Per Midteide

Alder: 1
  RSS

Om Per

Følgere

Dåpssyn under debatt

Publisert 3 måneder siden

Det er nødvendig med en gjensidig anerkjennelse, uten at man taper sin egen egenart og teologi.

Først en takk til Terje Hegertun ved Menighetsfakultetet sitt interessante innspill i mandagens VL.

I mange år har det foregått samtaler om dåpen mellom baptister og pinsevenner – og barnedøpende kirkesamfunn. I Norge har man kommet et stykke på vei, men når det kommer til praktiske konsekvenser,  har det stoppet opp. Om man leser hele Hegertuns foredrag, finner man en grundig teologisk gjennomgang – og forsøk på praktiske løsninger av dette ekumeniske problem. Her er han på linje med en lang rekke teologer blant baptistene og pinsevennene. Men rimeligvis vil han bli møtt med motforestillinger, både blant sine egne, pinsevennene, og baptister.

Kirker som praktiserer «troendes dåp» har tradisjonelt ikke godtatt barnedåp som dåp, og man har ikke kunnet bli medlem i menigheten uten å bli døpt som troende, bekjennende kristen.

Men man står overfor et grunnleggende ekumenisk problem:  Skal man si at de aller fleste kristne i verden ikke er døpt? Hvis dåp er nødvendig til frelse, er våre troende venner da egentlig ikke kristne?

Ingen med baptistisk dåpssyn har ønsket å trekke slike konklusjoner. Noen vil si at barnedåpen er «en uklar dåp», som den svensk teologen Torsten Bergsten formulerte det. Men det er en dåp som utføres i den treenige Guds navn, og det må vel kunne betegnes som åndelig hovmod å påstå at vi som baptister har monopol på sannheten.

I norske baptistmenigheter er det fremdeles det rådende syn at barnedøpte må døpes med baptistisk dåp for å bli medlemmer, Men andre syn trenger på: Noen gjør troen til eneste medlemskriterium, noen praktiserer «åpent medlemskap» eller såkalt overført medlemskap.

Det er nødvendig med en gjensidig anerkjennelse, uten at man taper sin egen egenart og teologi.

Gå til innlegget

Israel og boikott

Publisert rundt 1 år siden

Delegasjon fra Krf i Israel

Israel og boikott

Krf har besøkt Israel med en delegasjon og har konkludert med at vi trenger mer samarbeid med Israel – ikke mindre. Rogaland-delegasjonen peker på at «Krf har lenge hatt et brennende engasjement for den jødiske staten Israel og for en fredelig utvikling i Midtøsten.

Dette kan tolkes som et ganske tungt politisk utsagn: 1. Israel er ikke for andre enn jøder. 2. En fredelig utvikling i Midtøsten betyr at man må støtte «den jødiske staten Israel».

Dette gir utgangspunkt for en omfattende debatt om hva disse utsagnene betyr, og Norges forhold til Israel.

Jeg hører til dem som gjennom alle år har ønsket å støtte Israel, og jeg ser med stigende uro på den økende antisemittisme i Norge og Europa. Dette er i tillegg et eksistensielt spørsmål for oss som har to jødiske barnebarn.

Vi må ikke tolerere noen form for antisemittisme, men det betyr ikke at vi kan støtte Israels politikk overfor palestinerne i de okkuperte områder.

Jeg vet ikke om delegasjonen besøkte Vestbredden og møtte palestinere som daglig lever under trykket fra okkupasjonsmakten. Jeg har tilbrakt måneder på Vestbredden og sett på nært hold hvordan palestinerne ydmykes ved grenseovergangene – hvordan israelske soldater skyter med skarpt mor demonstrerende ungdommer – hvordan israelske soldater raider Betlehem og andre palestinske områder.

Jeg er klar over at bildet er sammensatt, at alle palestinere ikke er helgener, like lite som alle israelere er voldelige. Men når man diskuterer boikott av varer fra Vestbredden, er det verd å være klar over at Vestbredden ikke er Israel.

I dagens artikkel sies det at Krf delegasjonen fra Rogaland går mot boikotter av ulike slag, men ønsker å gå «den andre veien»

Ja, det er viktig å utvide samarbeidet med Israel, men det betyr ikke at vi kan støtte produktene som israelere produserer på okkupert land.

Per Midteide

Gå til innlegget

bibelsk begrepsforvirring

Publisert over 7 år siden

Er "historisk" og "Sant" identiske begreper?

Bibelsk begrepsforvirring

Henrik Syse skal ha takk for synspunktene han presenterte i VL 15.mars. Han reflekterer over spørsmål om historisiteten i Bibelens første fortellinger.

Diskusjonen er gammel, og det brukes mange ulike begreper: ”sant/ikke sant, myter, etymologiske beretninger” – og i dette bildet kastes det inn spørsmål om bibeltroskap. Kan man ikke stole på Bibelen??

Oftest settes det likhetstegn mellom ”historisk” og ”sant”. Videre gir man inntrykk av at om man forstår disse beretningene som historiske, da er man ”bilbeltro”. Ved en slik sammenblanding står man i fare for å gå glipp av budskapet i tekstene.

Spørmålet bør være:  hvilken sannhet vil disse fortellingene formidle til oss? Da blir spørsmålet om historisitet underordnet. Da blir beretningene en stadig kilde til undring og fordypelse.

Slik blir Bibelen ”sann” i presentasjonen både til barn og voksne på en måte som ikke fører til at troen i møtet med skole og naturvitenskap tapes. Slik blir bibeltroskap en stadig søken etter Bibelens formidling av sannheten om Gud og om oss.

Per Midteide

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere