Håkon Hovda

Alder: 40
  RSS

Om Håkon

Bor i Ålesund med min nydelige kone Ingrid og sønnene våre David og Jonathan (som begge selvsagt støtter Liverpool). Jeg er selv fotballinteressert og fluefiske er den beste avkoblingen å oppdrive sør for Nordpolen. Engasjerer meg for at Bibelen skal få være vår rettesnor, både for individet og i kirken.

Følgere

Da djevelen fristet Adam og Eva i hagen, så lokket han ikke med rikdom, makt og ære for han visste at Adam og Eva hadde allerede fått alt dette av Gud. Det var ingenting som kunne overgå den velsignelsen de hadde i sin relasjon med Gud selv. Så han angrep Guds eget ord. Har Gud virkelig sagt...

Hva er det som forener både de som har kanskje forskjellige teologiske standpunkt, men allikevel er liberale i sin tolkning av Bibelen? Det korte svaret er: En fornektelse av Bibelen i sin helhet som Guds autoritative ord, bindende for den kristne. Jeg vil illustrere dette ved å vise til to forskjellige grupper - nådebevegelsen og de homoliberale, representert ved Thomas Erlandsen - og hvordan disse forenes av sitt bibelsyn. Du kan lese min kritikk av nådebevegelsen her og her, mens Thomas Erlandsen sitt homofilisyn diskuterer jeg blant annet her.

Startpunktet. Jeg har i flere artikler tidligere tatt opp sider ved nådebevegelsen som er sterkt kritikkverdige, Universalisme er kun en av disse. Men det som ligger i bunnen for disse forholdene, og som nådebevegelsen deler med alle bevegelse, kirker og enkeltmennesker som ender opp med å vike av fra Bibelens lærere, er en fornektelse av Bibelens autoritet og ufeilbarlighet. Vel, det er kanskje mer riktig å si at fornektelse er endestasjonen, mens inngangsporten, som er vid og åpen, er en svekkelse av Bibelens troverdighet. Men det er også her deres store dilemma oppstår. La meg forsøke å forklare.

Bibeltro, men...? For en tid tilbake hadde jeg en lengre diskusjon, flere faktisk, med tidligere pinsepastor Thomas Erlandsen. Han konverterte til lutherdommen og er siden blitt en tydelig talsperson for liberal teologi, da spesielt i relasjon til homofili og seksualitet. Samtidig hevder han at det er fullt mulig å være bibeltro. Vi har bare tolket Bibelen feil. Eller mer riktig, Bibelen er ikke ufeilbarlig. Ideen som framsettes er følgende: 

Siden Bibelen er skrevet av feilbarlige mennesker, så kan den umulig være uten feil.


Nå, flere steder i Bibelen så bekrefter den at den er skrevet av mennesker som er influert av Den Hellige Ånd. De skriver ikke som i transe, men av en hensikt og til et gitt publikum (ofte uten å kanskje være klar over det guddommelige element), men i alt er Den Hellige Ånd tilstede og passer på at det blir akkurat slik Han ønsker det skal være - uten å kompromisse forfatterens frie vilje og personlighet.

Surrogat. Det var en dame som skrev en melding til meg etter å ha lest ett av mine innlegg. Jeg siterer:

Det vrimler av usunne og falske forkynnere nå, men de er ikke så lett å avsløre dem i første omgang. Vi kan i første omgang ane at noe er galt, uten helt å vite det eller hva det er som er galt. De lurer inn vrange lærdommer med å ligne så mye som mulig på Guds Ord, og de treffer gjerne noen punkt der vi selv eller våre forsamlinger synes å ha mangler. Og så fanges vi så lett. (Min uthevelse).


Her treffer hun blink, mener jeg. Og det er ikke bare at forsamlingene føler at det er noe de mangler, men like mye enkeltmennesker. For eksempel opplever jeg at en av grunnene at en del reagerer på at jeg har vært kritisk til visse evangelister og forkynnere, er at de jo viser frukter som de selv ønsker å se mer av i sitt eget liv; så som helbredelser, omvendelser, mirakler, frimodighet. Det er ikke det at de ikke ser at disse menneskene ikke kan ha karakterbrister eller en ubalansert lære. Men man har umerkelig skiftet ut relasjonen med Jesus med noe annet. Man har akseptert et surrogat for evangeliet. Man lar noen andre bære fram kristne dyder for en, framfor at det er født av Den Hellige Ånd i ens eget liv. Disse får altså en posisjon i den troendes liv som han eller hun ikke er ment å ha. Den rollen skal kunne fylles av Jesus. Og resultatet er klart synlig: Når helten deres faller og svikter, så møter de en troskrise som mange dessverre ikke klarer å håndtere. De har bygget sin tro og liv på sviktende grunn.

Jesus er Ordet. Det begge disse retningene er enige om - de som gjerne vil kvitte seg med de vanskelige de vanskelige delen av Bibelen, og de som ønsker å omskrive de moralske lovene - er at man skal lese Bibelen i lys av Jesus. Mens jeg selv også holder til dette standpunktet fordi jeg mener at vi finner dette prinsippet er lært oss av Bibelen og Jesus selv, så legger disse et ubibelsk definisjon av hva det vil si at tolke Bibelen i lys av Jesus. Man sier at siden vi skal tolke Bibelen i lys av Jesus, så må det bety at alt som ikke minner oss om en kjærlig og god Gud, slik Jesus har vist oss, må annulleres. Men det var så absolutt ikke det Jesus gjorde eller mente. I stedet lærer Jesus og apostlene oss at det som skjedde før, altså før Jesus og den nye pakt i Hans blod, må forstås å være skygger av det som skulle komme. Hele Hebreerbrevet dreier seg om akkurat dette. Det er altså ikke slik at Jesus lærer oss å forkaste det som er vanskelig å forstå, men å heller søke Guds visdom i Jesus Kristus, ved Den Hellige Ånds hjelp, å sette det i rett perspektiv i lys av evangeliet.  

Fariseernes venner. I realiteten ender en opp med å bli fiender av Jesus og venner av fariseerne, det motsatte av hva disse tror de gjør. For mens de anklager den som bekjenner seg til apostlenes lære og bibeltroskap for å være fariseere, så er det nettopp deres arv de holder i hevd. Jesus kritikk av fariseerne var ikke at de holdt loven, men at de ikke holdt loven, men i stedet brukte loven for å framheve seg selv og undertrykke andre. I et utrolig presist og avslørende øyeblikk sier Jesus til fariseerne:


Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv. - Joh 5.38-40


Med andre ord: Du kan ikke ha Jesus om du ikke har Guds Ord, og du kan ikke har Guds Ord om du ikke har Jesus. Så nettopp det at man forkaster Skriftens autoritet viser at man ikke har Jesus. Man har ikke skjønt eller erfart Bibelen, for det er nettopp om Jesus de vitner. Ikke i deler av den, men i sin helhet, både i Det gamle testamentet og i Det nye.Det er mange i dag som ikke skjønner at det de gjør er - åndelig sett - å grave sin egen grav, når de ikke lenger
aksepterer Bibelen som Guds Ord i sin helhet.


Grave en grav for seg selv. Det er et uttrykk som heter å skyte seg selv i foten; det at man effektivt gjennom ens egne argumenter, undergraver sitt eget ståsted man egentlig ønsker å forsvare. Og det er nettopp det disse gjør (et slående eksempel på dette er eksempelvis den kjente pastoren Andy Stanly). Man påstår, i et forsøk å på favne de som tviler eller ikke er enige i deler av Bibelen, at det er tross alt relasjonen til Jesus som er viktigst. At ved å gjøre Bibelen til Guds Ord, så bedriver man en slags avgudsdyrkelse, for den er jo skrevet av ufullkomne mennesker. Men da kan en jo svare at om Bibelen i sin helhet ikke er troverdig, hvordan kan da Bibelens fortellinger om Jesus være troverdige? Og hvordan kan da Jesu egne ord om historiene i GT tas for god fisk? Og kan vi ikke stole på Jesu egne ord, så kan vi ikke stole på frelsen eller noe av det andre Bibelen forteller, ikke sant? Slik har man effektivt stilt seg på siden med ateister og kristendommens største kritikere og sitter tilbake med absolutt null troverdighet for bibelsk apologetikk. Du har ikke noe basis for din egen tro, hverken ovenfor deg selv om du er ærlig, ovenfor muslimer, Jehovas vitne, jøder eller ateister. Du har gravd en grav for deg selv.

Kort sagt. Det er ingen annen grunn Gud har gitt oss som vi kan trygt sette vår lit til, en Bibelen. Ikke tradisjon, ikke subjektive erfaringer, ikke følelsene våre, og ikke sinnet vårt. Den eneste klippen vi er gitt, det eneste stedet du kan trygt bygge ditt tros-hus, er på Jesus slik Han er åpenbart i Bibelen i sin helhet. Som hymnen vi synger sier det: 


My hope is built on nothing less
Than Jesus’ blood and righteousness;
I dare not trust the sweetest frame,
But wholly lean on Jesus’ name.
On Christ, the solid Rock, I stand;
All other ground is sinking sand.


Merk, da djevelen fristet Adam og Eva i hagen, så lokket han ikke med rikdom, makt og ære for han visste at Adam og Eva hadde allerede fått alt dette av Gud. Det var ingenting som kunne overgå den velsignelsen de hadde i sin relasjon med Gud selv. Så han angrep Guds eget ord. Har Gud virkelig sagt...Neste gang du hører noen så tvil om Guds Ord, pass deg. Det kommer kanskje ikke til deg i form av en talende slange eller en ulv, men det er djevelen selv som er bak ordene, uansett hvor forlokkende og glatte de høres ut. La ingen få så tvil om Ordet i ditt liv, for gjør de det, så har djevelen effektivt klart å slå en kile inn i din relasjon til Gud og du vil stå i fare for å komme under dommen. Hvorfor? For det er bare den som tar sin tilflukt til Jesus, åpenbart i Bibelen, som er blitt et barn av Gud og som er forsont med Han. Over de andre forblir Guds vrede og dom (Joh 3.36).

Gå til innlegget

6 måter å realisere en anti-evangelisk kirke

Publisert rundt 1 måned siden - 336 visninger

Når vi som kristne mister det essensielle og sanne av synet, så er vi i en overhengende fare for å kunne komme i den situasjonen at Jesus ikke lenger virker i og gjennom kirken, men heller står oss imot

Det er ikke noe problem å ødelegge en lokal forsamling. Det kan gjøres på sikkert like mange måter som der er ambisjonsdrevne ledere. I brevet til menigheten til Efesos, advarer Jesus kirken om at Han vil flytte deres lampe om de ikke omvender seg (Åp 2.5). Menigheten i Laodikea trues med å bli spyttet ut fordi de er lunkne (Åp 3.16). Når vi som kristne mister det essensielle og sanne av synet, så er vi i en overhengende fare for å kunne komme i den situasjonen at Jesus ikke lenger virker i og gjennom kirken, men heller står oss imot. Her følger 6 punkter som jeg tenker at er typiske signaler ved nåtidens kirker som tyder på at de er på vei vekk fra evangeliet.

1. Å være stolt av din kirke
Misforstå meg riktig. Vi skal være stolte av å være kristne, kalles Guds barn og være innpodet i Livets tre. Men det er forskjell på å være stolt av de bibelske sannheten, det å kjenne seg elsket av Gud på grunn av Jesus. En stolthet som springer ut av ydmykhet over at Gud vil og kan og faktisk øser en slik velsignelse over oss mennesker som har blitt forløst ved Hans store nåde. Det er noe helt annet å være stolt fordi kirken presenterer seg som en moderne og kul kirke etter verdens standarder. Her er en test på om du er stolt i den første eller den andre kategorien: Er din glede over kirken fullstendig uavhengig av hvor kul den framstår i verdens øyne? Er din stolthet grunnet i Gud, eller i verdslige kriterier? Gjør det noe om bygget skulle brenne ned med alt lyd- og lysutstyr, om pastoren var en lite karismatisk leder og alt vi hadde var evangeliet og hverandre? Ville det være nok? Paulus sa: Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden (Gal 6.14). Jeg vil foreslå for deg at vi trenger å finne tilbake til det sentrale og unike ved vår tro, nemlig evangeliet.


2. Når kirken blir gjort til et sted for selvrealisering.
Jeg har vært en del av denne idèen om at kirken er et sted hvor du skal få oppfylt dine drømmer og vokse i dine talenter. Denne tanken om at ungdomsmøtet, gudstjenesten eller smågruppene skal være plassen hvor du får leve ut dine drømmer og ønsker, er ikke mindre enn giftig. Den er drevet av kjødslige ambisjoner og ikke av et ønske om å tjene. Johannes døperen sin holdning bør være vår: Han skal vokse, jeg skal avta. Kirken er ikke stedet for selvrealisering, men for at vi ved Guds Ord blir fornyet dag for dag til Hans bilde, og slik bringer Gud ære. Om det å tjene Gud betyr at ingen applauderer meg, så er det fortsatt mer verdifullt enn å vinne hele verdens pris.


3. Møtene er formet etter en forbrukermentalitet.
Er kirken et sted du kommer for underholdning? Er det sentrale at gudstjenestene skal underholde deg? Er god stemning ensbetydende med “Guds nærvær”? Bedømmes møtene basert på hvor godt man opplever det? Det er slik verden bedømmer kultur; om filmen var bra, om konserten var verdt pengene. Men slik er ikke Guds rike. I stedet formaner Bibelen oss til å skru av, stoppe opp og erfare Gud i det stille (Sal 46.11). Kan du skru av alt sammen og erfare Gud i det stille, det enkle og det som erfares sakte over tid? Søker vi å tiltrekke mennesker til kirken gjennom en mengde tilbud og kreative foretak? En disippel søker å bli som sin Herre, men en forbruker søker etter hva han kan få ut av dette. En disippel ønsker å tjene, mens en forbruker ønsker å bli betjent.


4. Ledere løftes opp og fram som stjerner.
Så mange kirker er drevet av en lederkult, hvor pastoren og de framtredende lederne er stjerner, ikke medvandrere og tjenere. De er kalt til å tjene som forbilder, mens vi er kalt til å lyde i henhold til Guds Ord og vår samvittighet. En leder som krever lojalitet og lydighet, er ikke en bibelsk pastor som leder i tro på Den Hellige Ånds evne og vilje til å forandre menneskers hjerter, men må ty til manipulasjon og kontroll for å få det slik han eller hun selv vil ha det. Slike ledere, på tross av deres karismatiske framtoning og smiskende ord, er ikke annet en ulver i fåreklær som Paulus advart de troende i Efesos mot (Apg 20). De drives av usikkerhet og selviske ambisjoner og bruker sin karisma og evner til å tilfredsstille egne behov og ønsker, ikke sauenes.


5. Kirken blir organisert og drevet som forretning. 
Et stadig økende antall kirker og kirkesamfunn sier åpenlyst og rett ut at de er inspirert og drevet etter de samme prinsippene som driver verdslige forretningsideer. Vi kan sikkert lære noe fra mennesker som ikke er troende. Vi kan sikkert bli bedre ledere. Men det kan aldri, aldri føre til at vi kompromisser på hva Bibelen lærer oss om kirken. Paulus sier at han ikke brydde seg med menneskelig visdom eller overtalende argumenter når han forkynte til korinterne. Hvorfor? For at deres tro ikke skulle være grunnet på noe annet enn Guds kraft, nemlig evangeliet, og ikke på menneskelig visdom (1Kor 2.4-5). Med andre ord, som Albert Mohler sier, det du vinner dem ved er det du vinner dem til. Om vi bygger kirken gjennom verdslige prinsipper - mål, tall, økonomi, vekst - så må vi ikke bli forundret om også de som er en del av kirken er drevet av verdslige prinsipper, ønsker og mål. Kirken er ikke en merkevare vi bygger, men et legeme som er levende ved Den Hellige Ånds kraft.


6. En forkynnelse preget av egeninnsats og selvhjelp.                                For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og Ham korsfestet (1Kor 2.2). Apostelen var klar på at de som var under hans omsorg, aldri måtte blande inn noen annen visdom enn Guds visdom, det vil si evangeliet. Og i sentrum for evangeliet er korset; stedet hvor Jesus led og døde for våre synder og slik forsonte oss med Gud så vi skulle bli frikjøpt fra Guds vrede og dom. Ethvert annet sentrum enn korset leder til slaveri under loven hvor vi stadig søker å bli gode nok for å kunne ta imot Guds velsignelser. Jeg tror at derfor er også Bibelen så klar på at vi skal dele Herrens måltid sammen ofte, og så ofte vi gjør det, skal vi gjøre det til minne om Hans død (1Kor 11.26). Hans død ble vår død så vi kan leve ved troen på Han. Derfor returnerer vi gang på gang på gang, livet gjennom, til korsets fot.  

Her er vår styrke og vårt håp. Her er vår ydmykhet. Her er våre liv skjult med Gud i Kristus. Ikke noe annet sted. Ikke i noe annet. Takk Gud for Jesu verk på Golgata kors.


 

Gå til innlegget

Hva er så fruktene av den moralske revolusjonen?

Publisert rundt 2 måneder siden - 740 visninger

Så hva er løsningen? Vel, de som driver den seksuelle og moralske revolusjonen framover mener at det bare er mer av det samme som skal til. Men som kristne vet vi hva svaret er.

At det har skjedd en moralsk revolusjon i vår kultur er det liten tvil om. Siden 60-tallet har det foregått en stadig akselererende frigjøringskamp fra de gamle tradisjoner, institusjoner og livssyn. Vi ser det igjen i språket, skolen, grunnloven, staten og ikke minst i ekteskapet. Alle grunnpilarer i vårt samfunn. De langtrekkende konsekvensene vet vi lite om enda, men vi kan se tegn på de ødeleggende effektene dette har. Under følger noen tall og fakta som viser dette.

* Homofile blir, eller gjør andre, gravide langt oftere enn de som definerer seg som heterofile.

* Homofile har tre ganger høyere risiko for selvmordstanker/-forsøk og faktisk selvmord enn heterofile.

* 1 av 3 transpersoner har forsøkt på selvmord, og over halvparten har redusert evne til å arbeide på grunn fysiske eller psykiske problemer.

* 20 prosent av transeksuelle som foretar kjønnsskifteoperasjoner angrer.

* Barn som vokser opp med like-kjønnede foreldre, har langt større risiko for problemer i livet.

* Hver år opplever over 20 000 (tusen!) barn at foreldrene deres går fra hverandre. 40 % av alle 17 åringer lever kun med en av foreldrene.

* Kraftig økning i antallet anmeldte saker for seksuell trakassering.

* Over 20 prosent av jenter i Norge sier de har blitt utsatt for uønsket seksuell beføling, mens nesten 10 prosent har opplevd at de blitt forsøkt tvunget til å utføre seksuelle handlinger inkludert samleie.

* Over 40 prosent økning fra 2004-2013 blant unge som bruker antidepressiva.

* 100 % av alle gutter ansvarlige for skolemassakre i USA, manglet en farsfigur.

* Ca 2 av 3 fargede i USA vokser opp uten en far. Samtidig står fargede for over 50% av alle drap (utgjør kun 13 % av befolkningen), og er derfor selvsagt også overrepresentert i fengslene.

* 6 av 10 jenter som blir gravide i tenårene tar abort.

* Hver år siden 1978 har norske sykehus utført 14 til 15 000 aborter.

Så på tross av alle løfter om frihet og et bedre og mer inkluderende samfunn for alle, så er altså det moderne, liberale moralprosjektet en fiasko. Seksuell frihet har ikke gjort ting bedre i det generelle bildet, og sekulariseringen har ført til at barn og unge er avhengig av antidepressiva for å komme seg gjennom hverdagen.

Så hva er løsningen? Vel, de som driver den seksuelle og moralske revolusjonen framover mener at det bare er mer av det samme som skal til. Men som kristne vet vi hva svaret er. Et samfunn som omfavner synden - som sier at det som er ondt er godt, og det som er godt for ondt - vil lide og ikke kunne overleve. Bare en tilbakevending til evangeliet og de bibelske sannhetene om hvem vi er og hvordan vi er skapt for å leve, kan snu trenden. Bare evangeliet kan sette oss fri og gi oss fred.

Og bare evangeliet kan fylle livet med en mening som overskygger enhver moralsk eller seksuell frihet.

Gå til innlegget

Nådebevegelsen, Amazing Grace, lederskap og teologi - del 3

Publisert rundt 2 måneder siden - 289 visninger

Det er også de som vil hevde at det ikke er noen grunn til at denne dualismen hos mennesket ikke vedvarer inn i Nt’s tekster. Og selvsagt kan de ha like rett som enhver annen, for man har effektivt frarøvet Bibelen sin guddommelige status og gjort seg selv til dommer over den.

Jeg har skrevet to innlegg (her og her) om dette temaet tidligere. Dette blir det siste i denne omgang (tror jeg). Min kritikk er av Amazing Grace netterket og nådebevegelsen i Norge som har fått fortfeste innenfor pinsebevegelsen. Selv om nettverkets ledere, Lars Kraggerud, Mikael Lewin og Christian Oppebøen - sier at de tar avstand fra universialisme og vranglæren til pastor Håkon Horneland og Thor Ivar Hornes, så er disse fortsatt med i nettverket og deres videoer er å finne på hjemmesidene til Amazing Grace. Slik jeg forstår dette så handler det om dårlig skjønn og svakt lederskap, hvor man ikke tar konsekvensene av det de selv beskriver som vranglære. Jeg har også kritisert det jeg mener er problematiske sider ved lære til en av nettverkets ledere, Lars Kraggerud og det faktum at hans forståelse av Gt’s gudsbilde som dualistisk, er er det samme synet som Horneland og Hornes bruker som utgangspunkt for sin vranglære, selv om han selv ikke deler deres konklusjoner og klare fornektelse av de store sannhetene i Bibelen så langt jeg forstår. Jeg vil i denne delen forsøke å forklare mer inngående hvorfor dette dualistiske bibelsynet er skadelig hvilke frukter det kan gi.

 

Påstand: Gudssynet som presenteres i Det gamle testamentet er dualistisk, derfor kan vi ikke stole på dette, men må avvise de delene som presenterer et falskt gudsbilde.

 

Degradert bibelsyn. Til grunn for enhver avvikelse fra Ordet ligger et ønske om å slippe unna noe man finner ubehagelig og/eller forlokkende. Bibelen beskriver seg selv som en hammer, som et sverd og som et lys i mørke. Det er til tider ubehagelig, veldig ubehagelig å bli konfrontert med alt vi ikke er, men burde være. Å bli møtt med bildet av en hellig og ren Gud som ikke har noen skygger i seg, men som er en fortærende ild. Om vi rømmer unna denne konfrontasjonen, denne erfaringen, så vil vi heller ikke kunne smake den søte og altoppslukende nåde og barmhjertigheten som er å finne i Jesus Kristus og Hans forsoning på Golgata.

 

Men siden man ikke vil konfronteres med hammeren i Guds Ord, så finner man forklaringer på hvorfor det ikke kan være sånn. En forklaring, som er frekk nok til å forkle seg som bibelsk, er at mennesket er ufullkomment. Siden Bibelen er skrevet av mennesker så følger det nødvendigvis at Bibelen ikke kan være fullkommen. Den “bibelske” forklaringen man brukers kalles dualisme.

 

- Men det gudsbilde de hadde (...) var at de kjente godt og vondt. Utfra den forståelsen så lagde de sitt eget gudsbilde av en gud som er både god og ond samtidig. Derfor så preger dette hele gamle testamentet. - Lars Kraggerud

 

Men ingen plass i Bibelen finner vi at Gud ikke er i stand til å formidle det Han ønsker å formidle gjennom sitt Ord på tross av om vårt gudssyn kan være ufullkomment. Ingen plass lærer Bibelen oss at Moses og profetene hadde et dualistisk syn på Gud. Faktisk sier salmisten at Guds Ord er lutret og rent (Sal 119.140). Altså er det ikke besmittet av vår begrensede og mangelfulle forståelse av hvor stor og fantastisk Gud er.

 

Syndefallet og gudssyn. Kraggerud bygger sin forståelse av Gt som dualistisk på grunn av syndefallet som lærer oss at Adam og Eva fikk kunnskap om godt og ondt gjennom å spise av den forbudte frukten. For Kraggerud betyr så dette at kunnskapen var en pervertert kunnskap om Gud som god og ond. Dette baserer han på at ble nå redde for Gud. Her er hva Bibelen faktisk sier:

 

Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?»


Problemet er ikke gudssynet fordi 1) Adam og Eva oppdaget sin egen synd og nakenhet; og 2) Gud bekrefter at de er nakne og problemet er at de nå har en erfaring av synd som skiller dem fra Gud.

 

Problemet er synden som kommer inn i verden ved Adam og Evas fall og at denne synden, ikke gudssynet, skiller oss fra Gud. Men kunnskapen om godt og ondt er ikke kunnskapen om Gud først og fremst, selv om også dette blir besmittet. Kunnskapen om godt og ondt er kunnskapen om synd som nå får makt over mennesket. Dette er historien om syndefallet og hvordan bruddet med Gud oppstod. Det er ikke historien om vi er i stand til å forstå hvem og hvordan Gud er. For de forstår helt riktig at Gud er hellig, mens de nå er syndere og ikke kan stå i Guds nærhet.

 

Men hvorfor terper du så masse på dette, Håkon?

 

Frafall. Vel, dette er årsaken; selv om Lars Kraggerud kanskje ikke fremme universialisme eller noe annet av det teologiske flykræsjet som andre i nettverket fremmer, så er det nettopp dette synet på Gt som leder til at man kan trekke de villeste konklusjoner om Bibelen. For eksempel følgende: Jeg tenker at de [historiene om Guds straff over Egypterne o.l i GT] er skrevet av mennesker, som i beste fall hadde et dualistisk syn på Gud, altså at Gud var både ond og god (...) Men det [historiene i GT] tror jeg selvfølgelig ikke på idag. - Thor Ivar Hornes

 

Når du først stiller spørsmål ved deler av Bibelens troverdighet, så stiller du spørsmål ved hele dens troverdighet. Bibelen er en bok du enten kan stole på, eller du kan ikke stole på den. Enten er den sann, eller den er bare delvis sann. Om vi ikke kan stole på Bibelen, så kan vi heller ikke stole på Jesus som levde i henhold til, og oppfylte, skriftene. Alt rakner. Og dette bekreftes også ved at de som hevder et slikt dualistisk bibelsyn, har alle fullstendig forskjellige tekster som man ikke kan stole på. Det er også de som vil hevde at det ikke er noen grunn til at denne dualismen hos mennesket ikke vedvarer inn i Nt’s tekster. Og selvsagt kan de ha like rett som enhver annen, for man har effektivt frarøvet Bibelen sin guddommelige status og gjort seg selv til dommer over den. 

 

Selv Jesus var ikke fullkommen (...). Han fikk frykt og var redd. Han svettet blod. Gud i sin himmel får ikke frykt og blir ikke redd. (...) Men vi så at Jesus ikke kan sies å være 100 prosent fullkommen. Skulle da Bibelen, som er forfattet av mennesker, være fullkommen som Gud er fullkommen? - Thor Ivar Hornes

 

Ingen Bibel, ingen frelser. Vent litt. Jesus selv var ikke fullkommen som Gud i himmelen? Men er ikke Jesus Gud synliggjort? Dette er et skremmende utsagn som bør skape Gudsfrykt og ydmykhet i oss. Her ser vi tydelig og klart hva som skjer når du nedgraderer betydningen av Bibelen som Guds rettesnor og åpenbaring til oss som troende. Du har sikkert skjønt tegninga allerede, men la meg bar oppsummere den åpenbare konsekevensen av dette sitatet:

 

Ingen fullkommen Jesus betyr at det ikke noe fullkomment offer. Det betyr ikke noen oppfyllelse av lovens krav til et fullkomment rettferdig og godt liv for frelse. Det betyr at Jesus ikke kan være det lytefrie, fullkomne og evige offer for oss. Det betyr at det ikke er noen frelse i troen på Jesus. Om Jesus ikke var fullkomment Gud og menneske, så er der ingen treenighet og altså heller ikke noe håp for oss. Men heldigvis tar Hornes feil. Vi kan stole på Bibelen, og derfor også på Bibelens vitnesbyrd om Jesu forsoningsdød.

 

Ikke bare er Bibelen troverdig, men Ånden, sannhetens Ånd, vitner selv med vår Ånde at vi er blitt et Guds barn ved troen på Jesus. Og Ordet sier at hver den som tok imot Han gav Han rett til å bli Guds barn. Ordet og Ånden stå fast. Alle Guds løfter, fra A til Å har sitt Ja! og sitt Amen! i Jesus.

 

Trosforsvar. Om Bibelen ikke er troverdig og sann, så har vi som troende ikke lenger noen fast grunn å stå på. Bibelen lærer oss at den som bygger på Jesus, som er åpenbart i Skriften for oss (nettopp derfor er han Guds Ord som ble kjøtt), han og hun bygger på en klippe. Klippen er altså Jesus åpenbart i Guds Ord. Fra perm til perm. Den er ikke shakey og usikker. Den er fast.

 

Tenk over følgende: Hvordan vil dette budskapet fungere som apologetikk (trosforsvar)? Vil ateisten ha et problem med en slik beskrivelse av Bibelen, eller vil han kunne bruke dette som et fundament for å bygge sine argumenter rundt? Jeg tror ateisten og de som hevder et bibelsyn som er uten kraft, ville befunnet seg på samme side av bordet i en diskusjon med den bibeltro kristne. Den tanken bør føre til alvorlig refleksjon.

 

Forført eller blind? Så hva gjør vi med disse menneskene? Hvordan møter vi dem? Med den fasthet som Ordet gir; det vil si med nåde og sannhet. Vi må ikke, for de som er svake i troen og lett blir forledet, lukke øynene for farene som denne falske læren bringer med seg. Derfor må vi kritisere, korrigere og rettlede klart og tydelig. Men vi må også gjøre det i kjærlighet, med den ydmyke visshet om at også vi kan falle for djevelens listige knep, drevet av vårt syndekjød, som lokker og drar i oss.

 

Det er to grupper her, slik jeg ser det. Det er de som formidler vranglære, og de som gir disse en plattform og forsvarer dem (selv om de ikke deler deres syn på alt). Den første gruppen er de som er å finne i samme kategori som de Jesus advarer om at de hadde hatt det bedre om de var dumpet i sjøen med en kvernstein rundt halsen, før de forfører en av Hans minste. De er falske hyrder, ulv i fåreklær. Den andre kategorien er de som er hyrder for flokken, men som ikke utfører sin plikt å beskytte sauene. De vil også måtte stå til ansvar for Overhyrden en dag (1Kor 3.10-17).

 

 Skriftens vitnesbyrd. La meg så til slutt vise til ett par skriftsteder som veldig direkte er i konflikt med læren om et dualistisk bibelsyn, spesielt i Gt (mange drar også dette synet over i Nt, fordi mennesket er like mye istand til feil etter Jesu død og oppstandelse som de var før). 

 

For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud. - 2Pet 1.21
Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. - 2Tim 3.15-17

 

Og til slutt Herren selv, som disse altså påstår man lener seg på: 

Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! - Joh 5.37-39. (Legg merke til at Faderen vitner om Jesus gjennom skriftene.)

 

Gud har helt siden Moses brukt feilbarlige mennesker som så stykkevis og delt, til å formidle sitt hellige ord. Når vi forvrenger og nekter å akseptere Bibelen fra a til å, så er det en fornektelse av Herren Jesus som er Guds Ord levendegjort. Vi kan ikke, og må ikke, la vår frustrasjon, manglende kunnskap og forståelse for det som er vanskelig i Bibelen, få definere vårt gudsbilde. Gud er kjærlighet, Gud er god, og Jesus viser oss Gud. Samtidig er Gud hellig og kan ikke ha noe med vår synd å gjøre. Han vil dømme levende og døde og straffe all synd.

 

Enten tar vi vår tilflukt i Jesus og blir Hans barn som får erfare den dype velsignelsen det er å legge sitt liv i Hans hender, eller vi må selv svare for våre liv. Jeg velger Jesus.

Gå til innlegget

Amazing Grace, nådebevegelsen og læren - del 2

Publisert 2 måneder siden - 453 visninger

Det begynner alltid med en dekonstruksjon av Bibelens guddommelige autoritet.

For noen dager siden skrev jeg om Amazing Grace nettverket og deres trosbekjennelse som jeg fant å være mangelfull. Feil ble gjort som kunne vært unngått med litt grundigere undersøkelser. Men før du dømmer meg for hardt, så la meg forsøke å forklare. For det ting her som jeg tror vi kan lære av og som bør være et varsko til oss alle om hvem det er vi knytter bånd til, spesielt formelle bånd.

Grunnen til at jeg skrev om AG (Amazing Grace) var at jeg hadde først blitt tipset om noen videoer som kom fra Nådekirka i Kristiansand. Denne ledes av Thor Ivar Hornes. Han og kirken deres er altså en del av Amazing Grace nettverket og taler åpenlyst imot bredt akseptert bibelsk lære, så som livets to utganger og Bibelen som Guds Ord (mer om dette i del 3, men du kan selv sjekke ut deres hjemmeside og Youtube for hva de lærer).

Når jeg så leser AG sine troserklæringer på deres hjemmeside, så framstår denne uklar for meg hva angår dom og frelse (Gud dømmer ingen). Kombinert med deres relasjon med Nådekirka er det kanskje ikke så rart at man begynner å lure, noe også Mikael Lewin, en av de som er oppført som leder, kunne bekrefte hadde skjedd flere ganger.

Jeg hadde en telefonsamtale med Lewin som jeg fant oppmuntrende på noen viktige områder. Jeg opplevde han som ærlig og ryddig. Det er ikke enkelt å bli anklaget for vranglære når man opplever dette som fullstendig feil. Han virker å ha en solid forankring for sin tro og lære i Guds Ord. Ikke så at vi nødvendigvis er enige om alt, men for det meste er vi på linje. Spesielt i spørsmål som er av stor viktighet. Han forklarte også at Hornes fra Nådekirka ikke lenger sitter i styret for AG, nettopp på grunn av hans falske lære. Allikevel sitter jeg tilbake med en del spørsmål.

For det første, om man mener med basis i Bibelen (med rette) at Nådekirka, som ledes av Thor I. Hornes, er så ute å sykle teologisk at man ønsker å distansere seg fra disse, hvorfor beholder man dem i nettverket? For det er klart at Nådekirka ikke vil kunne stille seg bak mye av innholdet i AG sin troserklæring. De er altså i direkte strid med hverandre teologisk. Men jeg mistenker at for Nådekirka så er dette mindre viktig. De er en del av en bevegelse som de selv refererer til som nådebevegelsen. Og dette er hva en av forkynnerne i bevegelsen, Ole Martin Haukedal, sier i en kommentar til meg:

Jeg er selv en av de aktive i denne bevegelsen, som er en løst sammensatt gruppe mennesker fra ulike kristne bakgrunner. Bevegelsen er uten en felles etablert lære og kjennetegnes i hovedsak av en villighet til å våge å tenke utenfor tradisjonelle rammer, fordi man har et håp og en tro på at Gud er bedre enn man ofte ellers får forkynt.


Det disse menneskene ikke skjønner, er at læren er direkte knyttet til spørsmål om liv og død, frelse og fortapelse. Og det er i forlengelsen av dette, om man forstår hva som står på spill, at jeg ikke kan forstå at AG kan forsvare sin relasjon til Nådekirka og delvis til nådebevegelsen.

For det andre så er heller ikke AG særlig stø i den teologiske kursen. En av deres andre ledere (de er tre i henhold til deres nettside), Lars Kraggerud, holder fast ved at Det gamle testamentet (GT) forkynner et dualistisk syn på Gud. Med det mener jeg at han sier at gudssynet i GT er formet av syndefallet og en frykt for Gud (Adam og Evas forståelse av godt og ondt). Med andre ord tror Moses og Jesaja og alle andre før Jesus, at Gud er både god og ond. Det gjør det med andre ord vanskelig å stole å GTs tekster.

For at du skal forstå noe av alvoret våre ord bærer med seg, så tenk over dette: Selv om kanskje ikke Kraggerud underviser universialisme eller noe av den totale forvirringen vi finner hos Nådekirka, så likefullt er grunnen som Hornes bygger sitt teologiske flykrasj på, det samme som Kraggerud underviser. Hvorfor? Fordi det begynner alltid med en dekonstruksjon av Bibelens guddommelige autoritet.

Så når man sier at GT er belemret med et smittet gudssyn, så er døren allerede vid åpen for å forkaste og beholde hva man vil. Derfor er GT så ufattelig viktig. Den legger grunnen for Jesus og ikke minst for apostlenes lære. Om vi altså behandler GT som en slags kanon light, eller som en mindre guddommelig del av Bibelen, som noe rot vi helst forsøker å gjemme litt unna gjestene - ja, da vil veien til en et i beste fall skjevt bibelsyn, i verste fall fullt frafall, være veldig kort.

I neste del vil jeg ta mer for meg konkret hva Kraggerud sier og hvorfor dette er uriktig. Nådekirka og nådebevegelsen vil jeg komme tilbake til litt senere.

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
3 minutter siden / 7924 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
13 minutter siden / 7924 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
21 minutter siden / 481 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
24 minutter siden / 7924 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
27 minutter siden / 7924 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
30 minutter siden / 7924 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
35 minutter siden / 7924 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
38 minutter siden / 7924 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
39 minutter siden / 7924 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
43 minutter siden / 7924 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7924 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7924 visninger
Les flere