Kristin Gunleiksrud Raaum

Alder: 58
  RSS

Om Kristin

Følgere

Mangfold i regjeringen?

Publisert over 5 år siden

Det er underlig og bekymringsfullt at det ikke er større tros- og livssynsmessig mangfold i regjeringen.

I en hver regjering er det nå en selvfølge at det skal være kjønnsmessig balanse. Det skal dessuten være god geografisk spredning. Ennå er det dessverre ikke blitt en selvfølge at det bør være flere religioner og livssyn representert i regjeringen. Det er en åpenbar svakhet, ikke minst når denne regjeringen skal meisle ut en helhetlig tros- og livssynspolitikk i kjølvannet av utredningen Det livssynsåpne samfunn. "Folkekirkens regjering" er tittelen på forsiden av VL om denne saken. Men det er jo slet ikke gitt at det fremmer folkekirken at 17 av 18 regjeringsmedlemmer er medlemmer av Den norske kirke. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er en motsetning mellom en bred folkekirke og religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet. Statens forhold til Den norske kirke har endret seg, men folkekirken skal bestå. Side om side med andre tros- og livssynssamfunn. Kulturarven trues ikke av mangfold - og omvendt. Folkekirken trues ikke av andre tros- og livssynssamfunn - og omvendt. Som samfunn er vi i ferd med å forstå hvordan vi må finne ordninger, språk og holdninger som ivaretar hele denne bredden. Hvordan vi skal leve sammen med majoritet og minoritet, med kulturarv og kulturelle endringer, med bred folkekirke og livssynsmessig mangfold på samme tid. Vi er på langt nær i havn. Noe regjeringssammensetningen er et åpenbart tegn på.
Gå til innlegget

Skolens religionsundervisning

Publisert over 8 år siden

Skolens religionsundervisning har endret seg, i tråd med at samfunnet har endret seg. Kristendommen er ikke lenger tilnærmet enerådende. Skolen skal ikke lenger gi trosopplæring, det skal skje i trossamfunnene. Men vi leter stadig etter balansen. Skolens formålsparagraf gir tydelig uttrykk for at kristen og humanistisk tradisjon står i en særstilling, samtidig som andre religioner og livssyn skal løftes frem, og at skolen også skal bygge på verdier i disse.  Men hvordan skal dette komme til uttrykk? Hvordan kan man både la et majoritetslivssyn med lange tradisjoner møte minoritetslivssyn, slik at begge blir presentert med respekt og innsikt?

Skolens religionsundervisning har vært preget av en del uro og engstelse de senere årene. For hva som er tillatt og ikke tillatt, for om det vil bli bråk dersom man går på kirkebesøk, for ikke å trå feil. Men engstelse er et dårlig pedagogisk prinsipp. Og i skolens religionsundervisning har den noen ganger ført til at man ikke tør la elevene møte stort annet enn faktasetninger om religioner og livssyn. Men fakta er ikke nok, dersom elevene virkelig skal lære om religioner og livssyn som kilde til levende tro, som påvirkningskraft for samfunnet. Tro er ingen teoretisk størrelse, derfor må skolen våge å la elevene få nærkontakt med religionene. Få oppleve musikk og hellige rom, leveregler og sanseoppleveøser. Religionene må oppleves gjennom fortellinger og estetikk. Det er ikke nok med utvendige fakta. Dette tror jeg er den største utfordringen for skolens religionsundervisning akkurat nå.

Gå til innlegget

Jukser vi med bibelfortellingene?

Publisert over 8 år siden

Vi har mange barnebibler. Men det som kjennetegner de fleste av dem er at fortellingene på mange måter ligger et godt stykke fra bibelens fortellinger. Fortellingsskjellettet kan nok ligne. At fortellingene må forenkles er jo greit nok. Men det aller mest påfallende er hvordan vi skriver dem inn i sterk forenklede moralske skjemaer. I de fleste barnebibler fremstilles Kain som slem og Abel som snill. Men dette står det ikke i bibelen. Kong David fremstilles i barnebiblene som tapper og vis og snill tvers igjennom. Men tar man bibelens fortelling om ham på alvor, finner man at han var langt mer sammensatt. Han feilet og jukset og begikk overgrep. Han var en stor og mektig konge med en imponerende merittliste, men han var temmelig langt fra denne harpespillende helten uten frykt og daddel, vi så ofte har fått tegnet opp for oss i barnebiblene.

Ja, selv Jesus er ikke entydig snill og glad og enkel. Han blir sint, han tviler og fortviler. Og Peter, denne vår helt om hvem Jesus sa at han skulle bygge sin kirke på. Peter snubler og misforstår og svikter, kort sagt; han er ingen endimensjonal helt med plettfri vandel.

Jeg har de senere årene hatt gleden av å dukke dypt og lenge ned i bibelens fortellinger. Jeg blir slått av hvor spennende disse fortellingene, hvor gode de er som litteratur, kvaliteten på sprog og dramaturgi. Men også hvor modige de er, hvor ærlige. Intet menneskelig er bibelen fremmed. Her finner jeg hele livet mitt. Både det gode og det mørke, det lette og det vriene. Men hvorfor tror vi da at barnebiblenes figurer må tegnes etter forenklede moralske skjema? Fordi barn lever moralsk ukompliserte liv, der de ikke stifter bekjentskap med sorg og ondskap i eget eller andres liv? Eller tror vi at vi krenker Gud dersom vi løfter frem hele bredden i de bibelske fortellingene? Tror vi at Gud bare tåler det greie og snille og trygge? Er vi rett og slett engstelige for å ta bibelen på alvor?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2402 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
15 dager siden / 1947 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 1921 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
27 dager siden / 1776 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1583 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
15 dager siden / 1235 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
18 dager siden / 1169 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
22 dager siden / 1101 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
20 dager siden / 1052 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere