Petter Olsen

Alder: 50
  RSS

Om Petter

Medieleder i Indremisjonsforbundet og ansvarlig redaktør for bladet vårt, Sambåndet, på papir og nett. Forlagssjef i Sambåndet Forlag.
Følg også ImF-bloggen min: https://www.imf.no/blog/

Følgere

Ingen medlemsplikt

Publisert rundt 3 år siden
Det redelige hadde vært å ta kampen internt i Krf som partimedlemmer og ikke skape et inntrykk av at hundre miniorganisasjoner består av hundretusener av potensielle velgere som kan komme til å skifte parti om Krf justerer politikken sin.

God kveld, Njål Kristiansen!

Du fortsetter å argumentere som om alle (konservative) kristne er medlemmer av KrF. Men jeg har ingen grunn til å tro at det er slik.  

Gå til kommentaren

Har du lest?

Publisert rundt 3 år siden
at formannen slett ikke tenkte politisk da han bestemte seg for å gå i Paraden. Det var en medmenneskelig og solidarisk handling

Kjære Njål Kristiansen!

Den siste kommentaren din får meg til å lure på om du har lest mine tidligere svar. I kommentar #2 er jeg inne på akkurat dette.

Gå til kommentaren

KrF og misjon er ikke det samme

Publisert rundt 3 år siden
Jeg er ikke medlem av Krf og har ingen direkte interesse av å forsvare partiet, men synes dere er unødig harde mot formannen. Det er en liten flokk som kunne ha godt av et klarere vidsyn i kampen om bred oppslutning. Noen av Hareides opponenter truer med å gå til AP, andre truer med De Kristne. Å være leder i Krf ser ut til å være en forskrevningsøvelse som ikke kan ende godt. Jeg tror, slik jeg forsøkte å uttrykke i går at Krf må være større enn alle misjonsforbund om det skal vinne støtte hos velgerne. Jeg tror Hareide er litt bedre plassert til å vurdere velgere enn dere som vurderer trosobjekter, og jeg tror han er bedre som partiformann enn en formann i et misjonsforbund vil være i hans posisjon.

Hei igjen!

Jeg har litt problemer med å forstå hvem du mener med "dere" i hele denne kommentaren (se noen eksempler i sitatet ovenfor). Selv om det er historiske forbindelser mellom KrF og misjonsbevegelsen, finnes det selvsagt ingen forpliktelser for misjonsfolket til å stemme KrF ved valg eller være medlem av partiet. Det framgikk også av lederartikkelen i Sambåndet i august i fjor.

Du skriver at KrF-lederen må ha et større perspektiv enn ekteskaps- og familiepolitikken, og at Hareide er bedre plassert enn "dere som vurderer trosobjekter", til å vurdere hva velgerne vil. Selvsagt må KrF ha meninger om flere enn ett politikkområde. Men jeg registrerer at eksempelvis pastor og formannskapsmedlem for KrF i Lyngdal, Sten Sørensen - som også er en nær venn av Hareide, i Dagen i dag (12. juli) beskriver klarhet i familiepolitikken som "livsviktig" for KrF i neste års stortingsvalgkamp. Det er jeg som partipolitisk uavhengig observatør enig med ham i.

For KrFs del får vi jo håpe at partiapparatet gjør gode og treffsikre vurderinger med tanke på politikkutforming og velgeroppslutning. Men jeg er altså blant dem som tror at å endre familiepolitikken vil støte vekk flere velgere enn det vil tiltrekke av nye. I en kommentarartikkel i Dagen 25. september i fjor viste jeg til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Her framgikk det at KrF «har en velgermasse som er til dels langt over gjennomsnittlig religiøst aktive og medlemmer av en religiøs organisasjon».

I slutten av kommentaren din blir du igjen veldig opptatt av noen du omtaler som "dere", og at disse "dere" har et ansvar for KrFs framtid og å beskikke seg som samarbeidspartner (for hvem?). Slik pronomen-bruk må presiseres. Og ansvaret for KrFs framtid ligger på partiet selv.  

Gå til kommentaren

Handler ikke om avgang

Publisert rundt 3 år siden
Jeg vet ikke om dette er en så stor sak at man skal sette partiet foran formannen. Det er noe nihilistisk overfor en formann at han skal ofres fordi han er uenig med en del av tillitsmennene. Ville Olsen tatt sin hatt og gått for en flau bris? Eller må det tyfon til?

God dag, Njål Kristiansen, og takk for respons!

Du tar opp mange ting i den korte kommentaren din. La meg først avklare én viktig ting: I dette innlegget har jeg ikke tatt til orde for at Knut Arild Hareide må gå av. Henvisningen til fortballtreneren gjaldt hans holdning om at klubben er viktigere enn ham selv som leder, og det illustrerer mitt poeng. Noe av det jeg reagerte på i Berit Aalborgs innlegg, var antydningen fra den politiske redaktøren i Vårt Land om at intern motstand kunne føre til at partilederen ble lei seg og trakk seg av den grunn.

Så har da også Hareide gitt meg - og sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen - "rett". I Dagen i dag (12. juli) skriver KrF-lederen: "Jeg har selvsagt rett til å jobbe for mitt syn – slik alle KrFs tillitsvalgte har. Jeg håper som alle andre å vinne frem i saker – men må også akseptere å ikke få gjennomslag. Det er ikke sånn at en partileder skal sitte med vetorett – sånn fungerer ikke et partidemokrati. Det har det heller aldri vært antydet fra min side".

Nettopp det var mitt poeng.

Så skriver du at du er usikker på om saken er stor nok til at partiet skal gå foran lederen. Isolert sett mener jeg at denne saken - ekteskaps- og familiepolitikken - dreier seg om intet mindre enn KrFs sjef, og da er den selvsagt mer enn stor nok. Men generelt og prinsipielt mener jeg - tydeligvis i likhet med Hareide (se sitatet ovenfor) - at partiet er større enn lederen. Derfor må det generelt være slik at en partileder som kommer i en posisjon der han eller hun får partiorganene mot seg i en viktig sak- og ikke vil bøye av - må gå av. I motsetning til Aalborg i Vårt Land, mener jeg at dersom dette skulle bli tilfelle med KrF og Hareide, så er det slik det må gå. Et parti med respekt for seg selv kan ikke tilpasse vitale politiske syn til den til enhver tid sittende leder. (Men Hareide avviser altså at han føler seg presset av sine egne.)

Du synes å mene at det er Hareides deltakelse i Pride-paraden som er hovedgrunnlaget for kritikken som er kommet fram. Kritikken har imidlertid en langt bredere basis. I et VG-intervju 24. juni, dagen før paraden - avlyser Hareide kampen mot den nye ekteskapsloven og omdefineringen av ekteskapet som den innebærer. Ekteskapsloven fratar også barn viktige rettigheter, og det er underlig at Hareide mener KrF kan kjempe for disse uten å fortsette kampen for å reversere ekteskapsloven.

Jeg forstår Hareides begrunnelse for å delta i paraden, men han burde ha forstått at dette ville bli misbrukt av homofilibevegelsen, noe som også skjedde. Av den grunn burde han ha funnet en annen måte å markere avstandtagen til vold mot forsvarløse mennesker på.

Dernest viser du til at KrF har opphevet bekjennelsesplikten, og at det da er naturlig at partiet "i større og større grad blir en del av verden". Det var i alle fall ikke slik partiets selv argumenterte da vedtaket ble truffet i 2013, noe sitatene i et av mine tidligere innlegg på Verdidebatt vil tydeliggjøre (kanskje noen møter seg selv i døra på disse utsagnene i dag?).

Til slutt litt om det du skriver om meg personlig. Jeg er for det første ansatt i Indremisjonsforbundet (ImF), som er noe annet enn Misjonsforbundet (noe som vel illustrerer et av dine poeng:-) KrF springer delvis ut fra indremisjonen (partiets første stortingsrepresentant, Nils Lavik, var sentral i ImF - eller Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), som var navnet da).

Som redaktør i bladet Sambåndet (utgitt av DVI/ImF siden 1899) er jeg selvsagt ikke medlem i noe politisk parti. Like selvsagt deltar jeg - som flere av mine forgjengere - i samfunnsdebatten, åpenbart med mål om å påvirke. Så lenge argumentasjonen er saklig og redelig, kan jeg ikke se noe galt i det, heller ikke om det kan ha "bevirket sur stemning rundt Hareide", som du skriver. Det samme gjelder også for hva KrFs tillitsvalgte måtte ha oppfattet fra andre enn meg innenfor indremisjonen.  

  

 

 

 

Gå til kommentaren

Naivt

Publisert over 3 år siden
Da svarte han at biskopene ikke hadde tenkt på den muligheten da de ble enige om sitt forslag. Spørsmålet ble altså ikke diskutert i det hele tatt. Han sa videre at flere hadde spurt i etterkant, og at det absolutt var noe bispemøtet ville drøfte.

God kveld, Anders Møller-Stray, og takk for en interessant opplysning!

Tidligere leder av Åpen folkekirke, Sturla Stålsett, var svært opptatt av en felles liturgi. Det framstår etter mitt syn som naivt av biskopene at de ikke tenkte på at Åpen folkekirke kunne komme til å spille inn felles bruk av ny liturgi som et mottrekk mot den styringsretten biskopene hadde etablert i alle fall over årets Kirkemøte i denne saken.  

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere