Åshild Haugland

 Nå har jeg betalt NRK-lisensen og det var virkelig ingen glede.

Jeg skjønner at noen syns det er viktig å ha en statlig dreven TV-kanal, men jeg kan ikke skjønne at de samme menneskene mener det er rettferdig at jeg skal betale for den.

Jeg har ikke lyst å ha NRK. Og jeg vil ikke betale for at andre skal få det heller.

Erik Brofoss, tidligere finansminister for AP, sa det så fint engang: Det finnes ikke grenser for hva du kan få nordmenn til å betale i skatter og avgifter, bare de blir vant til det!

Spleiselaget.. Skal vi spleise på NRK? Alle betaler rundt 3.000kr i året og så har vi en statlig drevet TV-kanal. Ville du gått med på det, hvis noen hadde spurt om ditt samtykke?

Det er noen grunnleggende tjenester staten skal ha økonomisk ansvar for. Noen ting de fleste syns det er greit å kreve inn skattepenger for. Det er viktig med et godt helsevesen. At alle mennesker skal ha rett på behandling når de er syke. Dette er jeg villig til å betale for, selv hvis jeg aldri blir syk. Den tryggheten er god å ha.

Jeg syns også det er viktig å bruke penger på skole, slik at alle kan få en utdanning. Der kommer debatten om privat vs offentlig opp, men uansett hvem som driver skolen, omsorgsplassene, eller hva det måtte være. Det er det offentlige som skal betale.

Forsvaret, politiet, rettsvesenet, veinettet og en rekke andre ting er viktig at staten finansierer.

Men NRK?

Jeg klarer meg veldig fint uten NRK. Ikke blir jeg syk, utmattet eller deprimert uten NRK. Jeg får ingen synlige skader eller varige men heller.

Kjære politiker. Uansett hvilket parti du representerer. Kan du slutte å detaljstyre livet mitt så veldig. Kan jeg være så snill å få lov å bestemme hvilke kanal jeg vil se på og hvilke kanal jeg vil betale for?

Ytringsfriheten er dessverre ingen selvfølge. Det er avklart at det ble avgitt flere stemmer i Iran, enn det var velgere. Og med så store demonstrasjoner i etterkant av valget, er det ingenting som tyder på at Ahmadinejad ble lovlig valgt president av Iran. Likevel har Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, anerkjent presidentvalget. Dette er et svik mot det Iranske folk.

Konflikten i Iran er vanskelig. Om Ahmadinejad eller Mousavi blir president, vil det likevell ikke være et demokrati. Jeg tror heller ikke Iranere vil få mer frihet med det første. Men demonstrasjonene er viktige.

Jeg har utrolig stor respekt og beundring, for de menneskene i Iran, som tørr å demonstrere og kjempe for sin frihet, når politiet og revolusjonsgarden truer med tortur og henrettelse.

Vesten må nå få øynene opp for et regime, som ikke har respekt for enkeltmennesker. Et brutalt terrorregime som har drevet med tortur i 30 år og som benytter alle midler for å slå ned på sin egen befolkning.

Over 2.mill Iranere har den siste uka demonstrert, og det har blitt slått hardt ned på. Mange mennesker er drept, flere er hard skadet. Fordi de demonstrerer.

Å forhindre folk i å gi uttrykk for sine krav på sivile måter, e IKJE akseptabelt og Norge må nå kreve en umiddelbar stans i voldshandlingene fra politiet og Revolusjonsgarden, og be om at valget blir gransket.

Kjære alle mennesker. Hvert eneste minutt av vårt liv, må vi kjempe for ytringsfriheten. En frihet vi ikke kan ta for gitt. Og en frihet som er altfor viktig til å gi opp.

Jeg ble engasjert i skolepolitikk da jeg var 7år. Mine foreldre er lærere og jeg har tre eldre søsken. Da jeg gikk i barnehagen, gledet jeg meg veldig til å begynne på skolen. Inspirert av mine eldre søsken, ble jeg veldig lærelysten og jeg brukte mange timer på ettermiddagen til å forberede meg på å begynne på skolen. Jeg lærte meg alfabetet, den lille og store gangetabellen, som det het, jeg leste bøker og jeg lærte mattestykker med x.

Så kom endelig dagen, da jeg skulle begynne på skolen. De første ukene ble det mye lek, og jeg fikk meg venner. Læreren var snill, men jeg var veldig utålmodig, og ville begynne å lære noe. Det var ikke mye læring i 1.klasse den gangen. Hele første året brukte vi på å lære alfabetet. Flere elever i klassen var godt forberedt og kunne alfabetet, så vi spilte spill. Mye spill. Og mattetimene det samme. Spill.

Hjemme, fortsatte jeg å bli lært opp av mine eldre søsken og foreldre. Pappa har en stor kjærlighet for matte, og det hadde jeg også. Jeg, og tre gutter i klassen kunne litt for mye matte, så vi fikk etter hvert sitte i et eget rom og regne med andre bøker. I et par år satt vi i dette rommet og regnet avanserte mattestykker, rolig og disiplinerte, uten lærere til stedet. Og vi ble veldig flinke. Så slutta de med det. Og vi måtte tilbake i klasserommet og lære matte med de andre elevene, som lå langt bak oss. Jeg kjeda meg. Veldig.

Etter hvert blir man jo litt lei. Av å gå på skolen hver dag og ikke lære noe. Jeg drømte meg vekk til kostskoler i Sveits og eliteskoler rundt om i verden. Hadde planer om å studere på Harvard og bli verdens beste økonom, og bli sjef i Statoil. I stedet endte jeg opp som en middelmådig elev, og politiker av yrke. Haha.

Da jeg var 16år, bestemte jeg meg for å laste ned Fremskrittspartiets partiprogram. Og jeg ble frelst. Der leste jeg om valgfrihet, disiplin, valgfri sidemål og lærerevaluering. At barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg. Det skal lønne seg å gjøre det bra på skolen.

Sånn er det nødt til å være.

I den norske skolen, kan det være over 30 elever i en klasse, litt avhengig av kommunens økonomi. Hva er sannsynligheten for at 30 elever lærer like fort, lærer best av samme undervisningsform og at de ønsker å bruke like mye tid på for eksempel lekser?

Vi er ikke like, men unike, og vi trenger et utdanningssystem som setter enkeltindividet i sentrum. Fremskrittspartiet sier nei til regjeringens sosialistiske enhetsskole der alle må og skal lære akkurat det samme, og der målsettingen er at barn og unge skal tenke likt, snakke likt og oppføre seg likt.

Jeg ønsker mangfold og jeg ønsker valgfrihet, og jeg vil ha et utdanningssystem der det skal lønne seg å gjøre det bra, enten elevene er teoristerke eller praktisk flinke. Det må være mindre teori på yrkesfagene, slik at også de praktisk anlagte elevene skal ha nytte av skolen. Nynorsk må være valgfri, og skolen må ha mer fokus på læring og disiplin. Ikke sosiale ferdigheter og lek.

Jeg syns det er helt forferdelig hvordan røde politikere diskuterer hvor mye barna i private barnehager er verdt, og hvor mye barna i kommunale barnehager er verdt. Av en eller anna grunn, er barna i kommunale barnehager de mest verdifulle.

Alle barn er like mye verdt!

Jeg har barn, og jeg shopper barnehageplasser. Min datter har aldri gått i en kommunal barnehage og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det. Ikke fordi de kommunale barnehagene er så dårligere, det er bare det at de private er så veldig mye bedre. I alle tilstandsrapporer scorer de private b-hagene best, i alle foreldreundersøkelser scorere de private b-hagene best. Og dette til tross for at de private b-hagene får minst støtte!

De private b-hagene drives mest effektivt, har de mest fornøyde foreldrene, har de mest fornøyde barna, og da fortjener de jammen meg like mye penger som kommunale barnehager.

Eierne må gjerne for meg bli rike av det også! Det viktigste for meg, er at mitt barn har det godt i barnehagen.

Stopp forskjellsbehandling av barn i barnehager:
http://www.barnehage.no/no/Opprop/Til-Regjeringen-vstatsrad-Bard-Vegar-Solhjell/

Jeg tillater meg å bruke et bilde av meg og Hege Storhaug, som jeg var så heldig å treffe på en FrP konferanse i April dette år. Hege Storhaug er et fantastisk menneske, oppriktig og ærlig har hun synspunkter på islamisering, feminisme og kvinneundertrykkelse. Hun er også født på samme øy som meg, Hisøya.

I et foredrag til FrPs konferanse i April, kunne Storhaug fortelle om en SFO-leder i Oslo som sendte brev hjem til en etnisk norsk 6åring, og ba foreldrene om lov til å gi henne en burka. Det var blitt så galt på denne norske skolen, at kun 2% av elevene var etniske nordmenn, og skolen arrangerte muslimsk bønn, i separerte gutte- og jenterom.

Et lite stykke Norge..

Jeg var i Stavanger 17mai 2007 og så naturligvis på barnetoget. Det var glade barn som sang vakre tradisjonsrike norske sanger og vaiet stolte med sitt norske flagg. Men plutselig, midt i barnetoget, gikk Stavanger Internasjonale skole. Der gikk barn med burka, med utenlandske drakter, og et enormt omfang av utenlandske flagg. Ikke ETT barn bærte et norsk flagg. Og spurte kjærsten min fortvilet, er det ikke norges nasjonaldag?

17mai 1814 ble norges grunnlov undertegna, og frigjøringskampen mot Sverige starta. Denne dagen er selve grunnlaget for at Norge i dag er en selvstendig stat. Derfor mener jeg at dagen skal brukes til å feire våre modige forfedre og den historiske hendelsen som skjedde på Eidsvoll.

17. mai er ingen internasjonal flaggdag og skal ikke brukes som en markeringsdag for å gjenspeile hvem som bor i Norge akkurat nå, og hvilke land de opprinnelig kommer fra. Det er norges nasjonaldag og det burde være en selvfølge at man kun bruker norske flagg i barnetoget!

Folk fra andre land må gjerne vaie med sine flagg. Men da på sin egen nasjonaldag!

les mitt oppslag på Agderposten:
http://agderposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090430/LOKAL8/86806355/1004