mona larsen

Alder: 30
  RSS

Om mona

Følgere

Etter 17 år med eget forskningsprogram i Forskningsrådet har Divisjonsstyret for vitenskap bestemt å legge ned programmet for norsk kjønnsforskning. Dette skjer et halvt år etter Harald Eias Hjernevask på NRK. Like så greit?

Det er ikke dermed sagt at kjønnsperspektivet ikke skal få plass i norsk forskning. Anders Hanneborg i Forskningsrådet mener derimot at omleggingen vil føre til styrking av kjønnsperspektivet innenfor andre forskningsområder. http://www.aftenposten.no/kultur/Kjnnsforskningen-mister-56-millioner-6704899.html

Kjønnsforskning har vært  en tverrfaglig disiplin som forsker på betydningen av kjønn i samfunnet. Mitt problem med denne forskningen har vært at den er for sterkt grunnet i "kjønnsfeminismen" og ekstrem sosialkonstruktivisme slik den blir beskrevet av Christina Hoff Sommers, Steven Pinker og slik den i stor grad kommer frem i Harald Eias "Hjernevask". Mens "rettferdighetsfeminismen" dreier seg om å behandle menn og kvinner rettferdig i samfunnet og i stor grad er et moralsk poeng, er kjønnsfeminismen favorisert i akademia og bygger på relativistiske epistemologiske ideer som sosialkonstruktivisme. Så jeg er altså ikke skeptisk til forskning som søker å fremme rettferdig behandling av menn og kvinner i samfunnet, men skeptisk til kjønnsforskningen slik den fremstår i Hjernevask og slik jeg beskrev den ovenfor. Den er i mitt syn basert på et fundament som ikke egner seg for å produsere nyttig viten. 

Jeg er ikke sikker på hvilken epistemologisk posisjon Jørgen Lorentzen tilskriver seg, men slik han beskriver psykologisk og biologisk forskning snakker for seg: "De fleste snakker ikke sånn lenger at hjernen er skrudd sammen på forskjellige måter". Han latterliggjør slik forskning og kaller det pseudo-vitenskap. Kjønn er sosialt konstruert med unntak av muskelmasse, kjønnsorgan, kroppshår og liknende. 

Jeg syntes det er utrolig at man kan kalle seg vitenskapsmann og allikevel mene at kjønn er noe som er sosialt konstruert. Jeg tror det bygger på en frykt for å kunne rettferdiggjøre diskriminering av kvinner, homofile, hudfarge etc. Men hverken moderne psykologisk eller biologisk forskning ønsker rettferdiggjøre slike handlinger. Og funnene fra denne forskningen har heller ingen logiske følger som vil kunne rettferdiggjøre diskriminering. Likestilling kan ikke nås av en empirisk påstand om at menensker/kjønn er plastiske/ formbare gjennom sosialisering. Likestilling er et moralsk prinsipp som bør si at mennesker skal behandles likt uavhenig av de gjennomsnittelige egenskapene til gruppen de tilhører. 

Og når det gjelder forskning på kjønn og menneskers natur kan vi ikke avfeie kjønn som noe som er et resultat av en sosialiseringsprosess. Man må anerkjenne forskjellene som finnes mellom menn og kvinner, forstå dem, sette pris på dem og jobbe for et rettferdig samfunn basert på god forsking, ikke ønsketenkning. Jeg mener det er like så greit at kjønnsforskningen blir lagt ned og heller integreres i mer "jordnære" disipliner. Hadde Hjernevask noe med dette å gjøre? Det tror jeg, og i så fall: tommelen opp for Eia. 

Gå til innlegget

Å forebygge fordommer i barneskolen - viktigere enn noensinne

Publisert nesten 6 år siden - 1957 visninger

Jane Elliot i 1977 lærte sine 3. klasse elever om fordommer på en helt spesiell måte. Gjennom et sosialpsykologisk eksperiment viste hun barna konsekvensene av fordommer som lærte dem en lekse for livet. Bør skolen ta i bruk slike metoder?

For noen år siden leste jeg et fantastisk sosialpsykologisk eksperiment i forbindelse med studiene mine. En barneskolelærer i Riceville, Iowa var bekymret for at elevene hennes vokste opp i et lukket miljø hvor alle var hvite og kristne. Hun følte hun måtte gi 3. klasse elevene sine en ekte erfaring av hvordan det er å være utsatt for fordommer og stereotypier. 

Hun delte barna inn i grupper etter øyefarge. Hun fortalte dem at personer med blå øyne var overlegne personer med brune øyne. De var smartere, snillere, mer troverdige osv. Hun gav de med blå øyne privieleger som å få leke lengre i friminuttet og de fikk gå med en spesiell skjortekrave. På kun en dag hadde hun skapt et mikrosamfunn av fordomsfulle barn. De med blå øyne ville ikke leke med de andre, gjorde narr av dem, sladret om dem til læreren og liknende ting. De med brune øyne gjorde det dårlig på prøven den dagen. 

Neste dag fortalte hun barna at hun hadde gjort en glipp. Det var visst motsatt! Det var de med brune øyne som var overlegne og rollene ble byttet om. De brunøyede fikk sin hevn. 

Tredje dagen forklarte hun barna at alt sammen bare var tull. Hun sa hun ville lære dem om fordommer og diskriminering. De brukte to dager på å snakke om disse temaene og barna forsto poenget. 

Barna møttes igjen i en klassefest midt i tjueåra og kunne fortelle med stor presisjon hvordan det hele hadde forgått tjue år tilbake. Ekspeimentet hadde virkelig gjort inntrykk og de fortalte at denne opplevelsen hadde hatt stor innflytelse i livene deres. De følte de var mindre fordomsulle og mer oppmerksomme på diskriminering enn andre.

Jeg tror slike eksperimenter er en svært effektiv måte å lære på. Jeg beundrer Jane Elliot for det hun gjorde med sine elever. Fordommer og diskriminering basert på så uviktige egenskaper som øyenfarge og skjortekraver er noe jeg tror ett hvert menneske vil ha seg frabedt uavhengig av religion og livssyn. Dermed kan man diskutere om slike metoder bør inngå i enhver skolegang. Dagens samfunn står ovenfor store utfordinger når det gjelder å akseptere og forstå hverandre. Mennesket naturlige egenskap til å kategorisere mennesker er en stor stein i veien for å leve sammen i et multikulturelt samfunn med forskjellige religioner og livssyn.

Spørsmålene mine blir følgende. Tar skolen nok ansvar for å bevisstgjøre elever om disse menneskelige prosessene? Har skolen engang de riktige verktøyene tilgjengelig for å forebygge fordommer og diskriminering? Er eksperimenter av den typen Jane Elliot gjorde en sunn måte å lære barn om slike menneskelige prosesser? 

Jeg har ikke svaret, men ønsker å høre noen meninger om dette eksperimentet og om skolen i dag er istand til å takle samfunnets enorme utfordninger vårt multikulturelle samfunn bringer med dagens ordninger. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere