Per Ivar Våje

Alder: 54
  RSS

Om Per Ivar

Seniorrådgiver, Kirkerådet, seksjon for diakoni og samfunn

Følgere

Handling gir håp

Publisert 4 måneder siden

De unges klimaopprør er både løfterikt og utfordrende. Deres engasjement fortjener å bli møtt med handling og et reelt taktskifte som tar både klimakrisen og de unge på alvor. Her kan alle bidra, ikke minst ved å gi ryggdekning til våre politiske ledere for å ta modige valg. Ansvaret hviler på oss som er voksne, og mest av alt våre ledere.

Handling gir håp

«Dere sier at vi skylder de unge å gi dem håp. Men jeg vil ikke ha deres håp. Jeg vil ikke at dere skal være håpefulle. Jeg vil at dere skal få panikk. Og så vil jeg at dere skal handle. Jeg vil at dere skal handle som dere ville gjort i en krise. Jeg vil at dere skal handle som om huset deres står i brann. For det gjør det.»

Sitatet er allerede ganske kjent og spredt på sosiale medier verden over. Greta Thunberg er ikke redd for å tale makta midt imot. Og ordene hennes treffer. De treffer fordi hun sier det mange tenker, men ikke tør å si.

Kirker og trossamfunn blir i vår tid ofte kalt moralistiske hvis de sier noe om hva som bør gjøres eller endres på i samfunnet. Men historisk har kirkelige bevegelser bidratt konstruktivt til demokratiutvikling og samfunnsbygging og kjempet imot undertrykkelse og urettferdighet. Hans Nielsen Hauge bidro til myndiggjøring og samfunnsengasjement for både kvinner og menn. Frelsesarmeen i Norge startet med gjenbruk og å gi arbeid til arbeidsløse i det som senere er kjent som Fretex allerede i 1905.

Kirker og kirkelige organisasjoner sto også i front i kampen mot slaveriet og mot apartheid, og i dag kjemper kirker internasjonalt mot moderne slaveri og klimaurettferdighet. Derfor arrangerer kirkelige aktører i flere land «Justice conference» og Rettferdighetskonferansen kom til Norge i 2018. Kirkenes Verdensråd med over 300 medlemskirker og over 500 millioner medlemmer i 120 land har jobbet med fred, rettferdighet og klimautfordringer i en årrekke. Mange kjenner også Pave Frans sin encyclica «Laudato Si» som har påvirket både kirker, vanlige folk og statsledere verden over siden det ble skrevet i 2015.

I Den norske kirke er det nå over 380 grønne menigheter over hele landet som bidrar med å få til bærekraftige løsninger for menighet og lokalsamfunn. I mai i år arrangeres en konferanse i Oslo for grønne menigheter og kirkers arbeid for mer bærekraftige lokalsamfunn i hele Europa. Dette er et arrangement i samarbeid med Oslo som Europeisk miljøhovedstad. Klimapilegrim fortsetter også i 2019 og setter søkelys på Norges ansvar for å kutte sine utslipp og bidra med mer finansiering av klimatiltak i andre land.

Kirkemøtet for Den norske kirke har gjentatte ganger understreket at Norge må forvalte petroleumsressursene ansvarlig i forhold til utfordringene med klimaendringer, miljø og global fattigdom. Det ble også vedtatt å ta initiativ til å «gjennomføre brede drøftinger med ulike fagmiljøer og interessegrupper om etiske vurderinger knyttet til forvaltningen av petroleumsressursene.» Dette er fulgt opp gjennom konferansen Broen til framtiden som er blitt avholdt i 6 år i samarbeid med fagbevegelse, miljøbevegelse og forskningsinstitusjoner. Kirkemøtet har også oppfordret Storting og regjering til å prioritere tiltak som forhindrer klimaendringer som rammer verdens fattigste hardest.

I juli 2017 skrev 18 organisasjons- og kirkeledere under på et opprop om vern om skaperverket[1] Her etterlyses modige ledere som lar kortsiktige mål og egeninteresser vike for de overordnede målene til beste for hele menneskeheten. De forventer at Norge som et av verdens rikeste land med ansvarlige politikere er verdensledere i å bekjempe klimaendringer.

Fortsatt synker ikke Norges klimautslipp. Fortsatt øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. På Svalbard er det nå dokumentert over 2 graders oppvarming. Og mens ekstremvær og flom rammer Malawi og Moçambique, og mens tusenvis av barn og unge demonstrer mot handlingslammet klimapolitikk verden over, fortsetter vi vårt forbruk og vår oljeproduksjon, uten en plan for utfasing. Med de tiltakene som norske og andre lands myndigheter per i dag har tatt i bruk vil vi ikke nå Parisavtalens mål, og verden styrer mot 3-4 graders oppvarming i dette århundre.

Bibelen forteller om profeter som reiste seg mot makter og myndigheter og kritiserte dem for maktmisbruk, urettferdighet og ondskap. Kanskje er Greta Thunberg en profet for vår tid. Hun er uredd og får folk med seg. Hun vekker folk fra dvalen, og gir mot og håp til barn og unge verden over til å kjempe for sin rett til en levelig klode, til en framtid. Og denne vekkelsen sprer seg. For en uke siden streiket mellom 1,5 og 2 millioner barn og unge for klima i 123 land, og nærmere 40 000 barn og unge har også streiket for klima på over 70 steder i hele Norge. Dette er en vekker også for oss voksne. Vi utfordres til å ta konkrete grep for et reelt grønt skifte.

La oss adressere ansvaret. Barna skal ikke behøve å være voksne på våre vegne. Det er heller ikke de fattige som rammes av avlingssvikt og ekstremvær allerede nå, som bør bære byrdene. Vi i den rike del av verden har alle et ansvar, og mest av alt våre ledere. Nå er tiden for å løfte en profetisk stemme mot de som sitter med makt og myndighet. De må ta det ansvaret de har fått og snu før det er for sent. Barn og unge har startet en folkebevegelse for sin egen og vår felles framtid. Dette er utrolig løfterikt og utfordrende på samme tid. De unges engasjement og deres legitime krav om en framtid må få bred støtte. Klimavalgalliansen som også representerer brede folkebevegelser har i 6 år beredt grunnen for det samme. Nå må disse folkebevegelsene stå sammen for å gi politiske myndigheter ryggdekning for å velge en ny retning. Vi må alle vise større innsats for å gjøre vår del av jobben med å redde skaperverket. Det er handling som gir håp for framtida!

[1] http://www.verdidebatt.no/innlegg/11691303-vern-om-skaperverket.

Gå til innlegget

Vern om skaperverket

Publisert rundt 2 år siden

Det er graverende at USA trekker seg fra Paris-avtalen. Vi er avhengig av ­ledere som lar kortsiktige mål og egeninteresser vike for de overordnende målene til beste for hele menneskeheten.

Felles opprop

Vi er i ferd med å ødelegge Guds skaperverk. Menneskeskapte­ klimaendringer og ­miljøødeleggelser gir verden enorme utfordringer. Vi som ­underskriver dette brevet, ­erkjenner at vi med vårt overforbruk og misbruk overskrider ­naturens tålegrenser. Gud som har gitt oss alt, kaller oss til å vende om til en mer bærekraftig livsstil. Vi må verne om skaper­verket!

På tross av kunnskap og politisk vilje øker miljøødeleggelser og klimaendringer. Konsekvensene er temperaturøkning, tørke, flom, sult, plastforsøpling, forurensning av vann og luft, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Alt dette truer nå selve livet på jorda. Det legger hav og land øde og fører mennesker og dyr på flukt.

Rop om rettferdighet

Vi erkjenner at det er de fattigste i denne verden som rammes først og hardest av disse endringene. Menneskeverd og grunnlegg­ende menneskerettigheter krenkes. Endringene i klima skaper store helseproblemer og øker flyktningstrømmene i verden. Som kristne utfordrer dette til aktiv nestekjærlighet og kamp for rettferdighet.

Hele menneskeheten deler et ansvar for å forvalte jorda og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Som kristne­ fastholder vi at dette ­ansvaret er gitt oss av Skaperen.­ I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål. Samme år vedtok verdens ledere Paris-avtalen. Kirker verden over bidro aktivt i dette ­arbeidet, sammen med andre tros- og livssynssamfunn. Slike mål og avtaler er i seg selv ikke tilstrekkelige for å unngå alvorlige klimaødeleggelser. Men vi har ikke noe bedre redskap for internasjonalt samarbeid. Nå må avtalene følges av konkret handling fra hvert enkelt land.

Kunnskap og innsikt

For å handle rett som kristne samfunnsborgere og kirkelig fellesskap, trenger vi kunnskap og innsikt. De kirkelige utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle for å bygge opp kompetanse­ om sammenhengene mellom teologi og diakonalt samfunnsengasjement. Gjennom dette ­utrustes kirkelige medarbeidere­ til å fremme engasjement for en rettferdig og bærekraftig utvikling, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Det er graverende at USA trekker seg fra Paris-avtalen. Vi er avhengig av ledere som lar kortsiktige mål og egen­interesser vike for de overordnende målene­ til beste for hele menneskeheten.­ Vi forventer at Norge, som et av verdens rikeste land med ansvarlige politikere, er verdens­leder i å bekjempe klima­endringer.

Det innebærer at vi må kutte våre egne utslipp av klimagasser, noe som også vil få konsekvenser for landets olje- og energipolitikk. Samtidig er Norge i stand til å finansiere utslippskutt i fattige land, om den politiske viljen er tilstede.

Vi har et valg

Ved stortingsvalget til høsten skal vi velge ­ledere for de neste fire årene. Vi trenger modige politikere som tar ansvar i en av menneskehistoriens alvorligste kriser. Som medborgere har vi alle et ansvar for å bruke vår stemmerett for å fremme rettferdighet og vern om skaperverket.

Som ledere for kirker, kristne­ organisasjoner og diakonale og teologiske utdanningsinstitusjoner i Norge, vil vi samarbeide­ med alle gode krefter for å danne­ folkebevegelser som kan for­andre samfunnet nedenfra. Vi må være villige til å endre vår egen livsstil og forbruk. Vi må støtte politikere som tar ansvar for større klimavennlige samfunnsendringer.

Sammen kjemper vi for en ­bærekraftig framtid for alle mennesker og hele Guds fantastiske skaperverk.

William Cochrane, 
Kommandør, Frelsesarmeen

Bernt Eidsvig, Biskop, 
Den katolske kirke (Oslo)

Øyvind Haraldseid, Generalsekretær, Misjonskirken i Norge

Terje Aadne, Generalsekretær 
i Det Norske Baptistsamfunn

Jarle Skullerud, Synodeformann, 
Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Øyvind Helliesen, Tilsynsmann, 
Metodistkirken i Norge

Helga H. Byfuglien, Preses, 
Bispemøtet, Den norske kirke

Berit Hagen Agøy, Generalsekretær, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

Paul Erik Wirgenes, Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Den norske kirke

Knut Refsdal, Generalsekretær, 
Norges Kristne Råd

Jeffrey Huseby, Generalsekretær, 
Det Norske Misjonsselskap

Andreas Andersen, Generalsekretær, Misjonsalliansen

Heidi Westborg Steel, 
Generalsekretær, Himalpartner

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, Generalsekretær Normisjon

Øystein Magelssen, 
Generalsekretær, KFUK-KFUM

Anne Marie Helland, 
Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Vidar Leif Haanes, Rektor, 
Det Teologiske Menighetsfakultet

Ingunn Moser, Rektor, 
VID Vitenskapelige Høgskole

Gå til innlegget

Tid for konkret handling

Publisert over 2 år siden

Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden. Nå må vi alle ta ansvar og samarbeide.

Verden står overfor en enorm utfordring med stadig økende klimaendringer. På tross av kunnskap og politisk vilje har vi ikke klart å redusere våre utslipp av klimagasser. Konsekven­s-
ene blir stadig tydeligere. Som kristne­ kirker får vi sterke­ tilbake­-
meldinger fra fattige i mange land. De som har minst ansvar for klimaendringene, rammes nå og bærer følgene av våre utslipp.

Ansvar

Som kirker holder vi fast menneskets ansvarlighet for å forvalte jorden og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Vi vil fremheve betydningen av et etisk rammeverk for vern av skaperverket, og at dette må gi seg utslag i konkret handling lokalt, nasjonalt og ­internasjonalt.
Klimaendringene rammer nå. Verden var totalt sett 1,2 grader varmere i 2016 enn gjennomsnittet for 1881-1910, og det varmeste året målt siden 1880.

På Svalbard var det sist år 6,6 grader varmere enn normalen. Objektive målinger og vitenskap er klar. Kloden har feber, og sykdomstegnene er mange; langvarig tørke, avlingssvikt og sult, skogbrann, ekstremvær, flom og havnivåstigning, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Dette fører mennesker på flukt. Det er i tillegg dypt urettferdig at de fattige, de som har minst skyld i problemene, er de som ofte rammes hardest.

Vårt ansvar

For Norge betyr dette at vi må kutte våre egne utslipp av klimagasser, i tillegg til å ta ansvar for å finansiere tiltak i andre land. Vi har gjort mye gjennom regnskogsatsingen­ og vår rolle i internasjonale klimaforhandlinger, men mye mer må gjøres både nasjonalt og internasjonalt. Vi har kunnskap og ambisiøse målsettinger, men utslippene går ikke ned.

Norges målsetting er å kutte­ våre utslipp med 40 prosent innen 2030 og at vi skal ­omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050. Våre samlede­ ­utslipp og posisjon som et av verdens rikeste­ land tilsier at vi må gjøre enda mer hjemme, og i tillegg finansiere utslippskutt i fattige land.

Skaperverk og bærekraft

Gjennom ni år har Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke samarbeidet gjennom prosjektet Skaperverk og bærekraft. Dette har vi gjort fordi Guds skaperverk er truet og fordi mennesker lider under konsekvensene av vår politikk og vår livsstil. Viktige verdier i vår kristne tro er satt i spill: Vår kjærlighet til og vårt medansvar for verden, vårt eget samfunn og vår neste, og en rettferdig fordeling av godene. Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden.

Håp og framtidstro

Prosjektet har fokusert på både en trosmessig og vitenskapsbasert forankring. Materiell velstand og stadig økende forbruk er ikke svaret på alle menneskelige behov.

Ved å løfte fram en slik forankring og ved å presentere konkrete handlingsalternativ, har kirkene sammen bidratt til mening, håp og framtidstro. Vi har bidratt med videreutvikling av konseptet grønne menigheter, med kampanjer som «Klima­pilegrim 2015» og med samarbeid med andre sivilsamfunnsaktører gjennom klimavalgalliansen og «Broen til framtiden». Vi er mange­ som ønsker å bidra til en bærekraftig framtid. Sammen ­
og på mange måter kan vi gjøre mer.

Utfordrer oss alle

Det ­nytter ikke å forvente at andre skal gjøre­ jobben. Både troen og ­vitenskapen forteller oss at alle må ta ansvar og at samarbeid er eneste farbare vei mot et felles mål. Vi utfordrer:

Menigheter i alle kirkesamfunn til å bli grønne menig­heter.

Felleskapet i kirke og menighet bør styrke, utfordre, legge til rette og veilede hverandre til 
et bærekraftig liv lokalt og globalt.

Nasjonale kirkelige organer og kristne organisasjoner til økt og forpliktende samarbeid om konkrete tiltak innenfor feltet.

Kirkelige utdanningsinsti­tusjoner til å legge til rette for forskning og fordypning på 
vern om skaperverket og kamp for rettferdighet, og å la dette bli en tydeligere del av undervisningen.

Alle kirkesamfunn til å ta sin diakonale og profetiske rolle på alvor ved å verne om skaperverket og kjempe for de svakestes rett i konkret handling og tydelig tale.

Alle sivilsamfunnsaktører, inkludert tros- og livssyns­samfunn, miljøbevegelse og fagbevegelse til å samarbeide for å danne brede folkebevegelser for endring av samfunnet.

Lokale og nasjonale politikere til å gjøre det lettere for ­enkeltmennesker og bedrifter å ta klimavennlige valg, og på den måten få til en god overgang til et mer bærekraftig og klima­rettferdig samfunn.

Regjering og storting til å bygge ned vår oljeavhengighet og prioritere andre næringer som kan gi nye grønne arbeidsplasser. Det grønne skiftet må fylles med konkret innhold og nasjonale utslipp må ned i tråd med Paris-avtalen.

Politiske myndigheter på alle plan til å gi konkrete ­alternativ til stadig økonomisk vekst og økende­ forbruk, og til å ­mot­arbeide økende forskjell mellom fattig og rik. Dette må løftes høyt opp på agendaen fram mot stortingsvalget i 2017. ­
Norsk innenriks- og utenrikspolitikk må ­bidra til å oppfylle­ Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.

Vi vil bidra

Vi vil støtte våre folkevalgte når de vedtar tiltak som må til, om det så skulle medføre tøffe tak og vanskelige perioder. Vi vil holde fram verdier og dimensjoner som klinger sammen med andres og utfyller bildet.Vi vil samarbeide med alle gode krefter for å danne de folke­bevegelsene som kan forandre samfunnet nedenfra. Vi har mange i ryggen når vi kjemper videre for en bærekraftig framtid for alle mennesker og for hele skaperverket.

Av  Paul Erik Wigernes, leder for styringsgruppa i Skaperverk og bærekraft, Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Berit Hagen Agøy, Generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Ingrid Rosendorf Joys, styret i Norges Kristne Råd, Ingeborg Midttømme, biskop i Den norske kirke, Møre bispedømme og Per Ivar Våje, koordinator for Skaperverk og bærekraft.

Først publisert i Vårt Land, 27. januar 2017

Gå til innlegget

Klimaendringene handler i stor grad om trusler som følge av for mye – eller for lite – vann.

Under Folkets klimamarsj i Oslo 28. november fikk utenriksminister Børge Brende overlevert en flaske med vann fra hele landet der klimapilegrimer har vandret.

En flaske med rent vann – forutsetningen for alt liv – har vært klima­pilegrimenes symbol på vandringene fra Svalbard mot Paris. Vann gir liv og har rensende effekt. Den kristne dåp er et sakrament som står for starten på noe nytt – starten på det nye livet. Klimapilegrimenes vannflaske har vært et viktig symbol som «stafettpinne».

Klimaendringene handler i stor grad om trusler som følge av for mye – eller for lite – vann. Vi ser også at tilgangen til rent og trygt drikkevann reduseres og vil havne under sterkere press. Vi må dele på det samme vannet. Vann fra ulike deler av landet vitner om felleskap og solidaritet – også med de som allerede nå lider under klimaendringene. På denne måten blir vannet et symbol på klimarettferdighet og at alle er avhengig av denne ene jorda vi har.

Kirken er bærer av en rekke symboler som bidrar til å gi mening til hverdagene. Symbolhandlinger er mer enn symboler. De kan gi dypere­ forståelse og sterkere vilje til praktisk handling.

Vi tror at symbolhandlinger, folkelige initiativ og press fra grasrota skaper det handlingsrommet politikerne trenger verden over. Kirken har ikke løsningene på energi- og transport­politiske utfordringer. Men vi er forpliktet til å forsvare det ­viktigste; livet og skaperverket.

Å stå på Skaperverkets side kan bli kostbart, ikke minst for oss i den rikeste del av verden. Kirker verden over har i mange år mobilisert i egne rekke for å forberede folk på at endring er nødvendig.

Kirkens engasjement for miljø- og klimaspørsmål og årets deltakelse i det internasjonale klima­pilegrimstoget, er båret fram av troen på en skaper som gir ­naturen egenverdi. Overalt merkes klimaendringene. Overalt er liv truet. Overalt er folk bekymret for framtida. Derfor er ropet unisont: Vi må ha forandring nå!

Kirken roper sammen med miljøbevegelsen for øvrig og en bred allianse av ideelle og ­politiske organisasjoner. Vi ser at vi må omstille oss for å berge­ velstand og arbeid i årene som kommer. Derfor har vi nå stått sammen om «folkets klima­marsj», og om konferansen «Broen til fremtiden».

Klimapilegrimer over hele verden har i år vandret til sammen syv ganger rundt jorda! Bare i Norge har rundt 7.000 mennesker vært engasjert, og sammen vandret, syklet, seilte og padlet vi mer enn 60.000 km.

Tusenvis har vært engasjert også i Tyskland, Frankrike, Finland, Skottland og mange andre steder. I Afrika syklet over 2.700 syklister gjennom ni land og samlet 750.000 underskrifter for det samme oppropet om klimarettferdighet og skaperverkets ukrenkelighet.

Samtidig med at Børge Brende fikk overlevert vannflasken og over 9.100 norske underskrifter av oppropet om klimarettferdighet, ble 1.780.528 underskrifter overlevert til FNs klimasjef, Christiana Figueres i Paris.

Budskapet fra klimapilegrimene i Norge til vår norske ­regjering er: «Jeg vil ha en rettferdig klimapolitikk hvor Norge bidrar med mindre utslipp og mer penger».

Klimapilegrimene har vist at vi bokstavelig talt er villige til å gå en ekstra mil. Det er et en klar beskjed til våre ledere om at vi er klare til å ta de forandringene som må til. Helga Haugland Byfuglien sa det slik i sin appell til Børge Brende og de 3.400 fremmøtte på Eidsvolls plass i Oslo 28. november:

«Ord er ikke nok. Vi har snakket om grønn omstilling i en årrekke. Klimaendringene er fysiske og lar seg ikke løse med retorikk. Vi trenger politiske grep som skaper endring», og hun la til: «Fagbevegelse, miljøvernorganisasjoner, trossamfunn og ulike religioner står sammen for å vise at vi stiller oss bak krav om endring: Verden trenger mindre utslipp nå! For de fattige! For fremtiden! For skaperverket!»

Først publisert i Vårt Land 5.12.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere