Gúnnar Skeid

Som kristne har vi to kilder i vårt indre å forholde oss til: Åndens kilde og vår syndige natur.

Fra det ene minuttet til det andre velger vi hvilke kilder vi vil øse ut av. Våre handlinger og tanker er som øsekar, som henter opp fra den ene eller den andre kilden.

Så spørsmålet er ikke om vi drikker fra det ene eller det andre, men hvor mye vi drikker. For når vi drikker mye av en kilde, og mindre av den andre, vil vi få klare frukter av den kilden.

Når vi, som kristne, drikker mye av vår naturs kilde, får vi frukter som ikke er i samsvar med vår Fars ønske for våre liv:

I går hørte jeg om ei ung kvinne som så gjerne ville ha mann og barn. “Be til Gud, så ordner det seg”, var rådet hun fikk.

Kvinnen avfeide det hele, og sa at hun hadde prøvd å be. Hun mente at det ikke fungerte. Og hun er nok ikke alene om å oppleve ting på den måten. Men spørsmålet er hvorfor hun sluttet å be. Og hvorfor hun sluttet å stole på Gud.

Vi kan nemlig slå fast at Gud ikke er en magisk automat, hvor man bare trykker på noen knapper, så kommer det ut alt man ønsker seg, umiddelbart. Av åpenbare grunner så kan det heller ikke være slik.

Noen ganger kommer resultatene med en gang. Men ofte så er det også en viss barriere, før ting kommer igjennom. I noen vitnesbyrd hører man om mennesker som står i utholden bønn for ting over kanskje flere ti-år, før de får resultater.

Den mest åpenbare grunnen til denne barrieren finner vi i bønnen Fader vår:

Himmelriket eksisterer ikke på jorden i hele sin fylde. For hadde den det ville bønnen vært meningsløs: “La ditt rike komme”. Man ber ikke om at noe som allerede er her, skal komme. Så vi kan slå fast at ikke alt som skjer på jorden er etter Guds vilje. Og Gud vil at vi skal be om at Hans rike skal komme. Hvorfor er det slik?

Gud innsatte mennesket til å råde på jorden. Han gav oss i oppgave å forvalte alt som er her. Det er med andre ord vi som bestemmer, i en periode. Så når Gud sier at vi må be: “la ditt rike komme”, er det fordi det er opp til oss å bringe Hans vilje nærmere oss.

Betyr det at Gud ikke er allmektig? Jo, men han har satt bort driften av jorden sin. Gud eier jorden. Vi er forvaltere og leieboere i en periode. En dag vil Han kreve regnskap for forvaltningen vår. Han vil ta tilbake det som er Hans.

Men inntil det skjer, så er det altså opp til oss hvor mye vi vil ha av Gud i livene våres. Å bringe Gud inn livet handler om mer enn å be noen tilfeldige bønner. Det handler om dedikasjon, oppbygging av tillit og å endre hele fundamentet vårt. Det er en livslang prosess, hvor vi over tid kan komme veldig nærme Himmelriket. Men vi kan i dette livet, ikke leve i hele Himmelens fylde, hele tiden og alltid.

Noen ganger er forskjellen på en bønn som blir oppfylt eller ikke, litt tid i tillit.

FarsHus.no - Guds hus på nett

Jeg ble skikkelig stilt til veggs i en samtale. Jeg ble møtt med en vegg av frustrasjon. Da kom Den Hellige Ånd.

Jeg ble litt satt ut og målløs, for frustrasjonen var forsåvidt velbegrunnet. Jeg ble svar skyldig. Og jeg hadde egentlig ikke så mye å si tilbake.

Den vanlige måten å reagere på hadde kanskje vært å slenge noen snurte bemerkninger tilbake. Eller kanskje å bagatelisere det hele. Ja, for på dette tidspunktet i samtalen, ville jeg normalt vært i ganske reaktivt modus.

Den Hellige Ånd kom
Men plutselig kjente jeg en enorm indre styrke. Det var som om jeg ble løftet over hele situasjonen. Jeg ble fri. Jeg ble fri til å reagere slik jeg ville, og uten å være drevet av følelser. Og da kjente jeg i hjertet at den riktige måten å reagere tilbake på, var å elske. Det var Den Hellige Ånd som hadde entret banen.

Så jeg rettet opp blikket, og sa: “Jeg har ikke svar på alle spørsmålene dine. Men det jeg faktisk har, kan du få av meg: Jeg har et smil til deg”. Så smilte jeg varmt.

Banalt enkelt? Kanskje, men med det så snudde faktisk hele samtalen 180 grader. Atomsfæren endret seg totalt med en gang. Frustrasjon ble til glede og forståelse. Og slik er det der Den Hellige Ånd får plass. Da må frykt og mørket fly. Da blir umuligheter til muligheter, og usikkerhet til trygghet.

Lukas 12,11-12:
Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller hva dere skal si. 12 For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.

Velkommen til Fars Hus

I en ny måling referert på VL.no idag, viser det at alle sentrumspartiene er under eller rett ved sperregrensen på 4%. Samtidig har Høyre og Frp rent flertall på stortinget.

KrFs alternativ til den sittende regjering, med KrF, Venstre og Høyre, synes derfor for tiden å være utopi. Velgerne strømmer til kantene i politikken, og først og fremst mot høyre. I KrF er det nok mange kristenkonservative, som har tatt hatten og gått over til Høyre eller FrP.

Det er nå riktig av KrF å hoppe ned fra gjerdet, og velge side i politikken. Valgerd har gått ut og sagt at den siden bør være Arbeiderpartiet. For egen regning får jeg si at vi kan være glade for at hun ikke er partileder lengre.

En ting er å ha likheter i intensjon og politikk, med sosialistene. Men som kristen politiker er det merkelig å lukke øynene for den kampanjen venstresiden har bedrevet mot de kristne og de kristne verdiene igjennom mange tiår.

Som kristen er jeg bare middels glad i FrPs politikk. Men ved å klart gå ut og peke på FrP, Høyre, Venstre og KrF som det nye regjeringsalternativet og samtidig bekrefte det kristne verdigrunnlaget i partiet, vil utvilsomt mange kristne velgere finne veien tilbake “hjem” i KrF. Med et styrket sentrum, kan man utøve innflytelse i et regjeringssamarbeid, og ta broddene av det mest uspiselige i FrPs politikk.

Er man redd for FrPs politikk, så kan jeg også betrygge med at en ting er å stå i opposisjon, men en helt annen ting er å sitte som ansvarlig i regjering. Det i seg selv vil utvilsom moderere FrPs politikk. Realpolitikken vil være en annen enn den som står på papiret i dag.

Kun to ganger i hele den norske parlamentariske historie, har en regjering sittet over tre perioder. Men det var andre tider, under bl.a. Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland. Det skal derfor mye til for høyresiden å ikke få regjeringsmakt ved neste valg, hvis de viser litt evne og vilje til samarbeid. Det viser den pågående nye høyrebølgen.

Hvis KrF ønsker å komme i posisjon med sin politikk (hva nå den måtte være nå for tiden), skal man ihvertfall ikke gå mot venstre i politikken.

Outreach.no

Noen vil si at vekst i menighetene alltid er bra. Men er vekst virkelig alltid bra?

Jeg er enig i at som regel så er vekst å foretrekke framfor stagnasjon. Men takk Gud for stagnasjon også. For det er dessverre endel menigheter der ute som ikke er skikket til å oppdra mennesker til å bli disipler.

Miljøets betydning
Gruppemiljø er kanskje det kraftigste virkemiddelet som Gud har gitt mennesket. Hvem du omgåes med er særdeles viktig. For å si det rett ut: Hvem du omgåes med er ofte mer avgjørende for din fremtid, enn hva du selv gjør.

Alle snakker om dine egne valg som avgjørende for din fremtid. Og på mange måter er de det. Men få valg er så viktige som de som omhandler miljøet rundt deg.

Dårlig frukt
Noen menigheter er kjempe bra, og kan virkelig løfte deg fram. Men det finnes også menigheter som produserer dårlig frukt. De produserer ikke brennende disipler for Jesus. Noen produserer fariseere. Noen produserer egoister. Og værst av alt så er det mange som produserer lunkne kristne.

Lunkne kristne er det værste du kan skape, i følge Bibelen.

Og i slike menigheter skal vi være glade for stagnasjon, for det kan være en vekker til omvendelse for både ledelse og menigmann i de menighetene.

Egen kraft
Men noen menigheter kan oppnå vekst i egen kraft. Det vil si de er såpass dyktige i ledelse og mellommenneskelige relasjoner, at de skaper menigheter som er så hippe å gå i, at folk kommer.

Men hvis de mangler åndelig frukt, er veksten falsk. Hvis menighetene produserer event-kristne, som surfer på det hippe, men mangler åndelig dybde, kunne det egentlig vært det samme.

For lunkne kristne er det værste du kan skape, i følge Bibelen.

Virkelig vekst
Vekst er ikke et kvantativt tall på antall hoder. Vekst handler like mye om kvalitativ åndelig vekst hos levende enkeltmennesker, som antall kropper innom et søndagsmøte.

Vekst handler om å reise opp disipler, som i Hellig Ånds kraft, går ut og forandrer verden for Jesus.

Outreach.no

I Norstats februar måling får KrF rekordlav oppslutning med 4,1%.

KrF forsetter å blø velgere. All PR er tydeligvis ikke god PR. Mediasirkuset som har utspilt seg i den siste tiden har neppe bidratt positivt. Sperregrensen er en viktig barriere, som skiller innflytelsesrike partier fra mer ubetydelige. Psykologisk er derfor grensen svært viktig.

Spørsmålet er om trenden nå kan snus før man går for langt under grensen. Men jeg mener det viktigste er å finne sjela si og retningen, framfor kortsiktige kvantitative mål. Spørsmålet er om målingene likevel vil tvinge frem handling, fremfor å kjøre en lang strategiprosess.

Hva skal til for å snu skuta? Har Hallgeir Reiten rett, og Inger Lise Hansen bør gå? Bør man roe ned sirkuset? Eller er det Dagfinn Høybråten som bør trekke seg?

Outreach.no

Toleranse er et moteord. Mange mener at det umulig bare kan finnes en vei til Gud.

Hva mener Gud om den saken? Er den kristne Gud tolerant i møte med andre religioner? Det ser nok ikke slik ut. Ved å søke på ord som tolerant og toleranse, får man opp nøyaktig 0 treff i Bibelen. Men det er ikke slik at temaet ikke opptar Gud. For ved søk på ordet “avgud”, får man mange treff. Og treffene beskriver ikke akkurat en Gud som er imøtekommende i forhold til andre religioner.

Sannheten er at det finnes bare en vei til Gud: Igjennom troen på Jesus Kristus. Og hvis vi i toleransens navn hopper bukk over dette, er vi på avveie i forhold til Gud. Islam, Buddisme, Hinduisme og ulike former for New age er avguder. De kan inneholde likheter med sannheten, men de beste løgnene inneholder alltid en god dose sannhet, for å fordekke løgnen.

Finnes det da ingen toleranse? I forhold til andre religioner: Nei. I forhold til utøvere av andre religioner: Ja, i bøtter og spann.

En muslim er like høyt elsket av Gud, som alle andre. Den forakt vi måtte føle for andre religioner, må på ingen måte hindre den kjærlighet vi møter våre medmennesker på. Ikke en gang krig er grunn god nok for å slutte å elske, for “elsk deres fiender”, heter det.

Så hvis du har en buddistisk nabo: Elsk, elsk, elsk ham. Og ikke bare la det være ord, men vis det i praksis. For Gud gjorde sitt rike tilgjengelig også for oss, som en gang levde i det ugudelige med Odin og Tor. Vår Fars nåde er rik og hans kjærlighet enda rikere.

Tenk hvis vi kristne kunne bli kjent for de som stod fast i vår troskap til sannheten, men samtidig visste å skille ballen fra mannen, og virkelig elske vår neste, uansett.

Outreach.no

Overgrep i kristen setting har vært et sår, som heldigvis har gått fra å være fortiet til å debatteres mer åpent.

Flere tragiske saker har vært med å tvunget det fra å være noe man “ordner opp på bakrommet”, til å håndteres mer åpent. Det er selvsagt svært gledelig. Slikt må man ta et skikkelig oppgjør med, og få ut av våre menigheter.

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom er det værste man kan komme ut for. Mens barnehager har hatt adgang til å kreve vandelsattest på sine ansatte, er dette noe kristne organisasjoner ikke har hatt mulighet til. Dette skal det nå heldigvis bli slutt på, så menighetene også kan få sjekket vandelen på sine barne- og ungdomsmedarbeidere.

En vandelsattest er på ingen måte en vanntett metode. Man må fremdeles være forsiktige når man engasjerer mennesker. Men det hindrer endel mennesker, med dårlig vandel, fra å søke tilflukt i menighetsarbeidet, for å få utløp for sin problemer.

Det er jo heller ikke alle menigheter som har kompetanse til å vurdere egnetheten til medarbeiderne. Og i noen tilfeller priser man seg kanskje heller lykkelig over at noen i det hele tatt vil stille opp, framfor å være tilbakeholden med hvem man tar inn i arbeidet.

Outreach.no

Denne posten er dedikert til Jesus og en broder i Ånden.

Jesus sier at ekte kjærlighet alltid vil ha sitt utrykk i handling. Med andre ord så er det bare å si at bryr seg om noen, uten å følge det opp i handling, ikke fullt uttrykt kjærlighet. Derfor er det så herlig å også se når vi som er søsken i Kristus, gjør praktiske ting for hverandre, og er med og bærer hverandres byrder.

Jeg lever for tiden helt praktisk på følgende Bibelvers:

I mitt liv har jeg både opplevd å være rik og fattig. Og dette verset fungerer faktisk. Jeg har flere ganger sett at det har fungert, helt konkret i eget liv. Dette er kanskje en av de mest konkrete måtene man kan “prøve” Guds løfter på, hvis man klarer å leve i tro for det. Det er klart at det er ikke noen morsom måte å leve på i lengden, men det fungerer i perioder.

Jeg var litt uheldig da jeg var i Ukraina rundt nyttår. Jeg hadde glemte å slå av dataroaming på mobilen. Resultatet var en alt for stor regning. Jeg følte ikke at jeg kunne prioritere denne regningen, over andre, viktigere, behov. Så jeg bad en enkel bønn: “Far, du forsørger meg alltid. Denne regningen er for stor til at jeg kan betale den nå. Hva vil du jeg skal gjøre med den?”

Litt senere nevnte jeg i en e-post til noen brødre at mobilen min var stengt, og det derfor var vanskelig for meg å ringe opp. Den ene broderen bad meg da sende meg fakturaen, så skulle han betale den. Dette er en broder jeg bare har møtt fysisk en gang og kjent litt over et halvt år.

Det kaller jeg overgivelse, både til Jesus og til brorskapet:

Å få betalt regningen er bra, men det viktige i saken er å både se at Fars løfter holder, igjen og igjen, levende brorskap i praksis og ikke minst overgivelsen til denne broderen. Jeg vil fremheve det ordet jeg fikk fra Herren, generelt til kristne i Norge, i mai 2009:

Opprinnelig publisert her: La det være ingen grenser

Outreach.no

Preben Aavitsland, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, har kommet i hardt vær for å bedrive et privat korstog mot religioner på Twitter.

Det er spennende å se hvordan ny mediateknologi snur opp ned på mediabildet. Før de sosiale mediene kom, ville dette ikke vært en aktuell problemstilling i det hele tatt. Preben Aavitsland hadde neppe bedrevet de samme meningsytringningene i dagspressen.

Sosiale medier skaper lavterskel synsing og transparens. Dette åpner nye etiske problemstillinger rundt profesjonelle roller mennesker har og deres person.

Bedrifter og institusjoner har behov for å holde et visst image og identitet. Sosiale medier kan være særdeles effektivt for å forsterke dette. Men det er et tveegget sverd. Man kommer inn under huden på menneskene som representerer institusjonene. Når det er spenning mellom menneskenes private engasjement og det image institusjonene ønsker å avspeile, skaper det utfordringer.

På sikt tror jeg dette kan være positivt. Man vil få mennesker i posisjon, som virkelig helhjertet brenner for det fagfeltet de jobber med. Det blir altså en mer helhet i mellom privat og profesjonelt engasjement. Men samtidig så tror jeg også at det vil skapes en større romslighet i utøvelsen av de profesjonelle rollene og aksept for mer åpenhet og ærlighet.

At Preben Aavitsland er i mot kristendommen, tar jeg med stor ro. Da vet man jo hvor man har ham i den saken. Det vil jo også hans nåværende og potensielle framtidige arbeidsgivere vite, og kunne ta stilling til om det er forenlig med deres virksomhet.

Artikler: 1 2

Outreach.no

Kristenideologisk favner også KrF svært bredt. Det går fra de som kun vil ha partiet som et kristenkulturisk verdiparti, til de som vil dyrke en konservativ kristen linje. Det er klart det blir bråk av sånt.

Slik jeg ser det, har KrF tre “onder” å velge mellom:

1. Forsette som før og prøve å favne alle leire, med uklar identitet og retning som resultat
2. Omdefinere KrF til et rent verdiparti, uten tydelig kristen forankring. De vil da utradere den konservative leiren i partiet.
3. Gå i konservativ retning og enda mer tydeliggjøre det kristne fundamentet. Dette vil sannsynligvis stenge ute endel velgergrupper, men skape en klarere identitet.

Uansett hva KrF gjør, vil det koste velgere. Personlig mener jeg at dette ikke handler om velgere, men å finne sjela si. De bør derfor ta en risiko og stå for en linje og en klar identitet.

For min del ønsker jeg at den skal ligge i et klart kristent fundament. Så jeg vil oppfordre alle konservative, som fremdeles er i partiet, å ikke flykte, men å heller kjempe. Ihvertfall til vi har fått en endelig avklaring.

Outreach.no

Det er jo ikke for ingenting at Paulus stadig fant det nødvendig å formane og veilede de ulike menighetene. Det var jo også gnisninger mellom apostlene og lederskapet i urkirken.

Kort sagt så ligger Bibelens standard for de kristne høyere det urkirken klarte å etterleve.

Dessuten så er det ikke slik at hvis man prøver å kopierer andres suksess, så fører det automatisk til fremgang for deg selv. Det er som regel best å lykkes på egne premisser og sin egenart, fremfor å prøve å være noen andre.

Vi er så heldig at vi har de samme verktøy og inspirasjonskilde som apostlene hadde i sine dager: Jesus er like frisk og Den Hellige Ånd er like tilgjengelig.

Selvom noen problemstillinger er universale, både i dag og for 2000 år siden, så er det samfunnet vi har i dag unikt. Vi må takle de muligheter og utfordringer samfunnet i dag gir, på samme måte som apostlene taklet sin samtid. Så vi kan ikke regne med automatisk suksess ved å direkte ta etter.

Gud er den samme. Kilden er den samme. Løsningen er i dag den samme som da: En overgitt, levende kjærlighet drevet av en levende tro og nærhet til vår Skaper. Så vår utfordring er kanskje ikke at vi ikke er lik nok urmenigheten, men at vi ikke er levende nok?

Outreach.no

Ofte når vi treffer andre mennesker, så tar vi utgangspunkt i oss selv. Resultatet er at vi da fort, bevisst eller ubevisst, kan få en grad av agenda.

Dette gjelder kanskje spesielt kristne.

Noe av årsaken er at ingen liker å kaste bort tiden, slik at man helst vil relatere egne hjertesaker, verdier og egen fremgang til flest mulige relasjoner og aktiviteter. Dette er forsåvidt naturlig. Vi har begrenset med tid og energi på denne jorden. Å bruke den fornuftig, er Bibelsk.

En annen årsak er komformitet. For å gjøre livet litt lettere, vil vi gjerne relatere oss til mennesker vi til en viss grad deler kontekst med.

Men hvis man ikke er bevisst, skaper det fort en agenda. Det vil si at man med utgangspunkt i seg selv, prøver å påvirke og posisjonere den andre personen inn i egen kontekst.

Guds agenda er agape
Gud er anderledes. Han tar ikke utgangspunkt i sine egne emosjonelle og praktiske behov. Kjernen i Gud er agape: Kjærlighet uten gjenytelse.

Derfor møter Gud oss på vår egen "banehalvdel" og tar utgangspunkt menneskets situasjon og kontekst.

Være som Far
Dessverre så er nok ikke så mange av oss som vår Far. Men kanskje vi skulle bli det mer bevisst?

Neste gang vi møter et menneske, så kanskje vi kan ta utgangspunkt i ham, fremfor å med en gang tenke hva jeg kan få ut av det? Hvilken situasjon er personen i? Hvilke behov har ham? Hva ønsker han seg ut av møtet? Kan jeg berike hans ferd på noen måte?

Outreach.no

Pornokirken kommer med en ganske omfattende sammensetting av statistikk rundt pornografi.

Flere steder går det igjen at pornografi også er svært utbredt i kristne kretser. Ikke bare det, men også i blant ledere. Kanskje det er en av de aller største utfordringene vi har i Jesulegeme i dag. Jeg skal på ingen måte fare med noe pekefinger her. Men sant og si så er problematikken alt for lite belyst, i forhold til den utfordringen den utgjør.

Porno er tabubelagt. Og når man ser statistikken kan man jo forstå hvorfor: Svært mange møter nok seg selv i døren i slike diskusjoner. Den flotte fasaden får seg trolig en aldri så liten uheldig trøkk. Og da føler kanskje folk at det er bedre å tie?

Er porno et problem?
Som mann, og tidligere bruker, må jeg si meg kvalifisert til å komme med en formening: Ja, porno går sterkt inn på kjødet. Det vil si at i den grad du vil følge Jesus og leve et liv i Ånden, så utgjør porno et motsats og utfordring.

Og når veldig mange er involvert, er det med å hemme menighetene fra å fungere slik de skal. Sagt på en annen måte: Det er med å skape døde menigheter, som ikke fungerer skikkelig i nådegavene.

Ny helliggjørelsebevegelse
Jeg tror vi trenger en ny bevegelse som fremholder større renhet og leve i helliggjørelse. Utfordringen er at man nesten blir "mørkemann" ved å si slikt. Det er ikke min hensikt. Det må være lov å, i kjærlighet, omfavne både nåden, som skiller oss fra syndens dom, og samtidig peke på behov for en større lengsel etter den helliggjørelsen vi er kalt til.

Hvis vi, som individer, brorskap og menighet, skal makte å i det hele tatt nærme oss Bibelens profil av hvordan det kristne liv og tjeneste ser ut, må det en liten revolusjon til. Vi må rett og slett vokse opp som Guds barn og leve stadig mer i den hensikt Jesus har satt for oss.

Broder Gunnar
Outreach.no

Lenge satset jeg på to hester. Jeg visste i mitt hjerte hva Gud ville, men samtidig holdt jeg fast ved andre mulige utveier.

Jeg har sett etter utveier siden oktober 2007. Det er nå over to år siden. Min ørkenvandring startet for 3 1/2 år siden. Min vandring i visjonen min for 9 1/2 år siden.

Alle utveier har på merkelig vis vært stengte. Noen utveier har til og med hatt direkte tegn, som tydet på at dette var Guds vei. Noen har inneholdt kopier av elementer som minner om visjonen min.

Men med unntak av en, har alle muligheter på ulike måter endt opp i en blindvei. I en tale i menigheten kom en mulig forklaring: Djevelen setter opp falske lys, som ser ut som det man ser etter, men som da selvsagt ikke er av Gud.

For ett år siden ble min medvandrer kastet ut i det samme som jeg. Han fant meg noen måneder senere. Og siden da har vårt brorskap og medvandrerskap blitt bekreftet på mange ulike måter.

Siden har vi stått sammen og vært en ubeskrivelig støtte for hverandre. I tider hvor man selv nesten må spørre om en selv er på riktig planet, så er bare det å vite at det er en annen der ute, som står i nøyaktig det samme, en ufattelig støtte.

Og det er ikke en tilfeldighet. Gud gir nok styrke for hver en dag. Og det siste 1 1/2 året har jeg hele tiden hatt støtte.

Det vanskelige med det hele har hele tiden vært familien. For en ting er å leve for Gud, men en annen ting er når det ufrivillig involverer andre. Og det har skapt et dobbeltspill, hvor man på den ene siden opptrer “fornuftig”, men på den andre siden prøver så godt man kan å stole på Gud.

Men mer og mer må jeg ha måtte innse at dobbeltspillet mitt er unødig. Mer og mer har jeg måtte ta innover meg at Gud ikke bare holder meg oppe, men alle som er berørt.

Mer og mer har min identitet blitt endret. Og jeg har fått forstå at i Himmelen handler det ikke om halve identiteter og drive risikokontroll, “i tilfelle Gud ikke holder sine løfter”. Etter at mitt siste eget forsøk på å lage en utvei feilet bare for få uker siden, er min tid med dobbeltspill definitivt over:

Jeg er Guds barn. Min identitet er i Himmelen. Gud er forsørger og Han svikter meg aldri. Jeg vandrer på de veier som Han velsigner.

Broder Gunnar,
Outreach.no

Den setter fri fra syndens brodd. Ondskapen kan ikke lenger ta tak og trykke ned.

Framfor frykt, fylles mitt indre av visshet i håpet og barmhjertighet. Framfor redsel, treder kjærligheten fram. Steg for steg.

For jeg er satt fri fra mørket. Fri fra åket. Fri til å elske og å leve.

Takk, min Far.

Outreach.no

Er ting virkelig så vanskelig?

Min påstand er at Guds kjærlighet og nåde er konstanter så lenge troen lever i hjertet. Gud elsker alle mennesker. Det inkluderte også Hitler, når han levde. Og man finner vel knapt noe menneske med dårligere gjerninger enn ham. Så gjerningene er ikke til for å tilfredsstille Gud.

Nåden kommer også av troen, så den henger heller ikke på gjerningene.

Hvorfor er det da utallelige oppfordringer i Bibelen til å leve rett? Min påstand er at dette har med vår overlevelse i den Hensikt Herren har for oss. Gud vil at vi skal være modne i Kristus.

Hele innlegget ligger på Outreach.no.

Jeg fikk et magasin fra Troens Bevis dumpende i postkassa. Der var det en liten artikkel om en spennende menighet, som gikk fra å være selvsentrert, til å gi bort hoveddelen av budsjettet sitt til misjon.

Pastoren hadde fått seg en tur i Afrika, og begynte å stille spørsmål ved den selvsentrerte kristendommen han tidligere hadde kommunisert med sin livsførsel.

Du kan se talen hans når han tar et oppgjør med sin egen menighet ved dette blogginnlegget mitt her.

Jeg vil herved oppfordre all til å gjøre tre ting:

1) Bli med i aksjonsgruppa på Facebook som støtter Egil på skjermen.

2) Følg TV Inter på Twitter: @tvinternorge

3) Kopier følgende til din Facebook/Twitter status:

Støtt aksjonen for å beholde Egil Svartdahl på TV2! http://www.tinyurl.com/egilsvartdahl og følg http://www.twitter.com/tvinternorge

Nordmenn trenger å høre flere historier som dette på nasjonalt TV.

I det siste har jeg studert litt angående universet. Og det er mildt sagt utrolige saker.

Kroppen vår celler, molekyler og atomer. I disse atomene finner man elektroner. Disse er så små at hvis man blåste alt opp, slik at de var like store som epler, ville høyden din vært 3,5 gang diameteren på solsystemet vårt. Det ville tatt lyset en dag å reise fra tærne dine til toppen av hodet.

Hvis jeg skulle kjøre i bilen min til den nærmeste stjernen, ville det tatt meg 40 millioner år.

I melkeveien er det rundt 300 milliarder stjerner. I det observerbare universet er det 80 milliarder galakser. Det er sannsynligvis like mange stjerner i det observerbare universet som er det sandkorn på jorden.

I mellom elektronene og 80 milliarder galakser, er lille deg. Og skaperen av alt dette er stormende forelsket i deg. Ja, så forelsket at han lot sin eneste sønn drepe for deg. Og meg.

Dette er hinsides hva jeg klarer å fatte å begripe! Wow!

Dette er bare et utdrag av innlegget. Resten finnes her.

I dag våknet jeg og gikk inn i stua. Der satt to herlige mirakelgutter.

Jeg løp bort til dem og jublet ut: “Jammen er dere her i dag også? Så fantastisk at dere er her hver dag når jeg våkner”.

Ser du miraklet i de tingene du allerede har? Ser du mirakelet i at du får lov til å beholde det du har?

Som mennesker er det veldig lett å glemme dette, og overfokusere på de tingene man ikke har. Det er så fort at man roper ut til Gud om sine udekkede behov, men helt glemmer fruktene av de kampene man allerede har kjempet. Ja, man tar disse tingene for gitt, og helt overser det mirakelet det er å få lov til å nyte av disse fruktene.

Jeg har så utrolig mye å være takknemmelig for. Og det gjelder ikke fjerne minner fra en svunnen fortid. Nei, det er ting som gir meg glede og styrke hver eneste dag. Og også helt praktiske ting, som tak over hodet, bil, datamaskin til å skrive osv.

Ja visst, jeg har store udekkede behov også. Men det er da ingen grunn til at det skal få stjele glansen fra det jeg allerde har.

Wow, Gud er fantastisk! Takk, Pappa! Nå skal jeg ut og nyyyyyte av denne herlige dagen jeg har fått av Herren.

Broder Gunnar

Outreach.no - vekkelse, forretningsdrift og menighetsplanting

I dag var jeg med minstegutten på lekeland.

Han er såpass liten at endel av hindrene kan være ganske store utfordringer å overkomme. Men som den gode pappaen jeg er så vil jeg jo veldig gjerne at han prøver seg, så han blir flinkere.

Av og til så sønnen min på meg, og sa “Pappa, ehlp”. Ofte repliserte jeg tilbake: “Prøv! Du kan klare det. Du er flink”. Og han prøvde seg, og ofte lyktes han.

Så jeg holdt meg litt i bakgrunnen, oppmuntret og pekte på ting som kunne hjelpe ham. Og når han trengte det gav jeg ham bare en liten dytt bak, slik at han likevel måtte bruke sin egen drivkraft for å komme seg over.

Det fikk meg til å tenke på at slik er det sikkert litt med Gud også. Han ser nok helst at vi prøver litt selv, for å så gi oss en liten puff bak, når vi virkelig trenger det.

Gud vil at vi skal være avhengig av Hans kjærlighet og nærhet. Men samtidig ønsker han nok at vi modnes i vår åndelige muskler, visdom og kraft. Han vil vi skal bli rike i kunnskap om å bruke de åndelige verktøyene.

Det som er litt rart er jo at desto mer vi modnes, desto mer vender vi tilbake til Ham. Men mer og mer er det for nærheten, intimiteten og kjærlighetens skyld, og ikke for at Han alltid skal måtte rydde opp i alle ting.

Men at vi skal vende tilbake til våre jordiske fedre er jo ikke alltid fasiten ellers i livet. Ja, vi ønsker et godt far – sønn forhold, men det er likevel ikke det samme. Det er nok fordi Gud er ren kjærlighet og frihet, mens jeg dessverre ikke ubetinget representerer det samme i forhold til mine barn. Bare til en viss grense.

For et sted stopper det jeg kan gi til mine barn, på grunn av mine egne begrensninger. Fra den grensen håper og ber jeg at barna mine finner sin kilde i den samme himmelske Far, som jeg gjør. For Han har ingen slike grenser.

Broder Gunnar

Outreach.no - vekkelse, forretningsdrift og menighetsplatning.

Vi mennesker er veldig flinke til å ha fokus på ting som ser flott ut der og da, men som fort taper seg og etterhvert forsvinner helt.

Vi strever og sliter for å skaffe oss hus, bil, hytte, gode ferier og flotte TVer. Og jeg tror Gud elsker at mennesker vise evne til å skape verdier. Men hvor lenge vil verdien av det arbeidet du gjør i dag egentlig bli stående?

Noe av det viktigste i menneskers liv er deres hjem. Og det å kjøpe hjem er noe som føles trygt, godt og varig. Men ta en tur innom Finn.no og se på husene som selges der. Spør deg så hvor gammel husene som selges der egentlig er. Hvor mange hus finner du som er over 100 år gamle, eller 50 år, for den saks skyld.

Så selv denne bautaen i menneskers liv, hjemmet vårt, er egentlig ikke spesielt varig. Sannheten er den at hvis mennesket sluttet å skape verdier, ville de godene vi har skapt på jorden, forfalle veldig raskt og til slutt forsvinne helt.

Hvor mange biler, hus og klær tar du med deg den dagen du dør? Ja, hva med kroppen, blir den med? Hva blir stående igjen i 2., 3., 4. generasjon, etter at du har gått bort?

Jesus har gjort det mulig for oss å bygge verdier som blir stående for alltid. Med andre ord så har han gjort det slik at ditt slit og arbeid kan både skape verdi nå, og bli med deg når du dør.

Men da må du kjenne Jesus, og leve ditt liv i Ham. Hvis ikke forsvinner alt. Til og med alle de gode gjerningene du gjorde, og de flotte vennskapene og gode relasjonene du hadde, blir til ingenting.

Men i Jesus kan du ta med deg dine frelste venner. De frelste sjeler du har vært med å føre inn i livets bok står ved deg. Og i Jesus så blir dine gode gjerninger, som er drevet av ånd og kjærlighet, evigvarende verdier som du tar med deg på den andre siden.

Alt annet vil bli utslettet.

Broder Gunnar,

Outreach.no - vekkelse, forretningsdrift og menighetsplanting

Det kom inn et spørsmål på bloggen min som var så åpent og bra, at jeg ble rett og slett veldig glad for å få det.

En person spurte om følgende på bloggen min:
Du sier at man skal stole på den hellige ånds ledelse. Hvordan gjør du det i praksis?
La oss si at du lurer på om kvinner bør få være prester (eller et hvilket som helst annet teologisk spørsmål. Hvordan ville du gå frem?

For meg så handler Den Hellige Ånds ledelse om noe mye mer integrert og større del av livet mitt, enn å finne utav enkeltstående teologiske spørsmål. Jeg vel heller kalle det en vandring. Underveis på denne vandringen så viser Han meg ting som Han velger å vise meg.

Og dette kommer ned til et enkelt fundament: En sterk og levende relasjon til Den Hellige Ånd. Det er vanskelig å aktivt bli ledet, hvis vi ikke kjenner den som skal lede oss. Da kjenner vi Ham ikke igjen når han prøver å si noe og vi har heller ingen tillit til det Han sier.

Vi må huske at Jesus sa til disiplene at de ikke skulle foreta seg noe før de fikk Den Hellige Ånd. Så Jesus må mene at Åndens ledelse er sentralt i en kristens liv.

7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
Matteus 7,7

Det finnes sikkert mange måter å gjøre dette på. Men det bør starte med at man leter. Jeg for min del slapp alt jeg hadde og løp etter Ham og sa at jeg ikke kom til å gi opp før jeg fant Ham. Sagt på en litt annen måte så var jeg aldri så lite desperasjon.

Det kan hjelpe å spørre deg selv hvor Den Hellige Ånd jobber spesielt aktivt nå, og så etterjage Ham.

Hvis jeg skulle finne utav et konkret teologisk spørsmål ville jeg sikkert ikke gjort det så mye annerledes enn hvordan teologer gjør: Studere. Men samtidig ville jeg har bedt konkret om forståelse av spørsmålet. Og mens jeg studerte ville jeg ventet på en åpenbaring. Jeg ville så ha sjekket åpenbaringen opp mot Bibelen. All ekte åpenbaring tåler å bli målt opp mot Bibelen.

Men jeg tror kanskje det Thomas egentlig lurer på er hvordan Den Hellige Ånd i praksis kommuniserer med oss. Jeg kunne selvsagt forklare i detalj hvordan jeg opplever kommunikasjon med Den Hellige Ånd. Og det kommer jeg sikkert til å fortelle i et annet innlegg. Men i dette innlegget vil jeg helt enkelt peke tilbake til: relasjon.

Det spiller nemlig ingen rolle hvordan Den Hellige Ånd kommuniserer. Det handler ikke om teknikk. Det handler om relasjon. Har du sterk relasjon, kan du kommunisere.

Broder Gunnar,

Outreach.no - vekkelse, menighetsplanting og forretningsdrift