Øyvind Norderval

Alder: 66
  RSS

Om Øyvind

Professor i oldkirkens teologi- og kirkehistorie ved Det teologiske fakultet, UiO.

Følgere

Østereng

Publisert over 3 år siden

Ny mystisk melding fra Dag Øivind Østereng:

"Media ville ha det til at jeg slutter i Den norske kirke i protest. Vårt Land vil i dag ha det til at jeg konverterer til den katolske kirke i protest. Hør her, jeg er ikke protestant. Jeg verken slutter i Dnk i protest eller konverterer i protest. Begge deler er erkjennelser som har tatt år å komme fram til. Ber om litt mer respekt fra media, takk."

Hvis han er så misforstått, må han forklare oss andre hva det er han driver på med, ettersom han opererer i media hele tiden.

Jeg har utfordret ham, men han svarer ikke. Vi har en del eksempler på at norsk bedehusland går til Den katolske kirke. Og så sier jeg i dypfølt økumenisk respekt: Måtte Gud bevare Den katolske kirke, den har jo som kjent bare en pave.

Gå til innlegget

HEF 60 år - gratulerer

Publisert over 3 år siden

Humaentisk Forbund fyller 60 år og markerer samtidig borgerlig konfirmant. nr. 250.000. Jeg gratulerer. Kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Agnieszka Bryn uttaler i den forbindelse: "Det har alltid handlet om frihet. Frihet til å velge selv. Frihet og ansvar for eget liv. Frihet til å skape en mening med tilværelsen." Et godt kristelig utsagn, for Kirken mener det samme, bare litt mere tolerant.

Gå til innlegget

Biskop Helga, da!

Publisert nesten 4 år siden

Jeg har alltid syntes at Helga Byfuglien har vist sunn dømmekraft i et sprikende kirkelandskap. Derfor bør vi vel kanskje håpe at denne saken er en såkalt glipp.

Den norske kirkes preses, biskop Helga ­Byfuglien, går offentlig ut og oppfordrer til økonomisk drahjelp til Menighetsfakultetet, der hun samtidig er leder av forstanderskapet. Hun hevder at MF står i en særstilling som et sentrum for dannelse ved å gi skikkede teologiske kandidater tilbake til menighetene. Men med respekt å melde – det er da vitterlig målet for alle de teologiske utdanningsinstitusjonene i Norge. Slik forskjellsbehandling fra biskoppelig hold er vi derfor ikke tjent med.

I kontrast til dette står samtidig teologi­utdannelsen i Nord-Norge i fare for å bli lagt ned av Universitetet i Tromsø. Kanskje ­Byfuglien og bispekollegiet som helhet heller burde ha gitt et moralsk håndslag til dem som virkelig trenger det. Menighetsfakultetet vil alltids klare seg.

Jeg ser at biskop Byfuglien avviser kritikken ved å hevde at hun ikke driver forskjellsbehandling: Hun skal ha bidratt på de andre lærestedene, blant annet gjennom seminarer og deltakelse i samtaler. Men hun har da meg bekjent ikke fremstått i annonsekampanjer for noen av dem. La meg derfor komme med følgende kanskje noe burleske allusjon: «Jeg går i alle begravelser tilrettelagt av ethvert begravelsesbyrå, men selv foretrekker jeg Jølstad.»

Jeg har alltid syntes at Helga Byfuglien har vist sunn dømmekraft i et sprikende kirkelandskap. Derfor bør vi vel kanskje håpe at denne saken er en såkalt glipp.

Først publisert i Vårt Land 12.12.2015

Gå til innlegget

Menighetsfakultetet ved en skillevei

Publisert rundt 5 år siden

Jeg skal ikke hovere over at Menighetsfakultetet er 130 år for sent ute med et ideologisk oppgjør.

Man skal være forsiktig med å blande seg inn i en intern konflikt ved en søsterinstitusjon. Men som historiker er det interessant å observere hva som foregår i kulissene på Menighetsfakultetet om dagen. Jeg registrerer at Menighetsfakultetets lekfolkelige bakland reagerer mot institusjonens utvikling.

Etter sigende skal MF mer og mer nærme seg Det teologiske fakultet. Det pågår en debatt lærerne imellom, men særskilt når det gjelder det tradisjonelle «åndelige» støtteapparatet legmannsorganisasjonene. Det interessante er at denne diskusjonen også har nådd det tradisjonelt ultrakonservative Lærerakademiet i Bergen. Også der er forskningens frihet kommet under debatt. Spørsmålet er: Hvilken frihet skal forskningen gis vis á vis kirken og det kristelige bakland. Dette var spørsmål som Det teologiske fakultetet tok et oppgjør med i 1880-årene, og det var da også utgangspunktet for at den konservative falanks i kirken brøt ut og stiftet Menighetsfakultetet i 1908.

Innhentet. Nå har fortiden innhentet fakultetet. Det vil gjerne fremstå som en seriøs akademisk utdanningsanstalt, og det er svært forståelig. Det har fakultetet da også lyktes med: Flere av forskerne ved MF besitter solid faglig kompetanse. Men hvor ligger da problemet? Etter mitt skjønn ligger det i mangelen på et oppgjør med egen fortid. Tradisjonelt har det vært en polarisering mellom Det teologiske fakultet og Menighetsfakultetet. Denne polariseringen finnes ikke mer, ettersom de kirkelige skillelinjene går på tvers av det de historisk har gjort. Men Menighetsfakultetet har bare sklidd videre på en bølge av fortiden, dels som følge av et kirkelig legitimeringsbehov, dels som følge av at institusjonen fortsatt har behov for kollektkroner.

Dette har som følge en helt skjev kirkepolitisk situasjon: Menighetsfakultetet har som offentlig høyskole tatt skrittet fra å være en bibelskole til å bli en akademisk institusjon, men har ikke meddelt dette til offentligheten. Det gir seg mange underlige utslag: Fakultetet gikk inn for kvinnelige prester etter lange tautrekkinger på 1970-tallet.

Ved fakultetets 100-årsjubileum i 2008 var hedersgjesten kardinal Walter Kasper, til tross for at institusjonen gjennom alle år hadde fremstått som antiøkumenisk med Leiv Aalen og Carl Fredrik Wisløff i frontposisjon. Jeg har også registrert at alle faglige innovasjoner ved Det teologiske fakultet ganske snart er blitt adoptert av Menighetsfakultetet. Vi ser det også stadig i forbindelse med kirkelig representasjon: For eksempel, hele 
bispekollegiet består av tidligere studenter ved denne institusjonen. I homofilispørsmålet mener Menighetsfakultetet ingenting.

Sent ute. Jeg skal ikke hovere over at Menighetsfakultetet er 130 år for sent ute med et ideologisk oppgjør. Jeg synes at den diskusjonen som nå seiler opp, er sunn både ut fra et teologisk og et kirkelig synspunkt. Jeg ønsker Menighetsfakultetet lykke til videre i den teologiske utluftningsprosessen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1.9.2014

Gå til innlegget

Historielærer Fylkesnes’ sammensurium

Publisert rundt 5 år siden

SVs Torgeir Knag Fylkesnes tar helt feil nå han skiller mellom maktkamp og spørsmålet om grunnleggelsen av et samlende kongedømme i Norge.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes var så elskverdig å nytolke St. Olavs-skikkelsen og olsokfeiringens innhold for allmennheten i flere medier,  inkludert Vårt Land. En mild vurdering er «frimodig ufaglighet», en mer direkte karakteristikk må bli «tøv».

Stiklestad. Fylkesnes poeng er at man under olsok dyrker en tyrann «som ble omskapt til helgen og politisk virkemiddel etter sin død». Videre skal slaget ved Stiklestad ikke ha stått om kampen mellom kristendom og hedendom, men om makt.

Fylkesnes spenner her inn faglige åpne dører om spørsmål som det er relativ bred konsensus om. På begge sider på Stiklestad var kristne og hedninger representert, og Olav ble helgen etter slaget på Stiklestad. Men Fylkesnes utelater det aller viktigste spørsmål en historiker alltid må stille: Hvorfor?

Motstand. Fylkesnes tar helt feil nå han skiller mellom maktkamp og spørsmålet om grunnleggelsen av et samlende konge-­dømme i Norge. Selvfølgelig hadde Olav Haraldsson aspirasjoner om makt, men samtidig målbar han idealer fra Europa som gikk tilbake til Karl den store på 800-tallet: Et samlende styre med en kristen fundamentering.

I denne sammenhengen var ikke Olav Haraldsson mer tyrannisk enn andre fyrster i samtiden, og det var da heller ikke dette som ble utslagsgivende for motstanden mot ham. Utgangspunktet var at Olav valgte å ­alliere seg med yngre og mindre innflytelsesrike vasaller enn det gamle ættearistokratiet, ­ettersom rikmannsættene var ute etter å opprettholde sin økonomiske og politiske makt og var skeptiske til et samlende kongedømme. Det er derfor interessant at Fylkesnes som stortingsrepresentant for SV her slår et slag for 1000-tallets rikmanns-aristokrati.

Denne motsetningen til Olav gjorde at det gamle bondearistokratiet allierte seg med Knut den mektige, konge av Danmark og England, også han en kristen potentat, som lovet dem deres tapte profitt tilbake og vel så det. Dette ble Olavs bane.

Lurt. Hva skjedde så? Kong Knut innfridde selvfølgelig ­aldri sine rause løfter når konkurrenten var drept. Istedenfor satte han sin elskerinne Alfiva og deres tenåringssønn, Svein, til å styre Norge, og landet havnet i et politisk dødvanne. Da begynte de gamle motstanderne av Olav å innse at de egentlig var blitt lurt, at kong Knut var en økonomisk utsuger, og at Olavs tanker om et samlende kristent kongedømme kanskje hadde noe for seg.

Slik ble kimen til Olavs helgenstatus skapt: Nederlaget blir snudd til seier, en ikke ukjent kristen forestilling.

Slik ble de kulturelle ettervirkningene etter Olav Haraldsson langt viktigere enn hans regenttid.

Fellesgods. I denne sammenhengen ble selvfølgelig også kirken en viktig aktør som døråpner til den europeiske kongeideologi. Man kan selvfølgelig mislike denne maktforståelsen i dag, men dette var europeisk fellesgods som ble virkeliggjort på norsk jord. Det gjorde Norge til et samlet rike, det åpnet for en innlemmelse i den europeiske felleskultur som gav seg utslag i kunst, litteratur og spiritualitet.

Det er interessant at Fylkesnes lager et «historisk» sammensurium samtidig som han gjør det samme som det han kritiserer Olavs-resepsjonenfor: Å bruke historien til å fremme politisk makt.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16. AUGUST 2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere