Tor Jakob Welde

Alder: 49
  RSS

Om Tor Jakob

Pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke
www.luthersk-kirke.no
evanluth.com

Følgere

"Med holocaust fikk Martin Luther det akkurat som han ville"

Publisert 9 dager siden - 2719 visninger

Med vantro leser jeg denne påstanden på side 2 i gårsdagens Vårt Land (papirutgaven).

Påstanden står i en ingress, som innledning til Åste Dokkas kommentar "Sivilisasjonens blodspor", i anledning at det er 79 år siden Krystallnatten. Antagelig skyldes påstanden en glipp, fra noen som ville sprite kommentaren litt opp?

Vårt Land og kommentatoren bør snarest dementere denne useriøse og løgnaktige påstanden, som fortsatt står svart på hvitt i avisen som ligger på bordet foran meg. Selv om man er svært kritisk til Martin Luther, er det ikke bare å pøse på med hva som helst. 

Nasjonalsosialistene gravde på 1930-tallet fram Luthers voldsomme spissformuleringer og misbrukte dem i sitt raserenhetsprosjekt, noe Luther aldri kunne tenkt seg. Han var ingen tilhenger av raseideologi eller utryddelse av jøder. Luther hatet all falsk lære, både pavens, tyrkens og jødenes, - men ikke jødene som jøder/mennesker. Han elsket Jesus, Maria, og apostlene, jøder alle sammen. 

Gå til innlegget

Nittifem teser for det 21. århundre

Publisert 20 dager siden - 128 visninger

I dag, på 500-årsdagen for reformasjonens begynnelse, har Den konfesjonelle evangelisk-lutherske konferansen (KELK) publisert nittifem nye teser.

En håndfull av tesene:

#3 Utenom Bibelen finnes ingen kilde til kunnskap om Guds frelsesplan. Den skapte verden og loven som er innskrevet i menneskets hjerte gir en del informasjon om Gud og hans lov, men ingen av disse presenterer den gode nyheten om frelse i Jesus Kristus. Menneskelig fornuft og vitenskap er heller ikke i stand til å avdekke sannheten om Guds frelse for syndere.

#4 Gud inspirerte Bibelens forfattere slik at de skrev akkurat de ordene han ville. Bibelen, den hellige Skrift, er derfor uten feil i alle ting den forteller om. Jesus, Guds egen Sønn, sa: "Skriften kan ikke settes ut av kraft" (Joh 10,35). Som det ufeilbare Guds ord er Bibelen annerledes fra alle andre skrifter, og den er standarden som alle andre religiøse dokumenter skal bedømmes ut fra.

#5 Menneskelig intellekt og fornuft er til hjelp for å forstå Bibelen, men må aldri settes over Bibelen. Vanskelige skriftsteder skal forklares i lys av sammenhengen de står i og i overensstemmelse med de tydeligere skriftstedene. Skriften tolker Skriften.

#6 Bibelen har to hovedbudskap fra Gud: loven og evangeliet. Loven lærer oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre, og loven fordømmer oss overfor Gud. Evangeliet lærer oss at Gud i sin store kjærlighet sendte Jesus som verdens gjenløser, og evangeliet gir oss frelsen, rettferdigheten som gjelder for Gud.

#7 Hovedhensikten med Bibelen er å forkynne de gode nyhetene om frelsen i Jesus Kristus for alle mennesker. Hele Bibelen - fra begynnelse til slutt - er Kristussentrert, med fokus på Guds plan om frelse i Kristus. Det er et herlig privilegium å få lese og studere Bibelen, da den er som et kjærlighetsbrev fra Gud.

Alle de nye nittifem tesene kan leses her: http://www.luthersk-kirke.no/

Gå til innlegget

Fred på jord

Publisert nesten 3 år siden - 217 visninger

Julevåpenhvilen på vestfronten for akkurat hundre år siden er en fin illustrasjon på den forunderlige kraften i julens budskap, som inspirerer oss til å legge bort fiendskap og heller være vennlige mot hverandre.

Ved juletider i 1914 hadde første verdenskrig pågått i nesten fem måneder. Mange tusen soldater lå i skyttergraver på vestfronten i Belgia og nordlige Frankrike og skjøt på hverandre; tyske tropper på den ene siden - mot britiske, franske og belgiske på den andre siden. Flere steder var det bare tretti meter som skilte fiendene; området mellom skyttergravene ble kalt "ingenmannsland", og der lå det mange døde fra begge leire.

Den 24. desember kunne engelskmennene knapt tro sine egne øyne og ører: Over på fiendens side ble det tent lys i mange små juletrær, og så kunne de høre tyskere synge den kjente julesalmen Stille Nacht, heilige Nacht («Glade jul, hellige jul»). Engelskmennene klappet i hendene. Så fint dette var! En tysker ropte «We not shoot - you not shoot!» Etter en del nøling, kom folk forsiktig ruslende fram fra skyttergravene på begge sider; etter hvert sto tusener av soldater der ute i ingenmannsland og ønsket hverandre gledelig jul! Et sted sang de julesanger rundt et medbrakt juletre. Mange utvekslet sigarer og små presanger, viste hverandre fotografier av sine kjære familiemedlemmer, og snakket om at denne krigen var tåpelig. De avtalte å møtes igjen neste dag for å begrave kameratene som lå døde i ingenmannsland.

Engelskmennene ville spille fotball! En rask landskamp mellom skyttergravene. Noen laget en ball av halm, bundet sammen av tau. Et annet sted brukte de en tom hermetikkboks som ball. En britisk soldat som var frisør av yrke, ga både venner og fiender en juleklipp mot et par sigaretter i betaling. Flere steder stilte soldatene også opp til gruppefotografering.

Da generaler og andre høytstående ledere på begge sider fikk vite om dette som var hendt, ble de sinte; den slags oppførsel var helt uakseptabel. Krigshandlingene kom snart i gang igjen, og første verdenskrig utviklet seg til å bli mer grufull enn noen hadde kunnet forestille seg på forhånd.

Men denne episoden fra 1914 er en illustrasjon på den forunderlige kraften i julens budskap, som inspirerer oss til å legge bort fiendskap og heller være vennlige mot hverandre. «Salig fred, himmelsk fred toner julenatt her ned,» heter det jo i sangen. Så hvordan kunne de bare fortsette med å skyte på hverandre, når det var jul? 

Julen handler om at et barn er oss født, en sønn er oss gitt, en Fredsfyrste (Jes 9,3.6). Englene jublet og sang for hyrdene på marken, på grunn av den nyfødte frelseren: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Som profeten Mika hadde forutsagt 700 år tidligere, var han blitt født i Betlehem i Juda - en hersker med «opphav fra gammel tid, fra eldgamle dager ... Han skal være fred» (Mika 5,1.4).

Hva slags fred er det tale om? Vi vet jo at det de siste to tusen år har vært veldig mye ufred i verden. I nyhetene for tiden hører vi blant annet en del om den grufulle borgerkrigen som pågår i Syria, og om terror i Irak. Så når norske avisredaktører skriver sin faste lederspalte ved juletider, inkluderer de gjerne et sukk: «Så ble det ikke fred på jorden i år heller.»

Men var det nå egentlig en slags ytre verdensfred englene sang om på Betlehemsmarkene den natten? Nei, det var jo ikke det. Hva sier Bibelen? ... 

(Dette var begynnelsen på en julepreken. Resten kan leses her: http://wp.me/p21dhB-lj )

Gå til innlegget

Ateistisk bibelforskning og profetiene om Messias

Publisert nesten 3 år siden - 738 visninger

Profetene Mika og Jesaja kan vel umulig ha forutsagt Messias' komme?

Nå i advent og i den kommende høytiden er jo vi kristne spesielt opptatt av og glad i de gammeltestamentlige profetiene om Messias, «Spiren», «Isais rotskudd», Fredsfyrsten fra Betlehem. Tenk at 700 f.Kr. kunne profeter som Mika og Jesaja, inspirert av Gud, på en så slående måte forutsi det som skulle hende. Vi synes at profetienes oppfyllelse vitner mektig om Guds eksistens, storhet og makt.

Men: Når moderne bibelforskeres arbeid har som forutsetning at Guds overnaturlige åpenbaring aldri kan ha funnet sted, må disse Messias-profetiene bortforklares. Da må det allerede i utgangspunktet utelukkes at Jesaja og Mika kan ha forutsagt Messias’ ankomst og hvem han er. For slikt går jo ikke an…

Det er tragisk å se at slik ateistisk vitenskap nå har begynt å trenge seg like inn i nye bibelutgaver. I den statsfinansierte svenske Bibel 2000 bortforklares Jesajas tydelige Messiasprofetier i kap.7,14; 9,6; 42,1ff; 49,1ff; 50,4ff og 52,13ff på følgende måter, i fotnoter under teksten:

• Messias’ jomfrufødsel ifølge 7,14: ”Den unge kvinnen kan ha vært profetens egen hustru (jf. 8,3) eller en hustru av kong Ahas.”

• Profetien i 9,6 at ”et barn er oss født” som er ”Veldig Gud”: ”Profeten taler enten om en tronarvings fødsel eller om en konges tronebestigning.”

• De mange profetiene om Messias som Herrens sanne tjener uten svik og menneskenes eneste Frelser, f.eks. i 42,1-9: ”Trolig Israels folk”, ”men det kan også handle om en gruppe av folket, som for profeten representerer det sanne Israel. Ifølge en annen oppfatning handler det i v. 1-4 om profeten, i v. 5-9 om Kyros.”

• Profetien i 49,1ff: ”Mange fortolkere har ment at tjeneren her må være en enkeltperson, trolig profeten selv. Men det er ikke uvanlig at et kollektiv skildres som et individ, og tjeneren kan her slik som ellers i Jes 40-55 være Israel.”

• Profetien i 50,4ff: ”Den som taler er trolig Israel, som her personifiseres som en profet; jf. noter til 42,1 og 49,1ff. Ifølge en annen oppfatning er det profeten selv som taler.”

• Profetien i 52,13ff, som så tydelig beskriver Messias’ stedfortredende lidelse og forsoningsdød: ”Tjeneren som her beskrives som lidende, død og oppreist, kan slik som ellers i Jes 40-55 bety Israel eller en gruppe av folket; se noter til 42,1; 49,1ff; 50,4. Ifølge en annen tolkning er tjeneren en person, f.eks. profeten selv eller en konge.”

 

Det er underlig hvis kristne mennesker kan akseptere en bibelutgave som denne, som lener seg på i grunnen ateistiske forutsetninger (!)  

For den som er interessert, har det svenske tidsskriftet Bibel och bekännelse en artikkel om dette i årets julenummer http://www.bekannelse.se/2014/12/bibel-och-bekannelse-nr-5/ Her har jeg bare videreformidlet noen hovedpunkter derfra.

Gå til innlegget

Bare én skapelsesberetning, ikke to!

Publisert over 3 år siden - 1951 visninger

Det er en utbredt oppfatning at Første Mosebok inneholder to ulike skapelsesberetninger. Men et litt nærmere studium viser at den såkalte "nr. 2" er en fortsettelsesfortelling, og ikke en alternativ skapelsesberetning.

Første Mosebok er en meget fint komponert bok! Etter en innledning om skapelsen av verden (1,1-2.3), skildres den fortsatte historien i ti (10) hovedavsnitt. Et hebraisk nøkkelord her er toledoth, som kan oversettes «fortsettelseshistorie» eller «slektshistorie». Alle de ti hovedavsnittene innledes med en setning inneholdende toledoth.

Det mange har ment er «den andre skapelsesberetningen» er altså egentlig den første fortsettelseshistorien (!). Dette kommer fint fram i den nyeste norske bibeloversettelsen (2011). (I 1978-oversettelsen gjorde man en kunstig oppdeling av det fjerde verset i kapittel 2, - og dette passet «utmerket» med den dårlige teorien om to ulike skapelsesberetninger). 

1)      1) Den første av ti fortsettelseshistorier begynner altså med 1 Mos 2,4 (Overskrift: Mennesket i Edens hage) «Dette er historien (toledoth) om himmelen og jordenda de var skapt, på den tid Herren Gudhadde laget jorden og himmelen.» (min understrekning). Her tar forfatteren først et lite steg tilbake, og gir bl.a. en litt mer detaljert beskrivelse av skapelsen av mannen og kvinnen, før det fortelles om hva som skjedde videre.

2)     2) Den andre fortsettelseshistorien begynner med 1 Mos 5,1: «Dette er boken om Adams slektshistorie…» Også her knyttes det an til det foregående (Adam er jo omtalt tidligere), før det fortelles nærmere om hva som hendte i fortsettelsen med Adams familie.

3)     3) Den tredje fortsettelseshistorien begynner med 1 Mos 6,9: «Dette er Noahs slektshistorie (toledoth).» Personen Noah var allerede introdusert mot slutten av forrige hovedavsnitt, men her fortelles det videre om ham.

De resterende «toledothene» i Første Mosebok finner vi ved å slå opp følgende vers: 10,1; 11,10; 11,27; 25,12; 25,19; 36,1 og 37,2. Alle avsnittene har altså til felles at de knytter an til det foregående - og forteller mer om hva som skjedde i fortsettelsen videre.

Slå opp i Første Mosebok og les selv - én skapelsesberetning og ti fortsettelseshistorier.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6886 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3585 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 486 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 494 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1394 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 24 timer siden / 853 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
5 minutter siden / 1997 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
8 minutter siden / 1997 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
11 minutter siden / 1997 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
12 minutter siden / 1997 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
16 minutter siden / 1997 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
18 minutter siden / 1997 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
24 minutter siden / 1997 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
25 minutter siden / 1664 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
35 minutter siden / 613 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
39 minutter siden / 350 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 350 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 181 visninger
Les flere