Bernt Christian Helén

Alder:
  RSS

Om Bernt Christian

33 år fra Bergen. Utdannet biolog fra UiO og UiB med hovedoppgave innenfor evolusjonsbiologi og hybrid artsdannelse. Jobber til daglig som pilot i Widerøe.

Følgere

Publisert over 2 år siden
Håkon Hovda – gå til den siterte teksten.
Å vurdere sitt moralske ståsted i lys av hvordan andre tenker er en grunnleggende god ting. Men da må spørsmålet bli: Hva har forandret seg på ni år som gjør at det hun da fant feil plutselig er blitt rett og godt? Jeg kan ikke se at det er særlig slike forandringer ved mennesket som tilsier en slik holdningsendring. Så da er vi tilbake til hennes eget utsagn om at det blant annet er på grunn av kontakt med homofile, noe som betyr at det var på grunn av fordommer og ikke rasjonelle grunner. Det igjen betyr at man må spørre seg om i hvilke andre verdispørsmål er hennes overbevisninger grunnet i fordommer og vrangforestillinger og ikke i gode, prinsipielle standpunkt.  

Det har skjedd mye når det gjelder homofiles rettigheter de siste ti årene, både nasjonalt, men kanskje aller mest internasjonalt. Det er ikke overraskende at folks syn endrer seg i takt, mot et mer humant, moralsk sofistikert, og liberalt ståsted.

Viktigst av alt er likevel at du setter en motsetning mellom prinsipielle standpunkt og fordommer, som om de to var uforenelige og ekskluderende størrelser. Jeg er enig i at fordommer ikke er rasjonelle, men du må forklare meg hvorfor prinsipper trenger å være rasjonelle. Kan ikke prinsipper være basert på nettopp fordommer? Poenget mitt er at Listhaug sine verdier kan være forankret i prinsipper, som igjen i forankret i fordommer. Jeg får et inntrykk av at du vil opphøye prinsipper til noe godt og rasjonelt, når det overhode ikke trenger å være det. Som om så lenge noe er prinsipielt forankret, så er det bra. Blir ikke det litt enkelt? 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden
Håkon Hovda – gå til den siterte teksten.
At verden har gått videre kan vel knapt sies å være et argument for å forandre ens eget moralske ståsted, kan det?

Så hvis resten av verden mener noe er mer moralsk, så er det i seg selv et dårlig argument for å etterprøve sin egen oppfatning av de samme spørsmålene? 

Gå til kommentaren

Objektiv moral

Publisert over 2 år siden
x x – gå til den siterte teksten.
Og det ligger en dyp, om enn ubevisst erkjennelse i dette at selv de mest sekulære av de sekulære ikke finner nok grunnlagsmateriale i eget syn til å kunne stable et konkurrerende rammeverk på beina, men alltid synes henvist til måtte å låne fra det de mest misliker å erkjenne at de må låne noe i fra. Nemlig Bibelen.

Du argumenterer for at humanisme, dypest sett, ikke kan ha noen annen kilden enn en religiøs en, fordi humanismen må være forankret i en eller annen moral autoritet (i.e. en moralsk sannhet). Det må være "noe" som sanksjonerer humanismens verdier til å være universelle og ufravikelige. Det er noe i oss mennesker som er transcendental, hvor enkelte handlinger uansett er onde eller "feil", helt uavhengig av hva en spesifikk kultur eller norm sier. Kort og godt: ondskap og godhet kan defineres, og er ikke relative størrelser. 

Videre, så oppfatter jeg deg dit hen at Bibelen (i.e. Guds ord) innehar den moralske sannhet. I den grad ateismen prøver å "kapre" humanismen, så anklager du dem for å ikke kunne gjøre det, fordi de har ikke noe rammeverk å forankret sine ideer om rett og galt i. Det eneste man har å falle tilbake på er, igjen, Bibelen. 

Da er spørsmålet mitt: Bibelen tolkes forskjellig. Hvem skal vi konsultere for å få et endelig svar på hva som er den rette tolkningen? Og, i denne prosessen - anvender vi ikke da moralfilosofi som står helt uavhengig av, eller til og med predaterte kristendommen, for å avgjøre hvorvidt Bibelens svar på de samme spørsmålene er moralsk "riktige"?


Gå til kommentaren

Nettopp!

Publisert over 2 år siden
Jeg er bare så lei av å bli fortalt at jeg som en som ikke tror på guder (med veldig liten g), nødvendigvis må bekjenne meg til en eller annen "isme". Jeg må ikke det.

Det kan være nyttig å kategorisere ting for å få oversikt, derav -ismer. Ateismen er et nyttig begrep når man studerer f.eks. demografi, sosialantropologiske problemstillinger, eller snakker generelt om hva slags virkelighetsoppfatning en gruppe med mennesker har. Poenget er bare at vi ikke må glemme at dette nettopp bare er et begrep med intensjon om å systematisere. Men, det betyr overhode ikke at ateismen (eller andre kategorier) er en identitetsforankring for individet av den grunn! 

Ateismen har ikke noe verdigrunnlag eller ideologi - det betyr kun at man har fravær av troen på guder. Punktum! 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Min kommentar:

ET kan heller ikke testes og kommerda innunder kategorien pseudovitenskap.  

Du misforstår. Det at den kan "testes" betyr i vitenskapelig sammenheng at hypotesen, eller forklaringen du fremmer for en gitt observasjon, kan være feil. I.e. den er falsifiserbar. Det teoretiske rammeverket som definerer det evolusjonsbiologiske fagfeltet, før kalt evolusjonsteorien, bygger på forklaringer som ikke behøver å være sann. Til eksempel ville et funn av en biologisk struktur uten noe som helst homologi være noe som kunne falisifisert evolusjonslæren. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere