Tor Jakob Welde

Alder: 50
  RSS

Om Tor Jakob

Pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke
www.luthersk-kirke.no
evanluth.com

Følgere

Pålitelig informasjon om Jesu fødsel

Publisert 3 måneder siden - 652 visninger

Det er lenge til jul, men i Vårt Land debatteres det allerede om Bibelens beretninger om Jesu fødsel. Disse skal visstnok være "konstruerte", "from diktning", eller "religiøse tolkninger", og ikke noe som skal regnes som troverdig historisk informasjon.

Men et problem med å betrakte Lukas' og Matteus' fortellinger som ikke historisk troverdige, "religiøse tolkninger" o.l., er at man da kommer i skade for å motsi/avvise det som forfatterne selv har understreket om akkurat den saken. Evangelisten Lukas begynner jo som kjent sin bok slik: "Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i" (Luk 1,1-4).

Høres dette ut som en forfatter som straks har tenkt å gi oss sin "religiøse tolkning" av visse hendelser, fortelle oss ting som egentlig ikke har skjedd på orntli'?

Like etter at Lukas har erklært hvor pålitelig det er, det som nå skal fortelles, går han i gang med beretningene om døperen Johannes' tidligste barndom og om frelseren Jesu unnfangelse og fødsel osv. Han mener altså at det er pålitelig informasjon han her bringer videre, basert på øyenvitneskildringer, noe han nettopp gjorde et stort poeng utav. Da bør vel teologene prøve å vise ørlite respekt for forskningsmaterialet en har framfor seg, og ikke "tolke" det slik at en sier, "Ja, Lukas skrev nok at han mente dette var pålitelig og basert på øyenvitneskildringer osv., men vi, vi vet bedre enn ham at det ikke er slik det er ment. Han mente noe annet..." En slik motsigelse/avvisning av en forfatter bør vel ikke anses som en seriøs "tolkning" av vedkommende? 

Evangelisten Lukas var jo ellers en velutdannet mann, lege av yrke, og viser svært gode litterære ferdigheter og kunnskap om historie, samfunn m.m. De stadige referansene til forskjellige herskeres regjeringstid o.l. (Luk 3,1, Apg 11,28) er nettopp med på å understreke at hendelsene det fortelles om virkelig fant sted.

Lukas og Matteus er også i fin harmoni og utfyller hverandre når det gjelder Jesu tidligste barndom; Matteus gir oss Josefs perspektiv på hendelsene, mens Lukas gir oss Marias perspektiv. (Akkurat som to ulike journalister gir oss to ulike perspektiv og litt ulik info/detaljer om en begivenhet de er utsendt for å dekke.)

Her er en enkel oversikt over et mulig hendelsesforløp når vi setter sammen Matteus' og Lukas' barndomsberetninger: 

1) Jesus ble høyst sannsynlig født i år 5 før vår tidsregning, og det er slett ikke umulig at den 25. desember var fødselsdatoen. Hvis så er tilfelle, skjedde Jesu omskjæring (på den åttende dag) den 1. januar i år 4 f.Kr., og 33 dager senere, den 3. februar samme år, ble Jesus båret fram i tempelet i Jerusalem (Luk 2,22ff. 3 Mos 12,3-4). 

2) Senere en gang, kanskje i midten av februar, kom stjernetyderne, de vise menn, og spurte etter ”jødenes konge som nå er født” (Matt 2,1ff). Nå bodde Maria og Josef ikke lenger i stallen (e.l.) der Jesus ble født og der de fikk besøk av sauegjeterne (Luk 2,16f), men i et hus (Matt 2,11). 

3) Like etter stjernetydernes besøk flyktet Josef med Maria og Jesus til Egypt for å unngå den rasende kong Herodes’ udåd. I forsøket på å drepe Jesus lot Herodes myrde alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre (Matt 2,16ff).

4) Oppholdet i Egypt ble kortvarig. Allerede rundt 1. april døde kong Herodes*, og Josef kunne nå ta med seg Jesus og Maria og vende tilbake til Israels land. Men ettersom Arkelaus, som var svært grusom og den mest beryktede av alle Herodes’ sønner, overtok makten i Judea, våget ikke Josef å vende tilbake til Betlehem, men flyttet tilbake til Nasaret i Galilea (Matt 2,19ff).

..........

* Vi vet at Herodes den store døde like før påske i år 4 før vår tidsregning. Ifølge den jødiske historieskriveren Flavius Josefus (37 – ca 100 e.Kr.) falt den 15. Nisan (påskehøytidens første dag) dette året den 12. april (Antiquitates 17,8.1 og 17,9.3), og like før Herodes’ død inntraff en måneformørkelse (Ant. 17,6.4) som ifølge astronomer fant sted natten mellom den 12. og 13. mars (jf. Ant. 17,8.1). Herodes har altså dødd i slutten av mars eller i begynnelsen av april.) 

(Denne oversikten/listen er hentet fra Seth Erlandssons bok Vem är han? Den verklige Jesus från Nasaret)

Den som er interessert kan evt. lese litt mer utfyllende om disse tingene på bloggen min: http://evanluth.com/2012/12/14/nar-ble-jesus-fodt/ 

 

Gå til innlegget

Kirken og politikk...

Publisert 10 måneder siden - 198 visninger

Kirkens oppdrag er å forkynne evangeliet til frelse for sjeler som står i fare for å gå fortapt. Det er ikke kirkens oppdrag å forandre på politiske systemer eller fikse alle sosiale problemer i verden.

Er det rett å begi seg ut på den politiske arena med Bibelen i hånd og prøve å innføre «kristne lover og regler» i samfunnet? I forbindelse med stortingsvalget i fjor høst ble det snakket mye om kristne verdier, og det fins en del som ønsker et kristent styre av landet.

Det er lett å bli forvirret. De troende har «dobbelt statsborgerskap». Vi er medlemmer av Kristi kirke, de helliges samfunn, et nåderike. Samtidig er vi samfunnsborgere her i denne verden. Det er viktig å minne om at vi ikke må blande sammen de to «regimentene» – kirken og staten/øvrigheten, men forstå at de er adskilte og har fått helt ulike oppgaver av Gud.

Kirkens oppdrag er å forkynne evangeliet til frelse for sjeler som står i fare for å gå fortapt. Det er ikke kirkens oppdrag å forandre på politiske systemer eller fikse alle sosiale problemer i verden. Jesus kom ikke til verden for å opprette et jordisk fredsrike med velstand og lykke. Men ved sitt liv og sin død og oppstandelse har han gitt oss en evig fred og en arv som er langt rikere enn all jordisk rikdom. Jesu kirke skal forvalte denne arven, for at mennesker skal bli frelst. Kirken skal ikke legge seg opp i styringen av staten. Staten skal heller ikke styre over kirken.

De troende skal lyde øvrigheten såfremt den ikke befaler dem å være ulydig mot Gud. «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud,» sa Jesus. Og Pilatus fikk høre: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra.» Verdslige myndigheter er innstiftet av Gud for å holde fred og orden på jorden. Derfor bør kristne alltid respektere sine ledere som Guds representanter og be for dem. Og kristne må gjerne gjøre tjeneste innen politisk styre og stell og arbeide for en bedre ledelse av samfunnet.

Vi må skjelne mellom kirken (som kirke) – og den enkelte troende som jo har borgerskap også her i verden. Kristne samfunnsborgere bør oppmuntres til å ta på seg politisk ansvar. Men så må de ikke tenke at øvrigheten skal «kristnes». «Troende kristne som er blitt valgt til å fylle stillinger innen øvrigheten, må ikke skjule eller fornekte sin tro, men vitne om evangeliets sannhet når de har mulighet til det. Likevel må de skille nøye mellom de to provinsene – kirken og staten – og være klar over at staten ikke kan styres etter Guds ord eller «kristne prinsipper», men bare etter den naturlige fornuften og common sense. Mens kirken styres bare av Guds ord, og ikke etter diktat fra fornuften eller noen ytre tvang» (sitat fra teologen John Th. Mueller).

Mye kan sies om forholdet mellom kristne og politikk, øvrigheten og kirken. Vanskelige spørsmål dukker opp her i verden, og Gud har ikke gitt oss en liste med anvisninger for enhver situasjon. Bare noen enkle, klare prinsipp. Så hver enkelt kristen må be Gud om hjelp til å manøvrere i lys av disse. Og så vil vi alltid huske at vår beste/sanne borgerrett er i himmelen. Her på jorden har vi kun midlertidig visum.

Gå til innlegget

"Med holocaust fikk Martin Luther det akkurat som han ville"

Publisert rundt 1 år siden - 3172 visninger

Med vantro leser jeg denne påstanden på side 2 i gårsdagens Vårt Land (papirutgaven).

Påstanden står i en ingress, som innledning til Åste Dokkas kommentar "Sivilisasjonens blodspor", i anledning at det er 79 år siden Krystallnatten. Antagelig skyldes påstanden en glipp, fra noen som ville sprite kommentaren litt opp?

Vårt Land og kommentatoren bør snarest dementere denne useriøse og løgnaktige påstanden, som fortsatt står svart på hvitt i avisen som ligger på bordet foran meg. Selv om man er svært kritisk til Martin Luther, er det ikke bare å pøse på med hva som helst. 

Nasjonalsosialistene gravde på 1930-tallet fram Luthers voldsomme spissformuleringer og misbrukte dem i sitt raserenhetsprosjekt, noe Luther aldri kunne tenkt seg. Han var ingen tilhenger av raseideologi eller utryddelse av jøder. Luther hatet all falsk lære, både pavens, tyrkens og jødenes, - men ikke jødene som jøder/mennesker. Han elsket Jesus, Maria, og apostlene, jøder alle sammen. 

Gå til innlegget

Nittifem teser for det 21. århundre

Publisert rundt 1 år siden - 149 visninger

I dag, på 500-årsdagen for reformasjonens begynnelse, har Den konfesjonelle evangelisk-lutherske konferansen (KELK) publisert nittifem nye teser.

En håndfull av tesene:

#3 Utenom Bibelen finnes ingen kilde til kunnskap om Guds frelsesplan. Den skapte verden og loven som er innskrevet i menneskets hjerte gir en del informasjon om Gud og hans lov, men ingen av disse presenterer den gode nyheten om frelse i Jesus Kristus. Menneskelig fornuft og vitenskap er heller ikke i stand til å avdekke sannheten om Guds frelse for syndere.

#4 Gud inspirerte Bibelens forfattere slik at de skrev akkurat de ordene han ville. Bibelen, den hellige Skrift, er derfor uten feil i alle ting den forteller om. Jesus, Guds egen Sønn, sa: "Skriften kan ikke settes ut av kraft" (Joh 10,35). Som det ufeilbare Guds ord er Bibelen annerledes fra alle andre skrifter, og den er standarden som alle andre religiøse dokumenter skal bedømmes ut fra.

#5 Menneskelig intellekt og fornuft er til hjelp for å forstå Bibelen, men må aldri settes over Bibelen. Vanskelige skriftsteder skal forklares i lys av sammenhengen de står i og i overensstemmelse med de tydeligere skriftstedene. Skriften tolker Skriften.

#6 Bibelen har to hovedbudskap fra Gud: loven og evangeliet. Loven lærer oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre, og loven fordømmer oss overfor Gud. Evangeliet lærer oss at Gud i sin store kjærlighet sendte Jesus som verdens gjenløser, og evangeliet gir oss frelsen, rettferdigheten som gjelder for Gud.

#7 Hovedhensikten med Bibelen er å forkynne de gode nyhetene om frelsen i Jesus Kristus for alle mennesker. Hele Bibelen - fra begynnelse til slutt - er Kristussentrert, med fokus på Guds plan om frelse i Kristus. Det er et herlig privilegium å få lese og studere Bibelen, da den er som et kjærlighetsbrev fra Gud.

Alle de nye nittifem tesene kan leses her: http://www.luthersk-kirke.no/

Gå til innlegget

Fred på jord

Publisert nesten 4 år siden - 234 visninger

Julevåpenhvilen på vestfronten for akkurat hundre år siden er en fin illustrasjon på den forunderlige kraften i julens budskap, som inspirerer oss til å legge bort fiendskap og heller være vennlige mot hverandre.

Ved juletider i 1914 hadde første verdenskrig pågått i nesten fem måneder. Mange tusen soldater lå i skyttergraver på vestfronten i Belgia og nordlige Frankrike og skjøt på hverandre; tyske tropper på den ene siden - mot britiske, franske og belgiske på den andre siden. Flere steder var det bare tretti meter som skilte fiendene; området mellom skyttergravene ble kalt "ingenmannsland", og der lå det mange døde fra begge leire.

Den 24. desember kunne engelskmennene knapt tro sine egne øyne og ører: Over på fiendens side ble det tent lys i mange små juletrær, og så kunne de høre tyskere synge den kjente julesalmen Stille Nacht, heilige Nacht («Glade jul, hellige jul»). Engelskmennene klappet i hendene. Så fint dette var! En tysker ropte «We not shoot - you not shoot!» Etter en del nøling, kom folk forsiktig ruslende fram fra skyttergravene på begge sider; etter hvert sto tusener av soldater der ute i ingenmannsland og ønsket hverandre gledelig jul! Et sted sang de julesanger rundt et medbrakt juletre. Mange utvekslet sigarer og små presanger, viste hverandre fotografier av sine kjære familiemedlemmer, og snakket om at denne krigen var tåpelig. De avtalte å møtes igjen neste dag for å begrave kameratene som lå døde i ingenmannsland.

Engelskmennene ville spille fotball! En rask landskamp mellom skyttergravene. Noen laget en ball av halm, bundet sammen av tau. Et annet sted brukte de en tom hermetikkboks som ball. En britisk soldat som var frisør av yrke, ga både venner og fiender en juleklipp mot et par sigaretter i betaling. Flere steder stilte soldatene også opp til gruppefotografering.

Da generaler og andre høytstående ledere på begge sider fikk vite om dette som var hendt, ble de sinte; den slags oppførsel var helt uakseptabel. Krigshandlingene kom snart i gang igjen, og første verdenskrig utviklet seg til å bli mer grufull enn noen hadde kunnet forestille seg på forhånd.

Men denne episoden fra 1914 er en illustrasjon på den forunderlige kraften i julens budskap, som inspirerer oss til å legge bort fiendskap og heller være vennlige mot hverandre. «Salig fred, himmelsk fred toner julenatt her ned,» heter det jo i sangen. Så hvordan kunne de bare fortsette med å skyte på hverandre, når det var jul? 

Julen handler om at et barn er oss født, en sønn er oss gitt, en Fredsfyrste (Jes 9,3.6). Englene jublet og sang for hyrdene på marken, på grunn av den nyfødte frelseren: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Som profeten Mika hadde forutsagt 700 år tidligere, var han blitt født i Betlehem i Juda - en hersker med «opphav fra gammel tid, fra eldgamle dager ... Han skal være fred» (Mika 5,1.4).

Hva slags fred er det tale om? Vi vet jo at det de siste to tusen år har vært veldig mye ufred i verden. I nyhetene for tiden hører vi blant annet en del om den grufulle borgerkrigen som pågår i Syria, og om terror i Irak. Så når norske avisredaktører skriver sin faste lederspalte ved juletider, inkluderer de gjerne et sukk: «Så ble det ikke fred på jorden i år heller.»

Men var det nå egentlig en slags ytre verdensfred englene sang om på Betlehemsmarkene den natten? Nei, det var jo ikke det. Hva sier Bibelen? ... 

(Dette var begynnelsen på en julepreken. Resten kan leses her: http://wp.me/p21dhB-lj )

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
18 minutter siden / 5246 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
20 minutter siden / 1392 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5246 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
30 minutter siden / 5246 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
33 minutter siden / 5246 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
36 minutter siden / 5246 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
38 minutter siden / 48 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5246 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1454 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5246 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Klassisk miljøvern vs. klima
rundt 1 time siden / 47 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5246 visninger
Les flere