Patricia Kaatee

Alder:
  RSS

Om Patricia

Politisk rådgiver i Amnesty International med fokus på kjønnsbasert diskriminering og vold, og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Følgere

Nye fremskritt for samtykkelov

Publisert 2 måneder siden

Danmarks nye regjering skal omdefinere voldtektsbegrepet. Det burde Norge også gjøre.

Skrevet av Patricia Kaatee, politisk rådgiver Amnesty Norge og Stefan Simanowitz, media manager, Amnesty 
Inter­national

Nylig la den nye danske­ regjeringen, ledet av Mette Frederiksen, fram et manifest som skisserte ambisjonene for sin første periode. Manifestet som heter «En rettferdig retning for Danmark», fokuserer primært på politikk for å håndtere klima­krisen og med saker som bolig, transport og hjemløshet. Men det inneholder også en viktig forpliktelse til å anerkjenne i lovs form at sex uten samtykke er voldtekt.

Til tross for sitt rykte som et land hvor likestilling har kommet langt, er virkeligheten for kvinner i Danmark brutal når det gjelder voldtekt. Utdaterte lover bruker fortsatt en definisjon av voldtekt basert på hvorvidt den seksuelle omgangen skjer med bruk av fysisk vold, trussel­ ­eller tvang, eller om offeret er ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Alternativet er en definisjon som bygger på mangel på frivillighet og samtykke. Det er dette den nye danske regjeringen nå har forpliktet seg til.

Dypt problematisk 

Forestillingen om at en person samtykker til sex fordi hun ikke gjør ­fysisk motstand, er dypt problematisk, særlig siden eksperter har dokumentert at voldtektsrelatert paralyse, «å fryse til», er en svært vanlig fysiologisk og psykologisk reaksjon hos mennesker som utsettes for seksuelle overgrep.

Dette fokuset på motstand og vold fremfor samtykke, har ikke bare betydning for hvem som ­anmelder voldtekt. Det begrenser også samfunnets forståelse av hva som utgjør seksuell vold, og dermed også muligheten til å forebygge voldtekt og forhindre straffrihet.

Spørsmålet om voldtektsrelatert paralyse, var sentralt i forrige ukes dom mot fem menn kjent som «the Wolf Pack» i Spania. Mennene ble dømt til 15 års fengsel for en brutal gjengvoldtekt i Pamplona i 2016. Høyesterettsavgjørelsen overprøvde dommen fra en lavere rettsinstans, som tidligere hadde slått fast at det ikke var dokumentert tilstrekkelig bruk av vold eller trusler for at forbrytelsen skulle kunne betraktes som voldtekt. Saken er et glassklart eksempel på hvorfor også Spania bør endre sin voldtektslovgivning.

Økende trend

Flere land i Europa har, eller er i gang med å innføre samtykkebasert voldtektslovgivning. I fjor ble Island og Sverige det syvende og ­åttende landet i Europa som vedtok ny lovgivning hvor voldtekt defineres på grunnlag av mang­lende samtykke. I Hellas­ har parla­mentet nylig vedtatt en voldtektsbestemmelse i straffeloven som anerkjenner at sex uten samtykke er voldtekt, og at fysisk vold ikke kreves for at overgrepet skal betraktes som voldtekt. På samme måte er også forslag om å endre gjeldende voldtektslovgivning blitt fremlagt for de folkevalgte forsamlingene i Portugal og Sveits.

På tross av denne fremgangen, er der fremdeles bare ni land i Europa som per i dag har en straffelov som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt. Betydningen av å endre voldtektslovgivningen kan ikke undervurderes. Det vil ikke i seg selv fjerne voldtekt som problem, men det kan få en viktig holdningsskapende og forebyggende effekt, ved å fastsette en tydelig rettslig norm som fastslår hva voldtekt er.

Høyst nødvendig 

En offensiv satsing på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt er høyst nødvendig. Tall fra en fersk forekomst­undersøkelse, viser at én av 20 kvinner i EU, rapporterer å ha vært utsatt for voldtekt etter fylte femten år. Det er rundt ni millioner kvinner. Til tross for overtredelsens alvor, er voldtekt fortsatt enormt underrapportert i hele Europa. Frykt for ikke å bli trodd, manglende tillit til rettssystemet eller feilplasserte oppfatninger om skyld og skam, gjør at mange kvinner og jenter ikke anmelder voldtekt.

En annen fersk undersøkelse viser at mer enn én av fire personer i EU mener at samleie uten samtykke kan rettferdiggjøres dersom offeret er påvirket av alkohol eller narkotika, dersom hun frivillig har vært med gjerningspersonen hjem, er utfordrende kledd, ikke sier tydelig nei eller ikke gjør motstand.

Myter og kjønnsstereotype oppfatninger om kjønn og seksualitet påvirker måten voldtektsanmeldelser håndteres av rettssystemet, og kan bidra til en lav grad av rettsforfølgelse, og den omfattende straffefriheten for voldtekt vi i dag ser.

Henger etter 

Amnestys rapport om voldtekt i de nordiske land som ble offentliggjort tidligere i år, viser at mellom 75 og 80 prosent av voldtektsanmeldelsene som etterforskes av ­politiet i Norge, blir henlagt. En av årsakene til henleggelsene er at manglende samtykke til seksuell omgang i seg selv ikke er nok til å kunne bli dømt for voldtekt i Norge. Med den positive utviklingen i alle de nordiske land og i Europa for øvrig, risikerer Norge nå å komme langt etter i arbeidet for å modernisere voldtektslovgivningen. Dette vil på sikt kunne undergrave tilliten til rettssystemet i Norge.

Gå til innlegget

Voldtatt og henlagt

Publisert over 5 år siden

Kan en rettsstat kan være bekjent av at politiets oppfatning av hvem som er en «verdig» og dermed også en «troverdig» voltektsutsatt fører til at etterforskningen av bestemte voldtektsanmeldelser systematisk nedprioriteres?

Hun ble overfalt om natten og utsatt for en brutal gjengvoldtekt. Kort tid etter denne traumatiske opplevelse ble hun lagt i jern og avvist av politiet. Begrunnelse: politiet fant henne ikke troverdig fordi hun fremstod som psykotisk. Et halvt år etter at hun ble voldtatt begikk hun selvmord. Rettsaken mot overgriperne ble først gjennomført etter hennes død. 

Nesten hver tiende kvinne i Norge oppgir å ha vært utsatt for voldtekt. Bare et fåtall, én av ti utsatte, anmelder voldtekten til politiet. Halvparten av kvinnene som anmelder voldtekt opplever at politiet ikke etterforsker anmeldelsen deres.

I dag mangler kvinner i Norge et effektivt rettslig vern mot voldtekt og seksuelle overgrep. Riksadvokaten har instruert politiet om å prioritere etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd, men dette kommer fremdeles ikke til uttrykk i politiets faktiske prioriteringer. Riksadvokaten påpeker at politiet lar anmeldelser bli liggende uten aktiv oppfølging, eller at etterforskningen kan stoppe opp av uforklarlige grunner. Lang saksbehandlingstid fører til at bevisene forspilles, og gjør det vanskeligere å oppklare saken. Sannsynligheten for påtale og fellende dom blir dermed unødvendig lav. En lang saksbehandlingstid utgjør også en formildende omstendighet under straffutmålingen, slik at straffereaksjonen blir mindre streng enn den ellers burde vært. 

Det er ikke tilfeldig hvilke voldtektsanmeldelser som blir prioritert, og hvilke som blir nedprioritert på et tidlig tidspunkt i politiets etterforskning. Det er godt dokumentert at fordommer og stereotype forstillinger om kjønn og seksualitet påvirker politiets vurdering av den voldtektsutsattes troverdighet. Unge berusede jenter har problemer med å leve opp til rollen som «det uskyldige idealofferet». Kvinner med rusproblematikk eller psykiske problemer, papirløse migranter og kvinner med prostitusjonserfaring strever likeledes med å bli tatt på alvor av rettssystemet. Det er grunn til å frykte at diskriminerende holdninger i politiet systematisk hindrer marginaliserte grupper kvinner å få oppreisning etter overgrep

For få uker siden hevdet politimester Rune B Hansen i Vestfold at voldtekt av en beruset og sovende kvinne ikke er like alvorlig som voldtekt av en våken kvinne. Med slike uttalelser legitimerer Hansen allerede eksisterende fordommer i politiet, og bidrar til at færre kvinner anmelder, og flere saker henlegges. Det forundrer at verken Politidirektoratet eller Justisdepartementet retter opp inntrykket av fordommene nå har fått fritt spillerom i politiet. 

Norske myndigheter har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold mot kvinner inkludert voldtekt, og til å sikre voldtektsutsatte nødvendig hjelp og rehabilitering. Senest under Norges høring for FNs Menneskerettighetsråd i april 2014 ble norske myndigheter oppfordret til å ta denne forpliktelsen på alvor.

I kjølvannet av den fatale gjengvoldtekten bør norske myndigheter snarest følge opp to av Amnesty Internationals sentrale anbefalinger. For å motvirke fordommer og kjønnsstereotype forestillinger som påvirker politiets påtalevurdering, rettens bevisvurdering og juryens avgjørelse av skyldspørsmålet må det snarest iverksettes systematisk opplæring og kompetansehevende tiltak for ansatte i politi og rettsvesenet som jobber med seksuallovbrudd. Det bør dessuten etableres en uavhengig overvåkningsmekanisme som planmessig kan analyserer alle henlagte voldtektsanmeldelser for å avdekke feilvurderinger og sikre enhetlig nasjonal praksis i etterforskningen og påtalevurderingen av voldtektsanmeldelser.

PUBLISERT I VÅRT LAND 26. MAI 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere