmed herredømme i Jerusalem, var det i lange perioder forbudt for jøder å be på Tempelhøyden. Slik ble Klagemuren det nærmeste jøder kunne komme Tempelhøyden, og slik ble Klagemuren et sentralt sted for jødisk bønn. I mellomtiden har deler av Tempelhøyden og Al-Aqsa moskeen blitt hellig også for muslimene.

Det er akkurat 50 år siden Israel fikk ­tilbake gamlebyen i Jerusalem med Klagemuren og Tempelhøyden. Drømmen om å kunne vende tilbake til det hellige land var alltid knyttet til drømmen om gjenoppbyggingen av Tempelet. Det er litt merkelig at man har opplevd det ene, men ikke det
andre. Mange kunne derfor forvente at
jødene nå vil jobbe aktivt for å bygge Tempelet på tempelhøyden igjen. Mange muslimer frykter dette.

Egne veier

Fra profetene i Bibelen lærer vi at årsaken til Tempelets fall var at vi gikk bort fra den rette veien. Profetene klager over jødene som dyrker avguder og som behandler sine medmennesker i strid med Toraens bud. Profetene påpeker at et samfunn uten moral og Gudsfrykt, ikke fortjener et tempel og at Tempelet helt mister sin mening når det ikke klarer å gjøre plass til Gud blant mennesker. Derfor har jøder ­aldri sørget over tempelet gjennom å klage på
babylonerne eller romerne, som ødela temp­lene. Jøder har heller fokusert på å rette sine egne veier, på å bringe samfunnet nærmere et samfunn som Gud synes fortjener et gjenoppbygget tempel.

Jøder har derfor heller ikke jobbet aktivt for å bygge Tempelet, fordi vi venter på et gudommelig tegn på at tiden er inne. Det er ikke gjenoppbyggingen av Tempelet som vil føre til freden og messianske tider, men det er freden og messianske tider som vil få Tempelet på plass.

Bønn forbudt

Israel overlot rett etter seksdagerskrigen administrasjonen av Al-Aqsa-moskeen og Tempelhøyden til muslimene. Jøder kan besøke Tempelhøyden som turister, men jødisk bønn på tempel­høyden er stadig forbudt. Det er viktig at jøder, ­kristne og muslimer gir plass til hverandres Jerusalem. Det vil være et skritt i riktig retning mot forsoning, fred og messianske tider.

Gå til innlegget

«Barbariske» skikker

Publisert 4 måneder siden - 1211 visninger

Hva ville en som aldri har hørt om abort tenkt om at vi tillater det?

Et problem i alle samfunn, er at vi dømmer hverandre. Hillel, en av de mest sentrale rabbinere fra mishna-tiden, sa: «Ikke døm din neste før du selv kommer i hans situasjon». Han mente at når vi ønsker å forstå andre rundt oss, er det ikke mulig å bruke våre egne erfaringer og referanserammer, for dette er grenser som kun er relevante for en selv.

Noen tolker Hillels ord dit at man aldri kan bedømme andre, fordi enkeltmennesket aldri virkelig kan forstå hvordan andre har det. Vi har forskjellige referanserammer, og mangler dermed kompetansen til å kunne sette oss inn i andres situasjon.

Dette er også relevant når det kommer til forskjeller mellom nasjoner og kulturer. Et eksempel fra vår kultur er at det kan oppfattes som uhøflig ikke å spise opp det du har fått servert på tallerkenen. Interessant nok har andre kulturer den motsatte skikken. Dersom du spiser opp viser du at du ikke er fornøyd med mengden mat du har fått, altså en form for uhøflighet. Slike former for «uhøflighet» er innlært gjennom sosiale og kulturelle normer.

Sånn er det blant jøder med ikke-europeisk bakgrunn. Når vi da blir fornærmet av at noen ikke spiser opp maten sin, eller dømmer dem som uhøflige, kan det være at vi har lest deres signaler helt feil.


Arroganse

Dette er viktig kunnskap vi må ta med oss når vi skal kommunisere med forskjellige deler av vårt flerkul­turelle samfunn. Vi kan tro at vi forstår hverandre fordi vi snakker samme språk, men forskjellene i bakgrunn, kultur og normer åpner for feiltolkning og mis­forståelse.

Begrepet «barbarisk» beskriver noen som ikke er kulturelt utviklet og ikke har tilpasset seg et sivilisert samfunn. Opprinnelig kommer ordet fra gammelgresk der grekerne kalte folk de ikke klarte å forstå for «barbaros» fordi ukjente språk hørtes ut som mumling. I tillegg til språkgapet gjorde den ulike kulturelle rammen at grekerne så på det fremmede folkeslaget som usivilisert. Begrepet ble en arrogant måte dømme de ulike folkeslagene på. Senere ble mange folkeslag, inkludert vikingene, kalt for barbariske av andre folkeslag, som så ned på deres levemåte og kultur.

Omskjæring er et viktig religiøst og kulturelt element i jødedommen. Nesten hele det jødiske fellesskapet, både religiøse og sekulære, gjennomfører det i sine familier. Jeg kan forstå den emosjonelle reaksjonen nordmenn får mot en handling som er veldig fremmed for majoritetens kultur og vaner. Vi snakker om en handling som involverer en nyfødt baby og blod.

For å prøve å se på det fra en annen side, så kan man forestille seg en som aldri har hørt om abort, og hva vedkommende ville ha tenkt om at vi tillater det.


Galt utgangspunkt

Debatten om
omskjæring er tøff for mange jøder. Det stilles spørsmål ved om man skal følge de religiøse tradisjonene, eller om man skal følge de sosiale reglene som majoriteten i samfunnet følger. Mange har tatt direkte kontakt med oss for å høre og forstå oss bedre, før de tar et standpunkt i debatten. Det setter vi stor pris på. På den andre siden har dessverre mange av artiklene og innleggene mot omskjæring vært så uvitende om jødedommen at det er vanskelig å svare fordi vi føler vi blir plassert i en barbarisk ramme.

For å vise at jøder kan slutte med omskjæring blir det argumentert med at kristendommen sluttet med det, til tross for at Jesus var omskåret. Jeg har også hørt at jøder i Norge praktiserer dødsstraff for jøder som bryter sabbaten. Dette viser at mange debattanter tar utgangspunkt i egne referanser og synspunkter, uten å forstå jøders kultur eller religion.

Omskjæring er fremmed og ukjent for de fleste i Norge. Det er derfor nødvendig å gå dypere inn i temaet før man velger sitt standpunkt. Det blir veldig galt hvis Norge, som er et av de landene i den vestlige verden med minst erfaring med, og kunnskap om, omskjæring, blir det eneste i verden til å forby skikken.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
11 minutter siden / 23 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
23 minutter siden / 20 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 153 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 265 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
12 minutter siden / 20 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
15 minutter siden / 602 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
16 minutter siden / 4271 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
18 minutter siden / 2185 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
28 minutter siden / 265 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
28 minutter siden / 4271 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
29 minutter siden / 1973 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 1 time siden / 4271 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
rundt 1 time siden / 1608 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 195 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere