Ole Kristian Bonden

Alder:
  RSS

Om Ole Kristian

Følgere

Åpen folkekirke – det tydeligste alternativet

Publisert rundt 1 måned siden

- Det er fullt av gode folk på listene til Åpen folkekirke, skriver Knut Grønvik i Verdidebatt 22.08. Men etterlyser: «velgerne bør rett og slett få vite hva disse kommer til å være bundet av».

Svaret er enkelt. Det Åpen folkekirkes kandidater felles går til valg på, står i valgprogrammet. Dette er de bundet av, verken mer eller mindre. I tillegg finnes det mange andre saker delegatene må ta stilling til i sin valgperiode. Her har de ikke noe bundet mandat.

Grønvik etterlyser et tydelig standpunkt fra Åpen folkekirke i saken om kirkeordning. Meningene her er like ulike som på de andre listene. Å skulle konkludere i denne saken, på bakgrunn av de utredninger og den oversikt vi hadde i vinter, ville vært ganske oppsiktsvekkende og lite klokt. Forslag til ny trossamfunnslov var også ukjent da. Valgprogrammet gir riktignok noen overordnede føringer, som vektlegger en kirkeordning som har som mål å bevare kirkens preg av bred, åpen folkekirke, effektiv ressursbruk som sikrer lokalkirken, felles arbeidsgiver og en kirkeordning som ivaretar alle kirkelige ansatte. Om mange kan være enig i dette, er det bare bra. Åpen folkekirke ønsker å arbeide for samlende løsninger.

Velgerne vet hva Åpen folkekirkes delegater er bundet av. I andre og viktige saker, slik som endelig kirkeordning, kan delegatene ha ulike standpunkter. Disse er de fri til å fronte og arbeide for både før og etter valget – i likhet med alle de andre kandidatene som stiller til valg. Det er også mulig å kumulere på Åpen folkekirkes liste. Dette er demokrati i praksis.

Valgprogrammet formulerer mål som går rett inn i kirkens kjernevirksomhet. At dette gjenkjennes som gode saker hele kirken allerede står sammen om, er positivt. Jeg tror mange er enig med Åpen folkekirke. Men i de kirkelige beslutningsorganer har demokratiske valgordninger møtt på betydelig motstand. Bruk av kirkerommet og åpenhet overfor kunst og kultur er møtt med skepsis og tilbakeholdenhet. Viktigheten av dialogarbeid er omdiskutert. Fortsatt diskrimineres søkere til kirkelig stillinger på grunn av samlivsform og seksuell orientering. Og hvis mange mener at kirkene bør være åpne, hvorfor er det da så mange stengte dører? Også dette er Åpen folkekirke opptatt av.

Åpen folkekirke ønsker å videreføre og ivareta det brede lag av befolkningen som har sin tilhørighet i Den norske kirke. Det er behov for det, etter at de store kirkepolitiske sakene er overført fra Storting til kirkemøte. Åpen folkekirke er en ung organisasjon som fortsatt er i støpesjeen, men vi ønsker å bidra positivt til ansvar og engasjement for kirka vår. Og vi ønsker å invitere åpent og bredt til å delta i kirkens demokrati. Det siste kirkevalget viser at vi er på rett vei. Det brede engasjementet og diskusjonene også ved dette valget er et sunnhetstegn.

Det er fint hvis mange er enig i Åpen folkekirkes kjerneord, som Grønvik riktignok kritiserer – vi ønsker å favne, ikke splitte. Det bør heller ikke provosere at Åpen folkekirkes program og profilering knyttes til det sentrale i evangeliet, eller kirkens DNA som Grønvik kaller det. Det skulle da bare mangle.

Ole Kristian Bonden, styremedlem i Åpen folkekirke og leder av programkomiteen.


Gå til innlegget

Gud gjør ikke forskjell på folk!

Publisert over 5 år siden

Jeg er prest i Elverum og må i dag avvise homofile par som kommer til oss for å inngå ekteskap.

Gud gjør ikke forskjell på folk. Det står i Bibelen - både i Det gamle og nye testamentet. Det har opp gjennom historien gjentatte ganger fått ny aktualitet. Gud gjør ikke forskjell på folk.

Ny innsikt og nye kunnskaper kan åpenbare evangeliet på nye steder og til nye tider. Men Guds ord står fast. I ei kirke som lever i troen på Jesu oppstandelse, kan evangeliet åpenbares på nye måter. Heldigvis. Gud gjør ikke forskjell på folk. Det har alltid vært en utfordring for kirka.

Skriftens ord kan stadig åpenbare nye sannheter for oss, også i spørsmålet om homofile kan få gifte seg i kirka. I urkirken gjaldt det striden mellom jøder og hedninger. Mellom rent og urent. I den nye situasjonen åpenbares Moselovens ord for Peter på en ny måte, og han sier: "Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett."

I kirkehistorien fikk skriftordet ny aktualitet i de svartes kamp mot slaveriet og kamp for borgerrettigheter i Amerika. Kirka sto på begge sider, for noen ble dette et slagord. Vi vet hvordan det gikk. Og når Det lutherske verdensforbund ekskluderte to av sine medlemskirker i Sør-Afrika i 1984 på grunn av apartheid, konkluderte den etiske utredningen til slutt: Gud gjør ikke forskjell på folk. I dag er det et paradoks, at mens vi snakker om homofiles rettigheter i Russland og Uganda, står vi i fare for ikke å rydde i eget hus.

"Forskjellsbehandling som ikke lar seg forankre i gode grunner, er dypt problematisk. Det er diskriminering," sier Jan Olav Henriksen ved Menighetsfakultet til avisen Vårt Land. Han sier at homofilisaken setter troen til en hel generasjon på spill. "Vi er nødt til åpne for vigsel av likekjønnede," sier han. Jeg mener han har helt rett. Nå skal vi ikke bygge hele vår etiske lære på løsrevne bibelord. Det gjelder begge sider.

Vår viktigste etiske rettesnor er Jesu liv og kjærlighet. Det er det dobbelte kjærlighetsbud og Den gyldne regel. Det er lignelsen om Den barmhjertige Samaritan. Skriften alene, sier vi i ei luthersk kirke. Det betyr også at Skriften er sin egen fortolker. Det har ført til at synet på rent og urent, jøder og hedninger, kvinner og menn, slaver og frie, svarte og hvite, homo og hetero har endra seg i kirka og i samfunnet. Heldigvis.

Men Guds ord står fast, selv om Skriftens ord ble åpenbart på nye måter. Gud gjør ikke forskjell på folk. I 2014 er det dypt problematisk, både menneskelig og teologisk, at kirka gjør forskjell på folk, og stenger ute homofile som vil gifte seg for Guds åsyn. For Gud gjør ikke forskjell på folk.

Gå til innlegget

Gud gjør ikke forskjell på folk!

Publisert over 5 år siden

Jeg er prest i Elverum og må i dag avvise homofile par som kommer til oss for å inngå ekteskap.

Gud gjør ikke forskjell på folk. Det står i Bibelen - både i Det gamle og nye testamentet. Det har opp gjennom historien gjentatte ganger fått ny aktualitet. Gud gjør ikke forskjell på folk. Ny innsikt og nye kunnskaper kan åpenbare evangeliet på nye steder og til nye tider. Men Guds ord står fast. I ei kirke som lever i troen på Jesu oppstandelse, kan evangeliet åpenbares på nye måter. Heldigvis. Gud gjør ikke forskjell på folk. Det har alltid vært en utfordring for kirka. Skriftens ord kan stadig åpenbare nye sannheter for oss, også i spørsmålet om homofile kan få gifte seg i kirka. I urkirken gjaldt det striden mellom jøder og hedninger. Mellom rent og urent. I den nye situasjonen åpenbares Moselovens ord for Peter på en ny måte, og han sier: "Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett." I kirkehistorien fikk skriftordet ny aktualitet i de svartes kamp mot slaveriet og kamp for borgerrettigheter i Amerika. Kirka sto på begge sider, for noen ble dette et slagord. Vi vet hvordan det gikk. Og når Det lutherske verdensforbund ekskluderte to av sine medlemskirker i Sør-Afrika i 1984 på grunn av apartheid, konkluderte den etiske utredningen til slutt: Gud gjør ikke forskjell på folk. I dag er det et paradoks, at mens vi snakker om homofiles rettigheter i Russland og Uganda, står vi i fare for ikke å rydde i eget hus. "Forskjellsbehandling som ikke lar seg forankre i gode grunner, er dypt problematisk. Det er diskriminering," sier Jan Olav Henriksen ved Menighetsfakultet til avisen Vårt Land. Han sier at homofilisaken setter troen til en hel generasjon på spill. "Vi er nødt til åpne for vigsel av likekjønnede," sier han. Jeg mener han har helt rett. Nå skal vi ikke bygge hele vår etiske lære på løsrevne bibelord. Det gjelder begge sider. Vår viktigste etiske rettesnor er Jesu liv og kjærlighet. Det er det dobbelte kjærlighetsbud og Den gyldne regel. Det er lignelsen om Den barmhjertige Samaritan. Skriften alene, sier vi i ei luthersk kirke. Det betyr også at Skriften er sin egen fortolker. Det har ført til at synet på rent og urent, jøder og hedninger, kvinner og menn, slaver og frie, svarte og hvite, homo og hetero har endra seg i kirka og i samfunnet. Heldigvis. Men Guds ord står fast, selv om Skriftens ord ble åpenbart på nye måter. Gud gjør ikke forskjell på folk. I 2014 er det dypt problematisk, både menneskelig og teologisk, at kirka gjør forskjell på folk, og stenger ute homofile som vil gifte seg for Guds åsyn. For Gud gjør ikke forskjell på folk.
Gå til innlegget

La kirken få vie homofile

Publisert over 5 år siden

Et klart flertall av landets biskoper, prestenes fagforeninger og mange prester vil åpne for å få vie likekjønnede par i Den norske kirke. Kirkemøtet nøler med å vedta en liturgi. Når vil Kirkemøte ta konsekvensene av det finnes to syn på saken?

Mye har skjedd i samfunnet og kirken siden homofili ble avkriminalisert i Norge i 1972. Vi får i dag henvendelser til vårt kirkekontor fra homofile par som skal gifte seg, og som først og fremst blir forbauset over å bli avvist. De kan nesten ikke tro det de får høre. Loven vedtatt av Stortinget sier at vigsel av homofile i kirken er ugyldig så lenge det ikke finnes en egen liturgi for dette. Kirkemøtet nøler med å vedta en slik liturgi, selv om flertallet av biskopene har uttalt at det læremessig ikke er noe i veien for dette.

Det er to syn i kirken på dette spørsmålet. For og imot. Slik det har vært i en rekke andre saker opp gjennom historien. For snart 200 år siden gjaldt det synet på jøder, og man var uenige om synet på slaveriet. Senere diskuterte man kvinners posisjon i familie, menighet og samfunn. Også synet på skilsmisse og gjengifte er korrigert. De siste 40 år har homofili vært på dagsorden. Begge sider har hentet sine argumenter fra Bibelen og læren. Når man likevel kommer til ulike standpunkter skyldes dette gjerne ulik skrifttolkning, den gang som nå.

Det kan synes underlig for noen at kirken, som i en tid har ment så sterkt om en sak, kan skifte syn. Men det har alltid vært krefter også i kirken, som har arbeidet dette fram. Det har ikke bare vært kirkepolitiske krefter. Jeg tror de fleste av oss vil være enige om at utviklingen og endringene som er nevnt over, også er et uttrykk for evangeliets krefter. Evangeliets krefter har vært virksomme til tross for kirkelig motstand. Det er ikke noe nytt at kirken kommer til ny klarhet i lærespørsmål. Ikke minst gjelder det i en luthersk kirke som hevder Skriften som øverste norm. Ingen av oss har den hele og fulle sannhet. Men historien bør gjøre oss ydmyke og lyttende. Den har lært oss at vi også i Skriften kan vinne ny erkjennelse og klarhet, og at evangeliet åpenbares på ny for menneskene.

Det er viktig for kirken å ta vare på mindretall, enten det er de for eller imot. Ingen skal tvinges til å handle mot sin samvittighet i dette spørsmålet. Men i dag må vi som ønsker å vie homofile, handle mot vår samvittighet og vår kristne tro, når vi avviser homofile som vil gifte seg i kirken. 

Når Kirkemøtets delegater skal vedta om det skal utarbeides en vigselsliturgi for likekjønnede par, vet vi at noen er sterkt for eller mot. Andre igjen vet ikke helt og er skeptiske. Kirkemøtet har et ansvar for hele kirken. Det er å håpe at vi er oss dette ansvaret bevisst, og legger til rette for at begge syn får plass. Det betyr at Kirkemøtet raskest mulig må vedta en ordning som gir prester mulighet til å vie homofile. Bare slik tar vi på alvor at det finnes to syn.

Ole Kristian Bonden

Sokneprest i Elverum/Medlem i Hamar bispedømmeråd

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere