Øyvind Norderval

Alder: 65
  RSS

Om Øyvind

Professor i oldkirkens teologi- og kirkehistorie ved Det teologiske fakultet, UiO.

Følgere

Realpolitisk umoral

Publisert over 5 år siden

Det er ikke ofte jeg skjemmes av å være norsk, men i forbind­else med Dalai Lamas besøk er jeg full av skam over Norges poli­tiske lederskap som ofrer en fredsprisvinner for det braut­ende og makthungrige Kina.

Det viser at historien om Judas og de tretti sølvpengene er en grunnfortelling om svik og ­underdanig sleskhet.

Det er pinlig å bivåne stats­minister Erna Solberg, stortingspresident Olemic Thommessen og utenriksminister Børge Brende som servile oppvart­ere for et inhumant diktatur for industriens og pengenes skyld.


Servilitet. Jeg ser at statsministeren unnskylder sin servilitet med at Norge ville forlenge sitt opphold i fryseboksen vis à vis Kina ved å ta imot fredsprisvinneren. Statsministeren har endog uttalt: «Det er veldig mange land som ikke møter Dalai ­Lama, fordi de vet at for å kunne delta i en konstruktiv dialog om viktige spørsmål internasjonalt, så må de ha et forhold til landet som er verdens største land, verdens nest største økonomi og en vetomakt i FN.» Dette er bare et flaut knefall for penger og makt.

Dette er en gjentagelse av den skjenselens holdning som Norges offentlige myndigheter inntok i forbindelse med tildelingen av fredsprisen til Carl von Ossietzky i 1936, pasifisten som satt i konsentrasjonsleir for sine meningers skyld. Da trakk utenriksminister Halvdan Koht og Venstres formann Johan Ludwig Mowinckel seg fra Nobelkomitéen for at ikke regjeringen og Stortinget skulle bli stilt ­ansvarlige for fredsprisutdelingen. Kong Haakon uteble fra tildelingsseremonien. Man valgte å tekkes diktatoren Adolf Hitler og Tyskland for ikke å «forbli i fryseboksen».

Skremmende. Den skremmende parallellen er at Kina har stilt krav overfor norske myndigheter om at hvis det bilaterale forholdet skal repareres, må fredsprisen aldri mer gis til en opposisjonell kineser.

Propagandaminister Joseph Goebbels uttrykte i forbindelse med tildelingen av fredsprisen til Ossietzky i 1936: «Tildelingen av Nobels fredspris til en notorisk landsforræder er en så uforskammet utfordring og fornærmelse mot det nye Tyskland at det vil bli gitt et tilsvarende tydelig svar.» Hitler forbød deretter enhver tysk borger for all fremtid å motta noen av Nobels priser. Det politiske Norge synes derfor ikke å ha lært noe av historien. Det kryper for makten og parkerer moralen. For å bli i metaforikken: De toer sine hender og lar uretten skje.

Desto mer prisverdig er det da at Den norske kirke og Sametinget skjønner de alvorlige etiske problemstillingene dette innebærer og derfor tar i mot Dalai Lama.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9.5.2014

Gå til innlegget

Skriftemål

Publisert over 5 år siden

Jeg legger meg for en gangs skyld flat for avisen Vårt Land og debattredaktør Johannes Morken. Mitt lille innlegg om Kirkemøtet og homofilsaken som jeg i går hevdet var refusert, står på trykk i dag, samme dag som homofilisaken skal avgjøres på Kirkemøtet. Som Per Lønning en gang sa til min far: "Du skyter ofte hurtig fra hoften." Det er ikke alltid like lurt. Beklager derfor, Johannes.

Gå til innlegget

Til Kirkemøtet

Publisert over 5 år siden

Følgende innlegg har vår kirkelige dominerende sensurinstans, Vårt Land, ikke sett grunn til å sette på trykk. Så får vi se om Kirkemøtet kommer ut med troverdigheten i behold i morgen:

Til Kirkemøtet

Av Øyvind Norderval,

professor ved TF, UiO.


Årets Kirkemøte er samlet i Kristiansand i disse dager, og jeg har bare ett råd til de som gidder å høre etter: Nå må det settes et punktum for den ulykksalige homofilidebatten. Den er uverdig, og den gjør at det norske folk vender kirken ryggen. De fleste har gjort opp status i denne saken, men i Den norske kirke drøvtygger man spørsmålet i det uendelige. Kanskje burde man innse at spørsmålet gjelder mennesker. Det var Jesu etiske horisont i møte med mennesker.

For meg handler dette om å leve i sannhet i lys av evangeliet. Jeg har forrettet i mang en begravelse for kristne homofile som ikke har klart å leve under den dom de fikk av kristne på vegne av Gud. Da har jeg manglet ord. Jeg kan ikke lenger gå god for dette tøvet.

Gå til innlegget

Om å fiske i rørt vann

Publisert over 5 år siden

Følgende tilsvar til redaktør Helge Simonnes ble refusert. Man gjør seg sine tanker.

Vårt Lands redaktør, Helge Simonnes, har fra sitt redaksjonelle elfenbenstårn imøtegått min kritikk av avisens kirkepolitiske agenda (04.02). Han har fått det for seg at jeg snur tingene på hodet, og at jeg i min professorale innsnevrede verden ikke har greie på hva pressen driver med. Jeg skal visstnok heller ikke skjønne hva pressefrihet innebærer. Jeg skal til og med drive med billige knep ved å henvise til henvendelser jeg har fått i forbindelse med min kritikk av Vårt Lands konsekvente fiske i det kirkelige rørte vann. Jeg driver imidlertid ikke med denne type knep som avisens redaktør åpenbart er mer fortrolig med enn jeg.

Da jeg gikk på skolen, ble vi opplært til å lese innenat. Denne ferdigheten har redaktør Simonnes åpenbart ikke ervervet seg. Jeg har sagt at et presseorgan som Vårt Land selvfølgelig skal informere og dokumentere, avisen skal også drive kritisk journalistikk, men den skal ikke drive med kampanjer. Vårt Land driver med kampanjer. Jeg har stilt redaktøren en rekke spørsmål om avisens agenda i den løpende kirkedebatten om Den norske kirkes fremtid. Han velger ikke å svare på dette, men retter søkelyset mot min person. Det er talende nok i seg selv.

Et presseorgan står hele tiden i grensefeltet mellom informasjonsplikt og hensynet til personvern og rettssikkerhet. I Vårt Lands kampanjer ser man til stadighet at denne grensen overtredes. Jeg må imidlertid korrigere meg selv på ett punkt: Jeg karakteriserte avisen i mitt forrige innlegg som en kirkelig maktbastion. Et presseorgan søker selvfølgelig makt og innflytelse der den kan få det, og i dette tilfelle er det Den norske kirke som gir Vårt Land det avisen begjærer. Derfor burde den latente misnøyen på kirkelig hold verbaliseres i langt høyere grad. Da hadde kanskje Simonnes opptrådt noe mindre pompøst.

Da Ronald Fangen i sin tid fremmet forslag om en norsk, kristen dagsavis, var det ut fra ønsket om å etablere et kulturorgan på linje med det danske Kristelig Dagblad. Vårt Land har hatt vekslende redaksjonelle profiler gjennom årene. I redaktør Simonnes’ tid har avisen mer og mer fått karakteren av et menighetsblad. Det interessante med avisen er at den i stigende grad fremstår som mer og mer uinteressant.

Gå til innlegget

I skyggen av kirketårnet

Publisert rundt 6 år siden

Humanetisk Forbunds eksistensberettigelse har fra grunnleggelsen vært å operere i skyggen av kirketårnet. Derfor skal det bli interessant å se hvordan denne organisasjonen posisjonerer seg i et stadig mer multireligiøst samfunn. Problemet er vel hva HEF egentelig står for i den store verdidebatten i det norske samfunn. Har organisasjonen noe mer å komme med enn religionskritikk?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere