Øystein Magelssen

Alder: 0
  RSS

Om Øystein

Følgere

I høst kom en elev inn på rektors kontor ved en av våre folkehøgskoler. Hun var rørt, og ville fortelle at endelig kunne hun omfavne sin egen seksualitet.


Rektor ved Gjennestad videregående skole, Gunstein Vetrhus, vil gifte seg. Med en mann. Det er uforenelig med «verdidokumentet» til skolens eier, organisasjonen Normisjon. Derfor har han sagt opp sin stilling.

Ei jente (18 år) vil gå på folkehøgskole. Men skolen hun har søkt, eies av Normisjon og reguleres av det samme «verdidokumentet». Det er uforenlig med hennes liv. «Som lesbisk har jeg aldri følt meg like lite verdt som nå. Takket være Normisjon», skriver hun i Aftenposten.

«Selvfølgelig kunne jeg funnet en folkehøgskole som ikke er kristen, men problemet er at nesten alle folkehøgskoler er kristne», skriver hun videre. Heldigvis tar hun feil om dette. Det er også store «kristne folkehøgskoler» som konkluderer helt annerledes enn organisasjonen Normisjon.

Ti år før Den norske kirke åpnet for vigsel av homofile i 2016, vedtok KFUK-KFUM at alle lederposisjoner og stillinger i organisasjonen er åpne for homofile i partnerskap og ekteskap. Seksuell identitet er ikke avgjørende for hvem vi gir tillit og ansvar.

KFUK-KFUM kjemper for alles rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker. Vårt kristne menneskesyn er avgjørende. Vi er særlig opptatt av å inkludere unge mennesker som av ulike grunner opplever utenforskap. Våre folkehøgskoler er ikke noe unntak.

I høst kom en elev inn på rektors kontor ved en av våre folkehøgskoler. Hun var rørt, og ville fortelle at endelig kunne hun omfavne sin egen seksualitet: –Jeg har begynt å bli glad i meg selv igjen som lesbisk, fortalte hun. Da ble også rektor rørt, og takknemlig.

KFUK-KFUM er en stor og aktiv eier av kristne folkehøgskoler. Rønningen Folkehøgskole (Oslo), Valdres Folkehøgskole, Sunnmøre Folkehøgskole og Folkehøgskolen Nord-Norge (Evenskjer) ønsker alle velkommen!

Gå til innlegget

KIRKENS UNGE

Publisert over 2 år siden

Strategisk plattform for forpliktende samhandlingom Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid

VISJON

Vi som står sammen på denne plattformen, er frivillige organisasjoner som deler visjonen at kirken skal være et hjem for unge mennesker hvor de finner hjelp til å leve og vokse i tro på Jesus Kristus.

 

1.  Kirkelig tilhørighet og teologisk forankring

-  Vi vil at unge mennesker gjennom vårt arbeid, samles med sin menighet til gudstjeneste og fellesskap, og sendes med den til tjeneste lokalt og globalt.

-  I vår samhandling med Den norske kirke arbeider vi i lojalitet til dens bekjennelse.

-  Vi vil forkynne så alle unge ser seg elsket av Gud. Vi bygger åpne fellesskap hvor barn og ungdom får utvikle trygg identitet og kristen tro, og kalles til tjeneste for Gud i kirke og samfunn.  

-  Vi formidler at det å tilhøre Jesus Kristus er en gave og holdes levende av Den hellige Ånd, gjennom dåpen, forkynnelsen av evangeliet og deltakelse i nattverden. 

 

2.  Barne- og ungdomsarbeidet

-  Vi vil at alt kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid i Den norske kirke organiseres som del av en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon sitt medlemsbaserte arbeid, jfr. Plan for Trosopplæring og vedtak i Ungdommens Kirkemøte.

-  Vi understreker at kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid også kan omfatte lederutvikling, leir- og festivalarbeid, internasjonal utveksling og åpent diakonalt programarbeid blant unge.

-  Vi ber kirkens ledelse på alle nivåer stimulere til dette, og vi forplikter oss på å ha velfungerende innmeldingsrutiner og medlemssystemer i tråd med offentlige krav og regelverk.

-  Organisert arbeid er mer robust som del av større frivillig nettverk, med tilgang på faglig spisskompetanse og støtte, samt sikring av et forutsigbart økonomisk driftsgrunnlag.  

-  Viktigst er den større sammenhengen barn og ungdom får være en del av og kan identifisere seg med, noe som for mange er avgjørende for videre trosliv i overgangen til voksenlivet.  

 

3.  Trosopplæringen

-  Målet for trosopplæringen er å oppfylle kirkens oppdrag med å gjøre til disipler ved å døpe og lære å holde alt Jesus har befalt.

-  Vi deltar gjerne i dette arbeidet med vår kompetanse og våre ressurser, og vi ønsker bidra til en formålstjenlig dynamikk mellom kirkens trosopplæring og barne- og ungdomsarbeidet.           

 

4.  Komplementært fellesskap 

-  Vi forstår oss selv som et komplementært fellesskap av aktører, med hver sine profiler og oppdrag. Det er unge og oppgaver nok til alle.

-  Vår felles visjon er viktigere enn innbyrdes forskjeller. Det står om kirkens diakonale og misjonale evne, barn og ungdoms tro og engasjement, og rekruttering til liv og tjeneste i kirken.

-  I Samarbeidsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (SBU) vil vi sammen med Kirkerådet, løpende evaluere og koordinere vår samhandling og innsats på nasjonalt nivå. Hvor det er tjenlig, vil vi opprette og delta i tilsvarende samarbeidsforum på bispedømmenivå.  

 

5.  Differensiert samhandling

-  Vi står for en differensiert deling av roller og ansvar. Vi anser den enkeltes profil og kompetanse som en ressurs, og vi vil utnytte mulighetene i den brede «kirkelige geografi» positivt.   

-  Vi søker en dynamisk og offensiv samhandling med Den norske kirke om barne- og ungdoms-arbeidet, preget av lokalt eierskap, frivillig mobilisering og identitetsbyggende fellesskap.     

-  Vi anerkjenner hverandres frihet til å inngå forpliktende avtaler med kirken (lokalt, regionalt og sentralt) om særskilte satsinger, prosjekter og arbeidsområder. Avtalene skal ikke hindre ulike organisasjonstilknytninger, men styrke barne- og ungdomsarbeidet gjennom planmessig organisering og samhandling på områder hvor dette vurderes som hensiktsmessig.

 

6.  Ny prioritet

-  Vi erfarer at mobilisering av frivillighet i samhandling med oss, gjør kirken best i stand til å være et hjem for unge mennesker.      

-  Vi registrerer at mange som velger kirkelige yrker, har bakgrunn fra vårt barne- og ungdoms-arbeid; og vi er overbevist om at økt rekruttering lykkes best gjennom å styrke dette.

-  Vi oppfordrer kirken til å prioritere tjeneste blant barn og ungdom i arbeidet med å redusere ressurser som brukes på administrasjon på alle nivå. (Jfr. Kirkemøtets vedtak i 2016: «Det er et mål å redusere ressurser som brukes på administrasjon på alle nivå, til fordel for lokal aktivitet som nærer det kristelige liv i soknet.»)

-  Mange menigheter er uten kontinuerlig arbeid blant barn og ungdom. Vi vil sammen bidra til å etablere nytt arbeid der det i dag ikke finnes.

 

7.  «Kirkens Unge» - forpliktelser og frihet

-  Organisasjoner som senere måtte komme til å ville forplikte seg på «Kirkens Unge», kan sluttes til gjennom vedtak av de tilsluttede organisasjonene i SBU.

-  Organisasjoner som måtte komme til at de ikke lenger ønsker å stå for «Kirkens Unge», er frie til å melde fra om dette til de øvrige organisasjonene og til kirkens ledelse gjennom SBU.

-  Utover forpliktelsen på «Kirkens Unge» er vi hver for oss selvstendige og frie organisasjoner. Plattformen innebærer ingen form for innbyrdes organisering eller administrasjon.

-  Endringer av denne plattformen kan skje ved konsensus og godkjenning av de tilsluttede organisasjonene i SBU.

     

Oslo, 10. januar 2018

Tilsluttede organisasjoner:

Norges KFUK-KFUM, KFUK-KFUM-speiderne, ACTA – Barn og unge i Normisjon, NLM Ung (Norsk Luthersk Misjonssamband Ung), NKSS (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag), Søndagsskolen Norge, KRIK (Kristen Idrettskontakt), Skjærgårds live, NMSU (Det norske misjonsselskaps unge), Ung kirkesang, Return 2 sender.

Gå til innlegget

Hvor ble det av Jesus?

Publisert nesten 3 år siden

Vi trenger stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på liturgier og salmer, symboler og ritualer.

I går var jeg i konfirmasjon. Kirken var stuende full, men jeg traff ikke Jesus. Det vil si, jeg traff ham i salmer og liturgi, i kirkerommets kunst og menneskers omsorg. Men i prestens korte tale og kateketens hilsen var han borte. Det som ble sagt, var i en sum dette: -Det viktigst er kjærlighet og konfirmantene er unike, vel verdt en fest! Vel og bra begge deler, men ikke et ord om Jesus. Ikke et forsøk på å si noe om hvilken kjærlighet som er viktigst, om hva det er som gjør konfirmantene så unike og umistelige.

Velmente tanker og råd

Presten og kateketen ga oss sine egne velmente tanker og råd, men evangeliet ble ikke forkynt. Det skapte ok stemning og bekreftet nok mange av foreldrenes stolthet, men hadde de ikke fortjent noe mer, noe dypere, noe å leve og dø på? Kan hende senket det enda noen terskler og tok liv av noens fordommer, men hva fikk vi igjen?

Jeg hadde forventet mer av fagpersoner med embetseksamen og mastergrad. Teologisk manglet ordene fullstendig substans. Slikt holder ikke, om vi vil fremme evangeliets troverdighet og berge kirkens integritet.

I glasshus 

Og så sitter jeg selv i glasshus. I KFUK-KFUM sier vi at alt vi gjør og vil formidle, dypest sett har sitt utspring i budskapet om Jesus Kristus. Men i vår iver etter å nå bredt og vidt står vi stadig i fare for å underkommunisere vår forankring. Vi vil søke «det hele» også når det gjelder troen. Vi vil ta med alle sider av sannheten. Vi vil være tilstede i unge menneskers virkelighet med en åpen bibel og respekt og forståelse for deres erfaringer og opplevelser.

Bredde og tydelighet

Den brede kontaktflaten er et privilegium vi deler med folkekirken. Tydelighet kan samtidig være krevende; en tydelighet som kommuniserer, en klarhet som hjelper unge å se seg selv og sitt kall i lys av Guds kjærlighet. Utgangspunktet kan lett bli borte, fordi det ikke formidles eller ikke når fram. Det kan skyldes usikkerhet eller ukyndighet, i blant også forlegenhet.

Konfirmasjonsgudstjenesten minnet meg om dette. I møte med bredden av nye generasjoner barn og ungdom gjelder det ikke å gå på akkord med evangeliets innhold. Vi vil vinne gehør og troverdighet som igjen gir engasjement og handling. Det krever forstand på unge menneskers liv og behov, og samtidig tillit til hva Den hellige ånd gjør og gir. Når vi svikter, er det gjerne fordi det ene går ut over det andre. Vår profil kan bli så allmenn og grunn at arbeidet mister sin åndelige kraft og vitalitet, eller så hellig og hinsidig at vi framstår helt irrelevant for folk flest. 

Rom for hele og ærlige mennesker 

Et utilslørt og rett Kristusvitnesbyrd gir rom for hele og ærlige mennesker. Det er en grunn til at vi trenger Guds kjærlighet. I KFUK-KFUM er vår slogan: «Vær deg selv. Stå opp for andre». Vi vil hjelpe unge mennesker å oppdage hvem de allerede er som Guds barn, og å leve og vokse i tro og mellommenneskelig forståelse og ansvar.

Formidle den nåde vi har fått

I Den norske kirke trenger vi stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på liturgier og salmer, symboler og ritualer. Prester og kateketer, ja alle vi som arbeider for og blant barn og ungdom har et særlig ansvar: Å formidle videre den nåde vi har fått – i møte med menneskers sanne virkelighet – med et klart og ærlig språk som når fram.

Det bibelske begrepsunivers og teologisk grunnforståelse er stort sett fraværende hos unge mennesker og deres foreldre. Å være «en hellig, allmenn kirke» i Norge i dag krever at vi ikke tar noen kjennskap for gitt, men oppfatter enkeltmennesker og miljøer som de er, og gir dem nye muligheter til å se seg selv, villet og båret av Guds kjærlighet.  


Gå til innlegget

Ordning og substans

Publisert over 3 år siden

Ordninger er berettigede når de bidrar til å sikre et ønsket innhold. KFUK-KFUM sin veiledning om ekteskapet er et godt eksempel på det. Men det er mulig å bli for kategorisk. Å følge Jesus betyr også å være åpen for at noen ganger er innhold viktigere enn ordning.

Jeg kjenne meg lite igjen i de holdningene Øyvin Hasting frimodig tillegger meg i sine kommentarer i Vårt Lands papirutgave, mandag (27.03) til mitt innlegg «Dobbel standard» (22.03.), etter bispemøtets uttalelser om samboere og kirkelig tjeneste. Jeg har prøvd å være klar om følgende:

1. Ekteskapet er den ramme som best legger til rette for å oppfylle de bibelske idealer for et rett samliv.

2. I vår undervisning og ledertrening i KFUK-KFUM, framholdes ekteskapsordningens fordeler og forrang.

3. I dag lever også mange i ordnede og forpliktende samboerskap; og som inngang til ekteskapet, velger mange unge par å bo sammen.

4. I vår pluralistiske tid - også på dette området - gjelder det å skjerpe vår oppmerksomhet på hvilke verdier og idealer som bestemmer samlivets innhold - ikke minst i kirkens ungdomsarbeid.

5. Å ha i fokus etisk substans framfor ytre ordninger er å ta på alvor de bibelske idealer for samliv - på en måte som lar seg kommunisere med bredden av unge mennesker i dag.

 

Bør kunne vigsles

På denne bakgrunn vil det være en del personer i samboerskap som etter å ha redegjort for inngått samboerkontrakt eller avklart sin bestemmelse om å inngå ekteskap (jfr. vurderingen av samboerskap som "vår tids forlovelse"), bør kunne vigsles til kirkelig tjeneste.  

Ordninger er berettigede når de bidrar til å sikre et ønsket innhold. KFUK-KFUM sin veiledning om ekteskapet er et godt eksempel på det. Men det er mulig å bli for kategorisk. Å følge Jesus betyr også å være åpen for at noen ganger er innhold viktigere enn ordning.         

 

Feilslutning 

Jeg forstår at min holdning kan kritiseres for å være en form for subjektivisme. Jeg mener likevel det er en feilslutning. Dette handler om å erkjenne den aktuelle situasjonen, vise tillit til de menneskene som søker kirkelig tjeneste – og ta på alvor deres ord om hva de står for og vil leve etter. Men dypest sett handler dette om å legge til rette for å etterfølge Guds gode vilje. «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.» 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere