Ole Jakob Filtvedt

Alder:
  RSS

Om Ole Jakob

Følgere

For ordens skyld

Publisert over 2 år siden

Hallvard: jeg mente ikke implisitt å tillegge deg det motsatte synspunkt av det jeg selv argumenterte for. Mine refleksjoner var mer ment å komme i forlengelsen av ditt spørsmål, i lys av debatten som har vært.

Gå til kommentaren

Popularisering

Publisert over 2 år siden

Kjære Halvard! Takk for hyggelig spørsmål, og takk for sist til deg også.

Du spør om i hvilken grad fagteologi har forutsetninger for å popularisere og publisere for et bredere publikum, og i hvilken grad en slik formidlingsaktivitet kan oppfattes som relevant, nyttig og interessant. Jeg er fristet til å svare: selvsagt kan dette skje, og det skjer jo også. Vi kunne kanskje ønske at det skjedde enda oftere, og i enda større grad, men det du beskriver burde være et helt naturlig ideal for oss som jobber faglig med teologien.

I forlengelsen av ditt spørsmål, og for å knytte spørsmålet om popularisering mer direkte til den debatten Åste Dokka har reist, kunne man spørre om det er noe i måten det akademiske systemet i dag er rigget på generelt – eller noe i det såkalte «tellekantsystemet» spesielt – som hindrer fagteologien i å oppnå det målet du beskriver. Motarbeider systemet målet om popularisering?

Jeg kan forestille meg minst tre argumenter som taler for å svare ja på et slikt spørsmål. Forskere som bruker mye av tiden sin på å publisere på fagfellevurderte tidsskrift og forlag 1) har ikke tid igjen til å drive med populariserende formidling, 2) har mistet kontakt med virkeligheten resten av verden lever i, og dessuten har de også 3) mistet evnen til å formulere seg på en måte som vanlige folk forstår.

Jeg skal ikke utelukke at det er noe i disse argumentene, og jeg mener virkelig ikke å si at ingenting bør eller kan endres i akademia. Jeg tror likevel det dilemma som settes opp, mellom å publisere på internasjonalt toppnivå, og å popularisere for det brede lag, er et falsk dilemma. Det minner litt om det klassiske spørsmålet: foretrekker du en lærer som er faglig sterk, eller dyktig pedagog? Som om det var noen motsetning mellom disse to kvalitetene. Det er jo snarere en sterk sammenheng. Slik er det også når det gjelder spisset forskning, på den ene siden, og bred popularisering, på den andre.

For det første må man jo ha noen forskningsfunn å formidle, dersom man skal drive med populærvitenskap.

For det andre så er det grunn til å tro at forskere som har fått «testet» sin forskning på høyeste nivå, som har fått bryne seg på vurderingene til kritiske fagfeller, og som har erfart at tekstene deres vurderes som trykkeverdige, opparbeider seg en faglig trygghet som gjør at man tør å mene noe. Også i populærvitenskapelig format. Min erfaring er også at slike forskere vil ha lettere for å formulere seg pedagogisk og enkelt. Både fordi de kjenner stoffet ut og inn, men også fordi de har den tryggheten som kreves for å forenkle ting. De trenger ikke å tøffe seg med vanskelig språk, for de har ingenting å bevise. Alle som forsøker å gi en enkel og pedagogisk innføring i et emne de ikke selv behersker spesielt godt, vil jo fort oppdage at innføringen verken blir spesielt enkel eller pedagogisk.

For det tredje, og helt i tråd med poenget i hovedinnlegget mitt, så blir man bedre på å skrive av å skrive. Et gammelt ordtak sier at dersom du skal få noe gjort, må du spørre noen som har mye å gjøre. De er nemlig vant med å få ting unna, med å jobbe under tidspress og ha mange baller i luften samtidig. Det er derfor ikke noen automatikk i at akademikere som ikke publiserer internasjonalt, og dermed tilsynelatende har «mye tid til overs», nødvendigvis vil begynne å holde masse foredrag, skrive kronikker eller innby til seminarer.

For det fjerde er det jo noe med leserforventninger her. Selv oppsøker populærvitenskap først og fremst knyttet til ting jeg ikke selv er ekspert på. Men nettopp fordi jeg ikke selv er ekspert på emnet, ønsker jeg å forsikre meg om at den som har popularisert stoffet for meg – som har forenklet problemene, kuttet i svingene, og utelatt mange av nyansene – faktisk er en ekspert som har anerkjennelse hos andre eksperter.

Det finnes sikkert empiri på dette, men hver enkelt av oss kan jo spørre seg selv: Hvem er det som driver populærvitenskapelig formidling av høy kvalitet? Hvem er det som stiller opp på radio og TV, skriver i avisene og som inviteres til Litteraturhuset? Hvem er det som forfatter leselige ting på norsk om kompliserte tema? Selvsagt finnes det sikkert mange unntak, men mitt inntrykk er at dette ofte dreier seg om forskere som også er ivrig opptatt med å bidra inn i en internasjonal fagsamtale.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3285 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1215 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1057 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
16 dager siden / 876 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
8 dager siden / 803 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
8 dager siden / 617 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
20 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere