Håkon Hovda

Alder: 39
  RSS

Om Håkon

Bor i Ålesund med min nydelige kone Ingrid og sønnene våre David og Jonathan (som begge selvsagt støtter Liverpool). Jeg er selv fotballinteressert og fluefiske er den beste avkoblingen å oppdrive sør for Nordpolen. Engasjerer meg for at Bibelen skal få være vår rettesnor, både for individet og i kirken.

Følgere

Noen tanker omkring The Shack av William P Young

Publisert 9 dager siden - 151 visninger

Å skape et bilde av Gud som er annerledes enn det vi finner i Bibelen vil alltid ha et potensiale i seg til å skape et forvrengt og falskt gudsbilde

For en del år siden kom det ut en bok, skrevet av William Young, om en far som mister sin datter. Rettere sagt, hun blir kidnappet og drept. Gjennom sorgen og smerten over tapet, så får hovedpersonen et møte med "Gud" i en hytte i skogen. Jeg leste boken for mange år siden, men den traff meg egentlig ikke. Det var flere ting som jeg da følte var spekulativt, men som jeg ikke var trygg nok til å formulere da.
Nå er altså filmen basert på romanen ute og mange kristenledere har anbefalt den, selv om mange også er kritiske. Jeg har ikke sett filmen, men skjønner det slik at den i stor grad holder seg tro mot romanen. De kommentarene jeg gir her, er altså i stor grad basert på hva selve romanen sier og som filmen er basert på.
Paulus advarer oss om at en liten surdeig syrner heler deigen (Gal 5.9). Det betyr at en liten detalj i det større bildet er nok til å ødelegge hele bildet, at en usann detalj i boken er nok til å korrumpere hele historien. I The Shack så er det ikke bare en, men flere surdeiger. Under beskriver jeg tre av de som kanskje er mest alvorlig.


1. Gud Faderen presenteres som en kvinne. Gjennom hele Bibelen presenterer Gud Seg Selv som enn hankjønn. Han refereres aldri til som kvinne eller beskrives ved det kvinnelige pronomenet. Når Gud tar på Seg et menneskes skikkelse i inkarnasjonen, så er det som mannen Jesus, Guds enbårne Sønn. Guds Sønn er ikke en tilfeldig betegnelse på en side ved Gud. Det er Gud Selv. Og Sønnens beskrivelse av Gud er selvsagt Faderen. Det er ikke tilfeldig at Gud slik presenterer Seg selv for oss. En av de som hjalp Young å redigere boken, Wayne Jacobsen, sa følgende: "Karakteren i boken handler ikke om Guds kjønn, men gjennom hvem han ønsker å åpenbare seg." Det er fint at de kommer med denne avklaringen, men her er problemstillingen: Å skape et bilde av Gud som er annerledes enn det vi finner i Bibelen vil alltid ha et potensiale i seg til å skape et forvrengt og falskt gudsbilde. Det var ikke tilfeldig at Gud valgte å åpenbare Seg som Far i Bibelen. Det er ikke tilfeldig at den bønn Jesus lærte disiplene å be var "Fader vår" (eller "Vår Far" om du vil). Det kunne vært sagt mer rundt dette, men du kan sikkert vurdere dette selv.

2. Gud straffer ikke synd. Sitat (oversatt): "Jeg trenger ikke å straffe mennesker for deres synd. Synden er sin egen straff, som fortærer deg fra innsiden. Det er ikke min hensikt å straffe den; det er min glede å helbrede den". Bibelen lærer oss at vi alle skal fram for Kristi domstol og dømmes for alt vi har gjort, både godt og ondt, ned til det hvert unyttig ord vi taler (Matt 12.36). Å lese Åpenbaringens bok gjør det vanskelig å forstå Youngs argumenter.

3. Gud underordner (eng: submits) Seg oss. Sitat (oversatt): "Papa er like underordnet meg som jeg er ham, eller Sarayu (Den Hellige Ånd) er meg, eller Papa er henne. Underordning handler ikke om autoritet det er ikke å være lydig; det handler kun om relasjoner av kjærlighet og respekt. Faktisk er vi underordnet dere på samme måte." Vel, Jesus i Johannes 17 gir et litt annet bilde av dette. Det kolliderer også med hva Paulus lærer oss i 1Kor 11.3: Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. Mange flere skriftsteder kunne vært nevnt, men som du ser så får et slikt syn følger for utallige områder av vår tro. Dr. Albert Mohler advarer om at denne typen forståelse av underordning setter oss umiddelbart i fare for avgudsdyrkelse, hvor mennesket settes i sentrum, ikke Gud.

Det er flere poeng som kunne vært skrevet om sider ved The Shack som er bekymringsverdig, men jeg vil avslutte med følgende. Når vi omtaler Gud, Hans vesen og Hans egenskaper, så er det av største betydning hvordan vi gjør dette. Ordene våre har enorme konsekvenser. Tenk over følgende avsnitt i Jobs bok, kapittel 42: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om Meg, som min tjener Job. Ta nå sju okser og sju værer, gå til Min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere selv. Job, Min tjener, skal be for dere, og Jeg skal bønnhøre ham og ikke gjengjelde deres uforstand. Dere talte ikke rett om Meg, slik Min tjener Job gjorde.»  Job, siden han hadde talt rett om Gud, skal gå i forbønn for sine venner. Og Gud vil høre Job, fordi han talte rett om Ham.

La oss derfor vokte oss så vi tenker og taler rett om Gud til mennesker rundt oss og ikke leder de vekk fra sannheten i Guds Ord, men heller leder dem til sannhets erkjennelse og disippelskap bygget på Guds Ord og Guds Ord alene. Jeg kan derfor ikke anbefale noen å se eller lese The Shack for å lære om Gud og evangeliet. 


Aktuelle linker:
Albert Mohlers kritikk av boken
Wayne Jacobsen svarer på noe av kritikken
Tim Challies ser på William P. Youngs siste bok, Lies We Tell About God, hvor Young kobler sin teologi direkte sammen med boken The Shack.

Gå til innlegget

Guds verk, Guds ære

Publisert 17 dager siden - 162 visninger

Når du og jeg ber, og Gud ikke svarer oss umiddelbart, eller Han svarer ikke slik vi ønsker, og situasjonen går fra vondt til verre; har Gud da sviktet oss?

«Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» - Joh 11.4b

 

Kanskje du kjenner til historien om Lasarus, Jesu venn som ble syk og døde, men Jesus vekket han opp igjen. Uansett så anbefaler jeg deg å lese den igjen i Johannes evangeliet kapittel 11. Jeg syns det er er en av de vakreste historiene i evangeliene. Den inneholder så mange elementer og utrolige vendinger. Og mest av alt en fantastisk slutt. Og hele nøkkelen til å forstå denne hendelsen gir Jesus oss i de siterte ordene over her. "Dette er ikke til død, men for at Gud skal få ære. Og ved denne sykdommen, ved denne tragedien, så vil Jeg bli herliggjort." (Min omskriving).

 
Vel, det er ikke bare Lasarus sin historie som var ment å være til pris og ære for Jesus. Det er ikke det menneske født, et eneste liv levd, som ikke bringer Gud ære på en eller annen måte til slutt. Hvorfor? Fordi alt er skapt ved Han og til Han (Kol 1.16). Det er ingenting på denne jord som eksisterer, enten synlig eller usynlig, som ikke vil bringe Gud ære ved Jesus Kristus, på den ene eller andre måten. Det betyr også deg og meg, uavhengig av om du tror eller ikke tror, uavhengig av om du gjør godt eller ondt i ditt liv. Gud vil få ære. Spørsmålet er bare på hvilken måte Han vil få ære gjennom ditt liv. Vil det være ved at Hans rettferdige dom blir synlig over din egoisme, stolthet, arroganse og synd; eller vil Han bli æret gjennom Jesu Kristi forsoning til frelse, ved tro, av nåde, i ditt liv? Det spørsmålet kan kun du svare på. Jeg ber om at det blir det siste.

   Videre, Lasarus dør fordi Jesus velger å utsette å komme når søsteren, Maria, ber Han om det. Når du og jeg ber, og Gud ikke svarer oss umiddelbart, eller Han svarer ikke slik vi ønsker, og situasjonen går fra vondt til verre; har Gud da sviktet oss? Selvsagt ikke. Like lite som Gud sviktet Lasarus og hans søstre, Marta og Maria, slik svikter Han heller ikke oss. Men Gud svarer oss ikke ihenhold til hva vi føler er best måte å svare på. Gud er ikke forpliktet å gi oss det vi vil ha, så vi kan føle oss vel. Nei, Gud er forpliktet kun på Sin ære og herlighet, ved Jesus Kristus. Det høres kanskje skremmende og hardt ut. Men jeg vil foreslå for deg å reflektere over hvorfor du opplever det som en trussel mot deg selv, at Gud skulle være mer opptatt av Sin ære enn din. Er ikke Guds ære ren og hellig? Er den ikke overstrømmende god i mot oss, vist oss gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse til syndenes tilgivelse for hver den som tror? Er ikke det ikke sant at Gud gleder Seg over å vise oss Sin godhet og nåde? At Hans kjærlighet mot oss er overstrømmende stor? Derfor, at Gud får ære, betyr at Hans herlighet når deg og meg på en langt dypere og altomfattende måte enn vi kan forstå i våre begrensede sinn.

    Hele Lasarus sin historie er egentlig evangeliet i et nøtteskall. Lasarus sykdom er å ligne med menneskehetens sykdom, nemlig synd. Og vår sykdom er synden. Bibelen lærer oss at syndens lønn er døden (Rom 6.22). Og akkurat som med Lasarus sykdom, så fører synden til død for oss om ikke Jesus i Sin nåde griper inn. Faktisk sier Bibelen at vi er allerede åndelige døde for Gud på grunn av vår synd. Efeserne 2.1 slår fast av vi var døde på grunn av syndene og misgjerningene våre. Det er ingenting i oss som søker å gjøre godt eller å finne Gud. Alle har vendt seg bort, alle som en er fordervet. Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste. (Sal 14.3).

   Men her er vi ved det mest fantastiske, både ved Lasarus sin historie, og enda mer ved vår. Gud frelser totalt uten vår hjelp eller vårt bidrag. På samme måte som Lasarus ikke hadde noen aktiv part å spille i sin "frelseshistorie", så har heller ikke du og jeg det i vår egen historie. Vi er fullstendig overgitt Guds kjærlighet og nåde. Det er Gud som vekker oss til å tro. Det er Gud som overbeviser oss ved Den Hellige Ånd om synd og dom. Det er Gud, ved forkynnelsen av Sitt Ord, som viser oss Jesus og ved troen frelser oss av bare nåde. Hvorfor? Jo, fordi, akkurat som i historien med Lasarus, at ikke noen annen en Gud skal få all ære, men for at vi slik skulle være til lov og pris for Hans herlighet (Ef 1.12).

   Igjen, for noen kan dette høres forferdelig usikkert ut. Vi føler at vi står på en grunn vi selv ikke kjenner eller kontrollerer. Vi kan føle at vårt liv henger etter en eller annen form for tynn tråd vi ikke aner om vil holde. Men nettopp denne følelsen beviser at vi kanskje ikke har en så dyp kjennskap, så dyp og sterk tro på Guds godhet som vi først trodde vi hadde? Kanskje dette avslører at vi egentlig ikke har vært så villig å legge våre liv i Hans hender og stole fullt og helt på Han?


Kan det være at vi trenger å lære å stole på Herren av hele vår kraft, og ikke sette så mye lit til vårt eget sinn? (Ord 3.5). For enhver av oss kan dette være vanskelig å akseptere. Derfor, noen ganger vil Jesus vendte med å svare. Han vil tillate oss å gå inn, og gjennom, dødskyggens dal. Han vil tillate at døden banker på ens dør og truer med å rive alt en stolte på og det som gav livet mening, fra en.

 

 

Gå til innlegget

Livets rett? Sorteringssamfunnets stygge ansikt.

Publisert 27 dager siden - 210 visninger

I dag er det babyer med Downs syndrom, eller tvillinger, vi jakter på i vårt samfunn. I morgen kan det være de med "feil" kjønn, feil legning, eller hvilke som helst andre uønskede egenskaper.

Helseministeren åpner nå opp for å ta i bruk den omdiskuterte blodprøven som kan avdekke Downs, forkortet kalt NIPT. Siden fostervannsprøve for å avdekke visse kromosonfeil, spesielt Downs syndrom, blir 9 av 10 barn der det påvises Downs, blitt abortert. Da man innførte fostervannsdiagnostikk var det få, om noen, som var villig å innrømme at det dreide seg om å avsløre Downs, og således utrydde dette ved abort.

I dag er det ikke lenger mulig, eller kanskje heller ikke farlig, å innrømme at det er dette man faktisk ønsker. I tillegg så har man ingen reell mulighet for å hindre det som er blitt kalt fosterreduksjon, eller tvillingabort. Sorteringssamfunnet er et faktum. Vi kvitter oss bevisst med de som er annerledes, eller det som truer vår komfort. 

Da abortloven ble innført i 1978 var både kunnskapen og teknologien innen medisinen en helt annen en vi kjenner til idag. Men grunnlaget for abortloven, nemlig kvinnens rett til å bestemme om hun selv ønsker barnet, uavhengig av årsak, gjør at etthvert forsøk på å ta konsekvensen av denne kunnskapen møtes med rop om angrep på kvinnens rettigheter. Jeg tror allikevel at det er en annen årsak til hvorfor man ikke tør å røre ved abortloven og som er langt mer alvorlig.

For det er ikke bare kvinnens rett som muliggjorde abortloven. Man måtte også definere hva som er et liv og når dette begynner. Ikke bare et hvilket som helst liv, men et menneske. Spørsmål ble derfor stilt om når man kunne sette en grense for når et foster var å annse som et menneske med rett på et juridisk vern. Basert på datidens kunnskap og propaganda fra pro-valg grupper, vant synet fram blant majoriteten om at et foster i mors liv ikke var noe annet enn en klump av kjøtt og blod, så kunne man med god samvittighet akseptere rett til fritt valg av abort innen en gitt alder (selvbestemt uke 12, en nemd etter dette). En grunnleggende del av argumentasjonen har vært at så lenge barnet er i mors liv, så er det ikke et selvstendig individ som har krav på et rettsvern.

Etthvert forsøk på innskrenke retten til selvbestemt abort vil derfor også være å annse at babyen har rett på et vern. Dette vernet vil i såfall være grunnet i et etisk syn som tilsier at dette individet har verdi i kraft av seg selv. Og denne verdien kan ikke være noe annet enn knyttet til det faktum at det er et menneskelig liv vi snakker om. Jeg vil tørre å påstå at det ville radikalt ha påvirket debatten rundt praksisen av abort.

Når jeg leser og hører politikere, leger og andre utale seg om abort i tilknytning til både fostervannsdiagnostikk eller fosterreduksjon, så gjentas det ofte hvor etisk problematisk dette er.  Men sjelden eller aldri forklares det hvorfor det er etisk problematisk eller utfordrende.

Realiteten er at det er etisk problematisk nettopp fordi vi snakker om liv og død. Men i det større bildet er det etisk problematisk fordi det også påvirker vårt menneskesyn. Både hvordan vi ser på alvorlig syke, psykisk syke, utviklingshemmede etc blir berørt av dette. I flere europeiske land ser vi hvordan dette utarter seg med åpning for aktiv "dødshjelp" til barn og voksne som ikke er i stand til å selv å avgjøre dette. Det vil si at man rett og slett avgjør hvem som skal få leve og ikke blant de svakeste og mest utsatte samfunnsgruppene. 

I bunnen av abortloven ligger det en konflikt mellom menneskeverdet kontra menneskets krav til å bestemme over alle deler av det som angår ens eget liv. Selv om dette skulle komme i konflikt med selve retten til liv. Dette blir spesielt synlig når vi ser at feminister ikke vil ta inn over seg at i flere kulturer og steder i verden i dag, blir babyer abortert av den enkle grunn at de er jenter. 

I dag er det babyer med Downs syndrom, eller tvillinger, vi jakter på i vårt samfunn. I morgen kan det være de med "feil" kjønn, feil legning, eller hvilke som helst andre uønskede egenskaper. Og her er problemet: Hvem kan fortelle noen at det er galt? Og på hvilket etisk grunnlag?

Denne kulturen, som mer og mer ligner på en dødskultur, har lagt til rette for sin egen undergang, er jeg redd. For menneskets verdi er med dagens menneskesynabortpraksis, teknologiske muligheter effektivt blitt en slave av våre følelser og ønsker. 

Gå til innlegget

Når livssynet krasjer med virkeligheten

Publisert rundt 1 måned siden - 276 visninger

I et slikt verdensbilde er selv biologien, realiteten om hvem og hva du og jeg er, en trussel

Det er noen ganger medias verdenssyn skinner klarere igjennom enn andre ganger. Man trenger ikke å gå lenger enn til visse nyhetsoverskrifter for å se dette.

På Dagbladets nettsider kunne vi i dag lese følgende: Emma (15) har satt puberteten på pause: Nå skal hun bli kvinne. Så Emma, som altså er et jentenavn, og som er 15 år gammel, har altså satt puberteten på vent fordi hun ønsker å bli en kvinne. I hvilket parallellt univers må vi befinne oss for at noe slikt skal han noen som helt fornuftig betydning, om man ikke befinner seg i en kultur hvor biologisk kjønn ikke lenger har noen reell betydning for hvordan verden rundt forholder seg til begrepene gutt og jente, mann og kvinne?

Denne overskriften snakker tydeligvis om en gutt som nå får hormonbehandling for å hindre han å komme i puberteten, slik at han istedet kan gjøre en eller annen form for kjønnskifte. Når man vet at den store majoriteten av unge med identitetsutfordringer knyttet til kjønn til slutt faller til ro med sitt biologiske kjønn, så er dette ikke annet enn tragiske nyheter for en ung, forvirret gutt. Det han trenger er ikke bekreftelse på at hans lidelser er positive og gode, men heller å få hjelp til å takle disse utfordringene og problemene. 

Slike overskrifter er også lysende eksempler på hvordan vi er nødt å forandre innholdet i, og forståelsen av, språket vårt for at det skal være mulig å forstå hva vi snakker om. Og de som leder ann i å re-definere begreper som han og henne, mann og kvinne, gutt og jente, er de som også kjempet så innbitt for en "kjønnsnøytral" ekteskapsforståelse. Disse leder innbitt og målrettet ann i kampen for den seksuelle revolusjonen, også kalt den seksuelle frigjøring,  hvor man ønsker å fjerne etthvert fornuftig begrep og forståelse som kan redusere eller hindre fri utfoldelse av det man selv kjenner for.

I et slikt verdensbilde er selv biologien, realiteten om hvem og hva du og jeg er, en trussel. Men i fortsettelsen av denne friheten man så desperat kjemper for, selv i mot naturen, så står man i direkte fare for å skape flere ofre enn man er villig å ta inn over seg. Men i den store drømmen om full menneskelig autonomi, så ser det ut som at man er villig å godta noen ofre på veien dit. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
23 minutter siden / 1463 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Livets tvetydighet
24 minutter siden / 130 visninger
Randi Johnsen kommenterte på
Med et skjevt blikk på Reformasjonen
rundt 1 time siden / 1021 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 2 timer siden / 1463 visninger
Heidi Terese Vangen kommenterte på
Ekteskap til besvær
rundt 4 timer siden / 313 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalene.
rundt 5 timer siden / 585 visninger
Reidar Mysen kommenterte på
Debatt om eutanasi
rundt 6 timer siden / 371 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Hvorfor leger ikke bør drepe pasienter
rundt 6 timer siden / 839 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Prinsipielt om samliv
rundt 14 timer siden / 2689 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Les flere