Per Sundby

Alder: -6
  RSS

Om Per

Følgere

sekularismens røtter

Publisert over 7 år siden

er troen på Gud komplett irrasjonell?

Torleiv Haus innlegg om sekulariseringens røtter er både intreessant og dyptpløyende

og kan suppleres med henvisning også til andre enn hans teologiske (?) kilder.

Hans hovedtese er at siden middelalderen er Gudstro og Vitenskapstro blitt mer og mer antagonistiske og utelukkende hverandre. Hans utfordrende påstand og ordbruk er at de begge er av likeverdig metafysisk natur,og at overfor oppfatningene om virkelighetens grunnlag er den vitenskapelige naturalismens logikk like svarløs som troen på Gud. Det kan føyes til at Vitenskapens litt kjepphøye forestilling om engang å kunne avsløre tilværelsens gåte, stå i kontrast til religiøse forestillinger om at Guds tanker er høyere enn våre menneskelige, (og vel derfor heller ikke kan omsettes i argumenter).

Når jeg her betegner Vitenskapen som kjepphøy, er det også ment som forklaring på           at dens metafysikk har utkonkurrert den religiøse. Spørsmålet blir vel da hvorfor det har skjedd i ulike grad på forsjkellige steder? Hva består sekulariseringens metafysiske attraksjon i, og hva er dens dennesidige risikomomenter? 

 Mitt innspill i denne vanskelige debatt baserer seg igjen på den vitenskapsorienterte språfilosof Wittgenstein, som var dypt skeptisk til "scientismens" mulighet til å skape forståelse av tilværelsen. Han mente tvert imot at vitenskapen og den type teknologi ( og forestillinger) den produserte,  ville kunne komme til å ødelegge seg selv gjennom katastrofer den frembragte. Atombomben var hans eksempel, miljøødeleggelser vår tids mer langsiktige. Siden hans sinnets filosof vakte gjenklang også i en fersk helvetesdebatt, skal jeg referere hva Bjørn Fjerdengen anførte om hans vitenskapsskepsis: "Det logiske talent og den snusfornuftige erfaring har liten pedagogisk verdi i den moralske jungel vi mennesker er dømt til å leve i. Der er troen som rettesnor viktigere enn fornuften, og den utgjør sammen med moralen et enegget tvillingpar". Et annet poeng i hans tidlige filosofi er hans beømmelige konklusjon på hans første avhandling, hvis budskap var etisk: Dens viktigste forestillinger kunne ikke omsettes i ord,men i handling "Whereof one cannot speak one must be silent" Det svarer til de religiøse forestillingene om at Guds tanker er høyere enn våre menneskelige.

Når den metafysiske rasjonalisme likevel har fått overtaket på moderne menneskers ideologiske orientering, er det kanskje nettopp fordi de sannheter vitenskapen baserer seg på er uten mening i moralsk forstand. Vår tid har gitt beviselige innsikter høyere rang enn sannheter om tilværelsen vi selv må lete etter svar på. Det gir kanskje frihet og nytelser på kort sikt, mens troens moralske visdom baserer seg mer på forsagelsens gleder og pliktenes budskap. Sekulariseringens paradoks kan  kanskje bli "at selv om vi seijler vår skude på grun, så er  det dog deijlig at fare.   

Gå til innlegget

Ad helvetesforestillingene

Publisert over 7 år siden

Sjelden har jeg fått bekreftet språkfilosofen Wittgensteins to viktige postulater bedre enn da jeg leste Normisjons-debatten om Helvete i avisen 9. juli.

Det første av disse er at metafysiske begreper ikke bør tillegges en mening før en har bestrebet seg på å oppklare den forvirring de skaper gjennom selve språkbrukens forføring av tanken.

Det andre er at språk og begreper ikke avspeiler noen virkelighet, men tvert om skaper forestillingene om den samme virkelighet.

Det vil si at enten en er rettroende kristen elle bekjennende ateist står en – enten er vil det eller ei- overfor sitt eget innhold i det helvetesbegrep som skapte uenighetene. Normisjons -debatten røpet dette klinkende klart.

Selv i vår opplyste tid er helvetesforestillingene uunnværlige, enten de står for religiøs

dogmetro eller menneske skapte tragedier. Ateisten Hope mener - i dogmatisk troskap til den liberale snusfornuft - at det er inkonsekvent å tro at en allmektig god Gud kan sende noen på evig straff i Helvete. Han bruker et for meg ubegripelig bilde på dette ved å hevde at det innebærer at Gud utsetter jødiske Holocaustofre til fortsatt evig pine i Helvete

En bekjennende kristen mener at helvete står som symbol på det gudløse. En annen reflekterer over at forestillingen om helvete florerer til det meningsløse i moderne dagligtale. En vestlandsk kulturjournalist overlater til Gud selv å fortolke Helvete. Hun mener vel at vi mennesker bør forholde oss til spørsmålet slik Wittgenstein anviser: Om det en ikke kan ha klare forestillinger, bør en forholde seg i taushet.

Noe av den samme holdning har vel også Normisjons leder. Men selv om helveteslæren også for ham skaper motsetningsfylte dilemmaer, har han flere kloke tanker, som likevel gjør det mulig for ham å tro at livet har to utganger.

Min litt sarkastiske refleksjon til dette mangfold av meninger om og motiver for helvetesforestillingene er følgende: Hvorfor kan vi ikke her være virkelige tolerante i sakens anledning og la hver især bli salig eller usalig i sin forestilling av hva helvete står for ? 

Vi må i Guds navn også innrømme at helvete i språklig forstand har vist seg uunnværlig for det opplyste mennesket: det være seg ateister, troende, radikale eller konservative.

Historiens røst tilsier at det drabelige oppgjør om saken i l950 -årene mellom Hallesby og Schjelderup har løpt ut i sanden. Utgangspunktet for deres forrykende uenighet var en konkretistisk forestilling om Helvete. Tar en derimot utgangspunkt i at Helvete er en forestilling enhver kan gi innhold etter egen tro og overbevisning, blir debatten om dens levedyktighet virkelig interessant. Den kan lære oss at forestillingene om Helvete er mer

levedyktige jo mindre de er klistret til et konkret meningsinnhold. Da blir de også mer virkningsfulle overfor både troende og tvilende.

Gå til innlegget

Blind på høyre øye

Publisert over 7 år siden

Unge Venstres politiske skylapp er at de overser at velferdsstaten ikke kan råde bot på de problemer deres nyoppfunne frihetsidealer fører med seg.

Innleggene om Unge Venstres motvilje mot forbudsmoralismen viser at Unge Venstre og KrF er uenige om hvorvidt moralske dilemmaer bør styres av offentlige forordninger og formaninger. Slike debatter virker på meg snevert begrensede til temaer som er gjenstand for avisenes kollektive oppmerksomhet. De underliggende premisser for uenighetene blir som regel forbigått i taushet.

Et hederlig unntak var å lese i Vårt Land 2. juli, en kronikk om «det hellige» og helsevesenet. Her skrives at den private uansvarlighet forutsetter en blind tro på at politi og helsevesen skal råde bot på de ubehagelige følgene av menneskelig lettsindighet.

Moraliseringens kirkelige mørkemenn er i vår tid fordrevet av verdipluralismens riddere som mener at det finnes terapi for alt. De har gjort helsevesenet til en ny folkekirke. I politikken er det samfunnets ansvar at sosiale problemer ikke oppstår, og politikkens forsømmelser at de ikke rådes bot på. Den private ansvarlighet ansees å være utenfor politikkens domene.

Unge Venstre-lederens «ekstreme liberalisme» er politisk blind på det ene (høyre) øye. Unge Venstre-lederen overser at de liberalismens frihetsidealer fører til at offentlige vesener som politi og helsetjeneste må gripe til moralske pekefingre for å motvirke de private lettsindigheters sosiale ubehag. En kan ikke ville avvikle den offentlige moralisme uten samtidig å ville skjerpe den private. Unge Venstres politiske skylapp er at de overser at velferdsstaten ikke kan råde bot på de problemer deres nyoppfunne frihetsidealer fører med seg.

Gå til innlegget

Om umoral

Publisert nesten 8 år siden

Umoral satt i system?

Eskil Skjeldal skriver at det er skremmende at psykiatrien (i Utøyasaken) vektes tyngre enn allmenn moral. Det er jeg enig med ham i.

Jeg må tilføya at det også er underlig at det må et opinionsmessig uvær til at slike spørsmål blir stilt. Den bombastiske nyoppdagelse at psykiatrien ikke er en eksakt vitenskap er som å slå inn åpne dører. Enhver som har fulgt psykiatrien i dens historiske løp vet at dens ideologier har skiftet uavlatelig, og hver gang med ofte upåaktede virkninger på  tidens moralske  fundamenter. Psykoanalysen snudde opp/ned på seksualmoralen, og den nye biologisk orienterte psykiatri er et godt redskap til å forme et deterministisk syn på mennesket. Den gjør moralske valg blir mer styrt av gener enn av  forestillinger om godt og ondt  

Jeg har to kommentarer til hans betraktninger.

Den ene knytter seg til den forestående rettssaken  Det er tragisk når det bebudes at den hovedsakelig kommer til å dreie seg om de motstridende psykiatriske erklæringenes vurderinger og juridiske konsekvenser. På meg virker det som om dette tema er mest tiltrekkende dels fordi det appelerer sterkt til selvopptatte eksperters selvopptatte forfengelighet, og dels fordi det tjener som avledning fra provoserende tanker vedrørende  hvordan en slik udåd kunne inntreffe i vårt politisk og kulturelt så prektige fedreland

Den andre utvider Skjeldals perspektiv til å gjelde funksjonen av psykistriske diagnoser i sin store allminnelighet. Det er et velkjent forhold at de diagnostiske tilbud til forståelse av dagliglivets fortredeligheter, veivalg og forsømmelser har florert også innenfor den psykiatriske vitenskap, uten at man har spurt seg hvorfor. Blir rampete oppførsel  så mye lettere å fordøye om den tilskrives en personlighetsdiagnose?

Er det underliggende motiv at vitenskapen og dens logikk og begreper er et velegnet redskap til å frata mennesket brysomme moralske overveielser foran livets mange veivalg? Er det ikke faktisk også slik at det moderne veferdssamfunn ikke kan eksistere uten diagnostisk veiledning ,serlig fra psykiatrien, mht. hvem  som skal nyte godt av dens tjenester? Så mitt spørsmål blir: Er den utbredte bruk av psykiastriske begrunnelser  også et system tatt i bruk for å eliminere de moralske dilemmaer knyttet til dagliglivets mer banale utfordringer?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
19 dager siden / 2057 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1761 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
16 dager siden / 1749 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 1143 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
9 dager siden / 1089 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
13 dager siden / 894 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
24 dager siden / 891 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere