Paul Leer-Salvesen

Alder: 68
  RSS

Om Paul

Jeg har bakgrunn som fengselsprest, journalist og forfatter. Har arbeidet med kriminologi, etikk og teologi og er nå professor ved Universitetet i Agder.

Følgere

Publisert over 1 år siden

Åste Dokka tar initiativ til en viktig samtale, men denne gang synes jeg hun maler med for bred pensel. Jeg kjenner ikke igjen min egen erfaringsvirkelighet. Vi er da ganske mange teologer som også i vår tid skriver bøker, både faglige og oppbyggelige, som finner lesere utenfor akademia? Jeg kunne nevne navn, også fra andre nordiske land, men det blir fort urettferdig. Jeg er heller ikke enig i at teologien er borte fra den offentlige samtalen. Vi er da noen som fortsatt blir invitert til filosofikafeer, litteraturhus, P2-programmer og en lang rekke andre profesjonelle fora enn teologiske. Se på kulturlivet, teaterscener, romaner, poesi festivaler- det finnes teologi og interesse for religion mange steder for tiden. Men det er klart Åste har et poeng, det har hun alltid: Jeg har lenge ment at Norge tradisjonelt har hatt en større kløft mellom kirke og akademia enn de andre nordiske land.  Og det er slett ikke bare de teologiske fakultetene som skal klandres for dette, men også en nedarvet norsk skepsis mot  akademisk teologi. Altfor lenge har det vært slik at en god prest burde skjule sin fagteologi, og ennå er det slik at det  ofte slett ikke er en fordel med en teologisk doktorgrad hvis du søker prestestilling eller stiller til bispevalg. Dette er annerledes andre steder i Norden. Jeg ser tendenser til endring hos oss også, og det gleder meg. Men fortsatt finnes det skepsis mot "de intellektuelle" mange steder i Norge: Også i mediene og i det politiske liv overlever  forestillinger om "knusktørre" akademikere. 

Gå til kommentaren

Studenterforbundet

Publisert nesten 2 år siden

Jeg leser med stor glede og gjenkjennelse Trond Skard Dokkas og Ola Didrik Saugstads beretninger fra Studenterforbundet i årene 1968-1972. Selv kom jeg inn i dette miljøet som 19-åring i 1971 og satt i styret sammen med Ola Didrik i 1972 og fikk impulser for livet: Messefellesskap og solidaritetsarbeid har vært grunnpilarer i livet mitt siden, samt en grunnleggende overbevisning om at vi mennesker kan finne frem til hverandre selv om vi er temmelig forskjellige. I den sosial-etiske vekkelsen i kristne miljøer for 40-50 år siden kom noen av oss fra bedehusene på Sør- og Vest-landet, andre fra St. Dominicus på Majorstua eller Ten Sing miljøet i Bergen eller bredkirkeligheten på Bekkelaget. Dette var styrken i Forbundet: Vi lærte å bli glad i hverandre og å kjempe for noen felles, viktige saker som vi faktisk mente hadde muligheter i seg til å gjøre verden til et bedre sted å være. Vi fikk også skrive om engasjementet vårt. Det kom viktige bøker på Pax og andre forlag om den sosial-etiske vekkelsen, og spaltene var åpne ikke bare i Vårt Land og Morgenbladet, men  også i Dagen, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, og ikke minst i ukeavisen Vår Kirke. Når jeg de senere år har lest uttalelser om etikk og solidaritetsarbeid fra Kirkemøte, Mellomkirkelig Råd, Bispemøte og fra kristne organisasjoner og frikirker, hender det ofte at jeg tenker: Ja! De første impulsene til dette engasjementet kom fra vekkelsen i kristne ungdomsmiljøer for 50 år siden. 

Gå til kommentaren

Konstrukiv teologi

Publisert over 2 år siden

Takk, Christoforos, for en gripende tekst og et lærestykke i konsturkiv teologi. Du berører temaer som er relevante i alle konfesjoner, samidig som noen av disse diskursene var særlig levende i Europa i mellomkigstiden og i femtiårene. Du minner på flere måter om min ungdoms kjære biskop Kistian Schjelderup. Han opplevde i møtet med luthersk ortodoksi mye av det samme du nå opplever. Men han vant manges hjerter og historien har gitt ham rett i mye når det gjelder utviklingen i min kirke.

Gå til kommentaren

Takk!

Publisert rundt 5 år siden

Takk for mange tankevekkende kommentarer til mitt innlegg om tilgivelse! De styrker meg i troen på at det gamle språket om skyld og tilgivelse og forsoning stadig er bærekraftig, og at det har dype røtter i hverdagsspråket. Vi skal ikke slutte med å bruke disse ordene - dertil er de for viktige. Men vi skal fortsette å utforske hvordan vi kan omgås disse fenomenene uten å legge sten til byrden for ofrene, og uten å marginasiere gjerningspersonene ytterligere. Etter mitt syn er en av bærebjelkene i det kristne menneskesynet, med viktig arv fra jødedommen, at personen ikke kan identifiseres direkte med sine gjerninger eller med de handlinger en blir utsatt for. Det er håp for gjerningspersonen, fordi gjerningen ikke forteller alt. og det er håp for offeret, fordi det som rammet offeret heller ikke fortelller alt. Det er håp! Og i håpets teologi og etikk er det alltid muligheter for endring. Disse frigjørende delene av det kristne menneskesyn bør vi dele med våre omgivelser, med samfunnet forøvrig. Jeg har lært av Hannah Arendt og Martin Buber at i talen om skyld og tilgivelse, forvalter jødiske og kristne miljøer en arv som bør deles med det sekulære. Med andre ord: Religionen ut i det offentlige rom i dette området!

Gå til kommentaren

Kriminalitet

Publisert over 5 år siden

Takk for spennende kommentarer! Bare to poenger for å utdype innlegget mitt "Fortellinger fra Sørlandet": Selvsagt er jeg enig i at likestillingen ikke er kommet langt nok på Agder. Men jeg irriterer meg over at Aftenposten velger å studere kjønnsroller, levekår og en rekke andre temaer med utgangspunkt i et så spesielt miljø som Guds menighet på Vegårshei. Hvorfor ikke ut fra den største folkekirkemenigheten i landet, Vågsbygd i Kristiansand, eller Den lutherske frikirke eller Misjonsforbundet i Kristiansand, to av de største protestantiske frikirkene i landet? Når det gjelder påstanden om at ungdomskriminaliteten ikke har gått ned i Agder, er det en svært problematisk påstand. Jeg hadde i morges kontakt med politiet i Kristiansand - det største politikammeret på Agder. De kunne fortelle at kriminalitet blant unge under 18 er halvvert i løpet av de siste årene - registrerte tilfeller var 735 i 2009 og 359 i 2013. Det er en reduksjon enda større enn på landsbasis. Når det gjelder temaet vold, likestilling og kjønnsroller er jeg imidlertid mer enn enig med kjønnsforskerne som insisterer på en sammenheng. For det første er den alvorlige legemsvolden og drapene fortsatt primært et maskulint fenomen med henholdsvis 90% og 95 % maskulin gjerningsperson. Dette er med små variasjoner et globalt fenomen. Men frekvensen av vold er dramatisk forskjellig i ulike land og kulturer. Skandinavia ligger svært lavt, land med liten frihet for kvinner og liten deltakelse i arbeidslivet for kvinner, ligger høyt. FN offentliggjør hvert år statistikker over vold mot kvinner, og det er tankevekkende lesning for alle som måtte betvile at det finnes en sammenheng mellom familieideologi, kjønnsroller og vold. Her hjemme var Kristin Skjørten en av pionerene i forskningen på feltet med sine to store undersøkelser av vold mot kvinner på 1990-tallet. Hun konkluderer doktorarbeidet sitt på omtrent følgende måte: Volden trives dårligst i likeverdige forhold. Jeg har nylig skrevet om dette i boken Voldens ansikter sammen med Yngve Hammerlin, en dialog om ondskap, ansvar og håp. Ja, det finnes klare forbindelser mellom ideologi og praksis, men likevel ville jeg prøve å være mer nyansert enn Aftenposten var når det gjelder å trekke linjer fra konservativ protestantisk tro til levekår på Agder.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5521 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3740 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1334 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1221 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1179 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1087 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1086 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1001 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere