Odd Sverre Hove

Alder: 69
  RSS

Om Odd Sverre

Jeg har vært sjefredaktør i Dagen og vikarprest i Gulen og Kvam. I prinsippet er jeg blitt pensjonist. Men akkurat nå vikarierer seg som kretssekretær i Nordhordland Indremisjon. De siste 30 årene har jeg brukt mye tid hver dag på å følge og analysere det daglige nyhetsbildet fra Israel og Midtøsten.

Følgere

Syrisk rakett mot israelsk rakettskjold

Publisert 6 dager siden - 356 visninger

Natt til fredag i siste uke fyrte syriske regjeringsstyrker av et knippe mellomdistanse-raketter mot noen israelske fly. En av rakettene truet et israelsk boligområde. Da brukte Israel for første gang rakettskjoldet «Arrow 2» og skjøt ned den syriske raketten.

Den israelske beslutningen om å bruke det «ytre» laget i rakettskjoldet, har utløst intern militær fagdebatt i Israel.

Selve braket fra sammenstøtet mellom den syriske angreps-raketten og den israelske forsvars-raketten skal dessuten ha vært enormt. Det ble hørt over hele området fra Øvre Jordandalen helt sør til Jerusalem.

Både debatten og braket har virket sammen og utløst uvanlige, men ordknappe, offentlige bekreftelser fra det israelske forsvaret. I tillegg er det kommet noen ubekreftede israelske lekkasjer om hva som utløste episoden.

Første akt ser ut til å ha handlet om en lastebil-konvoi med avanserte iranske rakettvåpen-forsyninger som beveget seg fra Zabadani i Syria mot  syrisk Golan ved foten av Hermonfjellet. Hisbollas mål synes å ha vært å forberede et angrep på de israelske posisjonene på Hermonfjellet og deretter videre mot israelsk Golan.

Sannsynligvis ble denne komvoien angrepet og ødelagt av Israel, men det er ikke blitt bekreftet hverken av Hisbolla, Syria eller Israel. Hisbolla har derimot bekreftet at en av de høyere offiserene deres, Badee Hamiye, ble drept i et israelsk angrep (trolig: samme angrep?).

Så fulgte andre akt. Statsminister Netanjahu og militær etterretningssjef Hertzl Halevi dro til Moskva med militære kart for å få Vladimir Putin til å stanse Hisbollas posisjoneringer i miliyære angrepsformasjoner nord for grensepunktet Kuneitra på Golan.

Men Putin bare hørte på dem uten å si noe fra eller til..

Netanjahu og generalene bestemte seg da for å ta saken i egne hender. De iranske rakettvåpnene til Hisbolla var blitt lastet ut av transportflyene ved den syriske militærbasen T4 i nærheten av Palmyra i Syria. Ved denne militærbasen holder også Hisbolla til, og Russland har stasjonert både spesialsoldater og militært maskineri ved samme base. Syria og Hisbollla synes å ha antatt at det russiske nærværet ved basen ville beskytte dem mot israelske angrep.

Men det var det som likjevel skjedde natt til fredag.

Israel angrep Hisbollas stillinger ved T4 og ødela dem. Så snudde de israelske flyene hjemover. Men det var da «noen» (trolig: syriske regjeringsstyrker?) fyrte av et knippe bakke-til-luft-raketter mot de israelske flyene. Og det var det som utløste tredje akt.

Tredje akt natt til fredag besto for det første av at de israelske flyene brukte vanlige luftmilitære unnvikelsesmetoder for komme seg ut av banen til de syriske S-200-rakettene. Det regner Israel åpenbart for å være rutinemessig og enkelt.

Men så regnet datamaskinen til det israelske rakettskjoldet ut at en av de syriske rakettene lå an til å treffe bakken inne i Israel i bebodd område i stedenfor i ufarlig ørkensand. Og det var da Israel fyrte av en Arrow-2 antirakett-rakett. Den stanset og ødela med et voldsomt brak den syriske angreps-raketten i luften.

Den militærfaglige debatten om denne avgjørelsen handler om klokskap. Arrow 2 (og enda mer storebroren Arrow 3) er laget for å skyte ned mye større og mye mer lantrekkende angreps-raketter som beveger seg ut i verdensområdet før de setter kursen mot målet på bakken. Derfor føles det lett som en overdrivelse å bruke dette forsvartsmiddelet mot en mindre bakke-til-luft-rakett – som vanligvis aldri truer bakkemål, med mindre den tilfeldigvis ramler med i bebodde områder.

Åpenbart var det dette siste som skjedde natt til fredag. De militære sjefene i Israel har i ettertid fått ryggdekning for avgjørelsen fra de fleste militærkyndige offentlige kommentatorene, men åpenbart ikke fra alle.

Rakettskjoldet Arrow har eksistert siden år 2000 og er altså blitt 17 år gammelt. Det har passert en rekke vellykkede tester i designede test-situasjoner. Men natt til fredag skal være den første reelle felt-testen dette forsvarsvåpenet har opptrådt i. Med meget vellykket resultat,

Fjerde og siste akt kom fredag morgen. Putin innkalte den israelske ambassadøren i Moskva på teppet og protesterte skarpt mot det israelske angrepet på en syrisk militærbase der det befant seg russiske militærstyrker.

Netanjahu svarte i en video adressert til befolkningen i Israel fredag kveld: «Jeg forsikrer dere at beslutsomheten vår står urokkelig fast, slik handlingene våre nå beviser. Og det bør alle parter, jeg gjentar: alle parter, ta i betraktning.»

Men gjentagelsen av uttrykket «alle parter» sikter den israelske statsministeren ganske åpenbart til Vladimir Putin og Russland.

Israel fastholder at landet ikke ønsker å blande seg inn i den syriske borgerkrigen, veken på den ene eller den andre siden. Men Israel fastholder enda mer at det ikke er akseptabelt for Israel at Hisbolla får bruke borgerkrigen til å forberede angrep på Israel.

Israel ga altså i denne episoden Putin sjansen til selv å stanse Hisbolla. Da Putin ikke ville det, valgte Israel å gjøre det selv, uten å la seg stanse av det russiske nærværet ved samme militærbase som Hisbolla.

En israelsk kommentator skriver at det i helgen har hersket en viss russisk nervøsitet vis-a-vis Israel i Moskva.

Gå til innlegget

Nei til læretukt på politiske premisser

Publisert 17 dager siden - 345 visninger

I 2017 trenger vi å fornye redaktør Arthur Bergs votum fra slutten av 1960-tallet om å si Nei til læretukt på politiske premisser.

På slutten av 1960-tallet stilte tre misjonsskole-studenter i Stavanger opp som kandidater på valglisten til datidens Sosialistisk Valgforbund. Det utløste en heftig proteststorm mot Misjonshøyskolen i Stavanger fra politisk mer konservative deler av kristenfolket. Men i Dagen forsvarte redaktør Arthur Berg de tre misjonsstudentene samtidig som han med stort ettertrykk sa Nei til læretukt på politiske premisser.

Å si tydelig Nei til læretukt på politiske premisser er det behov for også i dag. For nå vil mindre konservative strømninger i det norske kristenfolket øve læretukt mot Sylvi Listhaug fordi hun bærer kors, mot Bjarte Ystebø fordi han arrangerer Oslo Symposium og mot sønnen til Billy Graham, fordi han sa ja til Donald Trump i den amerikanske valgkampen.

Poenget er at regelen om å si Nei til læretukt på politiske premisser er en regel som slår likt begge veier, både mot høyre og mot venstre i det politiske landskapet.

I kristne menigheter og forsamlinger skal det ikke øves læretukt mot kristne som lener seg mot venstre i det politiske spekteret. Det skal heller ikke øves læøretukt mot kristne som lener seg mot høyre. Og det skal faktisk ikke øves læretukt mot kristne som enten liker eller misliker mer tradisjonell sentrums-orientert politiske tenkning, heller.

Regelen må nemlig anvendes likt i alle de tenkelige politiske retnings-typene.

Hvor vet vi det fra at det er galt å øvelæretukt på politiske premisser? Vi vet det fra de bibelske læretuktforskriftene.

De foreskriver læretukt mot vranglære i kirken. Men definisjonen på vranglærere handler om slike teologiske lærere som forfalsker det budskapet Gud faktisk har åpenbart i de 66 hellige skriftene i Bibelen. Politiske følgeslutninger av den kristne tros moralverdier er derimot ikke med i dekningsområdet til disse læretukt-forskriftene.

Gud har åpenbart etiske bud. Krenkelse av de budene Gud har gitt, er synd mot Gud. Og forkynnelse og lære som krenker de åpenbarte budene, er vranglære som det skal øves læretukt mot.

Men troende kristnes anvendelse av moralverdiene med henblikk på valg av politiske preferanser – er nettopp ikke åpenbaringer fra Gud, men feilbarlige menneskers forsøk på å forlenge linjene fra Guds åpenbaring. Slike følgeslutninger pålegger ikke Bibelen oss å øve læretukt imot.

Derfor er kristenfolkets politiske preferanser en læretukt-fri sone.

I kristne forsamlinger møtes vi for å ta imot Guds bud og Guds nådemidler. Der møtes vi enten vi lener oss mot høyre, sentrum eller venstre i politisk henseende. Over kirkekaffien eller bedehuskaffien kan vi gjerne diskutere politikk. Men vi utstøter ikke hverandre fra forsamlingsfellesskapet – eller gru og skrekk: – fra selve Guds nådemidler – bare fordi vi tenker ulikt om hvordan følgeslutningene av Guds bud bør være med henblikk på valg av partipolitiske preferanser.

Derfor bør kristen-Norge forsatt si Nei til læretukt på politiske premisser.

Gå til innlegget

Dømt til halvannet års fengsel

Publisert 29 dager siden - 257 visninger

Den israelske militær-domstolens skyldig-kjennelse i januar var knusende. Men straffeutmålings-dommen på tirsdag var derimot overstyrt av flere formildende omstendigheter.

Det var den 24. mars 2016 korporal Elor Azarja skjøt og drepe en såret og uskadeliggjort palestinaarabisk terrorist. Jeg har tidligere på Verdidebatt skrevet om saken her og her.

 

To knusende beviser

Den kvinnelige militærdommeren brukte i januar 2,5 timer på å lese opp domspremissene som kjente soldat Azarja skyldig i manndrap. I domspremissene tok de tre dommerne for seg punkt for punkt i argumentasjonen fra soldatens forsvarer-team (som skal ha vært hentet fra den juridiske eliten innenfor israelsk militær jurisdiksjon). Samtlige anførsler fra forsvarer-teamets side ble av domstolen grundig avvist, punkt for punkt.

Tilbake sto to knusende beviser. Soldat Azarja hadde overfor troppssjefen sin begrunnet skuddet med at «terroristen knivstakk kameraten min og fortjente å dø». Og filmopptakene fra åstedet beviste at det drepende skuddet ikke var foranlediget av noen slags akutt ny trussel fra den uskadeliggjorte terroristens side.

Derfor ble soldat Azarja i januar entydig døm skyldig i manndrap etter tiltalen.

 

Dømt til 18 måneder

Tirsdag 21. februar kom så den militære domstolens straffeutmålings-dom, etter at både påtalemyndighet og forsvarer-team hadde lagt frem argumentene i saken. Og denne gangen kom turen til alle de formidende omstendighetene.

Aktoratet hadde krevd mellom 3 og 6 års fengsel. Men domstolen nøyde seg med halvparten, 18 måneders fengsel.

Det har fra medisinsk hold vært anført at terroristen uansett etter all sannsynlighet allerede var døende, mens han lå såret på asfalten. Men dette momentet nevnes ikke. Derimot nevnes mange andre ting.

 

Militært kaos på åstedet

For det første anfører dommerpanelet av det hersket en helt uakseptabel grad av militær kaos på åstedet - lenge etter at de to terroristenes terrorhandling var avverget. Domstolen retter her tung kritikk mot både en troppsjef og en kompanisjef. De forsømte å etablere god og profesjonell militær orden på åstedet.

Korporal Azarja (18) som var sanitetsutdannet og nokså fersk i tjenesten, fikk ingen tydelige ordrer fra sin overordnede. Kompanisjefens ordre om å fjerne alle sivilister fra åstedet var ikke blitt etterkommet. Mange sivilister vanket fritt rundt blant soldatene og blandet seg inn i hendelsen med egne direktiver til soldatene.

 

Sviktende kommunikasjon

For det andre anfører domstolen at ambulanse-personalet og noen av sivilistene feilaktig påsto at den sårede terroristen kanskje hadde mavebelte-bombe under jakken. Eller at han kanskje kunne rekke en kniv som lå på asfalten et par meter unna. En offiser hadde verifisert at terroristen ikke hadde mavebelte-bombe, og at kniven lå tilstrekkelig langt unna. Men dette ble ikke kommunisert til soldat Azarja og heller ikke til ambulanse-personalet fra Magen David Adom (Røde Davidstjerne).

Også fraværet av ambulanse-hjelp til den sårede terroristen har vært kritisert. Et regelverk som påla lokalt befal å vente på sivilt politi før ambulanse-hjelp til terroristen ble forordret, skal i ettertid være blitt revidert. Men også slike ting bidro til åstedets alminnelige kaos.

Korporal Azarja kunne for eksempel neppe ha skutt det drepende skuddet mot terroristens hode hvis to-tre ambulanse-folk hadde ligget på kne ved siden av terroristen for å gi ham førstehjelp.

 

Krass forhåndsdømming

For det tredje anfører domstolen at soldat-enheter som over lang tid bevokter sivile bosettinger i sterkt fiendtlig arabisk nærmiljø (slik som i Hebron), kan komme til å utvikle nære vennskap med sivilistene. Deretter får de seg ikke til å iverksette eventuelle ordrer om å bortvise sivilister når fagmilitære hensyn i en terror-situasjon tilsier det.

For det fjerde går domstolen gjennom et knippe førstedags-kommentarer fra Israels øverste militære ledelse som kom med krass kritikk mot korporal Azarja. Disse medieuttalelsene fungerte som dypt beklagelig forhåndsdømming av korporalen lenge før sakens fakta var tilfredsstillende belyst, og må derfor inngå i listen over de formildende omstendighetene i soldatens favør, anfører domstolen.

På dette punktet har tidligere forsvarsminister Mosje Jaalon forsvart seg offentlig mot domstolens kritikk med at han som forsvarsminister hadde plikt til å informere internasjonal offentlighet om at Israel ikke aksepterer summarisk dreping av terrorister lenge etter at terror-situasjonen slutter å representere akutt nødverge.

 

Belastende rettsprosess

Et femte punkt i domstolens liste over formildende omstendigheter handler om at det israelske forsvaret i løpet av den 11 måneder lange rettsprosessen ikke har vist tilfredsstillende omsorg for korporal Azarja og familien hans, som har opplevd rettsprosesen som en tung belastning, også helsemessig.

Ved siden av de 18 månedene i fengsel, er soldat Azarja blitt degradert fra korporal til menig.

I Israels militære rettsystem kan pådømte soldater settes fri etter halv soningstid ved god oppførsel i fengselet. Azarja kan derfor trolig settes fri etter 9 måneder.

Rettsprosessen mot soldat Azarja har skapt mye splittelse i israelsk offentlighet, og mange håper nå at Azarja avstår fra å anka saken til neste militære rettsinstans, enn si til israelsk Høyesterett.

Det kjendis-pregede forsvarer-teamet forbereder imidretid en anke.

Gå til innlegget

Det israelske rakettskjoldet

Publisert rundt 1 måned siden - 184 visninger

Hvis Iran lar houtiene i Nord-Jemen bombardere Riyad med Scud D-raketter, aktualiseres spørsmålet om Saudiarabia og Donald Trump kan komme til å be Israel beskytte den saudiske hovedstaden med det israelske rakettskjoldet.

Det israelske rakettskjoldet består av tre lag. Det innerste laget er "Jernkuppelen" (The Iron Dome). Det mellomste er Davids Slynge (også kalt "Tryllestaven", The Magic Wand). Og det ytterste laget heter "Pilen" (The Arrow, hittil utviklet til versjon "Arrow 3").

Alle tre lagene er nå operative, men det mellomste laget er flunkende nytt, og har visstnok ikke vært testet i felten. De to andre har ganske forbløffende testresultater. Jernkuppelen skjøt senest i forrige uke ned tre kortdistanse-raketter som ISIL-miljøer i Sinai fyrte av mot badebyen Eilat i Sør-Israel.

Ved sikkerhetskonferansen i Munchen siste uke holdt den saudiske utsendingen, forsvarsminister Adel al Jubeir, et innlegg om hvordan Iran truer nabolandene sine. Innlegget hans korresponderte nærmest på en prikk med det innlegget som den israelske forsvarsministeren, Avigdor Liberman, holdt samme sted og bare noen minutter i forveien. Også Liberman sa at Iran truer naboene sine i Stormidtøsten på faretruende vis, inkludert  både Israel og Saudiarabia.

De to forsvarsministerne presenterte for så vidt ikke noen slags formell allianse seg imellom. Men det oppsto et sterkt inntrykk av en faktisk allianse-lignende relasjon mellom dem - ikke minst i lys av den felles truselen fra en felles fiende.

Saken er nok dessuten den at Saudiarabia for tiden er alarmerende hardt truet. Saudiarabia har i et par år ført krig mot houti-opprørerne fra Nord-Jemen. De er sjia-muslimer. Og de opptrer som stedfortreder-hær for Iran (for så vidt på samme måten som Hisbolla i Libanon).

Houtiene sikret seg for et par år siden kontrollen over Jemens hovedstad Sanaa. Jemens president flyktet da til Saudiarabia og ba om saudisk hjelp mot opprørerne.

Men det er i krigen mot houtiene det nå går uhyggelig dårlig for Saudiarabia, etter at Iran har involvert seg massivt på houtienes side.

Et scenario som i truende grad begynner å avtegne seg, består i at Iran, via houtiene i Jemen, fyrer av en versjon av Scud-D-raketten i store samordnede salver fra et punkt helt nord i Jemen der rakettsalvene antagelig vil ha rekkevidde til å kunne ramme Saudiarabias hovedstad Riyad.

Bekymrede obsdervatører konstaterer nå at det saudiarabiske regimet da antagelig vil bryte sammen. Og det kan få alarmerende konsekvenser for de saudiske oljeforsyningene og dermed for verdensøkonomien.

I dette perspektivet aktualiseres spørsmålet om Saudiarabia og Donald Trump kan komme til å be Israel beskytte den saudiske hovedstaden med det israelske rakettskjoldet.

Denne muligheten dementeres nå i første omgang. Men det er ikke sikkert at slike dementier ender opp med å bli siste ordet i saken.

Gå til innlegget

Israelsk soldat dømt i Tel Aviv

Publisert 3 måneder siden - 1062 visninger

En militær domstol i Israel har den siste timen avsagt en fellende kjennelse mot en israelsk soldat som i mars skjøt og drepte en arabisk terrorist ved Hebron nesten 15 minutter etter at terroristen var uskadeliggjort. Soldaten er dømt for drap, men ikke for mord,

Jeg skrev om denne saken på Verdidebatt da den var fersk for 9 måneder siden, Klikk her.

I en milelang retssak har så den militære påtalemyndigheten levert et vell av beviser for drapsanklagen sin, mens soldaten glitrende dyktige forsvarsadvokat-team har overgått seg selv i anstrengelsene for å få klienten sin frikjent.

Som rettsduell mellom pro og contra må den milelange rettssaken sies å ha vært aldeles forbilledlig. Og ufattelig spennende.

Utenforstående har riktignok anstrengt seg på begge sider for å forstyrre retten med forhåndsdømming, mediekampanjer og kampanjer på sosiale medier, i tillegg til endog gatedemonstrasjoner utenfor rettssalen.

I Israels elite har krasse forhåndsdømmende erklæringer i hovedsak gått ut på at soldaten brøt regelverket for når en soldat i Israel har lov til å ta liv. I folkedypet, især på ytre høyre-siden, vokste derimot sympatien gradvis frem i favør av soldatens frifinnelse. Her ble stemningen etter hvert voldsomt heftig.

I dag tidlig har så den kvinnelige dommeren lest opp en milelang rettskjennelse. Den konkluderte langt om lenge med å dømme soldaten for drap. Men altså ikke for mord (som ville ha krevd sterke(re) beviser for subjektiv forsettlighet hos soldaten).

I domspremissene har retten, så vidt jeg forstår av de innledende reportasjene, gått gjennom alle argumentene fra både aktorat og forsvarer-team. I hovedsak har dommerne så funnet aktoratets argumenter mer overbevisende (med henblikk på både holdbarhet og relevans) enn forsvarernes argumenter.

Jeg tar ikke her mål av meg til å referere hele saken journalistisk. Jeg er derimot primært ute etter å fremføre enkelte kommentarer på mine egne vegne:

1) Jeg så hele videoopptaket fra åstedet den dagen soldaten løsnet det omstridte skuddet mot den arabiske terroristens hode, og ut fra det jeg så, vurderte jeg soldatens drap som krigsetisk ikke akseptabelt. I krig skyter og dreper vi i nødverge, men vi dreper ikke lenge etter at situasjonen sluttet å representere nødverge.

2) Under lesningen av alle rettsreportasjene de siste månedene er jeg ofte blitt imponert over hvor forbløffende vektige forsvarer-teamets argumenter likevel viste seg å være. Den observasjonen fikk meg til å tenke at det er et enestående stort gode å få en slik problemstilling allsidig og seriøst belyst fra alle synsvinkler i en uhildet rettsinstans.

3) Men jeg fant ikke forsvarer-teamets anstrengelser for å få null-stilt det ruinerende inntrykket fra soldatens første egen-erklæring overbevisende. Soldaten sa til soldatkolleger og en overordnet straks etter drapet at «terroristen fortjente å dø». Det lyder ikke som noen selvforsvars-intensjon, men mer som en uhjemlet opptreden i en trippelrolle som kombinert aktor, dommer og bøddel. På en gang. Og det kan ikke passere upåtalt i en rettsstat.

4) Helt fra første dag har Israels øverste militære ledelse, leder av stabsjef Gabi Eisenkot, avgitt krasse uttalelser i soldatens disfavør. Jeg har forståelse for at de har hatt behov for å markere tydelig hvor grensen går mellom selvforsvar og drap. Men krassheten i soldatens disfavør har nok over tid provosert folkedypet på ytre høyre fløy til å forkaste generalstab-ledelsens syn som «venstrevridd». Slik har Eisekot & Co  på svært uheldig vis bidratt til å polarisere folkeopinionen i en sak som raskt burde vært reservert for sindig etterprøving inne i rettslokalet.

5) Politiske ytre-høyre-ledere har opptrådt minst like uklokt den andre veien, tydeligvis for å samle stemmer til hver sine partier. Israel trenger nå samhold, ikke ytterligere polarisering rundt denne saken.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 492 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 263 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 486 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 612 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 191 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2541 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Øyvind Schønning kommenterte på
Allah Hater Polyteisme
rundt 6 timer siden / 251 visninger
Robin Tande kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 6 timer siden / 486 visninger
Jon Prøis Rustand kommenterte på
Verden er urettferdig
rundt 7 timer siden / 492 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forandrings skygge
rundt 7 timer siden / 2197 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 7 timer siden / 486 visninger
Trond Oscar Losvik kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 630 visninger
Roald Øye kommenterte på
«The dawn of a new era»?
rundt 8 timer siden / 1441 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi har en elefant i kirken!
rundt 8 timer siden / 191 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Tore Olsen kommenterte på
London og NRK Debatten
rundt 8 timer siden / 711 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Parkert ideal?
rundt 8 timer siden / 263 visninger
Les flere