Olav Elgvin

Alder: 40
  RSS

Om Olav

Er forsker på Fafo, og skriver doktorgrad ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Forsker på islam, men har ukvalifiserte meninger om en god del annet.

Følgere

Mine egne fordommer

Publisert nesten 11 år siden

Denne uka møtte jeg mine egne fordommer i døra. Jeg var hjemme hos en muslimsk familie i forbindelse med et bokprosjekt jeg holder på med. De er relativt konservative, og faren er "sjefen" i familien. Men diskusjonen var langt friskere enn jeg hadde trodd.

- Altså baba, det der er bare helt gammeldags. Seriøst?

Vi pratet om ekteskap og familie. De fortalte at en kusine skulle gifte seg, 22 år gammel. På høy tid, mente moren, hun var jo mer enn gammel nok. Det syntes faren også. Men eldstesønnen var ikke enig.

- Hun er jo bare 22! Hallo! Vi lever i 2009!

Og diskusjoen gikk friskt videre. Jeg må innrømme det: Nå støtte jeg plutselig på mine egne fordommer. Var det ok å diskutere så høylytt i en muslimsk familie? Kunne barna åpent si seg uenige med foreldrene sine? Og det på et så sensitivt område som ekteskap og samliv? Tydeligvis. Det hadde jeg ikke trodd. Plutselig fikk jeg korrigert en fordom.

Hva med dere andre - har dere opplevd ting som plutselig korrigerer fordommer dere gikk og bar på?

-------------

(dette er en redigert utgave av et innlegg fra bloggen min, muslimprosjektet.wordpress.com. Kommentér gjerne der også!)

Gå til innlegget

Kvinnene i moskeen

Publisert nesten 11 år siden

"Det finns så mange kvinner, og så alt for liten tid", synger Jan Eggum i en ironisk sang.

Av en eller annen grunn tenkte jeg på den sangen i går. Igjen var jeg på et arrangement i moskeen jeg henger i, forbindelse med bokprosjektet jeg holder på med. Og som vanlig: En klar majoritet av de som kom dit var kvinner. Med hijab, uten hijab, eldre, yngre. Noen menn også. Men ikke mange. Og en av de yngre jentene sa det til meg, ironisk:

- Så islam undertrykker kvinner, liksom? Bare se her! Vi er jo nesten bare kvinner som henger her! Skulle vi liksom støtte så mye opp en religion som undertrykker oss?

Dette fenomenet - at de religiøse aktivitetene tiltrekker kvinner mer enn menn - er noe jeg kjenner igjen fra min egen kristne oppvekst. Kirker, bedehus, menigheter - de fylles opp av kvinnene.

Og denne jenta fortsatte.

- Problemet er ikke islam i seg selv, men kulturen i en del muslimske miljøer. Det er ikke tvil om at den kan være kvinneundertrykkende.

Om jeg skal gjøre en personlig tolkning blir det slik: Mange muslimske jenter i Norge lever i miljøer som i større eller mindre grad hindrer dem i å utfolde seg i like stor grad som menn. Dette er en generalisering, selvfølgelig, og slikt sett noe man skal passe seg for. Men det er nok noe i det. Og faktisk: I denne kulturen blir moskeen et frirom, der jenter får lov til å engasjere seg og være med. Der kan de få innflytelse og makt. Og slik fungerer den kanskje som en arena for kvinnefrigjøring? Kanskje. Hva tror dere?

(diskutér også gjerne på bloggen min: muslimprosjektet.wordpress.com)

Gå til innlegget

Det de sa i moskeen

Publisert nesten 11 år siden

Dette er innlegg fra bloggen min, http://muslimprosjektet.wordpress.com/

Kommentér gjerne der også!

------------

På fredag var jeg som vanlig i  moskeen, i forbindelse med et bokprosjekt jeg jobber med. Fredagsbønnen er muslimenes hovedgudstjeneste, litt som gudstjenesten i norske kirker på søndager. På forhånd var jeg spent: Hva ville de si etter minaretforbudet i Sveits? Jeg ventet meg kanskje sinte reaksjoner: Hvordan kan de gjøre dette mot oss! Hvordan kan de begrense vår frihet!

Men ingenting slikt ble sagt. Predikanten sto rolig foran oss og sa:

- For det første må vi reagere rolig. Vedtaket i Sveits er galt, men vi skal jobbe mot det med fredelige og demokratiske midler.

Han fortsatte:

- Dessuten må vi spørre oss: Hva er det vi har gjort som har ført til at sveitserne har stemt på denne måten? Jo, de er redde. Og det er delvis vår egen skyld: De ser på muslimske land, og de ser at det ikke står bra til der. De ser at de er korrupte og styrt på en dårlig måte. De ser at folk er undertrykt, sa han.

Og jeg tenkte: Oi. Det var sterke ord. Og han fortsatte:

- Så noe av det viktigste vi kan gjøre for at ikke noe lignende skal skje her i Norge er å jobbe med oss selv. Vi må jobbe med å bli de beste muslimene vi kan være. Det vil si vennlige, fredelige og gode mennesker, som bidrar positivt til samfunnet. Når mange nok av oss muslimer gjør det, så vil folk se at vi ikke truer samfunnet men tvert i mot bidrar positivt.

Gå til innlegget

Å bli glad i ordet synd

Publisert rundt 11 år siden

Jeg merker at det sitter litt inne for meg å blogge om min personlige tro - er mye mer vant til å synse i vei om alt som er galt med verden ;) Men jeg har lyst å skrive litt om ordet "synd". Hvilken plass har det i troen vår? I livet vårt?

Da jeg var yngre var nemlig ordet "synd" noe jeg hadde vanskelig for å ta til meg. Jeg kjente meg ikke igjen i forkynnelsen jeg hadde møtt - var jeg en "fortapt synder"? Jeg følte meg egentlig ganske ok som menneske. Ikke som noe fantastisk eksemplar av arten, men heller ikke som en tvers igjennom håpløs fyr. Jeg fikk det bare ikke til å stemme, hele greia med at min tilstand var så ille at Jesus måtte DØ på grunn av det.

Det tenkte jeg en del på. Og faktisk vurderte jeg å skrive en bok om dette, en slags populær-teologisk greie der jeg ville argumentere for hvorfor "synd" egentlig var et begrep som vi kunne erstatte med andre begreper. Og vi burde være mer opptatt av Kristi OPPSTANDELSE og seier over døden enn av "soningen" og straffen han måtte ta på seg.

Men det siste året er det noe som har endret seg. Når jeg går til kirke er det syndsbekjennelsen jeg lever meg mest inn i, tror jeg. Å vite at jeg synder har blitt helt sentralt for meg i mitt forhold til Gud og andre mennesker. Når jeg erkjenner at jeg gjør en synd kommer jeg til Gud, og ber om tilgivelse og oppreisning slik at jeg kan klare det bedre neste gang. Det har blitt et kompass for meg: Hvor er jeg i forhold til Guds vilje?

Hva har skjedd? Jeg er ikke sikker. Men jeg har noen teorier:

- jeg forstår begrepet "synd" og "synder" annerledes i dag. Jeg tenker ikke lenger at ordet "synder" betyr at hele jeg bare er håpløs. Jeg vet at jeg har muligheten til å gjøre både godt og ondt. I blant synder jeg. Men ikke hele tiden. (dere teologer vil se at jeg her beveger meg bort fra en strengt luthersk, "ontologisk" syndsforståelse)

- jeg har møtt Gud på en sterkere måte, og har dermed også fått en sterkere opplevelse av at jeg selv kommer til kort.

- jeg tenker ikke at "synd" egentlig er alt som er fristende og deilig i livet, mens det "kristne livet" er kjedelig og asketisk. Jeg tenkte nok litt slik før. Nå tenker jeg at "synd" er alt det som river ned, som ødelegger for det gode livet Gud har skapt oss til å leve.

-------

Hvilke erfaringer har andre med dette? Føler dere at dere er syndere? Er "synd" viktig for dere i forholdet til Gud?

Gå til innlegget

Én milliard mennesker på flukt?

Publisert rundt 11 år siden

Jeg vil sterkt anbefale alle som har muligheten til det å lese siste utgave av Folkevett, magasinet til Framtiden i våre hender. Der var det en reportasje som gjorde dypt inntrykk på meg.

Journalisten deres har reist langs de store elvene på nedsiden av Himalaya - Ganges og Yangtze-elva blant annet - som gir vann og livsmuligheter til over en milliard mennesker. Men: Folkevetts journalist beskriver hvordan elvene kanskje vil være borte om 30-40 år. Klimaendringene gjør at ismassene på Himalaya sakte men sikkert forsvinner. Det betyr at de store elvene kan komme til å tørke inn i perioder av året.

Konsekvensene er enorme. Én milliard mennesker - uten livsgrunnlag. Én milliard mennesker på flukt?

Grunnen til at dette gjorde så stort inntrykk på meg er nok også at jeg selv var i dette området for litt over et år siden. Sammen med fotograf Erlend Berge gjorde jeg en reportasje fra Nepal for magasinet Agenda 3:16. Menneskene jeg møtte der gjorde sterkt inntrykk på meg. De gir ikke opp, selv om de lever med enorme klasseskiller, stor fattigdom og undertrykkende religiøsitet. Det siste de trenger er at hele området de bor i skal bli uvelelig fordi Himalaya-platået tørker inn...

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere