Elin Ørjasæter

Alder:
  RSS

Om Elin

Høyskolelektor på Markedshøyskolen, underviser i Personalledelse. Holder også foredrag om ledelse og kommunikasjon, og av og til om andre ting. Skriver og utgir bøker.

Følgere

NRKs farlige asylbrann-fiksjon

Publisert over 3 år siden

NRKs Rune Nilsson ble frikjent i Kringkastingsrådet for å ha påstått at folk springer rundt og tenner på hus fordi det skal bo foreldreløse barn i husene. Når fakta forsvinner i bakgrunnen, blir NRK som i romkvinnesaken.

Rune Nilson i NRKs ”Lønsj” opererte som politisk kommentator en formiddag i desember. Han ble frikjent i Kringkastingsrådet, ifølge Journalisten.no. Det stemmer: Alle unntatt jeg mente at en folkekjær humorist må få komme med en real politisk utblåsning når han føler for det.

Folk springer rundt og tenner på bygninger bare fordi de skal huse foreldreløse barn, sa Rune Nilson 9.12.15. Det finnes altså folk her i landet som heller vil se hus brenne, enn at barn skal få søke tilflukt der. Folk som står klar, når krigsofrene kommer, for å be dem dra til helvete. (…) Dette gjør de fra sine lune, varme, trygge hjem, med kjøleskapet fullt av mat, boden full av ved og kontoen full av penger (…).» (Hør radioinnslaget her)

Når følelsene tar overhånd forsvinner gjerne sentrale fakta. Nøyaktig slik de gjorde i romkvinnesaken der journalisten, etter eget utsagn, gikk i ”sympatifella”.


NRK svikter samfunnsoppdraget

Mange NRK-innslag har samme grunnleggende problem. Sympatien med ofrene, enten det er flyktninger i Lønsj eller romfolk i Dagsrevyen, gjør at faktum enten utelates eller tolkes feil. Med det resultat at viktige samfunnsspørsmål bringes til torgs på gale faktuelle premisser. Og da svikter NRK sitt samfunnsoppdrag.

Det brenner mer enn hver tredje uke på norske mottak. Ifølge UDI er de vanligste årsakene til brann uforsiktighet ved matlaging og feil håndtering av åpen ild. Dårlig økonomi for mottakene gjør at det ikke blir investert tilstrekkelig i brannsikkerhet, ifølge en utmerket sak fra NRK Nordland i 2014. Nilson kunne, ved å bruke et par minutter på google også lest at en del av brannene på norske mottak er påsatt av beboerne selv. I motsetning til det Nilson kaller en betydelig andel av Norges befolkning som har gått fullstendig fra vettet (sitat Lønsj) er det altså noen av asylsøkerne selv som går fra vettet. Ikke like lett å blåse seg moralsk opp over, Nilson? Og derfor ikke like interessant?

De ferskeste tallene (som altså kom etter Nilsons radioinnslag) viser i følge VG at 43,3 prosent av brannene skyldes uforsiktighet i forbindelse med matlaging. 23,3 prosent av mottakslederne oppga at beboerne selv hadde påsatt brannen. Feil bruk av elektrisk utstyr og uforsvarlig håndtering av åpen ild oppgis som andre brannårsaker.

Påsatt med vilje - av asylsøkere    

Det kan være vanskelig å lage klare kategorier. Lederen i Norsk Brannvernforening, Dagfinn Kalheim, sa til VG: Hvor mange branner som er påsatt med vilje, og hvor mange som er påsatt som en følge av uvitenhet og uoppmerksomhet, vet vi ikke. Men at mange er påsatt med overlegg, i frustrasjon over et avslag eller en vanskelig livssituasjon, er det ikke tvil om. Og for å virkelig gni det inn, Nilson: Påsatt med vilje av asylsøkere, ikke av nordmenn med et lunt hjem, et fullt kjøleskap og penger på konto.

Det haster altså å få en teknisk opprustning av asylmottakene, et krafttak for opplæring og øvelser og effektfulle sanksjoner overfor beboere som tenner på. Slike tiltak er vel uinteressante for moralsk indignerte, emosjonsdrevne NRK-journalister.

Dette betyr ikke at rasist-påsatte branner ikke finnes. Men det er ikke disse brannene det er flest av. Og dersom hensikten er å unngå at liv går tapt i brann så er bedre brannvern mer effektfullt enn generell moralsk fordømmelse av ”oss nordmenn”.

Nilson burde ikke gjort det

Som humorist kan Nilson skru virkeligheten dit han vil, det er selve oppdraget. Som politisk kommentator derimot, burde han ikke gjort det.

En flyktningefamilie på Sunnmøre har to ganger opplevde at boligen deres ble satt i brann. Den etablerte forklaringen i offentligheten var rasisme. En journalist i Morgenbladet reiste til stedet, gjorde en grundig jobb og konkluderte med at rasismeforklaringen ikke stemte.

Jeg gjør denne journalisten Hanne Østli Jakobsens punchline til min, ved en lett omskrivning: Vil interessen for asylbranner, og sympatien for de involverte, synke dersom virkeligheten viser seg å være mer komplisert? Kanskje.

Om så, er det verdt å huske: Det ligger barn og unge voksne og sover i husene der det brenner.

FØRST PUBLISERT PÅ MIN EGEN BLOGG TROLLTEKST.

Også publisert på Journalisten.no

Gå til innlegget

Hvordan leger dør

Publisert nesten 5 år siden

Det siste året har jeg fått flere venner som er leger. De forteller om en uhyggelig ny verden, en verden av overbehandling.

En venninne av meg er lege. Da hennes 90-årige demente mor fikk enda en lungebetennelse, sa hun til sykehjemslegen: «Kanskje vi skal la naturen gå sin gang?»

Men søsknene protesterte: «Mor må da behandles!» Så da ble moren  «frisk», i den grad en sykehjemspasient blir frisk. Hun levde deretter fem år i mental forvirring, med angstanfall og kroniske smerter døgnet gjennom. 365 lange, lidelsesfulle døgn. Fem slike år, hvert av dem med like forbannet mange dager. Så, endelig, døde hun.

«Dette skal aldri skje meg», freser min venninne. «Jeg vil dø i tide!» Hun beskriver hvordan gamle blir tvangsmatet på sykehjem, stappet fulle av medisiner, får slanger ut og inn av kroppen for å forlenge livet. I årevis.

Hvordan har vi endt opp slik, i strid med naturen?

Det siste året har jeg fått flere venner som er leger. De forteller om en uhyggelig ny verden, en verden av overbehandling. Så mange gamle overbehandles inn i årelang lidelse. Men også yngre, som kreftpasienter, kan overbehandles. Behandlingen er livsforlengende, ikke helbredende. Og det er ofte behandlingen, ikke kreften i seg selv som gjør den siste tiden til et mareritt. De færreste har medisinsk kunnskap og overskudd til å kunne velge om de virkelig ønsker noen måneder ekstra til en slik pris.

Artikkelen «How Doctors Die» av legen Ken Murray ble kåret til et av de beste essay i USA i 2011 og gikk sin seiersgang på nett verden rundt. Selv fikk jeg den tilsendt, nettopp, av en lege.

Murray avslører at amerikanske leger velger å få mindre behandling enn andre når de får kreft. Jeg gjentar, de vil ha mindre behandling, ikke mer, slik vi skulle tro at en lege med både medisinsk kompetanse og personlig nettverk ville sørge for å få. Legene vet nemlig at det er bedre å leve et års tid og ha det fint, enn å leve i to år og ha det forferdelig. De kan bedre enn oss andre måle kostnad og gevinst i form av noen flere måneder på jorden Du finner artikkelen ved å google tittel og forfatter, den er på fire knappe A4-sider og vel verdt å lese.

Så hva gjør man for å spare seg for ekstra år i smerte og forvirring? Ifølge min legevenninne bør man skrive følgende brev når man blir skrøpelig: «Kjære familie. Jeg innser at det er i ferd med å gå mot slutten. Hvis jeg etter hvert blir så dårlig at jeg ikke selv er i stand til å kommunisere, vil jeg at dere skal vite følgende: Jeg ønsker å få lindring mot smerte og ubehag, men jeg ønsker ikke å bli utsatt for omfattende behandling der målet kun er å utsette døden litt.»

Et sånt brev er en god ide. Jeg skal slenge på en ekstra setning: «Jeg vil ha masse morfin, så mye jeg kan få!» Særlig før barnebarna kommer på besøk vil jeg heller framstå som sløv og blid enn som en skrekkfilm i «real life».

Så mange valg i livet. Utdanning, ektefelle, bosted, karriere. Alt handler om valg. Ikke hadde jeg trodd at det også var et siste valg: Hvordan jeg vil dø.

FØRST PUBLISERT I MIN EGEN BLOGG

PS. Etter at dette innlegget først ble publisert på min egen blogg, er jeg blitt gjort kjent med ordningen med Mitt livstestamente. Det er trolig sammenfallende med det jeg skriver om.

DS

Gå til innlegget

Er du pen nok til å jobbe?

Publisert rundt 5 år siden

Du som leser dette er kanskje godt voksen og fikk deg jobb før webteknologi gjorde bilder til et krav i jobbsøknaden. Men er sønnen din kjekk nok til at noen gidder å kalle ham inn til intervju?

Utseende ditt blir vurdert når du søker en jobb. Det overraskende er at det skjer før du kommer til intervju. Du bør faktisk være pen for i det hele tatt å bli innkalt. De unge treffes hardest av den nye trenden, det er jo de som skal inn på jobbmarkedet.

Bilde ønskelig. Før var det bare klesbutikker og serveringssteder som stilte krav om foto ved søknaden. Men praksisen har spredd seg. Nå bes det om foto for svært mange jobber. Bare gå inn på finn.no og gjør et søk, slik jeg gjorde.

Ekspeditør i skobutikk? «Husk å legge ved både søknad og cv med bilde.» Også i regnskapsbransjen bes det om bilde: «Send cv og søknad (gjerne med bilde).» Eller her, fra grafisk design: «Et bilde er ønskelig, men ikke et krav».

Store, seriøse bedrifter som kommuner, energiselskaper og oljeleverandørindustri ber ikke om foto i selve annonsen. Men kandidatene må logge seg inn og fylle ut cv i jobbsøkersystemer, og der oppfordres man til å laste opp bilde slik at det blir en del av søknaden.

Last opp foto. En fersk masterstudent fra NTNU kunne fortelle meg at minst halvparten av jobbene hun søkte krevde bilde. Og hun søkte kun jobber som krevet høy og spesifikk utdanning innen industriell økonomi. «Last opp foto» var beskjeden hun møtte, fordi dette lå inne i systemet, altså programvaren.

Det stopper ikke der: Studentene Malin Aasebø og Marthe Berget undersøkte hvordan sosiale medier brukes i rekrutteringsbransjen, det som kalles headhuntere. Aasebø og Berget var studenter på HR-linja på Markedshøyskolen, og jeg var veileder for bachelor-oppgaven deres. Både de og jeg ble overrasket over hvor stor vekt utseende får i rekrutteringsprosessen. Headhunternes assistenter gransker Facebook-profiler og LinkedIn-profiler, og legger først merke til bildet. Nettopp disse headhunter-assistentene avgjør hvem som kan komme til intervju.

Personlighet. Det betyr ikke at de bevisst kaller inn pene mennesker, og lar de mer alminnelige bli. Så enkelt er det ikke. Men massiv psykologisk forskning viser at vakre mennesker blir oppfattet mer positivt enn andre; Vi antar automatisk at de pene også er mer intelligente, effektive og sympatiske.

Aasebø og Bergets oppgave viste at disse generelle sosialpsykologiske mekanismene slår like sterkt inn hos dem som jobber profesjonelt med rekruttering, som hos oss andre. Faktisk var rekrutteringsekspertene ganske ureflekterte. Mange av dem mente de kunne vurdere kandidatens «personlighet bare på grunnlag av bildet». Og bildet var gjerne det første de la merke til, før de leste cv-en.

Huskelapp. Jeg jobbet som headhunter selv for ti-femten år siden. Den gangen tok jeg bilde av kandidaten på slutten av intervjuet for å klare å huske vedkommende. Et bilde er mer effektivt som huskelapp enn en CV. Men nå er altså rekkefølgen snudd: Bildet først. Intervju etterpå. Hvis det altså blir noe intervju.

Den sosialpsykologiske forskningen, kombinert med den praksisen som følger av moderne teknologi, levner ikke overvektige jobbkandidater mye sjanse. Også de normalvektige som er litt «grå mus»-aktige stiller bak i køen.

Du som leser dette er kanskje godt voksen. Du søkte og fikk deg jobb før webteknologi gjorde bilder til et krav i jobbsøknaden. Men er sønnen din kjekk nok til at noen gidder å kalle ham inn til intervju? Og likner datteren din nok på en fotomodell til at noen faktisk gidder å lese den gode søknaden hun skrev?

Diskriminering. Vi har lover mot diskriminering av kvinner, homofile og etniske minoriteter i jobbsøkerprosesser. Jeg ønsker meg ikke noen lov om diskriminering på grunn av utseende. Slike lover virker uansett ikke særlig effektivt. Men det er et paradoks at vi ikke har skjenket en tanke til den mest omfattende diskrimineringen: Den som skjer på grunn av utseendet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25. AUGUST 2014

Gå til innlegget

Skolesvik i innvandringslandet

Publisert rundt 5 år siden

Hvilket land kombinerer Europas høyeste innvandringstakt med store problemer i grunnskolen? Riktig svar er Norge.

Det er skolestart. Kronprinsbarn begynner på hver sin privatskole. I den offentlige skolen er lærerne i streik.

En av årets viktigste bøker er ”Det store skolesviket” av lektor Karl-Eirik Kval. Den handler om forfallet i skolen paralllellt med flommen av rundskriv, prosjekter og gruppearbeid.

Skolen er de rødgrønnes konkursbo. Men blir det bedre med de borgerlige? Neppe. To tiltak har kommet fra den blåblå regjeringen. Det ene er løftet om etterutdanning. Det andre er innføring av master i lærerutdanningen. Tilsynelatende to positive nyheter.

Men utdanning hjelper ikke hvis råmaterialet er for skralt. I Finland er lærerstudentene blant de fem prosent sterkeste elevene fra gymnaset. I Norge er de blant de 10–20 prosent svakeste elevene, ifølge forskeren Lars Vavik.

Og nå streiker lærerne. Arbeidsgiveren KS ønsker mer styring med lærernes arbeidstid. Dermed fjerner de det eneste virkelige frynsegodet i læreryrket; Friheten. Det gjør at enda færre skolelys får lyst på læreryrket. Men det er skolelysene vi har bruk for. Man må kunne noe, for å klare å lære det bort.

Ifølge forskning på Norges Handelshøyskole ved Kjell G. Salvanes er lærerne som gruppe betraktelig mindre intelligente nå enn før. Intelligens er den enkeltfaktor som ifølge psykometrien påvirker jobbprestasjoner mest. Og læreren er den enkeltfaktoren som påvirker barnas skolegang mest. Et fall i intelligens er altså dramatisk for læringsresultatet.

Vil du lese mer om boka «Det store skolesviket»? Les Aftenpostens reportasjeher.

”Mine barn skal gå på privatskole” uttalte en bekjent, en selvsikker mann i 20-årene med topputdanning og gylden karriere foran seg. Han er uten videre enig i lektor Kvals analyse. Men gidder ikke lese boka, ungene hans skal jo ikke gå på offentlig skole uansett. Det er akkurat det som er problemet. De mest ressursterke er ikke interessert lenger.

Øvre middelklasse mister interessen for tilbud som de ikke benytter seg av. Det blir ingen igjen til å høylytt klage over dårlige skolebygg og dårlige lærere hvis de som er sterke nok til å klage ikke bryr seg, fordi ungene deres har bedre tilbud.

Skolens forfall er, sammen med innvandringstakten de to forholdene i Norge som bekymrer meg mest. Og de to henger sammen: Jo bedre offentlig skole, jo bedre går det innvandrerbarna. Hvis den offentlige skolen er dårlig derimot, vil innvandringen bety større klasseskiller og større etniske motsetninger. Skolen er den sterkeste faktoren for utjevning og integrering vi har. Men da må den altså virke.

Tragisk nok starter segregeringen allerede i barnehagen: Shazia Sarwar i VG beskrev nylig hvordan tredje generasjons innvandrerbarn kan bli dårligere i norsk enn sine foreldre. Fordi de barnehageansatte ikke kan norsk og barna bare leker med sine egne, ikke med etnisk norske. Slik er innvandringsbyen Oslo blitt.

To av tre ikke-vestlige innvandrere har for dårlige lese- og skriveferdigheter til å fungere i arbeidslivet, ifølge regjeringens integreringsmelding i 2011.

”Vet du om en skole der barna mine kan lære norsk?” spurte en venninne nylig. ”En privatskole, som ikke koster så mye? Der vi bor er det bare innvandrerbarn!” Hun er annen generasjons innvandrer fra Pakistan og bekymret for ungenes fremtid. Hun vil gjerne flytte til en bydel med flere norske, men der er boligene for dyre.

Jeg ønsker lærerne lykke til med streiken. De bør kjempe for det siste frynsegode de har. De må beholde sin frihet og de bør slippe papirarbeidet og den overdimensjonerte rapporteringen. Sist men ikke minst bør lærerne få høyere lønn.

Fordi gjenreisingen av læreryrket er et nasjonalt anliggende, både samfunnsøkonomisk og kulturelt. Og særlig viktig er dette i en tid da befolkningen endrer seg så raskt.

Denne saken sto i Vårt Land i juli 2014.

Gå til innlegget

Likestillingsparadokset

Publisert over 5 år siden

Norge er et av verdens mest utviklede land, ifølge FN. Vi har også et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Merkelig? Nei, det er faktisk helt logisk.

I en stor undersøkelse av unge menneskers studie- og yrkesinteresser i 40 land, går det frem at jo høyere landet er på FNs utviklingsindeks, jo mer tradisjonelle er ungdommen i yrkesvalg. Norske gutter vil studere teknikk, jentene vil studere mennesker og følelser. I land som Uganda og Bangladesh er jentene mer interessert i tekniske fag. Jenter i Rwanda vil bli ingeniører, jenter i Norge vil bli frisører.

Undersøkelsen ble presentert i serien Hjernevask med Harald Eia i 2009, og i boka Født sånn eller blitt sånn. Eia og medforfatter Ole Martin Ihle antyder forklaringen: I fattige land er jentene mer opptatt av å studere det som gir dem sikker inntekt. Norske kvinner derimot har råd til å bare følge hjertet.

Men blir kvinnene like gode ingeniører som menn når de først velger det? Her er trolig svaret ja. Her kan vi trekke veksler på den omfattende forskningen som er gjort på kvinner og ledelse. Kvinner velger lederkarriere i mindre grad enn menn. Men når de først er blitt ledere, så leder de på nøyaktig samme måte, ifølge en lang rekke rapporter. Hvis du googler forskerne Jon Aarum Andersen og Per H. Hansson finner du artikkelen «At the end of the road?» som banker fast dette budskapet med solid dokumentasjon.

En lang rekke forskningsrapporter verden over viser altså at jo mer rikt, utviklet og moderne et land er, jo større er forskjellene på menns og kvinners valg av studier og karriere. Men de som velger utradisjonelt fungerer like godt (eller like dårlig) i stillingene sine som det typiske kjønn i jobben.

Jeg iler til med å forklare at dette bare gjelder valg av utdanning og yrke i den formelle økonomien, altså ordinært lønnede stillinger. De minst utviklede landene har gjerne en stor uformell økonomi, og arbeidsdelingen her kan jo være en helt annen historie. Likevel: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i de mest moderne landene er et skikkelig paradoks. ”Likestillingsparadokset” er da også forskernes navn på fenomenet.

Siste skudd på stammen av paradoks-rapporter kommer fra Norges Handelshøyskole. I et forskningsnotat derfra (Almås, Cappelen m.fl., 03/2014) undersøkte man lysten til å konkurrere blant fire grupper 14–15-åringer: De med øvre middelklasse-bakgrunn, jenter og gutter, og de med arbeiderklassebakgrunn, jenter og gutter. Og gjett hva man fant? Ganske riktig: Hos arbeiderklasseungdommen var det ikke så stor forskjell på konkurranselysten hos jenter og gutter. Mens det i øvre middelklasse slo konkurranseinstinktet slående forskjellig ut: Jentene ville ikke konkurrere, gutta ville som bare det. Ingen er faktisk så konkurranselystne som hankjønnet fra den økonomiske solsiden, skal vi tro denne undersøkelsen. 

Er de født sånn eller blitt sånn? Ifølge «main stream» kunnskapen i personlighetsforskningen er vi litt mer født sånn enn blitt sånn. Kvinner er mer forsonlige, vennlige og omsorgsfulle på gruppenivå enn menn, som er litt mer konkurranseorientert, pågående og risikovillige. Men biologi er tøyelige saker. Dersom det lønner seg vil de fleste kunne strekke seg i nye retninger. Og biologi er heller ikke det samme som ønskelig. Det er for eksempel mer naturlig for menneske å ha innvollsmark enn ikke å ha det. Om vi ser kjønnsdeling som biologisk naturlig ,trenger den ikke være ønskelig av den grunn.

Jo bedre man har det, jo mer vil man trolig lene seg på sine naturlige tilbøyeligheter. Mer mystisk enn det er kanskje ikke likestillingsparadokset. Hvis bilen punkterer i ferien, hvem skifter hjul og hvem tar seg av barna? Nettopp. Men kvinner uten menn lærer ganske fort å skifte hjul.

FØRST PUBLISERT SOM KOMMENTAR I VÅRT LAND 30.6.2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere