Odd Sverre Hove

Alder: 73
  RSS

Om Odd Sverre

Jeg har vært sjefredaktør i Dagen og vikarprest i Gulen og Kvam. I tiden 2016-2018 vikarierte jeg som kretssekretær i Nordhordland Indremisjon. Nå er jeg pensjonist og predikant. Helt siden tidlig på 1980-tallet har jeg brukt mye tid hver dag på å følge og analysere det daglige nyhetsbildet fra Israel og Midtøsten.

Følgere

Det israelske rakettskjoldet

Publisert over 3 år siden

Hvis Iran lar houtiene i Nord-Jemen bombardere Riyad med Scud D-raketter, aktualiseres spørsmålet om Saudiarabia og Donald Trump kan komme til å be Israel beskytte den saudiske hovedstaden med det israelske rakettskjoldet.

Det israelske rakettskjoldet består av tre lag. Det innerste laget er "Jernkuppelen" (The Iron Dome). Det mellomste er Davids Slynge (også kalt "Tryllestaven", The Magic Wand). Og det ytterste laget heter "Pilen" (The Arrow, hittil utviklet til versjon "Arrow 3").

Alle tre lagene er nå operative, men det mellomste laget er flunkende nytt, og har visstnok ikke vært testet i felten. De to andre har ganske forbløffende testresultater. Jernkuppelen skjøt senest i forrige uke ned tre kortdistanse-raketter som ISIL-miljøer i Sinai fyrte av mot badebyen Eilat i Sør-Israel.

Ved sikkerhetskonferansen i Munchen siste uke holdt den saudiske utsendingen, forsvarsminister Adel al Jubeir, et innlegg om hvordan Iran truer nabolandene sine. Innlegget hans korresponderte nærmest på en prikk med det innlegget som den israelske forsvarsministeren, Avigdor Liberman, holdt samme sted og bare noen minutter i forveien. Også Liberman sa at Iran truer naboene sine i Stormidtøsten på faretruende vis, inkludert  både Israel og Saudiarabia.

De to forsvarsministerne presenterte for så vidt ikke noen slags formell allianse seg imellom. Men det oppsto et sterkt inntrykk av en faktisk allianse-lignende relasjon mellom dem - ikke minst i lys av den felles truselen fra en felles fiende.

Saken er nok dessuten den at Saudiarabia for tiden er alarmerende hardt truet. Saudiarabia har i et par år ført krig mot houti-opprørerne fra Nord-Jemen. De er sjia-muslimer. Og de opptrer som stedfortreder-hær for Iran (for så vidt på samme måten som Hisbolla i Libanon).

Houtiene sikret seg for et par år siden kontrollen over Jemens hovedstad Sanaa. Jemens president flyktet da til Saudiarabia og ba om saudisk hjelp mot opprørerne.

Men det er i krigen mot houtiene det nå går uhyggelig dårlig for Saudiarabia, etter at Iran har involvert seg massivt på houtienes side.

Et scenario som i truende grad begynner å avtegne seg, består i at Iran, via houtiene i Jemen, fyrer av en versjon av Scud-D-raketten i store samordnede salver fra et punkt helt nord i Jemen der rakettsalvene antagelig vil ha rekkevidde til å kunne ramme Saudiarabias hovedstad Riyad.

Bekymrede obsdervatører konstaterer nå at det saudiarabiske regimet da antagelig vil bryte sammen. Og det kan få alarmerende konsekvenser for de saudiske oljeforsyningene og dermed for verdensøkonomien.

I dette perspektivet aktualiseres spørsmålet om Saudiarabia og Donald Trump kan komme til å be Israel beskytte den saudiske hovedstaden med det israelske rakettskjoldet.

Denne muligheten dementeres nå i første omgang. Men det er ikke sikkert at slike dementier ender opp med å bli siste ordet i saken.

Gå til innlegget

Israelsk soldat dømt i Tel Aviv

Publisert over 3 år siden

En militær domstol i Israel har den siste timen avsagt en fellende kjennelse mot en israelsk soldat som i mars skjøt og drepte en arabisk terrorist ved Hebron nesten 15 minutter etter at terroristen var uskadeliggjort. Soldaten er dømt for drap, men ikke for mord,

Jeg skrev om denne saken på Verdidebatt da den var fersk for 9 måneder siden, Klikk her.

I en milelang retssak har så den militære påtalemyndigheten levert et vell av beviser for drapsanklagen sin, mens soldaten glitrende dyktige forsvarsadvokat-team har overgått seg selv i anstrengelsene for å få klienten sin frikjent.

Som rettsduell mellom pro og contra må den milelange rettssaken sies å ha vært aldeles forbilledlig. Og ufattelig spennende.

Utenforstående har riktignok anstrengt seg på begge sider for å forstyrre retten med forhåndsdømming, mediekampanjer og kampanjer på sosiale medier, i tillegg til endog gatedemonstrasjoner utenfor rettssalen.

I Israels elite har krasse forhåndsdømmende erklæringer i hovedsak gått ut på at soldaten brøt regelverket for når en soldat i Israel har lov til å ta liv. I folkedypet, især på ytre høyre-siden, vokste derimot sympatien gradvis frem i favør av soldatens frifinnelse. Her ble stemningen etter hvert voldsomt heftig.

I dag tidlig har så den kvinnelige dommeren lest opp en milelang rettskjennelse. Den konkluderte langt om lenge med å dømme soldaten for drap. Men altså ikke for mord (som ville ha krevd sterke(re) beviser for subjektiv forsettlighet hos soldaten).

I domspremissene har retten, så vidt jeg forstår av de innledende reportasjene, gått gjennom alle argumentene fra både aktorat og forsvarer-team. I hovedsak har dommerne så funnet aktoratets argumenter mer overbevisende (med henblikk på både holdbarhet og relevans) enn forsvarernes argumenter.

Jeg tar ikke her mål av meg til å referere hele saken journalistisk. Jeg er derimot primært ute etter å fremføre enkelte kommentarer på mine egne vegne:

1) Jeg så hele videoopptaket fra åstedet den dagen soldaten løsnet det omstridte skuddet mot den arabiske terroristens hode, og ut fra det jeg så, vurderte jeg soldatens drap som krigsetisk ikke akseptabelt. I krig skyter og dreper vi i nødverge, men vi dreper ikke lenge etter at situasjonen sluttet å representere nødverge.

2) Under lesningen av alle rettsreportasjene de siste månedene er jeg ofte blitt imponert over hvor forbløffende vektige forsvarer-teamets argumenter likevel viste seg å være. Den observasjonen fikk meg til å tenke at det er et enestående stort gode å få en slik problemstilling allsidig og seriøst belyst fra alle synsvinkler i en uhildet rettsinstans.

3) Men jeg fant ikke forsvarer-teamets anstrengelser for å få null-stilt det ruinerende inntrykket fra soldatens første egen-erklæring overbevisende. Soldaten sa til soldatkolleger og en overordnet straks etter drapet at «terroristen fortjente å dø». Det lyder ikke som noen selvforsvars-intensjon, men mer som en uhjemlet opptreden i en trippelrolle som kombinert aktor, dommer og bøddel. På en gang. Og det kan ikke passere upåtalt i en rettsstat.

4) Helt fra første dag har Israels øverste militære ledelse, leder av stabsjef Gabi Eisenkot, avgitt krasse uttalelser i soldatens disfavør. Jeg har forståelse for at de har hatt behov for å markere tydelig hvor grensen går mellom selvforsvar og drap. Men krassheten i soldatens disfavør har nok over tid provosert folkedypet på ytre høyre fløy til å forkaste generalstab-ledelsens syn som «venstrevridd». Slik har Eisekot & Co  på svært uheldig vis bidratt til å polarisere folkeopinionen i en sak som raskt burde vært reservert for sindig etterprøving inne i rettslokalet.

5) Politiske ytre-høyre-ledere har opptrådt minst like uklokt den andre veien, tydeligvis for å samle stemmer til hver sine partier. Israel trenger nå samhold, ikke ytterligere polarisering rundt denne saken.

Gå til innlegget

Det puslete rest-bedrageriet

Publisert nesten 4 år siden

I saken om bedrageri-anklagen mot Oslo Katolske Biskop glemte juristene å tenke på at det er paragraf ni i Lov om trudomssamfunn de har med å gjøre når de skal (OBS:) BEVISE angivelig traffbart bedrageri.

Med påholden penn fra visse miljøer på Stortinget politianmeldte Oslo Fylkesmannsembete den katolske biskopen i Oslo for angivelig bedrageri av svimlende 40 millioner kroner. Det var gigantiske proporsjoner over den anmeldelsen. Til sammenligning er det noe direkte puslete over den tiltalebeslutningen som Oslo Statsadvokatembede denne uken sendte ut pressemelding om.

For: Påtalemyndigheten har «under tvil» bestemt seg for å begrense bedrageri-anklagen til «minst» to millioner kroner, heter det i pressemeldingen. Og tvilen begrunnes av statsadvokatens folk med at «det er krevende å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvor mye statsstøtte OKB uriktig har mottatt».

Faktum er jo at katolikkene i årevis har fått mange millioner kroner for lite.

Det er et ganske gigantiske gap mellom det opprinnelige kjempe-bedrageriet og dette puslete rest-bedrageriet. Saken begynner å ligne på en lydanlegg-operatør som skrur volumknappen sine ned fra max-tallet på 10 til puslete 0,5.

Lydoperatører som skrur volumknappen sin så dramatisk nedover, har dessuten ofte en annen endestasjon i sikte. Når mini-volumet har skapt tilvenning, kommer operatør-hånden tilbake til kontroll-bordet og trykker på av-knappen.

Det spørs om ikke det er en tilsvarende bevegelse statsadvokatens pressemelding har til formål å kamuflere. For min del har jeg mistanke om det.

Mistanken min beror på at jeg tror juristene omsider har oppdaget at bedrageri-anklagen ikke tåler møtet med paragraf ni i Lov om trudomssamfunn. Det er en lov som påtale-jurister flest sannsynligvis aldri leser og aldri ofrer en tanke. Men som påtale-ansvarlig i dette tilfellet faktisk ble tvunget til å slå opp og begynne å ta i betraktning.

I paragraf 9 står det med rene ord at det er det enkelte trossamfunnet selv som bestemmer over inn- og utmeldings-reglene sine. Punktum.

Derfor har ikke statsadvokaten juridisk hjemmel for å regne det som bedrageri å se bort fra kravet om «aktiv innmelding» (som det nettopp ikke heter i lovens faktiske ordlyd).

Det er dessuten kommet opplysninger på bordet som viser at selveste kirkedepartementet i årevis har håndtert medlemsskapstall for nordiske folkekirke-medlemmer bosatt i Norge – på samme måten som Oslo Katolske bispedømme.

Oslo Fylkesmannsembede kommer nok ikke til å gå til bedrageri-anmeldelse mot kirkedepartementet.

Derfor tillater jeg meg å anta at pressemeldingen denne uke er en en totrinns-rakett.

Først henlegger man 95 prosent av bedrageribeskyldningene og gir Oslo Katolske Bispestol frist til 19. desember med å ta stilling til rest-beskyldningen. Og siden Oslo Katolske Bispestol vet at det ikke foreligger noe bedrageri i staffelovens forstand, kommer man den 19. desember sikkert til å nekte å godta statsadvokatens forelegg.

Slik vinne Oslo statsadvokatembede tid før de kommer til rakettens trinn to og henlegger også det puslete rest-bedrageriet.

Statsadvokaten berger på den måten ansikt både på vegne av Oslo Fylkesmannsembede og enda mer på vegne av de miljøene på Stortinget som dummet seg ut ved å tvinge fylkesmannen til å gå til den misforstått bedrageri-anmeldelsen.

PS Dette innlegget betyr fremdeles ikke at jeg av teologisk overbevisning er blitt katolikk. Men i denne saken støtter jeg biskop Eidsvig og Oslo Katolske Bispedømme, blant annet fordi jeg mener de har solid ryggdekning i Lov om Trudomssamfunn, paragraf ni.

Gå til innlegget

Heslige samleier

Publisert nesten 4 år siden

Vårt Lands overskrift-snekke forveksler kategorien «kjærlighet» og kategorien «samleie».

I en VL-overskrift i dag står det at Lausanne-bevegelsens erklæring fra Cape Town 2010 ‹kaller homo-kjærlighet ‘heslig’›. Men den overskriften snakker ikke sant om dokumentet Cape Town Commitment fra 2010. For det er ikke kjærlighet til homofile mennesker som i dette dokumentet kalles ‹heslig›, men homoseksuelle samleier (og diverse andre forbudte samleie-former).

Denne forvekslingen av kategorien samleie og kategorien kjærlighet er naturligvis ikke uvanlig i vår tid. Men at den tar bolig i overskrifter i VL, er i det minste tankevekkende. For det tyder jo på at Vårt Lands overskrift-snekker ikke vet at det fins samleier som er totalt ukjærlige.

At homoseksuelle samleier er ukjærlige – vet vi fra Bibelen. For det er Bibelen som forteller oss at Den treenige Gud er kjærlighet. Og det er Bibelen som informerer oss om at Den treenige Gud selv kaller homoseksuelle samleier for ‹heslige›.

Det står i 3Mos 18:22, eller med ord i den delen av Moseloven som kallesw ‹hellighetsloven›.

Hellighetsloven har navnet sitt fra overskriften i 3Mos 19:2: ‹Dere skal være hellige, for jeg er hellig› sier Herren. Dette grunnbudet i Hellighetsloven er sitert med tilslutning i NT både i Matt 5:48 og i 1Pet 1:16.

Og Hellighetslovens forbud mot homoseksuelle samleier (3Mos 18:22) er sitert med tilslutning i 1Kor 6:9 og 1Tim 1:10, i tillegg til utleggelsen av det i Rom 1:24ff.

Her er ordlyden i min egen oversettelse: «Med en mannlig skal du ikke ha samleie slik som med en kvinne; det er en heslighet/ styggedom/ etisk avskyelighet.»

Det hebraiske ordet for heslighet er «tåeva». Oppslagsverket HALOT opplyser at det betegner «etisk avskuelighet». Gud sier altså på dette stedet at han ser på slike samleier som etisk avskyelige.

Da ville det være en skam om ikke de som tror på Guds ord sannhet våger å identifisere seg med Guds egne ord og begreper.

 

Gå til innlegget

Enveiskjøring i Calmeyergaten

Publisert nesten 4 år siden

For min del kommer jeg ikke til å nekte å stille opp på Hanvold-TV, om jeg skulle bli spurt.

«Husk at det er enveiskjøring i Calmeyergaten», sa redaktør Arthur Berg for mange år siden i et intervju med bladet Vår Kirke. Formelt handlet uttalelsen om en liten gatestubb i Oslo. Men reelt handlet den om reglene for læretukt i kirken. De reglene bør vi praktisere med enveiskjøring, fremholdt Arthur Berg.

Jeg har måttet tenke på Arthur Bergs råd nå når flere ledende kristne er begynt å snakke om å nekte å stille opp til TV-intervjuer på Hanvold-TV etter nyhetsoppslagene den siste uken. For min del kommer jeg ikke til å nekte å stille opp, om jeg skulle bli spurt. For jeg følger Arthur Bergs råd og praktiserer Calmeyergatelinjen med enveiskjøring.

Det er kanskje nødvendig å minne om hva «Calmeyergatelinjen» er for noe. I mange år sto det et stort Misjonshus i Calmeyergaten. Og i januar 1920 møttes 850 utsendinger fra hele kristen-Norge i dette misjonshuset. Der vedtok de å si nei til alt frivillig samarbeid med teologer som bryter med Bibelens autoritet.

Møtet var foranlediget av et kirkestevne i Drammen høsten 1919. Der hadde formannen i Menighetsfakultetets forstanderskap (som var Oslo biskop Jens Gleditsch) gått inn for «samspill mellom retninger» i kirken (som det het i datidens debatt-språk). Man inviterte nemlig både liberale og bibeltro talere til samme kirkestevne.

Men Menighetsfakultetets forstanderskap svarte på dette samspill-idealet med å kaste forstanderskapsformannen. Og det etterfølgende møtet i Calmeyergatens Misjonshus la seg på samme linje. Man forkastet idealet om samspill mellom liberal og bibeltro. I stedet klubbet man vedtaket om alltid å si nei til frivillig samarbeid med teologer som bryter med Bibelens autoritet.

Arthur Bergs formaning om å huske at det er enveiskjøring i Calmeyergaten, betyr så omtrent følgende: Når bibeltro kristne arrangerer gudstjenester og møter, nekter vi å invitere som talere og veiledere teologer og kristenledere som bryter med Bibelens aurotitet. Og vi boikotter forkynnelsen deres. Men når motparten er arrangør og inviterer oss til å komme og fremholde vårt syn, da stiller vi gjerne opp.

I tråd med dette har jeg hele livet lagt vekt på å si ja til å stille opp hvor som helst hvor det var rimelig god sjanse til å kunne avlegge en bibeltro trosbekjennelse og eventuelt argumentere til Guds ords forsvar. Jeg har stilt opp til debatt i mange studentersamfunnsdebatter, i Skeiv Studentforening (hvis jeg husker navnet riktig), og i diverse andre typer fora.

Anvendt på TV-kanaler betyr Calmeyergatelinjen med enveiskjøring at vi bør behandle NRK TV, TV2 og Hanvold-TV prinsipielt likt. Ingen av dem holder mål mot Calmeyergatelinjen. Men lar de oss slippe til, så bør vi stille opp.

Under en av de dramatiske fasene i Balsfjordsaken på 1980-tallet inviterte Bergen KrF Børre Knudsen fra Balsfjord til Bergen for å være taler på et åpent møte i Engen kino. Etterpå ble han spurt om ikke han som sokneprest i Balsfjord var redd for å legitimere ett bestemt politiske parti fremfor alle de andre partiene. Men Børre Knudsen svarte at han ville ha reist til Bergen for å tale det ufødte livets sak – om det så var Norges Kommunistiske parti som arrangerte møtet.

Det er et nydelig og forbilledlig eksempel på praktisering av Calmeyergatelinjen med enveiskjøring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2925 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
7 dager siden / 1196 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1171 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
13 dager siden / 861 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
5 dager siden / 745 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
5 dager siden / 578 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
17 dager siden / 550 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 492 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere