Øystein Magelssen

Alder: 0
  RSS

Om Øystein

Følgere

Alle kan hjelpe noen

Publisert 7 måneder siden

Av alle land i Europa er Norge best stilt til å ta imot enslige mindreårige og barnefamilier fra Moria. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

En rekke organisasjoner og kirkesamfunn i Norge krever nå at norske myndigheter bidrar til å evakuere barna fra de umenneskelige forholdende de lever under i Moria-leiren på Lesvos. Nå er den humanitære krisen så prekær at den krever en umiddelbar løsning.

Flere europeiske land har besluttet å hente ut enslige mindreårige flyktninger fra flere leire i Hellas, bl.a. har den tyske regjeringen besluttet å starte med å hente ut 50 av i alt 350-500 barn. Luxembourg henter 12. Nå kan Norge bli det tredje landet som henter enslige mindreårige flyktninger, noe som videre kan inspirere flere land.

KFUK-KFUM Norge oppfordrer norske myndigheter til å støtte opp under disse initiativene og hente ut vår del. Bare slik kan vi nå få til en felles europeisk innsats og samtidig en løsning. Vårt sosialetiske engasjement og mandat for barn og ungdom har overbevist oss. Det samme har rapportene vi får fra vår søsterorganisasjon YMCA Greece som alt i flere år har drevet lokal nødhjelp blant disse aller mest sårbare i sitt “nabolag”/ nærområder.   

NRK Debatten oppsummerte de partipolitiske standpunktene 14. april: Ap vil ikke anerkjenne at situasjonen på Moria er prekær. Høyre vil ha bærekraftige løsninger gjennom EU-samarbeid. Dette har dessverre vist seg at ikke fører fram. EU har hatt en rekke møter om hvordan de kan bidra til å fordele flyktningene uten å finne en løsning. Frp mener vi har nok med korona-krisen og utfordringene med integrering av innvandrer som allerede har kommet. MDG, SV og Rødt vil at Norge tar imot flyktninger. Venstre og KrF lanserer et nytt primærstandpunkt: De anerkjenner at situasjonen er prekær, at vi må finne akutte løsninger, og ikke bare vente på de langsiktige, såkalt “bærekraftige” løsningene.

Flere europeiske land er av ulike grunner, redde for å gjøre noe. Flyktningkrisen i 2015 løftes frem som et skrekkeksempel. Landene er også redde for signaleffekter. Dersom vi evakuerer Moria nå, vil leiren fylles opp igjen etter få uker. Europas politikere vil ikke signalisere at leiren har en bakdør til lykkeland. Ekspert og medlem av Nobelkomiteen, Asle Toje, mener også Tyrkias frislipp av flyktninger før korona-krisen har skremt Europa. Europa vil ikke la seg diktere av en slik stat eller bli satt “sjakk matt”.

Regjeringen og Stortinget står nå foran et viktig etisk valg. Forrige hjemhenting førte til regjeringskrise. Vår bønn er at politikerne nå evner å holde hodet kaldt og hjertet varmt, og ikke lar seg trollbinde av parlamentarisk taktikkeri. Politikk er “det muliges kunst”.  Det handler om å våge å prioritere. Viktige hensyn opp mot mer viktige hensyn. Folk lytter når tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik benytter utestemme. Og folk er enige: Dette handler ikke om penger. Dette handler om barn! 

En tidligere politiker vet hvilke retoriske grep som benyttes for å vise handlekraft samtidig som man faktisk ikke gjør noe. 19 tidligere statsråder har en udefinert påvirkningskraft på sittende politikere. La oss håpe, Bondevik (KrF), Godal (Ap), Enger (Sp), Normann (H), Dørum (V) og co. får gjennomslag. Sammen med mange av oss humanitære og frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og 46.000 underskrifter.

7500 barn lider uten tilgang til rent vann, nok mat, skolegang, varme eller trygghet. De fryser og er redde. Tilgangen til helsehjelp er svært begrenset. Barna frarøves en trygg oppvekst mens vi ser på. Om korona-viruset får spre seg i den overbefolkede leiren vil konsekvensene bli katastrofale. 

Av alle land i verden har Norge de beste forutsetninger for å kunne handle straks og med kraft. Vårt moralske ansvar kjenner ingen landegrenser. Det er heller ikke begrenset til barn med norsk pass.  En snar evakuering og samtidig tilrettelegging av langsiktige trygge løsninger er nødvendig. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.  


Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM Norge

Gå til innlegget

Et inntrykk av dobbeltmoral

Publisert over 1 år siden

Jesus har stadig noe å lære oss, også om etisk tydelighet. Hva vi velger å være tydelig om, er det avgjørende. Samlivets innhold er alltid viktigere enn ytre rammeverk.

I innlegget «Hva som kvalifiserer» (VL 20.06.) gjorde jeg kort rede for KFUK-KFUM sin posisjon når det gjelder samboerskap og homofilt samliv, og organisasjonens åpenhet for alle som vil bidra til å oppfylle vårt formål og stå for våre verdier. Med dette har jeg igjen vekket professor Jostein Ådnas indignasjon, i sitt friske motinnlegg «Pride og kristen samlivsetikk» (VL 25.06).

Upresist og sleivete

Ådnas bredside gir meg anledning til å beklage at mitt innlegg på et par punkter, var upresist og unødvendig spissformulert. Jeg burde presisert at sitatet fra bispemøtets utredning «Sammen» (2013): «Ekteskapsrammene sikrer ikke et etisk samliv, like lite som fraværet av disse rammene diskvalifiserer samliv moralsk sett», var uttrykk for utvalgets knappe mindretall (fire mot fem). Videre var det sleivete å betegne bispemøtets nei til vigsling av samboende som trenering.

Unges opplevelse  

Den norske kirkes prinsipielle nei til samboende i vigslede stillinger bør imidlertid omgjøres. At det stilles krav til vigslede personers livsførsel trenger ikke stå i motsetning til en større grad av skjønnsmessig tilnærming til valg av samlivsform. Bispemøtets fastholdelse av restriktiv praksis styrker et inntrykk av dobbeltmoral når det ikke stilles tilsvarende formalkrav til andre. Det er unge menneskers opplevelse, hva som oppfattes. Dette er det klokt å være mer bevisst.

De aller fleste unge velger å bo sammen før de inngår ekteskap. Dette er gjengs langt inn i kirkens egne rekker av aktive familier i menighets- og organisasjonsliv. Kirkens praksis er også derfor krevende å håndtere for KFUK-KFUM som arbeider målrettet for rekruttering til kirkelig tjeneste.

Teologisk holdbarhet

I vår pluralistiske samtid hvor tidligere entydige rammer og skikker har mistet mye av sin betydning, både formelt og kulturelt, er det ikke «teologisk uberettiget» (sitat Ådna) å stille spørsmål ved holdbarheten til forhenværende allmenne normer og regler. Snarere tvert imot er dette interessant å studere nærmere i perspektiv av Jesu oppgjør med fariseernes lovrettferdighet. Samtidig gir Det nye testamentet grunnlag for en kristen samlivsetikk uavhengig av skiftende samlivsordninger. Å holde fram klare idealer for etisk substans i vår livsførsel er det avgjørende, den gang som i dag.

KFUK-KFUM holder ekteskapet som den beste ordning for samlivet mellom to mennesker. Spørsmålet i denne sammenheng, er likevel om det er rett at valg av ytre samlivsform i seg selv(!) skal være avgjørende for om en kan gis lederansvar i kristent arbeid. Vårt svar er nei. Det er ikke et utslag av utydelighet, snarere hva vi velger å være tydelig om.   

Gå til innlegget

Hva som kvalifiserer

Publisert over 1 år siden

Vi ønsker alle velkommen som ledere og medarbeidere, alle som vil bidra til å oppfylle vårt formål og stå for våre verdier. Samlivsform og seksuell identitet er underordnet.

KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge teller ca. 40.000 unge mennesker. Vi gjør kirken til hjem for barn og ungdom, og unge til aktive og bevisste samfunnsborgere. Alle er ønsket og kvalifiserte til å delta.          

 

Samboerskap

Vi ser oss ikke tjent med regler mer opptatt av formalia enn den enkeltes oppriktighet og livsførsel. At ekteskapet er den samlivsform vi vil fremme, betyr ikke at samboerskap ikke kan være sted for virkeliggjøring av de verdier som karakteriserer et godt og rett samliv.   

Par som vil gifte seg, har i dag unntaksvis hver sin adresse. For flertallet av unge mennesker er samboerskapet vår tids forlovelsestid. For noen blir det rammen omkring et varig, ansvarlig og tillitsfullt samliv livet ut. Et knapt mindretall i bispemøtets utredning fra 2013 sier: «Juss og etikk er ikke det samme. Ekteskapsrammene sikrer ikke et etisk samliv, like lite som fraværet av disse rammene diskvalifiserer samliv moralsk sett. Samboerskap kan i perioder av livet og spesielt som inngang til ekteskap, være den samlivsformen som svarer best til omstendighetene.»

KFUK-KFUM deler bispemøtets syn på ekteskap som den beste og mest ryddige samlivsform, ikke minst når det kommer til vern om den svake part i en konfliktsituasjon. Dette legger vi også til grunn i vår veiledning og lederutvikling. Men et forpliktende samboerskap diskvalifiserer ingen. En vigselsattest garanterer ikke samsvar mellom liv og lære.

Den norske kirke er på overtid med å åpne for samboende i vigslede stillinger. Bispemøtets fastholdelse av restriktiv praksis styrker et inntrykk av dobbeltmoral, når det ikke stilles tilsvarende formalkrav til andre. Dette er krevende å håndtere for KFUK-KFUM som arbeider målrettet for rekruttering til kirkelig tjeneste.


Homofilt samliv

I 2006 vedtok KFUK-KFUM at alle lederposisjoner og stillinger i organisasjonen er åpne for homofile i partnerskap og ekteskap. Seksuell identitet er ikke avgjørende for hvem vi gir tillit og ansvar.

Avgjørende for oss er et kristent helhetlig menneskesyn og Jesu etiske forkynnelse. Alle har samme umistelige verdi, og det skal være rom for alle til å være seg selv. Vi kjemper for alles rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker, og vi er særlig opptatt av å inkludere unge mennesker som av ulike grunner opplever utenforskap.

Ikke minst innen våre KFUM-idrettslag og Sporty-grupper er disse holdningene viktig å være bevisst. Det er alvorlig at mange andre idrettsmiljøer stadig preges av manglende forståelse for skeives rettigheter, og at LHBT-personers (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) situasjon og behov er tabubelagt.          

For oss som kristen barne- og ungdomsorganisasjon og diakonal bevegelse, er teologisk begrunnelse og tydelighet om dette i seg selv viktig; ikke minst for å gi unge, kristne mennesker selvrespekt og trygghet. Å ha etisk substans i fokus framfor ytre ordninger og menneskelige kategorier, er å ta på alvor de bibelske idealer for samliv og verdighet.

 

Verd å stå opp for

Med vaiende bannere viste KFUK-KFUM seg fra vår beste side under mange av fjorårets Pride-parader i bygd og by, under vår parole: «Vær deg selv. Stå opp for andre.» I disse dager preger igjen Pride gatebildet i store deler av verden. Unntakene er i de 72 av verdens ca 200 land hvor det å vise seg som homofil stadig er kriminelt; og hvor mennesker av den grunn stadig henrettes i elleve av dem.

Å tydelig ønske velkommen LHBT-personer i verv og oppgaver i kristent arbeid, er i seg selv betydningsfullt. Å delta i Pride, og på den måten også markerer vårt verdiforankrede mangfold, er viktig. Kjærlighet og verdighet er ingen selvfølge. Heller ikke i vår del av verden og kristenheten. Og mange unge har ulykkelige erfaringer med stengte kristne fellesskap som går på troen løs. Derfor heiser også vi regnbueflagget, både med sorg og med overbevist glede.            

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere