Per Kristian Aschim

Alder:
  RSS

Om Per Kristian

Følgere

Kirkens demokrati er reelt

Publisert over 6 år siden

Hamar biskop og leder i Hamar bispedømmeråd "forventer et reelt demokrati i kirken" i et innlegg i Aftenposten i dag. Kirkens demokrati er reelt. Alle kirkens døpte medlemmer har kirkelig stemmerett. Det har de hatt siden begynnelsen av 1900-tallet.

Kirkens demokrati er reelt. Alle kirkens døpte medlemmer har kirkelig stemmerett. Det har de hatt siden 1920 til menighetsråd og siden 1903 til menighetsmøte, kvinner og menn fra første stund.

Når den kirkelige rådsstrukturen ble bygget ut, ble prinsippet for valg at menighetsrådet som menighetens tillitsvalgte deltok i valget av bispedømmeråd og Kirkemøte. Dette gjorde de på vegne av menigheten de var tillitsvalgte for. Dette er en helt vanlig måte å bygge opp demokratisk representative organisasjoner i samfunnet på. Den gjenfinnes både i politiske partiorganisasjoner og i brede folkebevegelser som fagbevegelsen og idretten.

At lokale enheter gjennom tillitsvalgte eller utsendinger til regionale møter eller landsmøter velger styrende organer på regionalt og sentralt nivå, betyr ikke at medlemmenes rettigheter settes til side. De tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes rettigheter i organisasjonen. Gjør de ikke det, velger medlemmene noen andre som sine tillitsvalgte neste gang.

Hamar biskop og leder av Hamar bispedømmeråd betrakter tydeligvis kirken som en organisasjon som mest av alt ligner på staten og kommunen. Er det så sikkert at kirken bør utvikles til en slags ”stat i staten” og ”kommune i kommunen”? I enhver annen organisatorisk sammenheng i samfunnet, oppfattes indirekte representasjon som demokratisk legitimt.

Gå til innlegget

Nå må vi samle oss

Publisert over 6 år siden

Nå må vi samle oss til markering - både av Kardemommedagen (17.mai) og Bamsens fødselsdag. Det gjelder enten vi bor i Kardemomme, Hakkebakkeskogen eller Tennene til Jens.

Det er tid for å stå opp for alle oss som leser eller spiller Egner uavhengig av politisk og pedagogisk korrekthet. Det kan som kjent "være både hyggelig og nyttig".

Det er tid for å vise samfunnets kvaliteter der hvor ingen spiser hverandre, og der man lett finner igjen Kardemommetrikken som er stjålet. I vårt univers er det også sympati med de som blir hjemløse når tannlegen byfornyer tennene til Jens.

Derfor må vi ikke bare markere den årlige Kardemommedagen (17. mai). I år er det viktigere enn noensinne også å markere Bamsens fødselsdag. Nå er det ikke så lett å tidfeste denne, men i den aktuelle situasjonen, later det til at 7. juni kan være en høvelig dag.

Slå ring om Kardemomme, Hakkebakkeskogen og Tennene til Jens!

Gå til innlegget

Arbeidsrett og kirkeordning

Publisert nesten 7 år siden

Til nå har det bare foreligget èn utredning om framtidig arbeidsgiveransvar i Den norske kirke. Debatten tjener på at det nå er kommet et bidrag fra en av våre fremste eksperter på arbeidsrett.

Altfor lenge har diskusjonen om de arbeidsrettslige sidene ved framtidig kirkeordning vært drevet på et for spinkelt grunnlag. Mange har synset mye, men få av oss har juridisk fagkompetanse på feltet. Presteforeningen har innhentet en betenkning fra advokatfirmaet Wiersholm, utført av advokatene Jan Fougner og Inger Skeimo. Med dette har noe av landets fremste ekspertise på arbeidsrett sett på utfordringene kirken står overfor.

Betenkningen bidrar til å åpne opp kirkeordningsdebatten. Etablerte oppfatninger utfordres, og vi får nytt og friskt blikk på noen av problemstillingene vi står overfor i utformingen av framtidens kirkeordning. Nå er det å håpe at de som arbeider med kirkeordningsspørsmålene ulike steder i kirkelandskapet tar seg tid til å studere betenkningen.

http://www.prest.no/?p=8999

Gå til innlegget

Kirkerådets dokument om ny kirkeordning viderefører en begrepsforvirring ved bruken av ordet «virkdomhet». Den må det ryddes opp i.

Når Kirkerådet sender ut et refleksjonsdokument om kirkeordning bidrar det til en bred og åpen prosess som alle i kirken er tjent med. Men på ett punkt bidrar dokumentet til å videreføre en begrepsforvirring som det er nødvendig å rydde opp i. Det gjelder bruken av ordet ”virksomhet” (s. 17-18 i heftet). Arbeidsmiljølovens virksomhetsbegrep blandes sammen med ”den kristelige virksomhet” i soknet. Det skjelnes dermed ikke tydelig nok mellom hva som er juridisk mulig i forhold til arbeidsmiljøloven, og hva som er tjenlige organisatoriske løsninger. Arbeidsretten styrer ikke hvilke organisatoriske løsninger som er mulig i så stor grad som det ofte gis inntrykk av.

”Virksomhet” – flere betydninger

Begrepet ”virksomhet” brukes i kirkeordningsdebatten i minst to ulike betydninger.

a)     I arbeidsmiljølovens forstand om en bedrift, organisasjon etc. som har ansatte for å utføre arbeid.

b)     I en betydning nærmere dagligtalen om ”det kirken gjør” – feirer gudstjeneste, forkynner, forvalter sakramenter, døper, konfirmerer, vier og begraver, driver trosopplæring, diakoni, kirkemusikk, barne- og ungdomsarbeid, administrerer, forvalter og driver bygninger og anlegg etc. etc.

En tredje betydning i kirkelig regelverk handler om formene for menighetsrådets og andre besluttende organers virksomhet. Da betyr det nærmest forretningsorden for arbeidet i rådene, regler for saksbehandling og votering m.v. Denne betydningen spiller liten rolle i kirkeordningsdebatten.

”Virksomhet” i arbeidsretten

For det første er begrepet ”virksomhet” et begrep i arbeidsretten. Her er ”virksomheten” den bedriften, organisasjonen, stiftelsen etc. som har ansatte for å utføre arbeid. Dette omfatter også for eksempel bemanningsbyråer som leier ut arbeidskraft til andre virksomheter.

I denne forstand er det flere ”virksomheter” i kirken.

Prestetjenesten er pr. i dag organisert som én statlig virksomhet med sentralt inngåtte avtaler. Arbeidsgiveransvar og arbeidsgiverfunksjoner er fordelt på departementet (tjenesteordninger, tilsettingsregler og arbeidsvilkår generelt, lønnsfastsettelse generelt, øverste disiplinærmyndighet m.v.), biskopen (ledelse av prestetjenesten i bispedømmet m.v.), bispedømmerådet (tilsetting av menighetsprester og nå også proster), prost (ledelse av prestetjenesten i prostiet) og sokneprest (ledelse av prestetjenesten i soknet).

Bispedømmerådet er en virksomhet som ansetter og har arbeidsgiveransvar for stiftsdirektør og bispedømmeadministrasjon for å utføre bispedømmeadministrasjonens oppgaver.

Kirkerådet er en virksomhet som ansetter og har arbeidsgiveransvar for Kirkerådets direktør og de ansatte i de sentralkirkelige råd for å utføre arbeidsoppgaver for de sentralkirkelige råd og forvaltningsoppgavene Kirkerådet er gitt etter kirkeloven og på delegasjon fra departementet.

Så er det spørsmål om det er soknet eller om det er kirkelig fellesråd som det organet for soknet som har arbeidsgiveransvaret som er ”virksomhet” i kirken lokalt i arbeidsmiljølovens forstand.Det er kirkelig fellesråd som har arbeidsgiveransvaret for soknenes ansatte, men også for de ansatte i fellesrådsadministrasjonen og for stillinger som er felles for flere sokn. Hvis et menighetsråd har egne ansatte som de har arbeidsgiveransvar for vil også menighetsrådet være en ”virksomhet” i arbeidsmiljølovens forstand.

Når det snakkes om å gå fra to virksomheter til én virksomhet i kirken, dreier det seg primært om arbeidsgiveransvaret for menighetsprestene (som i dag er ansatt i den statlige virksomheten prestetjenesten) og for de andre ansatte som tjenestegjør i soknene og på fellesrådsnivå (som i dag er ansatt i virksomheten(e) soknet/kirkelig fellesråd evt. også menighetsråd).

”Virksomhet” – det kirken driver eller gjør

 For det andre brukes begrepet ”virksomhet” i en betydning som ligger nærmere dagligtalen – om den virksomheten kirken driver, eller ”det kirken gjør”. Denne ”virksomheten” omfatter utførelsen av kirkens oppgave (forkynnelse og sakramentforvaltning mv.) og den forvaltning, drift og administrative støtte som trengs for dette. Kirkens ”virksomhet” i denne forstand drives og utføres for det meste lokalt i menighetene (soknet) evt. i samarbeid mellom flere menigheter. Den øvrige kirkelige organisasjon med samvirkeorganer for flere menigheter (kirkelig fellesråd) og kirkens regionale (bispedømmet med prostiene) og nasjonale organer (Kirkemøtet, Kirkerådet, Bispemøtet og Lærenemnda) skal gi støtte opp om, gi retningslinjer for, skaffe ressurser til og ha tilsyn med at kirkens virksomhet finner sted i alle lokalmenighetene.

I denne forstand er kirkens virksomhet allerede i dag én. Den drives av prester, menighetsråd, kirkeverger, kirkelige fellesråd, andre ansatte og av frivillige – i prinsippet av alle kirkens medlemmer i fellesskap.

Det meste av kirkens virksomhet møter vi i soknet. Gudstjenester og kirkelige handlinger finner alltid sted i en bestemt kirke som ligger i ett bestemt sokn. Når det gjelder andre sider ved kirkens virksomhet, slik som trosopplæring, diakoni og kirkemusikk for eksempel, kan en del sokn være så små at det ikke gir grunnlag for egne tiltak i hvert enkelt sokn. Da må dette ivaretas i samarbeid mellom flere sokn slik at disse sidene av kirkens virksomhet er tilgjengelig uansett hvilket sokn du bor i. Når det gjelder gravferdsforvaltningen ivaretas den etter gravferdsloven på kommunalt nivå av kirkelig fellesråd. Dette gjelder ansvaret for anlegg og drift av kirkegårder og den løpende forvaltningen av kirkegårdene. Øvrig kirkelig virksomhet lokalt er knyttet til soknet.

Spør man etter hvem som leder kirkens virksomhet i denne forstand er det i dag ikke noe enhetlig svar. Soknepresten leder prestetjenesten, forrettende prest leder gjennomføringen av den enkelte gudstjeneste og kirkelige handling. Menighetsrådet har et ledelsesmandat etter kirkeloven. Kirkelig fellesråd har et mandat når det gjelder rammebetingelser og ressurser. Diakon, kateket og kirkemusiker har et ledelsesmandat på sitt felt. Ut fra lover og regler er det vanskelig å se noen samlende ledelse av den kirkelige virksomheten i soknet. I praksis vil det mange steder være sokneprest mer eller mindre i samarbeid med menighetsråd, men kanskje like ofte staben av ansatte som leder og koordinerer den kirkelige virksomheten i soknet evt. flere sokn.

Ledelse i lokalmenighet like vesentlig som organisering av arbeidsgiveransvar

I arbeidet med kirkeordning er det like viktig å tydeliggjøre det lokale ledelsesansvaret, som hvordan man organiserer arbeidsgiveransvaret for prester og andre kirkelig ansatte på lokalplan. Hvem har mandat til å lede og koordinere kirkens virksomhet i soknene? Hvordan er fullmaktene og myndigheten fordelt mellom lokal leder og menighetsråd på den ene side, og overordnede organer som kirkelig fellesråd evt. prostiorgan, bispedømmeråd og sentralkirkelige organer på den andre? Hva er det viktig at soknet/menigheten/soknepresten/ledelsen på menighetsnivå har av beslutningsmyndighet og ledelsesfunksjoner og ledelseskompetanse? Hva bør ivaretas på overordnet nivå – bl.a. for å ivareta kirkens enhet, lære, ordninger og liturgi og sikre forsvarlig forvaltning av økonomi, arbeidsgiveransvar?

Dette kan gis ulike løsninger, som ikke nødvendigvis styres av hvilke kirkelige organer som er ”virksomheter” i arbeidsmiljølovens forstand.

 

Publisert i Luthersk Kirketidende nr. 15/2012

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3288 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2422 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2356 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1809 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1636 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1490 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1390 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere