Peder M.I. Liland

Alder: 78
  RSS

Om Peder M.I.

Følgere

Religion og politikk må skilles.

Publisert 9 måneder siden

Oddbjørn Johannesen retter et blikk på den etterdønning han har observert her hjemme av den skandaløse blandingen av religion og politikk i dagens USA

Det er all grunn til å takke for den observasjon som Oddbjørn Johannesen deler med oss i sitt innspill om POTUS og det faktum at denne 45. presidenten i USA nå stilles for riksrett for sin maktarroganse. 

Redaktøren i Christianity Today er langt mer representativ for de brede lag av amerikansk kristenliv enn den utrerte og ukritiske støtte de nevnte personene har kommet med (Se O. J. sin artikkel). Deres selvbetegnelser er direkte latterlige, og de blir ikke mindre upassende, når dette formidles på hjemlig mark. 

Det er klart uheldig dersom noen lar seg forvirre av dette spillet, der noen gir seg til å sammenligne denne nybakte politikeren  som nå har rollen som USAs sin 45. president, med Guds sønn.  Dette er et hån mot den kristne tro, og et forsøk på å koble politisk makt til religiøse forestillinger ved å forføre massene. 

Det er en alvorlig tid, der målet er å sikre demokrati og likeverd i USA, og stoppe sammenblandingen av religion og politikk. 

Gå til innlegget

Valg skal skje i egne lokaler

Publisert rundt 1 år siden

Debatt om videreføring av statskirkeordningen trigges av flere eksempler, ikke minst bruk av valglokaler og valgdager som gjelder politiske valg.

Det er helt klart at frikirkelige reagerer på dette.

Det skjer nok mest i direkte kontakt med folkekirkemedlemmer som har tatt oppstilling på sine tildelte plasser i nær tilknytning til politiske valglokaler. Slike lokale reaksjoner finnes det mange av. Men det burde selvsagt vært reist som et krav fra samtlige tros- og livsynssamfunn direkte både til den såkalte evangelisk-lutherske folkekirkens ansvarlige myndigheter og ikke minst kommunale og statlige instanser. 

Det gjelder å sikre en vital  historisk kontinuitet med hensyn til Grunnlovens markering av verdier som likeverd og  tros- og samvittighetsfrihet. Nettopp av den grunn er det vesentlig å  sikre fullt ut at tros- og livsynssamfunn er på likefot i forhold til staten. På dette feltet står vi overfor en lovfestet form for diskriminering, som viderefører den intoleranse som kom i Grunnloven av 1814. 

Det første opprøret mot dette kom med dannelsen av Vennenes Samfunn i 1818. Det gjenstår mye før vi har oppnådd et reellt skille mellom kirke og stat, og valglokal-praksisen er bare ett eksempel som heller ikke frikirkelige har sett på som akseptabel ut fra Grunnlovens markering av de universelle menneskerettigheter og tros- og samvittighetsfrihet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere