Håkon Hovda

Alder: 39
  RSS

Om Håkon

Bor i Ålesund med min nydelige kone Ingrid og sønnene våre David og Jonathan (som begge selvsagt støtter Liverpool). Jeg er selv fotballinteressert og fluefiske er den beste avkoblingen å oppdrive sør for Nordpolen. Engasjerer meg for at Bibelen skal få være vår rettesnor, både for individet og i kirken.

Følgere

Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?

Publisert 1 dag siden - 377 visninger

Hvorfor har vi idag så få ledere blant oss som tør å skille mellom det sanne og det falske? Som tør å stå opp og si: Dette er ikke bra, fordi Bibelen lærer ikke dette!

Da er vi igang igjen. De kristne avisene og nettstedene fylles opp med reklame for festivaler og arrangementer man kan delta på. Den ene etter den andre tilbyr de store, spennende forkynnere både fra innland og utland. Det er ikke måte på hvor mye spennende og livsforvandlende man kan delta på - for Gud vil være der, selvsagt. Heller ikke Han ser ut til å kunne motstå sol, is og hoppeslott. I tillegg er favoritt-lovsangsbandet Hans booket i år. Dette blir sååå rått!

Spøk til side. Festivalsommeren er en ting. Man forsøker å nå så mange som mulig og også ha det gøy sammen slik at hele familien skal trives - I get it. Men det virker som om det holder på å gå fullstendig inflasjon i å skryte på seg å ha de største og mest spektakulære navnene. Ikke misforstå meg; det er forskjell på tjenester og mennesker. Men så mye av den evangeliske kristenheten er blitt så opptatt av tallene på disse stevnene, at man ser ut til å man nesten ukritisk inviterer forkynnere fra fjern og nær ene og alene på det at de har store menigheter, har økonomisk framgang og bruker store ord om sin tjeneste. Veldig store ord. Som selvsagt ikke er mulig å etterprøve i særlig grad.

Så hvorfor inviterer man ukritisk? Hvorfor så opphengt i å få tak i disse store navnene? Vel, en side av dette mistenker jeg å være økonomi. For å få mange til å komme på stevnet eller festivalen så trenger man store navn. For man trenger mange for at det skal gå økonomisk rundt. For det det koster å få tak i disse store navnene. Så derfor trenger man mange deltagere .... Ja, du ser kanskje hvordan denne dansen går. Å leve opp til forventningene fra dagens menneske om stadig å toppe fjorårets happening, er en utakknemlig byrde å bære.

Den andre observasjonen, eller poenget jeg vil gjøre, er følgende: Man ser ut til å bortimot ha mistet evnen og/eller viljen til å skille mellom de som forkynner sant, rett og godt; og de som forkynner et falsk evangelium. Det framstår som om man først og fremst går etter navn og popularitet. Jeg vet jeg generaliserer en smule nå, men hvorfor virker det å være så lite selektiv plukking av forkynnere på bibelsk grunn?

For problemet er helt klart ikke begrenset til satsinger kirkene gjør. Bare ta en titt i din lokale, kristne bokhandel. Bestselgerlisten blant kristen består ofte av forfattere (pastorer for det meste), som i stor grad bør ansees å være falske profeter og som konservative teologer ikke ville tatt i med en tang, engang.

Hvorfor har vi idag så få ledere blant oss som tør å skille mellom det sanne og det falske? Som tør å stå opp og si: Dette er ikke bra, fordi Bibelen lærer ikke dette! Hvor er de evangeliske lederne som tør å ta et oppgjør, både innen sine egne og andres bevegelser, fordi vi alle tross alt tilhører Jesus og er en del av Hans legeme? Jeg tenker at i dette ligger det et grunnleggende område som kristne ledere har grovt sviktet i flere år, nemlig disippelgjøring.

I Matteus 28 finner vi den kjente misjonsbefalingen, hvor Jesus sier
Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler:

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.


Her følger noen refleksjoner knyttet til Jesu befaling.
* Grunnen til å gjøre disipler er fordi Jesus har all makt.
* Disippelgjøring skjer gjennom: a) dåpen (overgivelse til Gud og kirken); b) undervisning om hva Jesus har sagt og gjort; og c) kirketukt - forventning om at de lever i henhold til hva Jesus befalte.
* Jesu løfte om å være med oss er knyttet til denne befalingen.

Dette fordrer noen spørsmål. Om vi ikke gjør disipler, altså fører mennesker til overgivelse til Jesus og kirkens fellesskap, og lærer mennesker å holde Hans ord; hvordan kan vi forvente Jesu nærvær blant oss? Og om Jesus ikke er nær, og vi ikke gjør Hans befaling; hvordan kan vi lære andre å skille rett mellom evangelium og løgn? Mellom det ekte og uekte?

Så hva gjør så mange ledere? De drives av et ønske om å se vekst. Om å lykkes. Når man ikke lykkes, så ser man på hva det er man gjør feil, for det er selvsagt ikke Guds feil. Så man ender med å forandre på ting. Så som kirken. Forkynnelsen. Sangen. Bønnen. Liturgien. Og få nå mennesker på scenen som er kule, spennende, relevante. Som forteller spennende historier. Utrolige vitnesbyrd. Gjør at vi føler oss vel. Eller kanskje gjør at vi føler oss elendige, og derfor føler oss vel fordi vi er så flinke å føle oss elendige.

Uansett hva det er, det bygger ikke på Guds Ord.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er ett enkelt svar på dette, men noe av grunnen tror jeg er at vi ikke lenger forstår hvordan vi skal skjelne, noe som avslører en enorm åndsfattigdom.

For det første er Åndens rikdom uløselig knyttet sammen med forkynnelsen av evangeliet, ikke mirakler, tegn og under. Den Hellige Ånd velsigner den rene proklamasjonen av Jesus, død og korsfestet for våre synder (Apg 1.8, 1Kor 1.17-18). Forkynnerens hovedoppgave framfor noe annet er å være en såmann av evangeliet (Mark 4.14). Den leder som altså ikke gjør dette til sin prioritet, enten å så eller vanne, innenfor de begrensningene hans og hennes posisjon og tjeneste setter, og i henhold til det mål av tro han eller hun har mottatt, leder altså ikke slik Jesus selv forskriver for oss.

For det andre lærer Jesus oss i Markus 4 at kraften til skjelne mellom det som er rett og galt, det som bringer oss til omvendelse og gir tilgivelse, er hvordan vi responderer på Guds Ord. Det er fire typer mennesker i denne lignelsen. I tre av gruppene får evangeliet ingen rot. De hører, tar imot med glede, rekker opp hånden og blir med i smågrupper og aktiviteter. Men i deres hjerte får Ordet ikke slå rot så det skaper forandring. Istedet gir de etter for press fra verden, samfunnet, kulturen. De lar bekymringer og press, både indre og ytre, både fra andre "kristne" og verden utenfor, stjele og ødelegge for at evangeliet får skape forandring i deres liv. Så de forblir kanskje blant oss, kanskje som aktive kirkegjengere, men de er ikke virkelig frelst.

Den siste gruppen som hører evangeliet tar imot det i god jord og det finner plass til dype røtter. De bærer frukt, noe mindre enn andre. Men alle bærer frukt, selv når det ikke alltid er like synlig.

I stedet for disipler har vi følgere og fans. De kommer til kirken for events, happenings og opplevelser. Hvert møte og konferanse er istedet en hype som er formet for å skape følelser så man skal få en manipulert opplevelse Gud. Men faktum er at om ikke Ordet blir forkynt, så er det ikke et reelt gudsnærvær. Uten at det skjer disippelgjøring gjennom forkynnelsen og overgivelse til Ordet, så er heller ikke Den Hellige Ånd i det.

Alt som altså stjeler tid og plass på bekostning av Ordet, er en fiende av evangeliet og vil derfor ikke være en åpenbaring av Den Hellige Ånds kraft, men noe annet.

Men hva så med fruktene som Jesus sier skal kjennetegne den som tar imot Guds Ord i et godt hjerte? Er ikke tegn og under slike frukter? Det enkle svaret er egentlig nei. I Matteus 7.15-23 advarer Jesus oss mot akkurat dette. Det vil være mennesker, sier Han, som vil ha store tjenester og mange følgere, som vil peke på sine gjerninger som bevis for at Gud velsigner dem. Allikevel vil de få høre disse de meste forferdelige ord fra Herrens egen munn:

Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet.

Det er to typer frukter Bibelen snakker om. Den første er fruktene det å lytte til og lese Bibelen skal bringe i vårt liv. Det er frukter som at 13 år gamle Ole Petter leser i sin Bibel i Efeserbrevet 6.1-2 at de unge skal være lydige mot sine foreldre, og skal hedre din far og din mor; så han bestemmer seg for å klippe gresset hver lørdag og komme hjem på tida. Det er frukter som at Torill ikke deltar i baksnakking av sjefen, men forsvarer han, fordi hun har lest i 1Tim 6.1 at tjenere skal holde sin herrer verdige til all ære, slik at Guds navn og læren ikke blir spottet. Dette er frukter av at Jesu Ord får bo rikelig iblant oss (Kol 3.16).

Det er hva Bibelen beskriver som å tenne et lys og sette det fram. Det er å gi noen et glass vann for Hans skyld. Det er det som er å være en disippel av Jesus i hverdagen.

De andre fruktene er de fruktene som vi kan teste den som forkynner på. Det finnes faktisk kun en test, så det er egentlig veldig enkelt. De fruktene vi ikke kan stole på er nevnt ovenfor. Det er de som skryter av det de får til for Jesus. De som setter sin tjeneste og sine gjerninger fram på en pidestall så du skal gi dem ære og penger. De forteller gjerne om sine eskapader og utrolige overgivelse, men har lite plass til forkynnelsen av apostlenes lære.

De virkelig fruktene som vi skal teste dem på er så utrolig enkel at mange rett og slett nekte å tro det er sant. Nemlig om deres forkynnelse er i samsvar med Guds Ord.

Jesus gjør dette klart for oss i samme kapittelet som Han advarer mot å se på fruktene vi så gjerne ser til; sterke gjerninger, "store" tjenester etc. Dette sammenligner Jesus med den som bygger huset på sand (gode gjerninger). Det vil ikke stå seg. Mens den som lever og forkynner i henhold til Hans Ord, er som den som bygger huset på Klippen - nemlig Jesus og Hans Ord (Matt 7.24-29).

Så tilbake til hva jeg begynte med. Hvorfor evner vi ikke å skjelne mellom det sanne evangeliet og det falske? Jeg vil foreslå for deg, basert på det jeg har beskrevet her, at det er fordi vi ikke er disipler av Jesus, men av oss selv.

Jeg vil derfor oppmuntre deg som trofast holder fast ved Guds Ord og som kanskje opplever å se lite frukt i ditt liv. Som med sennepsfrøet i (Mark 4.30). Det ser kanskje ubetydelig ut dag en eller to. Kanskje det ser ubetydelig ut i flere år. Men Guds løfte står fast. Om du sår evangeliet og vanner det i trofasthet til Gud, så vil det en dag bære rik frukt og bli synlig. Og akkurat som det at unge Kåre gir setet sitt på bussen til en gammel dame, forlater venneflokken når de setter seg for å se en film som krasjer med evangeliet, eller som velger å holde hviledagen hellig - ser ut som en liten og ubetydelig ting i det store bildet, så vitner det om en kraft på innsiden av han som kommer fra Den Hellige Ånd og har i seg potensiale til å bli noe utrolig flott og vakkert som vil påvirke mange liv (se vers 32).

Som et siste punkt vil jeg nevne en annen test som jeg tror Jesus indirekte gir oss i Matteus 7. Det er å finne i vers 16:
På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?
Hva skjer om du forsøker å plukke borti torner og tistler? Du får en reaksjon. De reagerer på din berøring som om du er en trussel. Gjennom erfaring kan jeg skrive under på at dette skjer gang etter gang når du stiller kritiske spørsmål eller er "negativ" til disse forkynner eller gjør. De tar det personlig og reagerer med å angripe deg som om du er en fiende av det gode. Alle som plukker borti dem reagerer de på som om de vil dem vondt. Slike mennesker tjener ikke Gud, men sine egne ambisjoner. De forkynner rett ut av gudsfrykt gir stor vinning (helse og framgang), og det er også dette som driver dem (1Tim 6.3-5).

Når du så stiller spørsmål ved dette, så truer du deres ambisjoner og avslører deres jag etter tom vinning.

Derfor er det Bibelen oppmuntrer oss til å være slike som ikke lar oss lure, men heller være våkne, frimodige og åndelig kritiske, som jødene i Berøa: 

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. - Apg 17.11

Gå til innlegget

Kristoffer Joners lille historietime

Publisert 9 dager siden - 511 visninger

- Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017! KrF behøver ikke prakke troen sin på andre. Hadde jeg sagt dette for 200 år siden, hadde jeg vel blitt brent.

Ordene ovenfor falt på Arbeiderpartiets landsmøte i slutten av april. Skuespiller Kristoffer Joner var gjest og uttalte seg blant annet veldig tydelig om hva han syns om kristendom i skolen. 

Nå er jeg historielærer så kanskje jeg har et lite overtak på Joner her, men jeg trodde de fleste visste at 2017 i seg selv ikke betyr noe mer enn at vi når er ca 2017 år siden Jesus ble født. At det skulle ha relevans for hans argument er tvilsomt. Det er nok så at det undergraver Joners argument for hele språket, kulturen og tradisjonene våre er gjennomsyret av denne forferdelige troen som barna våre lærer om på skolen, helt ned til hvordan vi teller årene som går. Men akkurat det var ikke det mest spektakulære med Ap's gjest denne dagen. 

Det mest utrolige er egentlig Joners avsløring av hva venstresiden egentlig forstår med formidling av kunnskap i skolen. For helt uvitende avslørte han i denne lille setningen en sannhet som den politiske eliten til venstre ikke ønsker at vi skal få tak i. 

Nemlig at kunnskap er makt. 

Og er det noe venstresiden frykter, så er det at våre unge skulle få kunnskap om noe de selv ikke liker, til og med vår egen historie og kultur. Jeg siterer: "Krf behøver ikke prakke troen sin på andre!" Skolen er ikke, i motsetning til hva mange politikere og kloke skoleledere forsøker å få deg til å tro - en nøytral arena. Den videreformidler verdier og holdninger. Den har et verdenssyn den ønsker at våre neste generasjoner skal få tak i og praktisere. Det avgjøre hva slags kunnskap vi skal fokusere på og hva vi ikke bruker tid på. Det avgjør om de skal lære om seksuelle legninger og bruk av prevensjon, eller om de skal lære om avholdenhet og troskap. Det avgjør om de skal lære om reformasjonens betydning for Europa og verden, eller heller om opplysningstidens opprør mot det etablerte verdenssynet. Og i ingen andre fag blir dette like synlig som når vi snakker om religionsfaget. 

Nå tror jeg ingenting på at du nødvendigvis blir hverken kristen eller muslim av å lære mer eller mindre om dette på skolen. Joner vokste opp i en tid der kristendommen var mer vektlagt i skolen. Allikevel ser det ikke ut som han er en veldig stor fan.

Allikevel tror det følger en viss forståelse og påvirker det større bildet som elevene blir servert. Det gir et grunnlag i møte med andre når du forstår litt mer av hvor de kommer fra og hva det er de tror. Det som ellers kunne virket skremmende og fjernt, blir kanskje ikke så utfortåelig lenger.

Og nettopp fordi man har nedtonet og svekket kristendommens plass i skolen spesielt og samfunnet generelt, kombinert med at man bevisst har forsøkt å tegne et bilde av tradisjonell historisk kristendom som en fiende av alt godt - så har det vokst fram en nesten forakt for vår egen historie hos mange. Man anser kristendommen for å være en av de dyperste årsakene til vestens konflikt med den muslimske verden i dag (du kan sikkert telle sekundene på dine to hender før noen drar fram korstogene i samtale om vår kristne historie).  

Derfor, om en eller annen journalist som ikke lenger brydde seg om karrieren sin og faktisk hadde et par av b......., hadde spurt den godeste Joner om hvilket annet livssyn han ville at vi skulle bruke mer tid å lære om, så ville du aldri hørt han si "jødedommen". Ikke fordi de har så mye plass allerede (i vidergående skole har de null (0!) plass i læreplanen), men fordi de er selvsagt medskyldige i alle elendigheten vesten i den judeo-kristne navnet har påført resten av vår stakkars verden. Nei, han ville mest sannsynlig styrket spesilet Islam, og kanskje også de andre.

Bare ikke kristendom, ikke sant Joner?

 

 

 

Gå til innlegget

Når Frp tar en "venstre". Om omskjæring og religionsfrihet

Publisert 12 dager siden - 1162 visninger

Vel, det høres i første omgang ut som et fornuftig argument, men når man tenker seg litt om så ser man at det er en gedigen stråmann

På Fremskrittpartiets landsmøte ble det denne uken vedtatt at man ønsker et forbud av omskjæring av guttbarn. Selv om omskjæring er en forholdsvis uvant og uvanlig tradisjon hos oss i Norge, så har det i lange tider vært en veldig liten minoritet som har praktisert dette av religiøse og kulturelle årsaker, nemlig jødene. I mer moderne tider er dette også praktisert av den voksende, og større minoriteten, av muslimer. I første omgang er dette et vedtak som vil ramme jødene hardt, fordi de er den eneste samfunnsgruppen hvor dette utelukkende har religiøse røtter og er eksplisitt knyttet til omskjæringen av barn (på den åttende dagen). Her er noen av mine tanker omkring tema, sett i lys av de begrunnelsene som reises for å forby dette.

Barnas rettigheter. De som nå støtter vedtaket om å forby omskjæring av små barn, vil påberope seg menneskerettighetene. De mener det er et brudd på barnats fysiske, personlige og religiøse integritet når foreldrene fjerner hans forhud. Om enn dette kan sies å være en gyldig problemstilling, så er det fortsatt ikke et godt argument hva gjelde omskjæring. Hvorfor? Fordi det bygger på det premsisset at siden det er religiøst begrunnet så kan det ikke være til barnets beste.

For det første så er det for mange jøder ikke religiøst betinget, men heller kulturelt, akkurat som dåp for en majoritet i Norge ikke drevet fram av religiøse årsaker, men heller kulturelt. 

For det andre så viser et slikt premiss en manglende forståelse for hva religiøs tro innebærer, beskyttet av religionsfriheten og foreldrenes plikt og rett til å oppdra sine barn ihenhold til sin overbevisning ihenhold til menneskerettighetene. Når man så velger å bruke loven for å detaljregulere på dette området, så er man på farlig grunn og bør ha særdeles tungtveiende argumenter grunnet i emperi og forskning. Jeg kan ikke se at Frp bringer slike argumenter til bordet her. 

Barnas helse. Et annet argument som reises imot omskjæring er at det burde være forbudt å skjære i noen som er helt frisk og ikke har gitt sin tilslutning til dette rituale. Slik jeg ser det, så er dette kanskje det beste argumentet man bringer til bords. Allikevel har det noen grunnleggende svakheter ved seg. Om begrunnelsen for å omskjære var medisinsk, som den er i mange deler av verden hvor ikke-jøder også velger å omskjære sine barn, er det da greit? Eller vil Frp kjempe for at alle former for omskjæring, også det som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon, skal forbys? Eller er det fordommer mot et religiøst livssyn man ikke aksepterer eller forstår som er den drivende motivatoren her?

Studier viser at man blant annet reduserer risikoen for å få og smitte andre med visse typer kjønnssykdommer og HIV ved omskjæring. Det er heller ikke påvist negative varige mèn av omskjæring av guttebarn. Heller det motsatte (se hva to norske medisinere sier om saken her). 

Når det gjelder frivillighet, så er det vanskelig å det medisinsk beste for barnet er at det skjer når det er liten (spebarn). Det vil derfor være et sidespor i denne sammenhengen. Derfor bør det forbli et område som faller under foreldrenes ansvar og rett. 

Religion. En del av argumentet for å innføre et forbud har vært at det hindrer barnet å velge sitt eget livssyn fordi foreldrene gjennom på grunn av sitt livssyn har påført det et fysisk tegn for livet. Vel, det høres i første omgang ut som et fornuftig argument, men når man tenker seg litt om så ser man at det er en gedigen stråmann, altså et argument som utgir seg for å representere en reell problemstilling som egentlig ikke eksisterer.

Hvilke religioner eller livssyn hindrer en som er omskjært å bli en del av deres trossamfunn/livssyn?

Svaret er selvsagt ingen. Du kan bli en kristen, muslim, buddhist - hva enn du ønsker uten at din eventuelle omskjæring har noe som helst å si for dette. Faktisk vil dåp ha større implikasjoner. Du må ikke frasi deg din omskjærelse for å konvertere, mens dåp er et alvorlig religiøst symbol for noen andre trossamfunn. 

Venstrevridd. Til slutt vil jeg si litt om hvor vedtaket kommer fra. Frp er sett på det som det mest konservative og høyreorienterte partiet vi har på Stortinget i dag. Det betyr at de er for en høy grad av frihet for private og bedrifter å selv avgjøre spørsmål av etisk (verdier) og økonomisk art. Det vil si at man ønsker lavere skatter så den enkelte person og bedrift kan selv bruke og innvestere sine penger der de finner det for godt selv. Det betyr også at de ikke vil bruke staten til regulere hva organisasjoner, trossamfunn og enkeltpersoner skal kunne mene, ytre og handle i henhold til i verdispørsmål. 

Venstresiden er mer opptatt av å bruke kontrollmekanismer som lover og reguleringer til å fremme sitt syn i samfunnet. De som tar til seg deres verdisett skal belønnes, mens de som velger noe annet bør "straffes", spesielt økonomisk, men også gjennom sosialt press og stigmatisering. Derfor kjemper spesielt venstresiden imot kontantstøtten og imot hjemmeværende eller deltidsarbeinde kvinner. Hvorfor? Fordi kontantstøtten gir flere en reell valgmulighet til å være mer hjemme og oppdra sine egne barn framfor å overlate det til staten (som ønsker å oppdra sosialister). 

Siden Frp altså tilhører den første gruppen, er det desto mer skuffende at de her opptrer som om de tilhører venstresiden. De er villig å bruke loven for å hindre en liten minoritet å leve ut sin religiøse overbevisning. Det er synd og trist og vil skade partiet både på kort sikt og i det lange løp, tror jeg.

Den største trusselen mot menneskerettighetene i et samfunn kommer ikke fra enkelte organisasjoner eller trossamfunn, og enda mindre fra enkeltindividet. Dette forstod man da man utformet disse. Derfor er de også rettet mot staten og dens institusjoner og utformet for å beskytte individene. Statens ansvar er å beskytte individenes rettigheter i henhold til dette, og legge til rette for at man kan leve ut disse frihetene. I Norge, og vesten generelt, står vi idag i fare for å ville lovregulere alt vi ikke forstår eller er uenig i. Det gjør handlingsrommet for minoriteter og annerledestenkende mindre og mindre. Venstresidens snakk om toleranse og det fargerike fellesskapet er rett og slett ikke mulig ihenhold til deres egen ideologi, heller ikke ønskelig (om da ikke re-definerer hva toleranse og et flerkulturelt og fargerikt fellesskap betyr - noe de selvsagt har gjort og fortsetter å gjøre). Man ønsker kun diversitet hva angår seksualitet, kjønn og utseende; bare ikke i meninger. 

Om du idag tilhører en majoritet og ikke klarer å se forbi nesa di, så bør du huske at de prinsipper man i dag anvender på den eller den gruppen i samfunnet, vil en dag potensielt være et springbrett for å anvende noe lignende mot den gruppen du tilhører; enten det er politisk, religiøst eller kulturelt. 

Og i dette ligger religionsfriheten og foreldreretten som en av de mest grunnleggende og drivende rettighetene sentralt plassert. 

Gå til innlegget

Fruktene av den seksuelle frigjøringen og sekulariseringen

Publisert 20 dager siden - 1439 visninger

Det er som om det gamle moralske paradigmet (arven etter det judeo-kristne verdensbilde) gjør mindre og mindre motstand, mens sekulariseringen strammer sitt klamme grep rundt halsen på samfunnet.

Den saken som framfor alt har definert og formet den sekulariseringen som har pågått i vårt samfunn siden opplysningstidens idealer skyllet over vesten, er den seksuelle frigjøringen. Denne ideen har vært den største motivatorene for så mange av de lovene som definerer oss den dag i dag; alt fra løsrivelsen av sex fra ekteskapet til abortloven, fra omfavnelsen av den homofile livsstil til spørsmål knyttet til kjønnsidentitet.

Herunder finner vi en mengde familie- og samfunnsfiendtlige politiske, sosiale og økonomiske reguleringer som har satt oss på en kurs som vi begynner å skimte de råtne fruktene av i økende grad. Det være seg den pågående masseutryddelsen av babyer med Downs syndrom, eller det stadig økende kravet om retten til å få barn uavhengig av biologiske og seksuelle forutsetninger. Andre mer bisarre og groteske utslag ser vi igjen i det økende antallet historier om barn som får såkalt "kjønnsmodifiserende behandling" fordi de føler seg ikke som sitt biologiske kjønn. Det på tross av at alle tilgjengelige data på feltet sier at kanskje så mye som 95 prosent (!!) av de som kjenner på slik identitetsforvirring i ung alder, vokser ut av det og lever helt normale, gode liv med sitt biologiske kjønn. 

Hvorfor? Fordi ditt biolgiske kjønn er uløselig knyttet til kulturens oppfatning av kjønn og kan ikke løsrives hverandre. 

På alle disse områdene har det foregått moralske krampetrekninger i vårt samfunn som har vært klart synlige, men som har også avtatt etter som årene går. Det er som om det gamle moralske paradigmet (arven etter det judeo-kristne verdensbilde) gjør mindre og mindre motstand, mens sekulariseringen strammer sitt klamme grep rundt halsen på samfunnet. 

Dette vises igjen i hvordan man både forherligere og kjemper for abort som en menneskerett verden over (Norge bidrar med over 1 milliard skattekroner til forskjellige organisasjoner som jobber med såkalt reproduktiv helse, som i stor grad egentlig dreier seg om det motsatt, hvordan hindre reproduksjon av mennesker gjennom blant annet abort). På den annen side så lovpriser man barn med Downs som noe fantastisk, samtidig som samfunnet iverksetter tiltak som i praksis holder på utrydde barn med downs gjennom abort. 

Et annet eksempel, aldri så tydelig som i disse russetider, er hvordan man har kjempet fram løsrivelsen av sex fra ikke bare forpliktelse, men også fra forelskelse og følelser. Helt fra barneskoletrinnet pusjes en ide om at sex kun er en klinisk sak som du kan leke og eksperimentere med. Og om du trenger prevensjon, så får du det gratis hos helsesøsteren uten at dine foreldre får vite noenting om dette (hvem gav staten rett til å gå bak min rygg og ta et ansvar for mine barn som ikke er deres?). Så mens man på den ene siden oppmuntrer unge, hormonsprengte, kunnskapsløse og forvirrede ungdom til å utforske sin seksualitet, så blir man sjokkert over at det er et stadig økende antall "vennevoldtekter". Og mens mens man har nektet å snakke om grenser for sex (å si at lysten er grensen, er i realiteten ikke en klar grense å forholde seg til, viser det seg - go figure...), så må vi sjokkert lese i avisene at menn ser på jenter som objekter de kan klå på og snakke nedverdigende om på facebook. 

Om vi er helt ærlige og bruker en smule fornuft - jeg vet det kan være vel mye å forlange når vi snakker om sex i dagens samfunn - er det egentlig så overaskende?

Og her er toppingen på kaka. Fordi man anser det gamle moralske verdensbilde som fiende av alt godt, så har man ikke lenger noen argumenter å komme med for hvorfor det er galt. Siden vi innstinktivt fortsatt forstår at tafsing og seksualisert trakkasering er galt; fordi vi innstinktivt vet at voldtekt er galt; fordi vi innstinktivt skjønner at det er noe galt med det at barn har sex og tilgang på porno 24-7, så er der fortsatt moralske krampetrekninger i vårt samfunn.

Det skremmende er bare det at vi forstår mindre og mindre hvorfor vi har dem. 

Derfor, på samme måten som de som var liberale på 60-tallet, ble ansett som konservative og moralsk bakstreverske på 80-tallet; så blir også de som var liberale på 90-tallet nå ansett som utdatert og fordomsfulle i dag. Om du anser deg som liberal i dag, men roper ut mot at menn lokker unge jenter og gutter gjennom sosiale medier til å kle av seg og gjøre verre ting framfor kamera, vil om få år finne at du selv kanskje nå er den nye fienden av de liberale og sekulære. 

Hvorfor? Jo, av samme grunn som at man snart er tom for argumenter for hvorfor vi skal beholde moralske grenser for noe som helst i vårt samfunn; vi vet ikke lenger hvorfor. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sanger fra andre etasje
av
Eskil Skjeldal
rundt 11 timer siden / 153 visninger
1 kommentarer
Forhud, forskning og følelser
av
Jens Espeland
rundt 11 timer siden / 97 visninger
1 kommentarer
NMS-fest i samsvar med Guds Ord?
av
Greta Aune Jotun
rundt 11 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
Hvor er ...?
av
Svein Ole Hansen
rundt 16 timer siden / 117 visninger
2 kommentarer
Ikke spill poker med djevelen
av
Fred Andersen
rundt 18 timer siden / 142 visninger
0 kommentarer
En god Gud i en rå verden
av
Per Bjørnar Grande
rundt 20 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Eksamen i Ramadan
av
Maryam Trine Skogen
rundt 20 timer siden / 355 visninger
4 kommentarer
Kommune Norge
av
Tove S. J Magnussen
rundt 20 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 1 time siden / 577 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 5 timer siden / 577 visninger
Robin Tande kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 6 timer siden / 577 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 377 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 377 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 7 timer siden / 126 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Eksamen i Ramadan
rundt 8 timer siden / 355 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 8 timer siden / 377 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 8 timer siden / 377 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 8 timer siden / 126 visninger
Oeen Elpeleg kommenterte på
Retten til å kutte
rundt 8 timer siden / 3739 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nok er nok?
rundt 8 timer siden / 5351 visninger
Les flere