Øystein Magelssen

Alder:
  RSS

Om Øystein

Følgere

Hvor ble det av Jesus?

Publisert 23 dager siden - 8987 visninger

Vi trenger stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på liturgier og salmer, symboler og ritualer.

I går var jeg i konfirmasjon. Kirken var stuende full, men jeg traff ikke Jesus. Det vil si, jeg traff ham i salmer og liturgi, i kirkerommets kunst og menneskers omsorg. Men i prestens korte tale og kateketens hilsen var han borte. Det som ble sagt, var i en sum dette: -Det viktigst er kjærlighet og konfirmantene er unike, vel verdt en fest! Vel og bra begge deler, men ikke et ord om Jesus. Ikke et forsøk på å si noe om hvilken kjærlighet som er viktigst, om hva det er som gjør konfirmantene så unike og umistelige.

Velmente tanker og råd

Presten og kateketen ga oss sine egne velmente tanker og råd, men evangeliet ble ikke forkynt. Det skapte ok stemning og bekreftet nok mange av foreldrenes stolthet, men hadde de ikke fortjent noe mer, noe dypere, noe å leve og dø på? Kan hende senket det enda noen terskler og tok liv av noens fordommer, men hva fikk vi igjen?

Jeg hadde forventet mer av fagpersoner med embetseksamen og mastergrad. Teologisk manglet ordene fullstendig substans. Slikt holder ikke, om vi vil fremme evangeliets troverdighet og berge kirkens integritet.

I glasshus 

Og så sitter jeg selv i glasshus. I KFUK-KFUM sier vi at alt vi gjør og vil formidle, dypest sett har sitt utspring i budskapet om Jesus Kristus. Men i vår iver etter å nå bredt og vidt står vi stadig i fare for å underkommunisere vår forankring. Vi vil søke «det hele» også når det gjelder troen. Vi vil ta med alle sider av sannheten. Vi vil være tilstede i unge menneskers virkelighet med en åpen bibel og respekt og forståelse for deres erfaringer og opplevelser.

Bredde og tydelighet

Den brede kontaktflaten er et privilegium vi deler med folkekirken. Tydelighet kan samtidig være krevende; en tydelighet som kommuniserer, en klarhet som hjelper unge å se seg selv og sitt kall i lys av Guds kjærlighet. Utgangspunktet kan lett bli borte, fordi det ikke formidles eller ikke når fram. Det kan skyldes usikkerhet eller ukyndighet, i blant også forlegenhet.

Konfirmasjonsgudstjenesten minnet meg om dette. I møte med bredden av nye generasjoner barn og ungdom gjelder det ikke å gå på akkord med evangeliets innhold. Vi vil vinne gehør og troverdighet som igjen gir engasjement og handling. Det krever forstand på unge menneskers liv og behov, og samtidig tillit til hva Den hellige ånd gjør og gir. Når vi svikter, er det gjerne fordi det ene går ut over det andre. Vår profil kan bli så allmenn og grunn at arbeidet mister sin åndelige kraft og vitalitet, eller så hellig og hinsidig at vi framstår helt irrelevant for folk flest. 

Rom for hele og ærlige mennesker 

Et utilslørt og rett Kristusvitnesbyrd gir rom for hele og ærlige mennesker. Det er en grunn til at vi trenger Guds kjærlighet. I KFUK-KFUM er vår slogan: «Vær deg selv. Stå opp for andre». Vi vil hjelpe unge mennesker å oppdage hvem de allerede er som Guds barn, og å leve og vokse i tro og mellommenneskelig forståelse og ansvar.

Formidle den nåde vi har fått

I Den norske kirke trenger vi stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på liturgier og salmer, symboler og ritualer. Prester og kateketer, ja alle vi som arbeider for og blant barn og ungdom har et særlig ansvar: Å formidle videre den nåde vi har fått – i møte med menneskers sanne virkelighet – med et klart og ærlig språk som når fram.

Det bibelske begrepsunivers og teologisk grunnforståelse er stort sett fraværende hos unge mennesker og deres foreldre. Å være «en hellig, allmenn kirke» i Norge i dag krever at vi ikke tar noen kjennskap for gitt, men oppfatter enkeltmennesker og miljøer som de er, og gir dem nye muligheter til å se seg selv, villet og båret av Guds kjærlighet.  


Gå til innlegget

Ordning og substans

Publisert 7 måneder siden - 378 visninger

Ordninger er berettigede når de bidrar til å sikre et ønsket innhold. KFUK-KFUM sin veiledning om ekteskapet er et godt eksempel på det. Men det er mulig å bli for kategorisk. Å følge Jesus betyr også å være åpen for at noen ganger er innhold viktigere enn ordning.

Jeg kjenne meg lite igjen i de holdningene Øyvin Hasting frimodig tillegger meg i sine kommentarer i Vårt Lands papirutgave, mandag (27.03) til mitt innlegg «Dobbel standard» (22.03.), etter bispemøtets uttalelser om samboere og kirkelig tjeneste. Jeg har prøvd å være klar om følgende:

1. Ekteskapet er den ramme som best legger til rette for å oppfylle de bibelske idealer for et rett samliv.

2. I vår undervisning og ledertrening i KFUK-KFUM, framholdes ekteskapsordningens fordeler og forrang.

3. I dag lever også mange i ordnede og forpliktende samboerskap; og som inngang til ekteskapet, velger mange unge par å bo sammen.

4. I vår pluralistiske tid - også på dette området - gjelder det å skjerpe vår oppmerksomhet på hvilke verdier og idealer som bestemmer samlivets innhold - ikke minst i kirkens ungdomsarbeid.

5. Å ha i fokus etisk substans framfor ytre ordninger er å ta på alvor de bibelske idealer for samliv - på en måte som lar seg kommunisere med bredden av unge mennesker i dag.

 

Bør kunne vigsles

På denne bakgrunn vil det være en del personer i samboerskap som etter å ha redegjort for inngått samboerkontrakt eller avklart sin bestemmelse om å inngå ekteskap (jfr. vurderingen av samboerskap som "vår tids forlovelse"), bør kunne vigsles til kirkelig tjeneste.  

Ordninger er berettigede når de bidrar til å sikre et ønsket innhold. KFUK-KFUM sin veiledning om ekteskapet er et godt eksempel på det. Men det er mulig å bli for kategorisk. Å følge Jesus betyr også å være åpen for at noen ganger er innhold viktigere enn ordning.         

 

Feilslutning 

Jeg forstår at min holdning kan kritiseres for å være en form for subjektivisme. Jeg mener likevel det er en feilslutning. Dette handler om å erkjenne den aktuelle situasjonen, vise tillit til de menneskene som søker kirkelig tjeneste – og ta på alvor deres ord om hva de står for og vil leve etter. Men dypest sett handler dette om å legge til rette for å etterfølge Guds gode vilje. «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.» 

Gå til innlegget

Dobbel samlivsstandard

Publisert 7 måneder siden - 2058 visninger

At ekteskapet er den ordningen vi ønsker å fremme, betyr ikke at samboerskap ikke kan være sted for virkeliggjøring av de verdier som karakteriserer et godt og rett samliv.

Vi er ikke tjent med kirkelige «trafikkregler» som er mer opptatt av formalia enn den enkeltes oppriktighet og livsførsel. Det faktum at ekteskapet er den ordningen vi ønsker å fremme, betyr ikke at samboerskap ikke kan være sted for virkeliggjøring av de verdier som karakteriserer et godt og rett samliv - og diskvalifiserende for yrkesliv i kirken.  

Min erfaring som prest, er at det helt unntaksvis skjer at par som skal gifte seg har hver sin adresse. «Samboerskapet er blitt den nye forlovelsestiden for flertallet av unge mennesker. For andre blir det rammen omkring et varig, ansvarlig og tillitsfullt samliv livet ut. Det er klart at ekteskapet har de mest stabile juridiske rammene for varige samliv. Men juss og etikk er ikke det samme. Ekteskapsrammene sikrer ikke et etisk samliv, like lite som fraværet av disse rammene diskvalifiserer samliv moralsk sett. Samboerskap kan i perioder av livet og spesielt som inngang til ekteskap, være den samlivsformen som svarer best til omstendighetene.» (Fra «Sammen», bispemøtets utredning fra 2013)

Likevel har nå Bispemøtet i Den norske kirke gjentatt sin konklusjon fra 1995 som uttrykker” den klare forventning til kirkens ansatte og ledere” at de selv velger ekteskap, og at det ”ikke er forenlig med de krav kirken stiller til sine ansatte” å være samboer.

KFUK-KFUM deler bispemøtets syn på ekteskapet som den beste og mest ryddige samlivsformen, ikke minst når det kommer til vern om den svake part i en konfliktsituasjon. Dette legger vi også til grunn i vår veiledning og lederutvikling. Men et forpliktende samboerskap bør ikke diskvalifisere noen fra tjeneste i kirken. En vigselsattest er ingen garanti for samsvar mellom liv og lære. Det er vi ikke mindre bevisst i vår oppfølging av unge mennesker.   

Om bispemøtets konklusjon blir stående er faren for å bedrive dobbeltmoral overhengende. Det ikke er rett å kreve en annen "standard" av andre enn av seg selv ..eller egne barn.

Hvor forpliktende et samboerskap oppfattes av de samboene er mer enn et spørsmål om hvilke avtaler paret inngår og hvilke reguleringer samfunnet etablerer. I etisk forstand så er det først og fremst et spørsmål om den enkeltes grad av lojalitet og vilje til trofasthet. Når det kommer til dette viser praksis i dag at det er lite som skiller graden av forpliktelse i ekteskap og samboerskap. Det å ha inngått ekteskap som eneste godkjente samlivsform for kirkelig tjeneste, er en praksis som ikke tar høyde for de siste 40 års utvikling når det gjelder alternative samlivsformer i vårt samfunn. Det er etter mitt skjønn, for enkelt å bare spørre etter en vigselsattest.

Lite er mer forpliktende for et par enn å få ansvar for et eller flere felles barn – uansett foreldrenes formelle samlivsform. Dette har jeg snakket med utallige nybakte foreldre om i dåpssamtalen. Da har det også vært naturlig å utfordre dem på deres valg av samlivsform. For samboere er min erfaring at det nesten uten unntak er et spørsmål om praktiske forhold, om familiehistorie eller utenforliggende omstendigheter, økonomi og en del ulike og ofte beklagelige forestillinger om hva som skal til for å gifte seg. Jeg har vel aldri opplevd foreldrepar som har valgt samboerskap for å være mindre forpliktet på hverandre.   

Jeg synes bispemøtets utredning «Sammen» fra 2013, beskriver virkeligheten og presenterer argumentene i dette spørsmålet på en god og nyansert måte. Ikke minst det bibelske grunnlagsmaterialet og den etiske refleksjonen gjengis på en god måte. Jeg vet at utvalget ikke var enig i dette spørsmålet når det kom til konklusjon. Samtalen om dette vil sikkert fortsette. Langt utenfor denne spalten.

Jeg kan forstå at min holdning kan kritiseres for å være en form for subjektivisme. Jeg mener likevel det er en feilslutning. Dette handler om å erkjenne den aktuelle situasjonen, vise tillit til de menneskene som søker kirkelig tjeneste - og ta på alvor deres ord for hva de står for og vil leve etter.

Det er på tide å stikke fingeren i jorda. Vi er ikke tjent med kirkelige «trafikkregler» som er mer opptatt av formalia enn den enkeltes oppriktighet og livsførsel. Selv om det selvsagt er bred enighet om dette, er det slik bispemøtets vedtak kommuniserer. Det faktum at ekteskapet er den ordningen vi ønsker å fremme, betyr ikke at samboerskap ikke også kan være et godt sted for virkeliggjøring av de verdier som karakteriserer et godt og rett samliv.

Gå til innlegget

Kvinner og lederskap i kirken

Publisert over 1 år siden - 410 visninger

Det er positivt at Normisjon nå takker kristne feminister, særlig siden samme organisasjon tok klart avstand da KFUK–KFUM fikk kvinnelig generalsekretær.

Likeverd og likestilling mellom kjønnene er nøkkelpunkt i KFUK-KFUMs virksomhet, ledertrening og påvirkningsarbeid. Vi er en garantist for ivaretakelsen av det kristne helhetlige menneskesynet i kirkens barne- og ungdomsarbeid. Og vi er ikke minst stolte av hvordan så mange unge kvinner gjennom KFUK-KFUM, får en plattform for kirkelig lederskap.

Tok avstand. Det er positivt at Normisjons generalsekretær Anna Birgitta Langmoen Kvelland er takknemlig for kristne feministers innsats (Vårt Land 9. mars) og for kvinnelige teologers gjennomslag i kirken.

Det er ikke minst positivt med tanke på at samme organisasjon tok klart ­avstand da KFUK-KFUM som den første store kristelige organisasjonen i landet, fikk kvinnelig generalsekretær i 1986, prest Irene Wenaas Holte.

Senere har KFUK-KFUM hatt ytterligere to dyktige kvinner som generalsekretærer, Helga Haugland Byfuglien og Adelheid Firing Hvambsal.

LES OGSÅ: Kvinnene presset fram likestilling i kirken

Les: Derfor fikk kvinnelige teologer gjennomslag

Presterekruttering. 9. mars skrev Vårt Land om hvilken betydning et ­levende barne- og ungdomsarbeid i kirken har for rekrutteringen av prester til Den norske kirke.

KFUK-KFUMs betydning i så måte, ikke minst når det gjelder rekrutteringen av unge kvinner til presteyrket gjennom flere tiår, blir ikke nevnt. Men de er mange som nettopp kan fortelle om hvordan de i KFUK-KFUM møtte en forkynnelse og holdninger som åpnet vei til deres lederskap i kirken.

Stått opp. KFUK-KFUM har helt ­siden starten i 1880 stått opp for jenter og kvinners sak i kirke og samfunn.

Ta for eksempel læreren og misjon­æren­ Henny Dons. Hun var 25 år gammel da hun i 1899 utfordret sine medsøstre på en ledersamling i KFUK: «Unge kvinne, vi ber deg: Ta ansvar og ledelse i dine egne hender!»

Hun fulgte sin egen parole og ble en av Kristen-Norges store kvinnelige ­lederskikkelser på 1900-tallet. Barn, misjon og kvinnesak er stikkord som best beskriver hennes engasjement og virkefelt. Hun ble en banebryter på mange områder, og hennes administrative evner gjorde at det vokste og grodde etter henne.

Kvinnenes rolle. Et av de store spørsmålene i tiden var kvinners rolle­ i hjem og samfunn. I skrift og tale, gjennom sitt arbeid og sitt eksempel, fremmet Henny Dons kvinnenes rett og plass til å delta i arbeidet for Guds rike. Hun var en avholdt forkynner og foredragsholder i inn- og utland, i små grupper, på konferanser og stevner.

Hun var utsending ved internasjonale konferanser og misjonsmøter og innførte arbeidsformer som misjonsstudiekretser og misjonssommer-
skoler i Norge.
Hun ivret for kvinnelige sekretærer/forkynnere i KFUK-KFUM og NMS. 
I 1911 var hun én av seks kjente kristne kvinner som appellerte til myndig­hetene om å tillate kvinner å tale i ­landets kirker. Hun var en kunnskapsrik formidler, og det var interessant og lærerikt å sitte under hennes talerstol.

Uredd
. I KFUK-KFUM var hun en ­aktiv og uredd forkjemper for like­stilling, og da generalforsamlingen i Norges Kristelige Ungdomsforbund (KFUK–KFUM) i 1905 vedtok at Forbunds­styret skulle bestå av fire kvinner og fem menn, ble Henny Dons valgt inn og satt som nestleder i periodene 1905–1917 og 1932–1941. Hennes engasjement for kvinnelig lederskap kom også til ­uttrykk da hun høsten 1940 sendte brev til biskop Berggrav og etterlyste kvinner i ledelsen av «Kristent Samråd for Den norske kirke».

På YWCA World Council (KFUK) i fjor høst fikk jeg en sterk påminning om hvordan den ene kvinnes selvfølgelighet fortsatt er den andres kamp. Det gjelder ikke bare globalt, men også lokalt i vår nære virkelighet.

KFUK-KFUM står opp for alle jenters rett til det som burde være selvfølgeligheter i kirke og samfunn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. MARS 2016

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
7 minutter siden / 1089 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
11 minutter siden / 813 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
15 minutter siden / 813 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
26 minutter siden / 1089 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
36 minutter siden / 1089 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
39 minutter siden / 6965 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 813 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1089 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1089 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1089 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1089 visninger
Les flere