Petter Olsen

Alder: 50
  RSS

Om Petter

Medieleder i Indremisjonsforbundet og ansvarlig redaktør for bladet vårt, Sambåndet, på papir og nett. Forlagssjef i Sambåndet Forlag.
Følg også ImF-bloggen min: http://imf.no/petter/

Følgere

Publisert over 5 år siden
Du spør hva Vårt Land siktet til da avisen i en lederartikkel etterspurte Landsstyrets vurdering av hva Torsviks står for i saker som organisasjonen vektlegger og hans egenskaper i å lede inn i en ny tid.

Hei, Hans Aage Gravaas, og takk for din kommentar!

Her var det mye som kunne vært kommentert, men jeg fastholder altså at jeg ikke ønsker å ha noen offentlig mening om selve saken.

Utgangspunktet for mitt innlegg var altså følgende sitat fra Vårt Lands lederartikkel 20. desember: "Hva gjorde Normisjon for å klarlegge hva Torsvik står for i saker som organisasjonen vektlegger, og hva med hans egenskaper i å lede inn i en ny tid?" (min uthevelse).

Som jeg skrev, mener jeg at denne setningen kan leses på flere måter. Du leser den, slik jeg forstår det, som at lederskribenten her bare stiller spørsmålet om hva landsstyret i Normisjon måtte ha ment om Torsviks evne til å lede inn i en ny tid. Jeg leser den som at lederskribenten setter spørsmålstegn ved evnen til framtidsrettet lederskap på vegne av avisen.

Hva landsstyret mente om dette, var uttalt av landsstyrets leder i forbindelse med ansettelsen, slik jeg viste til i en av lenkene i innlegget mitt. Dersom det var dette lederskribenten siktet til, kunne vedkommende ha funnet sitt svar ved et enkelt arkivsøk og så eventuelt ha kommentert dette.

Basert på hvordan jeg leser siste del av setningen i sitatet fra lederartikkelen, mener jeg at Vårt Land her stiller et spørsmål som ikke er relevant overfor Torsvik, nettopp fordi han ikke fikk anledning til å vise sitt lederskap i Normisjon.

Som pressemann gjennom nesten 20 år er jeg selvsagt enig med deg i at aviser skal stille kritiske spørsmål. Men mitt poeng er at man må ha en bakgrunn for å stille disse spørsmålene. Når det gjelder framtreden i mediene, hadde man et visst vurderingsgrunnlag. Da er det, som jeg også skrev, mulig å vurdere og kommentere. Men hva hans evne til framtidsrettet lederanskap generelt angår, fantes det ikke noe slikt vurderingsgrunnlag. Da mener jeg heller ikke det var riktig å trekke den i tvil. Derfor mener jeg også det er relevant å trekke inn hvilke konsekvenser dette kan ha for Torsviks posisjon på arbeidsmarkedet. 

Vi som kommenterer, må holde oss til det vi har et grunnlag for å kommentere. Og vi har et ansvar for også å tenke på hvilken effekt det vi skriver, har.   

Gå til kommentaren

Tomme kirker?

Publisert over 5 år siden
Lars Randby – gå til den siterte teksten.
for ikke å snakke om alle de tomme kirkene

Hei, Lars og Morten C.

Ifølge universitetslektor Hallvard Olavson Mosdøl på MF (Vårt Land 20.12.13) viser statistikken at det gikk 6,2 millioner til gudstjeneste i Den norske kirke i 2011. Det er et gjennomsnitt på 96 personer på hver gudstjeneste. I tillegg kommer de som samles i bedehus, frikirker etc.

 

Gå til kommentaren

En nisse i livet

Publisert over 5 år siden
Artig grep, Rebekka, men det bygger på en grunnleggende misforståelse

Kanskje denne petitartikkelen av Arnt Olav Klippenberg i Stavanger Aftenblad kan utdype litt av hva Rebekka mener. Vel verdt å lese er den uansett.

Gå til kommentaren

Skolen kan ikke ha oppdrageransvaret

Publisert over 5 år siden
det er der norsk skole har sviktet sitt eget folk. - Overtatt ansvaret for oppdragelsen, nærmest uten å vite hva det handler om?

Hei, Mette!

Det er foreldrene som har ansvaret for å oppdra sine barn, ikke skolen. Foreldrene kan velge å bruke skolen til å oppfylle undervisningsplikten (det er ikke skoleplikt i Norge), men kan ikke overlate ansvaret for oppdragelsen til skolen.

 

Gå til kommentaren

Må staten være livssynsnøytral?

Publisert over 5 år siden
For meg er poenget at det finnes EN HUMANETIKER - nemlig meg selv - og dermed er staten nødt til å forholde seg livssynsnøytralt.

Hei igjen! (Det går visst litt i rykk og napp fra min side.)

Det er veldig interessant det som du og flere andre i denne tråden hevder - at staten må være livssynsnøytral. Spørsmålet er hvor dere har dette fra. Advokat Knut Skjærgård hadde en meget interessant kronikk om dette i avisen Dagen 6. juni 2013 (ikke på nett, så vidt jeg kan se). Skjærgård stiller følgende spørsmål: Kan ikke en stat forskjellsbehandle livssynssamfunn ut fra tradisjon og historisk tilhørighet - uten at dette bryter med menneskerettighetenes rammer?

Kronikkforfatteren viser til domspraksis i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol). I saken Darby vs. Sverige, A 187 fastslo kommisjonen at en statskirkeordning ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon hvis det foreligger tilstrekkelige garantier for den enkeltes religionsfrihet.

Dernest viser Skjærgård til den såkalte krusifikssaken. I den første dommen her (Lautsi EMD 2009), kom domstolen til at krusifikser på klasseromsveggene var i strid med det sekulære samfunns idealer og en krenkelse av friheten fra religiøs påvirkning og tvang.

Denne dommen ble imidlertid anket av blant andre Italia, og den italienske staten ble gitt medhold (Lautsi EMD 2011b) i mars 2011. Skjærgård bemerker at Stålsett-utvalget ikke viser til denne dommen, og han mener dette må være fordi konklusjonen ikke passet dem.

I denne rettsavgjørelsen vises det blant annet til andre setning i artikkel 2, protokoll nr. 1. Og dommerne skriver følgende (fritt oversatt): "Denne setningen hindrer ikke Stater i å kunne formidle, gjennom læring eller utdanning, informasjon eller kunnskap av direkte eller indirekte religiøs eller filosofisk natur. Setningen tillater ikke engang foreldre å protestere mot innlemming av slik utdannelse i skolens pensum" (note 62).

Skjærgård viser til at statsreligionens plass i samfunnet anerkjennes, og at staten innenfor en vid ramme kan synliggjøre denne religionen, bare minoritetene ikke utsettes for tvang.

Videre siterer kronikkforfatteren fra note 71. Her heter det (fritt oversatt): "Det er sant at ved å foreskrive nærvær av krusifikser i klasserom i statlige skoler - et symbol som (...) uten tvil refererer til kristendommen - tillater regelverket at landets flertallsreligon får dominerende synlighet i skolemiljøet. Imidlertid er dette i seg selv ikke nok til å indikere en prosess med indoktrinering fra statens side".

Kronikkforfatteren utlegger dette som at en stat har anledning til å holde seg med en statsreligion - og naturlig nok kan prioritere denne. Og det er naturlig at en slik religion gis privilegier som ikke andre nylig tilflyttede religioner kan kreve - uten at det av den grunn foreligger noen forskjellsbehandling eller livssynstvang.

Derfor er vuderingen som Justisdepartementets lovavdeling gjorde i mai 2008 i forbindelse med endringene i grunnlovsforslaget i kirkeforliket, fortsatt gyldig, konkluderer advokat Knut Skjærgård.

-Det var å håpe at man etter dette slipper å møte argumentet om at det er brudd på prinsippet om likebehandling eller menneskerettighetene hvis Staten prioriterer den tradisjonelle og historisk forankrede flertallsreligionen i folket. At dette ikke passer de sekulære er forståelig, de kjemper for sitt og opptrer ofte mer dogmatisk enn kristne, under dekke av opplysningen og nøytralitet, avslutter juristen sin kronikk i avisen Dagen.

Jeg synes jeg finner noe her som gir gjenklang hos meg.   

 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere