Peder M.I. Liland

Alder: 77
  RSS

Om Peder M.I.

Følgere

Tilskudd etter medlemstall ?

Publisert 3 måneder siden

Så lenge Staten fortsetter sin rolle som skatteinnkrever for det som fortsatt betegnes som Den Norske Kirke, kan det ikke være så viktig med antallet medlemmer eller hvor sterkt deres forhold er til denne utgaven av den kristne kirke.

Dagens leder i Vårt Land argumenterer for å sikre et økonomisk grunnlag for det tidligere statens religionsvesen, slik at det fortsatt er et reellt grunnlag for å kalle det en folkekirke. Dersom  økonomien er sikret uavhengig av medlemstall og reell oppslutning, bør selv andre konfesjoner innen den kristne kirke akseptere at den folkekirkelige lutherdommen blir priviligert, og at de øvrige, som kalles frikirkeligheten i motsetning til statskirkeligheten, blir diskriminert mot - som mindre viktige. Slik leser jeg Vårt Lands leder.

Det er selvsagt mulig å misforstå en slik leder. Det kjempes på flere fronter for å sikre Den norske kirkes økonomi og innflytelse innen norsk kristenliv og samfunnsliv, til tross for en dramatisk synkende  oppslutning.  Det kan hende at lederen har en utfordring både til politiske miljøer og til den del av norsk kristenliv, som er utenfor folkekirken. Det er folkekirken som er hovedsak for lederen, eller nærmere bestemt institusjonen, ikke primært det folket, som utgjør dens medlemsmasse.

Dersom Staten avslutter sin rolle som skatteinnkrever på vegne av den norske folkekirke, og overlater dette ansvaret direkte til medlemsmassen, har vi kommet fram til en reell demokratisering, Det å være medlem, er frivillig, og det medfører et ansvar.  Den situasjonen samsvarer med det ansvar medlemmer  i frikirkene tar på seg. 

Nå har vi som er utenfor folkekirken, hatt rett til å få tilbakeført kirkeskattøret til våre menigheter og trossamfunn helt siden 1969. Det er jo rett og rimelig at når alle ble belastet med  et folkekirkelig skattøre, skulle  frikirkelige borgere kunne få dette tilbakeført.

Nå legger denne lederen opp til en ny form for forskjellsbehandling. Uansett hva som skjer av positiv utvikling innen kristne trossamfunn utenfor folkekirken, har det mindre interesse for Vårt Land. Nå gjelder det folkekirkens selvpåførte krise, der bortfallet av medlemmer søkes kompansert med en form for økonomisk forskjellsbehandling, som frikirkelige  blir bedt om å akseptere og bistå med, for å redde restene av Statens religionsvesen.

En av de viktigste verdier ved prinsippet om trosfrihet, som den opprinnelige Grunnloven av 1814  avviste til fordel for Staens religionsvesen, er at det stiller alle tros- og livssynssamfunn på likefot i forhold til Staten,  og  legger et utvetydig ansvar på det enkelte medlem. Dette bør Vårt Land ta inn over seg, i stedet for å forsvare et fortsatt folkekirkeprivilegium, som i voksende grad  mister troverdighet.


Gå til innlegget

Dåpsfeider ?

Publisert 3 måneder siden

Det har vært dåpssamtaler mellom to norske kirkefamilier for rundt 30 år siden, og det kan være ønskelig at slike samtaler fortsetter. Det kan se ut som enkelte likevel finner det mer passende å anklage og karikere de standpunkter som andre har tatt, eksempelvis når det gjelder dåp.

Økumeniske samtaler er i sin grunn åpne, der de som deltar, selv ytrer seg og klargjør hva de tenker og tror. Det er det all grunn til å lytte til, skal der skje en reell utvikling. Det dreier seg om samtaler, der en møter hverandre på likefot.

Dagens innlegg i Vårt Lands Verdidebatt er et eksempel på dette, der artikkelen produseres fra et luthersk ståsted, og der brodden mot motparten kan være det vi lettvint kaller baptismen. Det faktiske forhold er at baptismens hjertesak er ikke dåp, men evangelieforkynnelsen, som leder til dåp og menighet, ikke dåpskrangel eller fordømmelse av andres dåpssyn.

Det snakkes om dåpsfeider, og en får lett inntrykk av at det krigerske innslaget kommer fra den andre siden, fra dem, som forkynner først, før det skjer reell omvendelse, tro, dåp og etterfølgelse og menighetsbygging nedenfra.

Dåpsfeider har ingen plass, dersom en tror at den kristne kirke er en, til tross for alle forskjeller. Vi har alle et felles utgangspunkt , som vi likevel oppfatter ulikt. Men der er grunnen. 

Er vi samstemt i at den er vårt grunnlag, er det desto mer viktig å klargjøre i våre samtaler hvordan den best kan oppfattes og praktiseres. Har vi i tillegg andre forhold vi skal følge opp, som Augustana med dens fordømmelser av baptistene, har vi en strek i regningen. Lutherdommens historie omfatter ikke bare dåpsfeider, men utslettelse og fordømmelse av andre mennesker, som tenkte anderledes.

Baptismen har bak seg en fire hundre år lang historie med kamp for trosfrihet og samvittighetsfrihet og skille mellom kirke og stat. Vi forsøker oss også på åpne samtaler med en annen trostradisjon innen den totale kristne kirke, som - kanskje -  fastholder Augustanas fordømmelser fortsatt. Men selv det er ingen hindring. La oss samtale og eksistere uten feider - sammen.

Gå til innlegget

Behov for samtale om dåp ?

Publisert 4 måneder siden

Etter to hundre år er det kanskje aktuelt at Den norske kirke som majoritetskirke, fører samtaler med de trossamfunn som er kommet til etter 1818. Den første av disse hadde ikke noe behov for dåp, det som hele folkekirketanken hadde som sitt kjennetegn. Andre har siden 1860 døpt på bekjennelse av tro, som er noe ganske annet enn spedbarnsdåpen.

Kenneth Fløystad Ellefsen har ytret et sterkt ønske om samtaler om dåp, og han nevner spesielt samtaler mellom personer fra  luthersk og baptistisk hold med et tema som "dåpsteologi i en ny tid".

Vi har som kjent hatt slike samtaler på økumenisk grunn, altså ansikt til ansikt eller på likefot. Siden vi stadig lever under forandring, kan det selvsagt tenkes at teologien trenger å gi plass for nye nyanser, som tydeliggjør hva det hele gjelder nå - i vår tid.

Ellefsen nevner spesielt Pauli G. Staalesen, som nylig ytret seg kritisk til fortsatte samtaler. Det trengs ikke. Resultatet etter samtalene fram til 1989 har ikke endret hans oppfatning av dåpsforståelsen, forskjellene står fast. 

Ellefsen peker derfor på noe av det positive samtalene førte fram til, uten at målet skulle være en gjensidig anerkjennelse av ulike dåpssyn.

Ellefsen nevner også resultater fra Sverige, der luthersk og baptistisk dåpspraksis fortsetter som før, men nå med en felles markering av hva dåp gjelder: en gave fra Gud, som forener oss med Jesus Kristus, som er en sakramental handling, som er forrettet i rent vann, utført i den treenige Guds navn.

 Dette er viktige poengteringer som ikke raserer hva lutheranere og baptister tenker om dåpen. Men så hevder Ellefsen at "baptistisk dåpsteologi er ikke entydig", som om leserne trenger en slik påminnelse. Selvfølgelig er nytestamentlig dåp, som angir innholdet i våre tanker og erfaringer med dåpen, ikke entydig. Den bærer i seg hele totaliteten av hva det er å være et gjenfødt menneske i Jesus Kristus. 

Når Ellefsen i denne sammenheng siterer Knud Wuempelmanns utsagn om dåpen, at "i dåpen er det først og fremst Gud som handler", som om det utsagnet er noe helt nytt, noe som altså er spesielt oppmuntrende for lutherske kristne, er det aktuelt å poengtere sammenhengen. 

Knud Wuempelmann måtte overfor lutheranere klargjøre det selvfølgelige for enhver baptist, at dåpens karakter av å være menneskets positive gjensvar på evangelieforkynnelsen, er på ingen måte en reduksjon av Guds handling i Jesus Kristus, formidlet også i forkynnelse og dåpshandling.

Hovedproblemet med lutherdommens dåpsteologi og spesielt med den folkekirkelige dåpspraksis, er nettopp en ensidig vekt på det som kalles "det sakramentale", løsrevet fra evangelieforkynnelsen. 

Forkynnelsen til tro er og blir den avgjørende grunn til at dåp kan forrettes. Her har lutherdommen og alle andre barnedøpende tradisjoner sitt tunge katolske arvegods å slite med.

Vi kjenner godt til hvordan det ble og vel fortsatt praktiseres nøddåp av spedbarn, i den tro at Jesu Kristi  universelle frelsesgjerning ikke omslutter dem allerede. Av denne grunn praktiserer baptister barnevelsignelse og trosopplæring med tanke på dåp senere hen. 

Vi kjenner på avstanden til en luthersk sakramentforståelse ved dåpen av småbarn som IKKE peker fram mot det å høre og ta imot evangeliet. Lutheranere kan ofte snakke om dåpsnåde. Skal baptister bruke slike ord, må begrepet gjelde den tro og dåp som tar i mot Jesus Kristus som frelser og herre.

Det er med andre ord lett å forstå at Staalesen har sagt det han har sagt om ulik dåpsforståelse. Men nettopp derfor er det god grunn til kontakt mellom trossamfunn på økumenisk grunn.


Gå til innlegget

Kirkeforståelse under oppdatering ?

Publisert 4 måneder siden

Samtlige tros- og livssynssamfunn har et ansvar for å fremme felles verdier, som styrker evnen til å være aktive deltakere i menneskesamfunnet.

Kjetil Aano hadde nylig et innlegg, som utfordret årets kirkemøte i Den norske kirke (DNK) til  ikke å slå seg til ro med en snever selvforståelse, som kanskje var kurant for 500 år siden, da katolisismen ble avvist, og lutherdommen ble gitt rollen som kongens eller statens religionsvesen. 

 Det er forståelig av kirkemøtet for DNK er svært innstilt på å sikre sine privilegier fra tiden før skillet med staten. Nå er det visst klart, at prinsippet om trosfrihet likevel ikke gjennomføres, siden det stiller alle tros- og livssynssamfunn på likefot i forhold til staten. 

Staten har myndighet til å kreve inn skatt til sine formål.  Det skattøret som skyldes statens innsats for DNK, har siden 1969 blitt tilbakeført til de samfunn, som etter sin størrelse har rett på dem. Men det kreves langt mer enn dette. Det skyldes den enkle grunn, at de fleste samfunn tar ansvar for mer enn bare egen drift i Norge. 

Dette perspektivet ble sterkt poengtert av Kjetil Aano, for å få fram den store og forpliktende sammenheng DNK står i, både med tanke på det verdensvide fellesskap som lutherske kristne, og den vekt som lutherdommen og alle andre deler av den kristne kirke har lagt på økumenikk, både under og etter siste verdenskrig fram til i dag.

Dette utviklingsperspektivet finnes selvsagt også hos baptister og pinsevenner og en rekke andre, som kan være heller små i norsk sammenheng, men som hver for seg i antall medlemmer på verdensplan er større enn lutherdommen. Det blir ofte oversett.

Det er derfor viktig å komme ut av det vi kan kalle majoritetskirkesyndromet og mindreverdskompleksene og se hverandre med friske øyne, og ta inn over oss det ansvar vi har for en felles innsats i våre lokale miljøer.  

Den type nærhet reises også spørsmål som gjelder kristen dåp, der vi nå har en debatt på, som ventelig kan hjelpe fram bedre forståelse av enkeltspørsmål og av hverandre, uten å vente at en kan oppnå samstemte syn på dåp eller andre spørsmål.  Men det gir en trygghet å kjenne hverandre. Det helt vesentlige er å kunne være til oppmuntring og finne ny styrke som økumenisk og livsnært fellesskap til beste for hele det norske samfunn.



Gå til innlegget

Døren er åpen

Publisert 4 måneder siden

Leif Gunnar Sandvand fokuserer på Gud

Det er en livsnær historie Sandvand bruker, for å poengtere det viktigste, at dåpen  viser hvem vi er døpt til og tilhører. Jeg vil bare legge til, at det trenger vi å bli minnet om, stadig vekk. Men vi døpes en gang.

Problemet med barnedåpen er at den døpte ikke kan bekjenne troen, men er avhengig av dem som kommer med barnet både i dåpsøyeblikuet og i sin oppvekst. Det samme vil gjelde for barn, der dåp utsettes, og der det skjer en barnevelsignelse. Kristen oppvekst er ikke avhengig av dåp, men tar sikte på den dåp, som kan skje når den enkelte kommer til det punkt i sitt liv.

Da døpes den enkelte på grunn av sin bekjennelse og etter Jesu Kristi befaling befaling i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Dåpen knyttes også til forbønn med håndspåleggelse om å bli fylt av Den hellige ånd med de gaver Gud gir.

Den viktige klargjøring som Sandvand viser til, er det vesentlig å kunne gi i sjelesorg, også for oss som er såkalte baptistpredikanter. All den stund denne personen var tilfreds med sin barnedåp, er det selvsagt feilaktig å forsøke å redusere hva den betyr. Er det legitimt for en lutheraner, er det også rett å respektere det. Dåpw dreier seg jo om en samvittighetspakt med Gud. Den er ikke vårt verk, men en handling der døren til Guds rike åpnes for oss i Jesus Kristus.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere