Olav Øygard

Alder:
  RSS

Om Olav

Biskop i Nord Hålogaland fra høsten 2014. Kom fra stillingen som prost i Alta.

Følgere

Den norske kirke i en ny tid

Publisert over 1 år siden - 538 visninger

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Vi har nylig lagt bak oss feiringen av kirkens største høytid, påsken. Markeringen av høytiden ble innledet med nyheter om at nå er det godt under halvparten av befolkningen i Norge som sier at de tror på en gud. Like etter smalt det i Europa, denne gangen i Brussel. Meningsløs vold og terror, som treffer helt tilfeldige mennesker, og som skaper redsel og angst. Det kristne budskapet om fred, om liv og om nåde trenges når slikt skjer.

Det er snart kirkemøte. Den norske kirkes øverste ledelse skal møtes i Trondheim 6.-12. april og drøfte viktige sider ved kirkens framtid. Båndene til staten skal løsnes enda mer fra 1/1-2017. Den norske kirke skal bli et eget rettssubjekt, og vil få større frihet i forhold til staten, samtidig som vårt norske samfunn får større religionsfrihet idet de forskjellige trossamfunnene i Norge likebehandles i større grad. Men fortsatt er flertallet av Norges innbyggere medlemmer av Den norske kirke, og fortsatt døpes ca 70% av barna som blir født i Norge. På årets kirkemøte skal man også behandle saken om kirkelig vigsel for likekjønnede. Det er grunn til å tro at kirkemøtet vil vedta at det skal utarbeides en slik liturgi.

Hvordan skal Den norske kirke opptre i dagens samfunn? Meningene er mange, og kritikken mot Kirken og dens ledere er det ikke så vanskelig å oppdage. Undertegnede har uttalt meg om både klimapolitikk og flyktninger. Jeg har oppfordret til en større grad av nøkternhet i vårt vestlige forbruk og utvinning av olje og gass. Jeg har også prøvd å kommunisere vårt ansvar for mennesker i nød, også flyktninger som er hos oss.

Jeg har blitt kritisert for å blande tro og politikk, og har med rette fått beskjed om at det er våre valgte politikere som skal bestemme statens politikk, og ikke forskjellige biskoper og andre ledere i kirken. Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni». Vi vil gjerne fortsette å mane til godhet mot alle mennesker – og det må vi klare uten at det skal være et tyranni. På den annen side: kirken skal være for alle, og det er viktig at vi ikke stiller oss slik at kirkens medlemmer er så uenige i det som blir sagt fra enkelte av oss at de vender både kirken og troen ryggen.

Når kirkelige organer uttaler seg i samfunns-spørsmål, utfordres vi også på om vi skal levere løsninger på saker som til dels kan være svært komplekse. Noen ganger kan nok kirken med god grunn ha forslag til konkrete løsninger. Vi kan for eksempel som kirke gjerne uttale oss om at samisk språk må kunne brukes aktivt i samfunnet vårt. Dette kan vi gjøre med troverdighet, i alle fall dersom vi selv bidrar til det. I andre saker vil det ikke være så naturlig at vi er så konkrete, men likevel må vi kunne stille kritiske spørsmål til beslutningstakere.

Kirkens fremste oppgave har alltid vært å vitne om frelsen i Jesus Kristus. Påskens dramatiske beretning om Jesu lidelse og død – og at han sto opp igjen fra de døde vil alltid være kjernen i Kirkens budskap til alle tider, og uansett hvordan samfunnet endrer seg. Dette har vi felles med alle de andre kristne trossamfunnene. Kirkens budskap er 2000 år gammelt. Men det er fortsatt aktuelt. Budskapet om liv og håp, om nåde og barmhjertighet skal fortsatt lyde i kirkene våre. Det er en nær sammenheng mellom vår kirkes engasjement for at alle mennesker skal bli kjent med det kristne budskap og kirkens diakonale engasjement for at alle mennesker, uansett hvor de bor, uansett hvilken etnisitet de har, og uansett funksjonsnivå, skal kunne ha gode og meningsfulle liv.

Pave Frantz har kommet med bok i vinter. Den heter «Guds navn er barmhjertighet». Paven formidler med sterke ord ansvaret for å formidle budskapet om Guds nåde og barmhjertighet, samtidig som han frimodig utfordrer både troens folk og alle gode krefter om å bringe mer rettferdighet inn i verden, og å hjelpe mennesker i nød, uansett hvor de er. De som fulgte med på påskemessen fra Roma i år la sikkert merke til at dette engasjementet hos paven ikke svekker hans formidling av budskapet om Jesu oppstandelse fra de døde.

Vi opplever at vår kirke står i store meningsfulle oppgaver over hele landet. I vårt nordligste bispedømme, Nord-Hålogaland står kirken fortsatt sterkt. De fleste benytter seg av kirkens tjenester. Vi vil fortsatt være en levende kirke som er til stede i hele Troms, Finnmark og Svalbard. Vi vil fortsette å bygge menighet, vi vil være til stede for mennesker både i sorg og glede, og vi vil også gjerne være en røst i samfunnet.

Gå til innlegget

Bekymret for rekruttering av prester i nord

Publisert rundt 2 år siden - 1477 visninger

Som kirkeledere i Nord-Norge vil vi sterkt beklage det dersom presteutdanningen i nord legges ned.

Av: Olav Øygard, Biskop i Nord-
Hålogaland 
bispedømme

Tor Berger 
Jørgensen, Biskop i Sør-
Hålogaland 
bispedømme

Tore 
Johnsen, Generalsekretær 
i Samisk kirkeråd

Det har vært tilbud om utdanning i teologi og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske­ universitet siden 1995. Det er altså 20-årsjubileum i år. Det er fremmet en sak for universitetsstyret om nedleggelse av dette tilbudet. Som kirkeledere i Nord-Norge vil vi sterkt beklage dette dersom det blir gjennomført.

Den norske kirke arbeider med å styrke rekrutteringsarbeidet på nasjonalt nivå for å bedre tilgangen til kvalifiserte medarbeidere i prestestillinger og andre fagstillinger i kirken. Det er svært viktig for denne nasjonale satsingen at utdanningstilbudet i Nord-Norge blir opprettholdt.

Ved UiT har fakultetene fått i oppdrag å vurdere studietilbudene som rekrutterer mindre enn 20 studenter for hvert kull. Blant kriteriene man er bedt om å vurdere, er om «UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen» og «programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov».

Realiteten er at dersom dette studietilbudet faller bort, må man helt til Oslo for å finne nærmeste studiested. Mange­ studenter tar enkeltfag ved UiT. I Den norske kirke har vi en ordning der mennesker med mye erfaring fra kirkelig virksomhet kan bli godkjent som prester uten å ha et gjennomført fullt profesjonsstudium.

I våre to nordligste bispedømmer har vi flere prester som har tatt noen fag ved UiT, og dermed blitt kvalifisert til prestetjeneste. Tilbudene ved UiT er for en del samlingsbaserte, så vi har flere personer som i dag vikarierer i ledige prestestillinger, og får fri for å komme til samlinger i Tromsø. Disse vil bli uten undervisningstilbud, og det er grunn til å frykte at flere av dem ikke vil være i stand til å utdanne seg til prester dersom dette tilbudet faller bort eller svekkes.

Fagkombinasjonen mellom historie, religionsvitenskap og teologi svarer godt til det særegne ved kirken i landsdelen. De nordligste bispedømmene er preget av en lang historie med kulturelt og religiøst mangfold. Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) og studieprogrammet i teologi gir et viktig bidrag til å sikre den nødvendige kompetansen i kirkelig medarbeiderskap for å møte dette mangfoldet. Det er vanskelig å se for seg at annen teologisk utdanning i Norge kan erstatte IHR-miljøet på dette feltet. Å miste en teologiutdanning som er forankret i denne faglige konteksten, ville vært et stort faglig tap for kirken, ikke bare i landsdelen.

Samisk kirkeråd har klare forventinger til Universitetet i Tromsø. Et teologisk fagmiljø er en viktig faktor for at universitetet kan gi et godt faglig tilbud på samiske spørsmål og ivareta sin rolle som urfolksuniversitet. Det er vanskelig å forske på mange sider av samisk kultur uten å se disse i forhold til teologi.

For tiden koordineres det ved IHR et nasjonalt samarbeid om etterutdanning for kirkelige medarbeidere i et emne om Religion og livssyn i Sápmi av det teologiske fagmiljøet på initiativ av Samisk kirkeråd. Samarbeidet innbefatter de fleste teologiske utdanningssteder i Norge og Samisk høgskole i Kautokeino. Dette er et første strategisk skritt til en forankring av samiske tema i grunnutdanningen for alle kirkelige utdanninger. Det er naturlig at IHR har en viktig katalysatorfunksjon på nasjonalt nivå i denne prosessen. Studieprogrammet for teologi innehar en nøkkelposisjon i denne satsingen.

Kirkelig utdanningssenter i nord, KUN, har sin godkjenning ved hjelp av akkreditering fra det teologfaglige miljøet ved IHR. I 2014/15 har KUN uteksaminert 17 prestestudenter fra avsluttende praktikum. Dessuten har både kantorer (kirkemusikere), kateketer og diakoner tatt deler av sin utdanning her. Dersom også KUNs virksomhet blir rammet, vil situasjonen være enda mer alvorlig for kirkelig utdanning i nord.

Produksjonen av hele mastergrader ved utdanningstilbudet er lavt – ikke minst når man tenker på rekruttering til kirkelige stillinger. De to nordligste bispedømmene er derfor villige til å bidra til et rekrutteringsløft for teologiutdanningen i Tromsø i dialog med Samisk kirkeråd.

Vi appellerer til universitetsstyret om at utdanningstilbudet ikke legges ned. Teologisk utdanning ved Universitetet i Tromsø er etter vår mening et bedre regionalt alternativ for nordområdene enn teologisk utdanning sør i landet. Fagkombinasjonen gir fagmiljøet ved IHR et unikt preg i det nasjonale akademiske landskapet rundt teologi. Opprettelsen har vært en lang og krevende prosess. Dersom studietilbudet legges ned nå, kan man vanskelig se hvordan denne nedleggelsen skal kunne reverseres i overskuelig fremtid. En nedleggelse ville sette kirken i Nord-Norge flere tiår tilbake i sitt arbeid med å rekruttere og utruste kirkelig medarbeidere for utfordringene i en nordnorsk kontekst.

Først publisert i Vårt Land 09.11.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6398 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
15 dager siden / 6852 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2224 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3565 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 479 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 487 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3543 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8032 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2683 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 439 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 310 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 177 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1250 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
11 minutter siden / 310 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
17 minutter siden / 310 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
18 minutter siden / 1250 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
22 minutter siden / 1250 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
30 minutter siden / 1240 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
30 minutter siden / 1250 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
31 minutter siden / 177 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
33 minutter siden / 1240 visninger
Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
36 minutter siden / 1240 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
38 minutter siden / 1250 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
43 minutter siden / 1250 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1240 visninger
Les flere