Petter Olsen

Alder: 50
  RSS

Om Petter

Medieleder i Indremisjonsforbundet og ansvarlig redaktør for bladet vårt, Sambåndet, på papir og nett. Forkynner.
Følg også ImF-bloggen min: https://www.imf.no/blog/

Følgere

Det reformatoriske prinsipp

Publisert over 3 år siden
Kjell Haugen – gå til den siterte teksten.
For å forstå Bibelen, kan man ikke bare forklare med Bibelen som kilde. Da blir det mye rart.

God kveld, Kjell Haugen, og takk for respons!

Å la Bibelen forklare seg selv, eller Skriften er sin egen fortolker, er jo selve det reformatoriske prinsippet. Blant annet derfor er jeg fundamentalt uenig med deg i det jeg siterer deg på ovenfor. Paulus skriver (2. Tim 3,16) at "Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet". Nettopp denne Skriften er det altså du hevder det blir "mye rart" av å bruke.

En annen ting, som ikke motsier det jeg allerede har nevnt, er at det ofte vil være nyttig å sette seg inn i samfunnsforhold på den tidene de ulike bibeltekstene ble skrevet. Det har jeg også selv glede av, men har aldri opplevd at det har rokket ved eller skapt tvil om bibelordet. Å sammenligne Jesu forsonende offerdød med rituelle menneskeofringer, er etter mitt syn å bomme på målet, selv om disse kan ha trekk ved seg som minner om bibelske beskrivelser av Jesu offerdød.  

Hva angår begrepet Menneskesønnen, omtalte Jesus seg selv som det (Luk 9,22; 21,36). Det tror jeg han gjorde alldeles uavhengig av "samtidens litteratur". 

Gå til kommentaren

Korset som symbol

Publisert over 3 år siden
Bibelen er full av symbolikk, for det står jo; For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

Det er altså ikke her redegjort for et kors en kan ta og føle på, men heller det man kan kalle et tankekors? Hadde dette korset vært et ekte konkret kors, ville det ikke kunne fortone seg ulikt for fortapte og frelste, for et stykke tre er jo likt for dem begge eller?

God kveld, Kjell G. Kristensen, og takk for respons!

Jeg er glad for at du viser til Bibelen i din argumentasjon. Når du siterer fra 1. Kor 1,18, leser du imidlertid på en helt annen måte enn jeg. Det Paulus skriver om, er "ordet om korset" (min uthevelse). Det, altså budskapet som formidles gjennom korset, har to ulike virkninger på folk, ikke trestykket som sådan.

Så kan jeg ikke se at de ulike uttrykkene som er brukt om at Jesus ble drept (slakte, slå ihjel) på noen måte kan brukes som argumenterer mot at han ble korsfestet. Heller enn at dette skaper tvil om måten Jesus ble drept på, er det synonymer for det å bli drept på voldelig vis.

Hvilken preposisjon som brukes om korstreet, kan jeg heller ikke se at har noen betydning. Mine eksempler inneholder alle preposisjonen , og jeg kan ikke se at du siterer bibelsteder der det står i.

At korsfestelsen også kan forstås symbolsk om å bli opphøyet, er jeg helt enig med deg i. Det nevnte jeg også selv i mitt forrige innlegg på Verdidebatt, som var en omtale av filmen "Risen".

Henvisningen din til Esekiel 17 er flott, selv om jeg nok er usikker på hvor relevant din henvisning til Jesus som vintreet (Joh 15) er akkurat her.  

Gå til kommentaren

Det skjulte og det åpenbarte

Publisert nesten 4 år siden

Vårt Lands avtroppende sjefredaktør treffer dårlig når han forsøker å påvise likhetstrekk mellom «kristen og muslimsk fundamentalisme» ved å vise til hvordan Bibelen og Koranen leses.

I en kommentarartikkel i sin egen avis 31. oktober forsøker Helge Simonnes å forklare uttalelser han kom med etter et frokostmøte i regi av Human-Etisk Forbund tidligere samme måned. Redaktøren skriver: «Jeg sammenligner ikke jihadister («hellige» krigere, red.anm.) og kristne fundamentalister, men jeg drar en parallell mellom måten grupper av troende muslimer og troende kristne bruker sine hellige skrifter på».

20. juli i år brakte Vårt Land en reportasje fra en moské i Kristiansand. Sanaa Kayed fra Gaza presenteres som en som underviser i arabisk og Koranen for jenter og kvinner.Hun skulle ønske flere arabiske kvinner kom til moskeen.

«Mange kjem ikkje fordi dei allereie snakkar arabisk. Men dei gløymer at Koranen må lesast på ein spesiell måte, og det er det ikkje alle som kan», blir hun sitert på.

Simonnes’ sammenligning av hvordan Koranen og Bibelen leses minnet meg om utsagnet fra Sanaa Kayed. Punkt 1: Koranen må leses på en spesiell måte. Punkt to: Det er det ikke alle som kan. Jeg har ikke registrert forsøk verken fra Kayed eller andre på å avsanne dette.

I Vårt Land 18. september 2007 kommenterer Simonnes’ redaktørkollega Erling Rimehaug en bok om innføring i koranvitenskap. Forfatteren av boken (Nora S. Eggen) siteres blant annet på at Koranen inneholder «utvidet og subtil kunnskap som ikke er åpenbar for alle til enhver tid». Ordet «Koran» betyr resitering, og Rimehaug siterer videre Eggen på at Koranen dypest sett oppstår når teksten leses som en bønn. Det er ikke bare ordenes meningsinnhold, men også deres klang, sammenheng og rytme som til sammen blir Guds åpenbaring, og derfor er Koranen egentlig kun mulig å forstå på arabisk. «En rent intellektuell tekstkritikk kan aldri trenge inn i dette subtile budskapet», ifølge forfatter Nora S. Eggen.

I Rimehaugs utmerkede artikkel kan vi også lese om at det allerede fra de to første generasjonene etter Muhammed foreligger fortolkninger av koranteksten – det som kalles «tafsir». Den eldste som fortsatt eksisterer, er fra 700-tallet, men den klassiske tafsir-perioden er fra 900-1400-tallet e.Kr. Korantolkningen som da ble utviklet, er fortsatt for mange muslimer den autoriserte forståelsen av islam. Koranen inneholder påbud som står i direkte motstrid til hverandre, og da må man forsøke å finne ut hvilke av dem som er yngst (naskh-prinsippet).

Etter Muhammeds død fantes det ulike versjoner av Koranen i omløp. Den såkalte Mushaf-teksten er grunnlaget for alle utgaver av Koranen som finnes i dag. Den var skrevet uten vokaler og uten noen form for skilletegn. Det innebærer at den lar seg lese på mange måter, og det finnes også flere ulike tradisjoner for hvordan Koranen skal leses. De fleste av dagens trykte utgaver av Koranen bygger på en egyptisk tradisjon fra 800-tallet, ifølge Rimehaugs artikkel.

I nettavisen Your Middle East 28. september i fjor uttaler en kurdisk avhopper fra terroristgruppen IS at utenlandske rekrutter «ikke hadde peiling på» hva vers de fikk sitert fra Koranen, «egentlig betyr». Den israelske avisen Haaretz skrev 20. september 2014 at regjeringen i Østerrike vil arbeide for en standardisert tysk oversettelse av Koranen for å hindre det de mente var ekstremisters misbruk av teksten basert på oversettelser som ikke holder mål.

Dette skulle være nok til å ha sannsynliggjort at det å lese Koranen ikke er for alle gitt. Det gir dem som mener seg å forstå, en betydelig makt og innflytelse.

Jo visst finnes det også uheldige eksempler fra kristendommen på at sterke personligheter har ført mennesker vill med Bibelen i hånd. Men det er altså ikke en institusjonalisert holdning at det å lese Bibelen krever en rekke bestemte menneskelige ferdigheter og menneskelig forutbestemt innsikt.

I den danskspråklige boken «Bibelens syn på sig selv» nevner forfatter Peter Olsen prinsippet om «Skriftens klarhet». Han siterer Salme 119,105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti». Og 2. Pet 1,19a: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted». I Rom 16,25-26 omtaler Paulus budskapet om Jesus Kristus som «åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider, men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk».

Her er det ikke snakk om et uklart budskap forståelig kun for en engere krets.

Paulus minner om at «de Hellige Skrifter» kan gjøre Timoteus «vis til frelse ved troen på Kristus Jesus» (2. Tim 3,15). På bakgrunn av innblikket Helge Simonnes’ avis har gitt meg i koranvitenskap, er jeg ikke sikker på om visdommen er like lett tilgjengelig i Koranen. Kanskje det også reflekteres i bruken av den.

Først publisert som Synspunkt i novemberutgaven av bladet Sambåndet   

     

Gå til kommentaren

Slår beina under biskopene

Publisert nesten 4 år siden

I et debattinnlegg i Vårt Land i dag skriver leder for Åpen folkekirke, Sturla J. Stålsett, at det ikke kan finnes «to ekteskap» i Den norske kirke (Dnk). Han viser til rådet fra Bispemøtet og skriver: «formuleringer i uttalelsen kan tolkes som om en tenker seg at det skal være separate liturgier der den ene kun kan brukes for likekjønnede par, og den andre kun for ulikekjønnede par. Det vil åpne for den åpenbart feilaktige tolkningen at det finnes to ekteskap i Den norske kirke. Det må unngås.»

Dermed slår altså Åpen folkekirke – hvis kandidater har flertall på Kirkemøtet neste år – beina under rådet fra Bispemøtet. I sitt punkt tre legger biskopene nettopp opp til at det «i tillegg til dagens liturgier for  (…) ekteskap mellom kvinne og mann, må (det) utarbeides tilsvarende liturgier for (…) likekjønnet ekteskap.»

Visepreses Halvor Nordhaug, som er arkitekten bak forslaget, uttalte til Dagen 26. oktober at «jeg vil sterkt argumentere for at vi ikke bør ha en felles liturgi. To liturgier vil gi prestene mulighet til å velge og vil sørge for at det tradisjonelle synet på ekteskapet fortsatt skal ha et fullverdig liturgisk uttrykk i kirken.» Ifølge artikkelen er det viktig for Nordhaug at «den nåværende ekteskapsliturgien ikke erstattes, men at det kan komme en tilleggsliturgi for likekjønnede par.» 30. oktober – etter at Bispemøtet var avsluttet – bekreftet Nordhaug på spørsmål fra Dagen at det fortsatt skulle være mulig i Dnk å omtale homofili som synd. Seneste i dag bekrefter Nordhaug i et innlegg i Dagen at «likekjønnede og ulikekjønnede par ikke skal vies etter samme liturgi.»

Jeg har i dagene etter at Bispemøtet var avsluttet vært spent på hvor lenge det ville gå før Åpen folkekirke, eller andre talspersoner for likekjønnet vigselsliturgi i Dnk, ville komme på banen og avvise dette. I dag, etter seks dager, er altså ventetiden over. Holdningen fra Sturla J. Stålsett viser at de konservative biskopenes helt sikkert velmente anliggender ikke er mulig å få til med de rammebetingelser som kirkevalget la. Åpen folkekirke står fast i sitt forsett på å presse en liturgi og et budskap inn i Dnk som er fremmed for Bibelen. Det må nå den ene halvdelen av biskpekollegiet ta inn over seg og trekke noen konsekvenser av. To liturgier er «avgjørende for min tilslutning til Bispemøtets vedtak», skriver Nordhaug i Dagen i dag. Åpen folkekirkes ledelse slår altså nå – nokså forutsigbart – fast at det vil de ikke godta.

Så langt jeg kan se, finnes det knapt nok lenger menneskelige muligheter for å stoppe Den norske kirkes glideflukt bort fra Bibelen. Det forsterker behovet for eksempelvis å bygge ut konfirmasjonstilbudet på bedehuset.

Som også lederen i Sambåndets oktobernummer anførte, vil en ekteskapsliturgi for samkjønnede føre til at Dnk kommer i åpenbar strid også med sitt eget bekjennelsesgrunnlag. Skal man bli værende i en slik kirke, kan det da ikke være fordi evangeliet læres rett lenger, men må begrunnes utfra andre – praktiske og pragmatiske – forhold. Det må til sjuende og sist være opp til den enkeltes samvittighet.

Først publisert som nettleder på sambåndet.no 06.11.15

Gå til kommentaren

Mellommannen

Publisert nesten 4 år siden
Mener du det er en brukbar forståelse å la denne "Veien" gå fra den gamle pakt til den nye pakt?

Hei igjen, Mette Solveig Müller!

Det er i alle fall ingen tvil om at Jesus erklæres å være en "mellommann" for en "ny pakt" (Hebr 9,15) - "en bedre pakt" (Hebr 8,6). Jesu stedfortredende død er Guds bro over kløften som syndefallet skapte, og vår tro på at dette gjelder for oss og er noe vi er i behov av, innebærer å gå over denne broen.  

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere