Øystein Magelssen

Alder:
  RSS

Om Øystein

Følgere

Hold håpet levende

Publisert 13 dager siden - 115 visninger

Norges KFUK-KFUM og KFUK-KFUM Global har vært to av få kristne organisasjoner i Norge som støtter palestinerneskamp for rettferdighet .

Skrevet av Fredrik Glad-Gjernes og Øystein Magelssen, henholdsvis daglig leder KFUK-KFUM Global, og generalsekretær i Norges KFUK-KFUM

I dag er det 70 år siden «Nakba», katastrofen hvor 500.000 til 900.000 palestinere (henholdsvis israelske og palestinske tall) ble fordrevet fra sine hjem i forbindelse med opprettelsen av staten Israel. 70 år og utallige FN-resolusjoner senere fortsetter krenkelsen av palestinerne.

Separasjonsmur. 

Krenkelser av menneskerettigheter og brudd på internasjonal lov skjer på mange områder. Det gjelder stor utbygging av ulovlige israelske kolonier på Vestbredden, blokade av Gaza, bygging av separasjonsmur langt inne på palestinsk land, fengsling av barn, fengsling uten lov og dom, riving av palestinske hus, annektering av Øst-Jerusalem, tilbakeholdelse av viktige ressurser og meget skjev fordeling av vann. 

Norges KFUK-KFUM og KFUK-KFUM Global har vært to av få kristne organisasjoner i Norge som støtter palestinernes kamp for rettferdighet. I den forbindelse får vi ofte høre to kritiske argumenter som vi nok en gang vil tilbakevise:

1. At vi er imot staten Israel. Det er ikke riktig. Vi anerkjenner Israel som en folkerettslig godkjent stat. Vi ønsker Israel vel, men staten må operere innenfor rammene av FN sine vedtak. Staten Israel og landets innbyggere vil være tjent med en fredsløsning hvor mennesker og menneskerettigheter blir respektert på begge sider. Det største ansvaret hviler på Israels skuldre som okkupasjonsmakt av landområder; annekteringer som FN aldri har akseptert. Det er fullt mulig for Israel å avslutte okkupasjonen og arbeide for rettferdig fred. 

2. At vi sprer antisemittisme. Vår kritikk av Israel har ingen ting med at det er en stat hvor jødedommen står sterkt. Det er landets politikk vi kritiserer. Israel består også av store grupper palestinere med islamsk tro, kristne og andre trosretninger. Hvilken religion eller etnisitet innbyggerne i landet har er uvesentlig i vår kritikk. Her er det staten, politikerne, Knesset, statsministeren og de israelske lederne som blir bedt om å slå inn på en annen vei i behandlingen av sine medmennesker og naboer. Dette har ingen ting med rasisme å gjøre. 

Gjennom vårt internasjonale KFUK- og KFUM-nettverk (blant annet Gaza YMCA og Palestinsk YWCA) har vi i over 50 år hatt nær kontakt med medlemmer som daglig kjenner på konfliktens følger, og deler sine livshistorier med oss. Dette er sterke inntrykk som gjør at vi ikke bare kan sitte stille og tenke «stakkars dem». Det utfordrer oss til å bidra til at deres stemmer blir hørt, til solidaritet og bistand. 

Det internasjonale samfunnet må legge sterkere press på Israel for at en varig og rettferdig fred skal bli en realitet. Det må selvsagt også rettes forventninger mot de palestinske selvstyremyndighetene, men vi mener at Israel som okkupant og konfliktens desidert sterkeste part må ta et særlig ansvar. Vi ser at det er vanskelig, 70 år har skapt en avgrunn som kan synes umulig å forsere, men det er ikke noe annet etisk alternativ enn å utfordre begge sider til forsoning. Som en bevegelse av og for unge mennesker er det de mest sårbare og samtidig fremtidens innbyggere i regionen vi har i fokus. Vi har tro på en annen framtid. At den ikke-voldelige motstanden mot okkupasjonen vokser på både palestinsk og israelsk side gir grunn til håp.

Gråter med våre søsken. 

Våre KFUK- og KFUM-partnere i regionen har «Keep hope alive» som motto. Staten Israel feirer 70 år. Det er verdt å markere. Men mest av alt gråter vi med våre søsken på Gaza, i Øst-Jerusalem og på Vestbredden etter over 70 år med okkupasjon og fornedrelse. Derfor ønsker vi å være tydelig tilstede i markeringen av «nakba» = katastrofen, i dag klokka 17.00. foran Stortinget. Det er ikke Israel som er katastrofen, men den vedvarende okkupasjonen og de kontinuerlige bruddene på menneskerettighetene. 

De tiltakene som er i strid med FN sine vedtak, må reverseres. Når Israel gjør det, vil det være grunnlag for en rettferdig og varig fred. Våre KFUK- og KFUM-partnere ber ikke om at staten Israel skal opphøre å eksistere, men at internasjonal lov respekteres. En to-statsløsning kan fortsatt være mulig. Dersom partene ønsker en en-statsløsning med like rettigheter for alle, så er det også mulig. Keep hope alive!

Trykket i Vårt land 15. mai 2018

Gå til innlegget

Vår sjanse

Publisert rundt 2 måneder siden - 3440 visninger

Det generelle inntrykk stemmer dessverre med den kirkelige statistikk: Den norske kirke sliter. Vår sjanse ligger i å være hellig og allmenn på samme tid.

Den enhet som binder alle troende sammen i Jesus Kristus, må vise seg i et levende fellesskap. Kirken er ikke en intellektuell størrelse. Den er alle døpte. Den er hellig og allmenn. Hellig, på grunn av hva Gud gjør. Allmenn, siden den består av helt vanlige mennesker. Så skal det da óg merkes at den lever og er allment tilgjengelig! Først og sist er kirken noe annet enn en organisasjon, en budsjettpost, et forum for teologisk diskusjon og en kultur- og tradisjonsbærer.

Mobilisere frivillighet

Vi skal være en hellig, allmenn folkekirke. Ikke en virksomhet som gjør seg helt avhengig av ansatte for at noe skal skje. Det viktigste en lønnet medarbeidere i kirken kan bruke sin tid og sine krefter på er å mobilisere frivillighet, lokalt eierskap og entusiasme, samt sikre den kompetanse og profesjonalitet som de er ansatt for.  

Evangeliets troverdighet fordrer at alle vi som til sammen er kirken, viser at evangeliet betyr noe. At vi mener noe med det vi forkynner. At vi gjør det vi sier. At det betyr noen forskjell om en er døpt eller ei. At livet er annerledes med Jesus som Herre.

Ikke at vi skal gjøre oss frommere enn vi er. «Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham», sier Paulus. Men så legger han videre ut om nådegavene og idealene vi har å strekke oss etter (Rom 12). Vår mulighet til å ta Paulus’ formaninger til oss uten å miste motet, er nettopp når vi bekjenner «en hellig, allmenn kirke». Gud handler med og gjennom oss mennesker. Det er «underet i de tomme hender». Det er «skatten som bæres i leirkrukker».

Bærer vitnesbyrd 

I blant ser vi hva som gir holdninger troverdighet og handlinger kraft. I møte med dem som bærer vitnesbyrd om et liv som både er annerledes og ordinært. Kirken teller heldigvis mange slike som ved sin tro og ærlighet, åpner veien for andre til Kristus.

Det gjelder å utilslørt være oss selv, og samtidig klare på hva som er våre livs fundament og mål. Det ene har hatt en tendens til å gå ut over det andre. Det har enten gjort kirken så allmenn ordinær at den mister sin åndelige vitalitet, eller så hellig hinsidig at den blir irrelevant for folk flest. Begge deler raserer evangeliets troverdighet og folkekirkens legitimitet.

Lite er mindre banebrytende enn når vi proklamerer «en åpen og inkluderende folkekirke», og få utsagn kan være mer fordummende enn den enøyde frasen om «bibeltroskap». Evangeliet er for radikalt til å bli redusert til en parole om kjærlighet og toleranse, like uforpliktende tom som politisk korrekt; og Bibelen for rikholdig og nyansert til å fremstilles som en lommeparlør. «Deus semper major» sa kirkefedrene, = Gud er alltid større. Rett forstått er denne erkjennelsen fortsatt betimelige å legge seg på sinne, for både den ene og den andre.

Midt imellom

Problemet med oss øvrige er at vi lett havner midt imellom. Vi er verken spesielt hellige eller allmenne, men gode på kristelig pragmatisme. For ikke å støte noen, parkerer vi gjerne i det «kirkelige sentrum». Her bør en helst ikke mene for mye og sterkt, annet enn det majoriteten til enhver tid anser vel og bra. Men det blir sjelden vekkelse og etterfølgelse av dét, uansett hvor mange reformer og planer vi vedtar. Når arbeidsdagen er over må vi spørre med Brorson: «Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?»

Det generelle inntrykk stemmer dessverre med den kirkelige statistikk: Den norske kirke sliter. Men om folk får oppleve en kirke som har mer hjerte enn hjerne for dem, er det ennå håp! Om vitnesbyrdet får lyde mellom helt vanlige mennesker. Om vi fokuserer innhold mer enn strukturer, budskap mer enn former. Om forholdet til Jesus Kristus og hverandre er viktigere enn den enkeltes meninger.

Vårt kall

Den mest åpne kirke er kirkeruinen, er det sagt. I vår iver etter å komme alle i møte, etter å hjemle vårt budskap i lettfattelige argumenter og vinne gehør ved uforpliktende midler, står vi i fare for å gjøre Gud liten. Vi må ikke glemme hva kirken skal være: Hellig og allmenn. Evangeliet kan ikke leves radikalt nok. Vårt kall er å være aktivister, en kirke som gir næring og retning for søkende mennesker. Et hjem. Jeg har hørt vår tidsånd bli beskrevet som «rådløshetens teologi». Kan hende er det rett. Det vi trenger å strekke oss etter er evangelisk integritet, syn for kirkens enhet og erkjennelse av egen begrensning.

I vår tid spør mange: Betyr det noen forskjell om en er døpt eller ei? Er livet egentlig annerledes med Jesus som Herre? Må Gud gi oss å være djervere vitner uten å miste troverdighet, mot til å være annerledes og hjelp til å være oss selv. Hellig og allmenn på samme tid. Det er kirkens sjanse.

Gå til innlegget

HJEM FOR UNGE

Publisert 2 måneder siden - 177 visninger

For de av oss som er opptatt av å berge folkekirkens framtid, tror vi plattformen «Kirkens Unge» kan representere et viktig vendepunkt – der kirken selv vet å benytte sjansen.

På vegne av KFUK-KFUM besøkte jeg i 2016/17 bispedømmene i Den norske kirke. Det ble åpne og ærlige samtaler med biskop og de fleste steder også alle proster og fagstab, om kirkens evne til å være hjem for unge mennesker. Vi drøftet lokale utfordringer og behov. Forholdene er varierte og bildet nyansert. En del tendenser går igjen. Slett ikke alt er bare oppløftende.

Trass i over 2 milliarder «trosopplæringskroner» siden 2004 og en rekke gode tiltak og prosjekter, er det frivillige kontinuerlige arbeidet blant barn og ungdom i menighetene svekket. I enkelte bispedømmer er det helt fraværende i omlag halvparten av soknene.

Det er flere årsaker til dette, men også muligheter for endring og ny vekst. Et springende punkt er at vi i trosopplæringen som i mye annet kirkelig arbeid, har gjort oss for avhengig av ansatte for at noe skal skje. Det viktigste en lønnet medarbeidere i kirken kan gjøre er å mobilisere frivillighet, lokalt eierskap og entusiasme, i tillegg til å bidra med sin særlige kompetanse. Et avgjørende moment i denne sammenheng er å åpne for en mer forpliktende og dynamisk samhandling mellom kirken og de frivillige organisasjonene.

Elleve av våre kristne organisasjoner har nå gått sammen om «Kirkens Unge - strategisk plattform for forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid». Den ble offentliggjort i januar etter en lang og konstruktiv prosess. Plattformen innebærer en avklaring organisasjonene imellom og legger grunnlaget for en ny samhandling med kirken.

Vi opplever dette som et lite stykke norsk kirkehistorie. «Vår felles visjon er viktigere enn innbyrdes forskjeller. Det står om kirkens diakonale og misjonale evne, barn og ungdoms tro og engasjement, og rekruttering til liv og tjeneste i kirken.» (Fra Kirkens Unge, pkt. 4.) For de av oss som er opptatt av å berge folkekirkens framtid, tror vi «Kirkens Unge» kan representere et viktig vendepunkt – der kirken selv vet å benytte sjansen.

Fra KFUK-KFUM har vårt initiativ til å etablere plattformen, vært båret av tre avgjørende ambisjoner:
1. Lojalitet overfor Den norske kirke. At vi i vår samhandling med kirken ikke har noen annen agenda enn å bygge en kirke som evner å være et hjem for unge mennesker.
2. At alt kontinuerlig barn og ungdomsarbeid i menighetene er organisert i en av organisasjonenes medlemsbaserte arbeid.
3. Frihet til å kunne inngå forpliktende samhandlingsavtaler med kirken - lokalt, regionalt og nasjonalt – om satsinger, prosjekter og arbeidsområder.

Gå til innlegget

Glad i seg selv som lesbisk, på kristen folkehøgskole

Publisert 4 måneder siden - 1614 visninger

I høst kom en elev inn på rektors kontor ved en av våre folkehøgskoler. Hun var rørt, og ville fortelle at endelig kunne hun omfavne sin egen seksualitet.


Rektor ved Gjennestad videregående skole, Gunstein Vetrhus, vil gifte seg. Med en mann. Det er uforenelig med «verdidokumentet» til skolens eier, organisasjonen Normisjon. Derfor har han sagt opp sin stilling.

Ei jente (18 år) vil gå på folkehøgskole. Men skolen hun har søkt, eies av Normisjon og reguleres av det samme «verdidokumentet». Det er uforenlig med hennes liv. «Som lesbisk har jeg aldri følt meg like lite verdt som nå. Takket være Normisjon», skriver hun i Aftenposten.

«Selvfølgelig kunne jeg funnet en folkehøgskole som ikke er kristen, men problemet er at nesten alle folkehøgskoler er kristne», skriver hun videre. Heldigvis tar hun feil om dette. Det er også store «kristne folkehøgskoler» som konkluderer helt annerledes enn organisasjonen Normisjon.

Ti år før Den norske kirke åpnet for vigsel av homofile i 2016, vedtok KFUK-KFUM at alle lederposisjoner og stillinger i organisasjonen er åpne for homofile i partnerskap og ekteskap. Seksuell identitet er ikke avgjørende for hvem vi gir tillit og ansvar.

KFUK-KFUM kjemper for alles rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker. Vårt kristne menneskesyn er avgjørende. Vi er særlig opptatt av å inkludere unge mennesker som av ulike grunner opplever utenforskap. Våre folkehøgskoler er ikke noe unntak.

I høst kom en elev inn på rektors kontor ved en av våre folkehøgskoler. Hun var rørt, og ville fortelle at endelig kunne hun omfavne sin egen seksualitet: –Jeg har begynt å bli glad i meg selv igjen som lesbisk, fortalte hun. Da ble også rektor rørt, og takknemlig.

KFUK-KFUM er en stor og aktiv eier av kristne folkehøgskoler. Rønningen Folkehøgskole (Oslo), Valdres Folkehøgskole, Sunnmøre Folkehøgskole og Folkehøgskolen Nord-Norge (Evenskjer) ønsker alle velkommen!

Gå til innlegget

KIRKENS UNGE

Publisert 4 måneder siden - 265 visninger

Strategisk plattform for forpliktende samhandlingom Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid

VISJON

Vi som står sammen på denne plattformen, er frivillige organisasjoner som deler visjonen at kirken skal være et hjem for unge mennesker hvor de finner hjelp til å leve og vokse i tro på Jesus Kristus.

 

1.  Kirkelig tilhørighet og teologisk forankring

-  Vi vil at unge mennesker gjennom vårt arbeid, samles med sin menighet til gudstjeneste og fellesskap, og sendes med den til tjeneste lokalt og globalt.

-  I vår samhandling med Den norske kirke arbeider vi i lojalitet til dens bekjennelse.

-  Vi vil forkynne så alle unge ser seg elsket av Gud. Vi bygger åpne fellesskap hvor barn og ungdom får utvikle trygg identitet og kristen tro, og kalles til tjeneste for Gud i kirke og samfunn.  

-  Vi formidler at det å tilhøre Jesus Kristus er en gave og holdes levende av Den hellige Ånd, gjennom dåpen, forkynnelsen av evangeliet og deltakelse i nattverden. 

 

2.  Barne- og ungdomsarbeidet

-  Vi vil at alt kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid i Den norske kirke organiseres som del av en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon sitt medlemsbaserte arbeid, jfr. Plan for Trosopplæring og vedtak i Ungdommens Kirkemøte.

-  Vi understreker at kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid også kan omfatte lederutvikling, leir- og festivalarbeid, internasjonal utveksling og åpent diakonalt programarbeid blant unge.

-  Vi ber kirkens ledelse på alle nivåer stimulere til dette, og vi forplikter oss på å ha velfungerende innmeldingsrutiner og medlemssystemer i tråd med offentlige krav og regelverk.

-  Organisert arbeid er mer robust som del av større frivillig nettverk, med tilgang på faglig spisskompetanse og støtte, samt sikring av et forutsigbart økonomisk driftsgrunnlag.  

-  Viktigst er den større sammenhengen barn og ungdom får være en del av og kan identifisere seg med, noe som for mange er avgjørende for videre trosliv i overgangen til voksenlivet.  

 

3.  Trosopplæringen

-  Målet for trosopplæringen er å oppfylle kirkens oppdrag med å gjøre til disipler ved å døpe og lære å holde alt Jesus har befalt.

-  Vi deltar gjerne i dette arbeidet med vår kompetanse og våre ressurser, og vi ønsker bidra til en formålstjenlig dynamikk mellom kirkens trosopplæring og barne- og ungdomsarbeidet.           

 

4.  Komplementært fellesskap 

-  Vi forstår oss selv som et komplementært fellesskap av aktører, med hver sine profiler og oppdrag. Det er unge og oppgaver nok til alle.

-  Vår felles visjon er viktigere enn innbyrdes forskjeller. Det står om kirkens diakonale og misjonale evne, barn og ungdoms tro og engasjement, og rekruttering til liv og tjeneste i kirken.

-  I Samarbeidsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (SBU) vil vi sammen med Kirkerådet, løpende evaluere og koordinere vår samhandling og innsats på nasjonalt nivå. Hvor det er tjenlig, vil vi opprette og delta i tilsvarende samarbeidsforum på bispedømmenivå.  

 

5.  Differensiert samhandling

-  Vi står for en differensiert deling av roller og ansvar. Vi anser den enkeltes profil og kompetanse som en ressurs, og vi vil utnytte mulighetene i den brede «kirkelige geografi» positivt.   

-  Vi søker en dynamisk og offensiv samhandling med Den norske kirke om barne- og ungdoms-arbeidet, preget av lokalt eierskap, frivillig mobilisering og identitetsbyggende fellesskap.     

-  Vi anerkjenner hverandres frihet til å inngå forpliktende avtaler med kirken (lokalt, regionalt og sentralt) om særskilte satsinger, prosjekter og arbeidsområder. Avtalene skal ikke hindre ulike organisasjonstilknytninger, men styrke barne- og ungdomsarbeidet gjennom planmessig organisering og samhandling på områder hvor dette vurderes som hensiktsmessig.

 

6.  Ny prioritet

-  Vi erfarer at mobilisering av frivillighet i samhandling med oss, gjør kirken best i stand til å være et hjem for unge mennesker.      

-  Vi registrerer at mange som velger kirkelige yrker, har bakgrunn fra vårt barne- og ungdoms-arbeid; og vi er overbevist om at økt rekruttering lykkes best gjennom å styrke dette.

-  Vi oppfordrer kirken til å prioritere tjeneste blant barn og ungdom i arbeidet med å redusere ressurser som brukes på administrasjon på alle nivå. (Jfr. Kirkemøtets vedtak i 2016: «Det er et mål å redusere ressurser som brukes på administrasjon på alle nivå, til fordel for lokal aktivitet som nærer det kristelige liv i soknet.»)

-  Mange menigheter er uten kontinuerlig arbeid blant barn og ungdom. Vi vil sammen bidra til å etablere nytt arbeid der det i dag ikke finnes.

 

7.  «Kirkens Unge» - forpliktelser og frihet

-  Organisasjoner som senere måtte komme til å ville forplikte seg på «Kirkens Unge», kan sluttes til gjennom vedtak av de tilsluttede organisasjonene i SBU.

-  Organisasjoner som måtte komme til at de ikke lenger ønsker å stå for «Kirkens Unge», er frie til å melde fra om dette til de øvrige organisasjonene og til kirkens ledelse gjennom SBU.

-  Utover forpliktelsen på «Kirkens Unge» er vi hver for oss selvstendige og frie organisasjoner. Plattformen innebærer ingen form for innbyrdes organisering eller administrasjon.

-  Endringer av denne plattformen kan skje ved konsensus og godkjenning av de tilsluttede organisasjonene i SBU.

     

Oslo, 10. januar 2018

Tilsluttede organisasjoner:

Norges KFUK-KFUM, KFUK-KFUM-speiderne, ACTA – Barn og unge i Normisjon, NLM Ung (Norsk Luthersk Misjonssamband Ung), NKSS (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag), Søndagsskolen Norge, KRIK (Kristen Idrettskontakt), Skjærgårds live, NMSU (Det norske misjonsselskaps unge), Ung kirkesang, Return 2 sender.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
20 minutter siden / 7151 visninger
Gunn Pound kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
rundt 1 time siden / 59 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
rundt 1 time siden / 59 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Gud i matematikken - Del III av ?
rundt 1 time siden / 147 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Morgenandaktene i NRK
rundt 1 time siden / 234 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 1042 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 534 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 2 timer siden / 347 visninger
Les flere