Per Ivar Våje

Alder:
  RSS

Om Per Ivar

Prosjektkoordinator for det felleskirkelige prosjektet Skaperverk og bærekraft

Følgere

Vern om skaperverket

Publisert 3 måneder siden - 1181 visninger

Det er graverende at USA trekker seg fra Paris-avtalen. Vi er avhengig av ­ledere som lar kortsiktige mål og egeninteresser vike for de overordnende målene til beste for hele menneskeheten.

Felles opprop

Vi er i ferd med å ødelegge Guds skaperverk. Menneskeskapte­ klimaendringer og ­miljøødeleggelser gir verden enorme utfordringer. Vi som ­underskriver dette brevet, ­erkjenner at vi med vårt overforbruk og misbruk overskrider ­naturens tålegrenser. Gud som har gitt oss alt, kaller oss til å vende om til en mer bærekraftig livsstil. Vi må verne om skaper­verket!

På tross av kunnskap og politisk vilje øker miljøødeleggelser og klimaendringer. Konsekvensene er temperaturøkning, tørke, flom, sult, plastforsøpling, forurensning av vann og luft, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Alt dette truer nå selve livet på jorda. Det legger hav og land øde og fører mennesker og dyr på flukt.

Rop om rettferdighet

Vi erkjenner at det er de fattigste i denne verden som rammes først og hardest av disse endringene. Menneskeverd og grunnlegg­ende menneskerettigheter krenkes. Endringene i klima skaper store helseproblemer og øker flyktningstrømmene i verden. Som kristne utfordrer dette til aktiv nestekjærlighet og kamp for rettferdighet.

Hele menneskeheten deler et ansvar for å forvalte jorda og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Som kristne­ fastholder vi at dette ­ansvaret er gitt oss av Skaperen.­ I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål. Samme år vedtok verdens ledere Paris-avtalen. Kirker verden over bidro aktivt i dette ­arbeidet, sammen med andre tros- og livssynssamfunn. Slike mål og avtaler er i seg selv ikke tilstrekkelige for å unngå alvorlige klimaødeleggelser. Men vi har ikke noe bedre redskap for internasjonalt samarbeid. Nå må avtalene følges av konkret handling fra hvert enkelt land.

Kunnskap og innsikt

For å handle rett som kristne samfunnsborgere og kirkelig fellesskap, trenger vi kunnskap og innsikt. De kirkelige utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle for å bygge opp kompetanse­ om sammenhengene mellom teologi og diakonalt samfunnsengasjement. Gjennom dette ­utrustes kirkelige medarbeidere­ til å fremme engasjement for en rettferdig og bærekraftig utvikling, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Det er graverende at USA trekker seg fra Paris-avtalen. Vi er avhengig av ledere som lar kortsiktige mål og egen­interesser vike for de overordnende målene­ til beste for hele menneskeheten.­ Vi forventer at Norge, som et av verdens rikeste land med ansvarlige politikere, er verdens­leder i å bekjempe klima­endringer.

Det innebærer at vi må kutte våre egne utslipp av klimagasser, noe som også vil få konsekvenser for landets olje- og energipolitikk. Samtidig er Norge i stand til å finansiere utslippskutt i fattige land, om den politiske viljen er tilstede.

Vi har et valg

Ved stortingsvalget til høsten skal vi velge ­ledere for de neste fire årene. Vi trenger modige politikere som tar ansvar i en av menneskehistoriens alvorligste kriser. Som medborgere har vi alle et ansvar for å bruke vår stemmerett for å fremme rettferdighet og vern om skaperverket.

Som ledere for kirker, kristne­ organisasjoner og diakonale og teologiske utdanningsinstitusjoner i Norge, vil vi samarbeide­ med alle gode krefter for å danne­ folkebevegelser som kan for­andre samfunnet nedenfra. Vi må være villige til å endre vår egen livsstil og forbruk. Vi må støtte politikere som tar ansvar for større klimavennlige samfunnsendringer.

Sammen kjemper vi for en ­bærekraftig framtid for alle mennesker og hele Guds fantastiske skaperverk.

William Cochrane, 
Kommandør, Frelsesarmeen

Bernt Eidsvig, Biskop, 
Den katolske kirke (Oslo)

Øyvind Haraldseid, Generalsekretær, Misjonskirken i Norge

Terje Aadne, Generalsekretær 
i Det Norske Baptistsamfunn

Jarle Skullerud, Synodeformann, 
Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Øyvind Helliesen, Tilsynsmann, 
Metodistkirken i Norge

Helga H. Byfuglien, Preses, 
Bispemøtet, Den norske kirke

Berit Hagen Agøy, Generalsekretær, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

Paul Erik Wirgenes, Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Den norske kirke

Knut Refsdal, Generalsekretær, 
Norges Kristne Råd

Jeffrey Huseby, Generalsekretær, 
Det Norske Misjonsselskap

Andreas Andersen, Generalsekretær, Misjonsalliansen

Heidi Westborg Steel, 
Generalsekretær, Himalpartner

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, Generalsekretær Normisjon

Øystein Magelssen, 
Generalsekretær, KFUK-KFUM

Anne Marie Helland, 
Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Vidar Leif Haanes, Rektor, 
Det Teologiske Menighetsfakultet

Ingunn Moser, Rektor, 
VID Vitenskapelige Høgskole

Gå til innlegget

Tid for konkret handling

Publisert 8 måneder siden - 2076 visninger

Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden. Nå må vi alle ta ansvar og samarbeide.

Verden står overfor en enorm utfordring med stadig økende klimaendringer. På tross av kunnskap og politisk vilje har vi ikke klart å redusere våre utslipp av klimagasser. Konsekven­s-
ene blir stadig tydeligere. Som kristne­ kirker får vi sterke­ tilbake­-
meldinger fra fattige i mange land. De som har minst ansvar for klimaendringene, rammes nå og bærer følgene av våre utslipp.

Ansvar

Som kirker holder vi fast menneskets ansvarlighet for å forvalte jorden og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Vi vil fremheve betydningen av et etisk rammeverk for vern av skaperverket, og at dette må gi seg utslag i konkret handling lokalt, nasjonalt og ­internasjonalt.
Klimaendringene rammer nå. Verden var totalt sett 1,2 grader varmere i 2016 enn gjennomsnittet for 1881-1910, og det varmeste året målt siden 1880.

På Svalbard var det sist år 6,6 grader varmere enn normalen. Objektive målinger og vitenskap er klar. Kloden har feber, og sykdomstegnene er mange; langvarig tørke, avlingssvikt og sult, skogbrann, ekstremvær, flom og havnivåstigning, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Dette fører mennesker på flukt. Det er i tillegg dypt urettferdig at de fattige, de som har minst skyld i problemene, er de som ofte rammes hardest.

Vårt ansvar

For Norge betyr dette at vi må kutte våre egne utslipp av klimagasser, i tillegg til å ta ansvar for å finansiere tiltak i andre land. Vi har gjort mye gjennom regnskogsatsingen­ og vår rolle i internasjonale klimaforhandlinger, men mye mer må gjøres både nasjonalt og internasjonalt. Vi har kunnskap og ambisiøse målsettinger, men utslippene går ikke ned.

Norges målsetting er å kutte­ våre utslipp med 40 prosent innen 2030 og at vi skal ­omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050. Våre samlede­ ­utslipp og posisjon som et av verdens rikeste­ land tilsier at vi må gjøre enda mer hjemme, og i tillegg finansiere utslippskutt i fattige land.

Skaperverk og bærekraft

Gjennom ni år har Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke samarbeidet gjennom prosjektet Skaperverk og bærekraft. Dette har vi gjort fordi Guds skaperverk er truet og fordi mennesker lider under konsekvensene av vår politikk og vår livsstil. Viktige verdier i vår kristne tro er satt i spill: Vår kjærlighet til og vårt medansvar for verden, vårt eget samfunn og vår neste, og en rettferdig fordeling av godene. Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden.

Håp og framtidstro

Prosjektet har fokusert på både en trosmessig og vitenskapsbasert forankring. Materiell velstand og stadig økende forbruk er ikke svaret på alle menneskelige behov.

Ved å løfte fram en slik forankring og ved å presentere konkrete handlingsalternativ, har kirkene sammen bidratt til mening, håp og framtidstro. Vi har bidratt med videreutvikling av konseptet grønne menigheter, med kampanjer som «Klima­pilegrim 2015» og med samarbeid med andre sivilsamfunnsaktører gjennom klimavalgalliansen og «Broen til framtiden». Vi er mange­ som ønsker å bidra til en bærekraftig framtid. Sammen ­
og på mange måter kan vi gjøre mer.

Utfordrer oss alle

Det ­nytter ikke å forvente at andre skal gjøre­ jobben. Både troen og ­vitenskapen forteller oss at alle må ta ansvar og at samarbeid er eneste farbare vei mot et felles mål. Vi utfordrer:

Menigheter i alle kirkesamfunn til å bli grønne menig­heter.

Felleskapet i kirke og menighet bør styrke, utfordre, legge til rette og veilede hverandre til 
et bærekraftig liv lokalt og globalt.

Nasjonale kirkelige organer og kristne organisasjoner til økt og forpliktende samarbeid om konkrete tiltak innenfor feltet.

Kirkelige utdanningsinsti­tusjoner til å legge til rette for forskning og fordypning på 
vern om skaperverket og kamp for rettferdighet, og å la dette bli en tydeligere del av undervisningen.

Alle kirkesamfunn til å ta sin diakonale og profetiske rolle på alvor ved å verne om skaperverket og kjempe for de svakestes rett i konkret handling og tydelig tale.

Alle sivilsamfunnsaktører, inkludert tros- og livssyns­samfunn, miljøbevegelse og fagbevegelse til å samarbeide for å danne brede folkebevegelser for endring av samfunnet.

Lokale og nasjonale politikere til å gjøre det lettere for ­enkeltmennesker og bedrifter å ta klimavennlige valg, og på den måten få til en god overgang til et mer bærekraftig og klima­rettferdig samfunn.

Regjering og storting til å bygge ned vår oljeavhengighet og prioritere andre næringer som kan gi nye grønne arbeidsplasser. Det grønne skiftet må fylles med konkret innhold og nasjonale utslipp må ned i tråd med Paris-avtalen.

Politiske myndigheter på alle plan til å gi konkrete ­alternativ til stadig økonomisk vekst og økende­ forbruk, og til å ­mot­arbeide økende forskjell mellom fattig og rik. Dette må løftes høyt opp på agendaen fram mot stortingsvalget i 2017. ­
Norsk innenriks- og utenrikspolitikk må ­bidra til å oppfylle­ Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.

Vi vil bidra

Vi vil støtte våre folkevalgte når de vedtar tiltak som må til, om det så skulle medføre tøffe tak og vanskelige perioder. Vi vil holde fram verdier og dimensjoner som klinger sammen med andres og utfyller bildet.Vi vil samarbeide med alle gode krefter for å danne de folke­bevegelsene som kan forandre samfunnet nedenfra. Vi har mange i ryggen når vi kjemper videre for en bærekraftig framtid for alle mennesker og for hele skaperverket.

Av  Paul Erik Wigernes, leder for styringsgruppa i Skaperverk og bærekraft, Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Berit Hagen Agøy, Generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Ingrid Rosendorf Joys, styret i Norges Kristne Råd, Ingeborg Midttømme, biskop i Den norske kirke, Møre bispedømme og Per Ivar Våje, koordinator for Skaperverk og bærekraft.

Først publisert i Vårt Land, 27. januar 2017

Gå til innlegget

Å stå på Skaperverkets side kan bli kostbart

Publisert nesten 2 år siden - 933 visninger

Klimaendringene handler i stor grad om trusler som følge av for mye – eller for lite – vann.

Under Folkets klimamarsj i Oslo 28. november fikk utenriksminister Børge Brende overlevert en flaske med vann fra hele landet der klimapilegrimer har vandret.

En flaske med rent vann – forutsetningen for alt liv – har vært klima­pilegrimenes symbol på vandringene fra Svalbard mot Paris. Vann gir liv og har rensende effekt. Den kristne dåp er et sakrament som står for starten på noe nytt – starten på det nye livet. Klimapilegrimenes vannflaske har vært et viktig symbol som «stafettpinne».

Klimaendringene handler i stor grad om trusler som følge av for mye – eller for lite – vann. Vi ser også at tilgangen til rent og trygt drikkevann reduseres og vil havne under sterkere press. Vi må dele på det samme vannet. Vann fra ulike deler av landet vitner om felleskap og solidaritet – også med de som allerede nå lider under klimaendringene. På denne måten blir vannet et symbol på klimarettferdighet og at alle er avhengig av denne ene jorda vi har.

Kirken er bærer av en rekke symboler som bidrar til å gi mening til hverdagene. Symbolhandlinger er mer enn symboler. De kan gi dypere­ forståelse og sterkere vilje til praktisk handling.

Vi tror at symbolhandlinger, folkelige initiativ og press fra grasrota skaper det handlingsrommet politikerne trenger verden over. Kirken har ikke løsningene på energi- og transport­politiske utfordringer. Men vi er forpliktet til å forsvare det ­viktigste; livet og skaperverket.

Å stå på Skaperverkets side kan bli kostbart, ikke minst for oss i den rikeste del av verden. Kirker verden over har i mange år mobilisert i egne rekke for å forberede folk på at endring er nødvendig.

Kirkens engasjement for miljø- og klimaspørsmål og årets deltakelse i det internasjonale klima­pilegrimstoget, er båret fram av troen på en skaper som gir ­naturen egenverdi. Overalt merkes klimaendringene. Overalt er liv truet. Overalt er folk bekymret for framtida. Derfor er ropet unisont: Vi må ha forandring nå!

Kirken roper sammen med miljøbevegelsen for øvrig og en bred allianse av ideelle og ­politiske organisasjoner. Vi ser at vi må omstille oss for å berge­ velstand og arbeid i årene som kommer. Derfor har vi nå stått sammen om «folkets klima­marsj», og om konferansen «Broen til fremtiden».

Klimapilegrimer over hele verden har i år vandret til sammen syv ganger rundt jorda! Bare i Norge har rundt 7.000 mennesker vært engasjert, og sammen vandret, syklet, seilte og padlet vi mer enn 60.000 km.

Tusenvis har vært engasjert også i Tyskland, Frankrike, Finland, Skottland og mange andre steder. I Afrika syklet over 2.700 syklister gjennom ni land og samlet 750.000 underskrifter for det samme oppropet om klimarettferdighet og skaperverkets ukrenkelighet.

Samtidig med at Børge Brende fikk overlevert vannflasken og over 9.100 norske underskrifter av oppropet om klimarettferdighet, ble 1.780.528 underskrifter overlevert til FNs klimasjef, Christiana Figueres i Paris.

Budskapet fra klimapilegrimene i Norge til vår norske ­regjering er: «Jeg vil ha en rettferdig klimapolitikk hvor Norge bidrar med mindre utslipp og mer penger».

Klimapilegrimene har vist at vi bokstavelig talt er villige til å gå en ekstra mil. Det er et en klar beskjed til våre ledere om at vi er klare til å ta de forandringene som må til. Helga Haugland Byfuglien sa det slik i sin appell til Børge Brende og de 3.400 fremmøtte på Eidsvolls plass i Oslo 28. november:

«Ord er ikke nok. Vi har snakket om grønn omstilling i en årrekke. Klimaendringene er fysiske og lar seg ikke løse med retorikk. Vi trenger politiske grep som skaper endring», og hun la til: «Fagbevegelse, miljøvernorganisasjoner, trossamfunn og ulike religioner står sammen for å vise at vi stiller oss bak krav om endring: Verden trenger mindre utslipp nå! For de fattige! For fremtiden! For skaperverket!»

Først publisert i Vårt Land 5.12.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
6 minutter siden / 831 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 529 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Når 7 blir større enn 666
rundt 8 timer siden / 1379 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 8 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Steinar Skjelanger kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Trond Isaksen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Les flere