Ola Kristian Johansen

Alder:
  RSS

Om Ola Kristian

Friluftsmenneske, skigåer, småbruker, nestleder i NTSV og sentralstyremedlem i Mental Helse
http://olakristianjohansen.blogspot.com/

Følgere

Hvilket flagg skal du bruke?

Publisert over 4 år siden - 2249 visninger

Flaggdebatten er tilbake igjen. Jeg ønsker den ikke hjertelig velkommen, men den provoserer meg tilstrekkelig til å lufte noen tanker for offentligheten. Først må jeg si at jeg er veldig glad i 17 mai.

17 maifeiringen vår er i Wergelands tradisjon. Dette er en fin dag med flagg, bunader og massevis av glade barn. Når noen føler at dette trues, skjønner jeg at folket reagerer – men er det egentlig noe som truer 17 mai?

Noe av det viktigste for Wergeland var at ungene kunne gå i tog å ha det morsomt med å feire våre grunnlov, som er tuftet på prinsippene fra den franske revolusjon (med fokus på frihet, likhet, brorskap) og den amerikanske uavhengighetserklæringen. En lov som beskytter de barna som synger og feirer at vi har vår frihet, og vår egen grunnlov.

For fem år siden sa lederen av 17. mai-komiteen i Oslo at han ville kaste ut barn fra toget dersom de dukket opp med feil flagg. Årets debatt blåses i gang av de samme kreftene som i sin nasjonalistiske iver etter å beskytte det ”norske” var villige til å oppgi herredømme over fedrelandet sitt til fordel for en fremmed statsmakt under andre verdenskrig. Om disse kreftene hadde vunnet frem ville vi sannsynligvis hatt tysk som morsmål, og flagget vårt ville sett slik ut:

Debatten begynte med at en skole i Ålesund av en eller annen merkelig grunn spurte den lokale 17-maikomiteen om tillatelse til at barna kunne tegne og bruke egne flagg med sitt opprinnelseslands flagg på den ene siden, og det norske på den andre siden. Dette klarte et nettsted med høyreekstreme sympatier å vri til at skolen skulle bytte ut det norske flagget med utenlandske flagg.

Tusenvis av nordmenn delte ukritisk dette høyreekstreme sludderet på Facebook. Folk tok agnet å protesterte høylydt mot denne forferdelige trusselen mot grunnlovsdagen vår. Så gikk det ikke bedre til enn at 17-maikomiteen la seg flate for disse tøvete protestene å ba barna om å bruke kun det norske flagg. De høyreekstreme vant frem.

Det at noen vil veive med noe annet enn det Norske flagget klarer jeg ikke med min beste velvilje å se at skal kunne svekke markeringen av grunnloven vår - og det den står for. Tvert imot tror jeg innslaget av mangfold gir oss en enda mer fargerik og fin grunnlovsdag.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev dette i en artikkel i Dagbladet i 1892: «Hvad var Norge uden de Fremmede? I Haandværk, Industri, Handelsskab, Kunst, sociale og politiske Opgaver? Enten maa vi ud blandt dem eller de maa hid til os. At skjælde ærlige Folk ud som «Fremmed», deri er en slet arv fra den Tid, de forskjellige stammer hadede hverandre; derfra er arven gaat videre ind i Bygdesneverheden og derfra videre ind i den slettere Patriotisme. Det er Grisemoral i den, vi vil være alene i Trauget.»

I Norge bor det ca 500 romfolk som har norsk statsborgerskap, og mange benytter den retten EØS og Schengen gir dem til å oppholde seg her uten norsk statsborgerskap. Jeg skulle gjerne sett at romfolket også ikledde seg sine festdrakter og brukte sine flagg på 17 mai, og feiret grunnloven sammen med oss. På Snåsa har vi en "flaggborg" i toget, med norske og samiske flagg, med bunader og festdrakter. Dette synes jeg er både fargerikt og vakkert.

Når jeg la fram forslaget om å markere grunnlovsdagen også med romfolkets flagg på facebook, ble det for mye for mange av mine landsmenn. Dette vil ødelegge nasjonaldagen vår, fryktet flere av nettdebattantene. Jeg viser til norsk-pakistaneren Wasim Zahid, som sa følgende: "Min nasjonalfølelse og stolthet kan aldri svekkes eller krenkes av andre flagg på 17 mai. Til det er denne nordmannen altfor sterk og raus". Om vi er så rause, eller om vi er smålige og intolerante får tiden vise.

17 mai feirer vi grunnloven. Den gjelder for alle som bor i Norge - uansett hvor de kommer fra eller hva de vifter med. Å skulle legge begrensninger for hvilke flagg disse glade barna fra alle verdens hjørner skal vifte med virker både meningsløst og smålig.

For min del er det ikke naturlig å synliggjøre nasjonaliteten til mine forfedrene på grunnlovsdagen. Tror egentlig ikke jeg ville veivet med svenskeflagget heller, om jeg var født der. Men om noen har slike behov, så klarer ikke det å ødelegge min 17 mai.

Jeg synes det er utrolig vakkert å se alle bunadskledde menneskene med norske flagg på 17 mai. Patrioten og nasjonalromantikeren i meg vil gjerne se dette særnorske fenomenet, men det blir ikke mindre vakkert av andre innslag. Om Nasjonaldagen vår virkelig må beskyttes med forbud er den langt mindre verdt for folk enn jeg trodde.

Gå til innlegget

Soveforbud for tiggere

Publisert over 4 år siden - 2175 visninger

Politidirektoratet foreslår å forby tiggere å sove ute. Løsgjengerloven som ble innført i 1900, opphevet vi i 2006. Vår holdning til tiggere har klare paralleller til rasehygeniske tiltak fra forrige århundre.

Tigging er et problem, men løsningen er ikke å feie det under teppe og kriminalisere dem som har det vanskeligst i samfunnet.

Vi får ikke færre fattige og trengende av å nekte dem å sove, eller ved å kriminalisere dem – da må de må tjene til livets opphold på måter som kan være langt mer problematiske for oss. Tigging er noe av det mest harmløse et sultent menneske kan foreta seg. Vi må tåle å se de som ikke velter seg i den samme luksusen som de fleste av oss gjør.

Vår historie inneholder mørke kapitteler om "løsgjengere". Sterilisering, tukthus og lobotomering av de mest urolige individene er eksempler på hvordan vi har behandlet vanskeligstilte uten fast bolig i nær fortid. Mange "løsgjengere av romanifolket opplevde å bli fratatt ungene sine og plassert i arbeidsleire. Det anslås at over 300 romanikvinner ble sterilisert fra 1930-årene til 1970-årene. Rasehygeniske tiltak er stikkord for noe av det som lå til grunn for disse handlingene.

Selv i ett moderne og rasjonelt samfunn der produksjon og effektivitet tilsynelatende er viktigere enn noen gang, er det uverdig å behandle mennesker slik. Vi har en jobb å gjøre sammen for å snu denne utviklinga, det er et felles ansvar.

Vi har et internasjonalt avtaleverk som åpner for at bla østeuropeere kan ta seg hit for å søke lykken. I vårt overflodssamfunn er det faktisk gode penger å tjene på å tigge. Om vi vil stenge grensene for mennesker vi ikke kan hjelpe vil SVs ønske om å melde seg ut av EØS være et godt virkemiddel. Det betyr også at vi må vurdere å erstatte Schengen-avtalen med en nordisk grenseunion.

Så lenge tiggerne er i Norge har vi et ansvar for dem. Da bør vi tilby dem tak over hode og nødvendige do og vaskemuligheter både for deres og vår hygiene. Rasehygiene hører derimot ikke hjemme i vår samtid.

Gå til innlegget

Kan vi tvinge noe til å bli gode fedre?

Publisert over 5 år siden - 1226 visninger

I 2009 fikk vi en lovendring, slik at det ble innført 12 ukers ”fedrekvote” med den intensjon å få fedre til å ta større del i omsorgen for barnet i de første leveårene. Dersom far ikke benytter disse ukene, faller de bort. Ordningen fungerer godt fo

I en del familier har en av foreldrene manglende ferdigheter til å gi barnet tilstrekkelig omsorg. Tatt i betraktning at det er over 10 000 omsorgsovertakelser i året er det ikke rent få tilfeller der staten mener at ingen av foreldrene kan gi barnet tilstrekkelig omsorg. Om dette alltid er en riktig avgjørelse skal jeg slettes ikke påstå, men tallet gir et bilde av situasjonen. Er det riktig at familien gis innskrenket permisjonsperiode om far innser sin egen begrensning?

Noen vil også spekulere i at den som tjener minst skal være hjemme med barnet, den dimensjonen vil jeg ikke diskutere i dette innlegget. Et annet interessant økonomisk aspekt er om det er fornuftig at de familiene som har dårligst råd må sende barnet i barnehage 12 uker tidligere enn i de familiene som har god råd?

Graden av fleksibilitet i ordningen er høy, så den er lett å tilpasse ulike arbeidssituasjoner – men hva med de fedrene som av ulike grunner ikke ønsker å være hjemme med barnet sitt? Regelen er slik at om mor er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, overføres ukene med fedrekvote til henne. Dersom foreldrene bor sammen mister de disse 12 ukene om far ikke blir hjemme med barnet.

De aller fleste fedre kan gi nødvendig omsorg til et barn, men uansett hvor gjerne vi skulle ønsket det gjelder ikke det alle. Noen får det ikke til, andre vil ikke – fordi de rett og slett ikke bryr seg om barnet. Skal de barna måtte sendes 12 uker tidligere i barnehagen, selv om mor gjerne vil være hjemme, eller skal de være hjemme med en far som ikke har den omsorgsevnen som kreves for et så lite barn?

Til slutt vil jeg understreke at det er meget gledelig at flere menn ønsker å være hjemme med barna sine, dette tror jeg både barna, fedrene og samfunnet profitterer på. Uansett er det grunnleggende feil og et risikoprosjekt å ”tvinge” fedre til å være hjemme med barna. Den enkelte familie burde på fritt grunnlag ta disse valgene i forhold til hva som er best for sin familiesituasjon. Nå er ballen hos deg Inga Marte Thorkildsen - du har muligheten til å gjøre denne ordningen bedre for barna.

Gå til innlegget

Tidlig ultralyd øker sorteringsmuligheten

Publisert over 5 år siden - 1085 visninger

Det er mange som tar til ordet for tidlig ultralyd med udødelige argumenter som "kvinners rett til å bestemme over egen kropp" og "klasseperspektivet: de fattige må få de samme mulighetene som de rike".

Regjeringen skal evaluere bioteknologiloven og legge frem forslag til endringer i lovverket i løpet av våren. I dette arbeidet vil regjeringen ta stilling til et eventuelt utvidet tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapsuke 11-13.Skal staten tilrettelegge til for at barn som er anderledes i størst mulig grad velges bort?



SVs landsmøtet i 2011 oversendte saken om tidlig ultralyd til landsstyret, som vil ta stilling til saken 20-21 april. Jeg vil belyse saken slik jeg ser det, og gjøre rede for hvordan NTSV har forholdt seg til saken. Saken reiser både etiske, medisinske og ressursmessige spørsmål. Alternativene som er fremkommet, og som fylkesstyret i Nord-Trøndelag SV har diskutert og votert over er:

1. Innføre anbefalt tilbud om tidlig ultralydundersøkelse i uke 11-13 (Dette forslaget innebærer at alle gravide vil anbefales å ta en tidlig ultralydundersøkelse i uke 11-13).
2. Innføre gratis tilbud om tidlig ultralydundersøkelse i uke 11-13 til alle gravide som ønsker det (Forslaget innebærer at alle gravide som selv ytrer ønske om det kan få dekket tidlig ultralydundersøkelse av det offentlige, men at dette ikke vil være et anbefalt tilbud fra det offentlige).
3. Beholde tilbudet slik det er i dag.

Her på berget tviholder vi på at vi ønsker et større mangfold. Allikevel velger vi bort barn fordi de har funksjonshemninger som foreksempel Downs syndrom, men også langt alvorligere diagnoser. Hva morgendagen bringer vet vi ikke - men den genteknologiske og medisinske utviklingen tyder på det bare er et tidsspørsmål før vi allerede på fosterstadiet kan kartlegge om barnet har høy risiko for å utvikle rusmisbruk, depresjon, bipolar lidelse og schizofreni. Tror du disse fostrene vil bli ekstra utsatte for å bli valgt bort?

Selvfølgelig skal kvinner ha rett til å bestemme over egen kropp! Men om det blir valgfritt er jeg redd kvinnene føler seg forpliktet til å undersøke om det er noe "galt" med barnet. Om tidlig ultralyd blir obligatorisk er jeg redd kvinnene føler seg forpliktet til å fjerne barn som er anderledes for å ikke være en belastning for systemet. Da er det ikke kvinnen som bestemmer over kroppen sin, men samfunnets normer som tar verdivalgene for henne.

Flere har engasjert seg kraftig mot tidlig ultralyd. På nettstedet til neitilsortering.no står det: Vi fant ingen dokumentasjon for en helsemessig gevinst av tidlig ultralyd. Tidlig ultralyd kan føre til at det fødes færre barn med […] Downs syndrom. Slik konkluderte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin omfattende rapport i januar 2011. Dette er sakset fra en av flere gode kronikker om temaet i Dagens medisin: Det vil være skrikende urettferdig å bruke offentlige ressurser på tidlig ultralyd av friske gravide fremfor på å forebygge, behandle og lindre sykdom.

Det er ikke funnet noen helsemessig gevinst for kvinnen ved å gjennomføre ultralyd i uke 11-13. Det er derimot funnet mange gevinster med å ha barn med funksjonshemninger, og ikke minst å vokse opp sammen med de. En finsk studie viser at tidlig ultralyd kan gi negativ helseeffekt for unge kvinner. Kvinner som er over 39, eller som har arvelige sykdommer eller som har komplikasjoner under svangerskapet har tilbud om tidlig ultralyd med den ordningen vi har i dag.
Fylkesstyret i NTSV er delt i denne saken. Et knapt flertall ønsker at ordningen beholdes slik den er i dag, mens mindretallet ønsker å innføre gratis tilbud om tidlig ultralydundersøkelse i uke 11-13 til alle gravide som ønsker det. Vår landsstyrerepresentant Trond Martin Sæterhaug reiser til Landsstyremøtet uten å være bundet til å stemme på alternativ 3.

Politikk handler i liten grad om ideer eller tilgang til utømmelige ressurser, men mest om prioriteringer. I dag kan de som som ikke har noen medisinsk begrunnelse for tidlig ultralyd få denne undersøkelsen gjennomført om de betaler for det. Dette betyr at de rikeste har større mulighet til å sortere bort uønskede barn. Om vi skal prioritere mellom tidlig ultralyd og foreksempel en tannhelsereform er jeg ikke i tvil om at en tannhelsereform er mye viktigere både helsemessig, og ikke minst i et fattigdomsperspektiv.


PS: Jeg er hverken abortmotstander eller kristen, jeg synes bare at det er helt feil å bruke resurser på å velge bort barn som er anderledes når dette ikke har noen helsegevinst for kvinnen.

Gå til innlegget

Tvangsbehandling i psykiatrien

Publisert over 5 år siden - 694 visninger

Mental Helse mener at de eneste kriteriene for å bruke tvangstiltak er om den enkelte har manglende samtykkekompetanse, eller er til fare for seg selv eller andre.

Mental Helse er opptatt av å bidra til et tryggere samfunn som bedre ivaretar mennesker – basert på likeverd, åpenhet og respekt. Arbeidet for menneskeverd og rettssikkerhet for de mest utsatte gruppene i samfunnet, er et bærende prinsipp for virksomheten i Mental Helse. Bruken av tvang har derfor vært et aspekt av det psykiske helsevernet som er grundig gjennomgått og debattert i og utenfor organisasjonen.


Tvang ut fra funksjonsnivå
Tvangsbehandling er et alvorlig inngrep i livet til de som berøres. Noen brukere ønsker å bli tvangsbehandlet når de er alvorlig syke. Dette må vi respektere. Andre opplever tvangsbehandling er veldig krenkende. Det må vi også ta på alvor. Disse to ulike opplevelsene av tvangsbehandling betyr at vi må skjerpe regelverket slik at færre blir utsatt for uriktig tvang, samtidig som at vi må åpne for at de som ønsker tvangsbehandling i gitte situasjoner kan gi en forhåndserklæring (psykiatrisk testamente) om dette. Det bør stilles krav om at virksomheter som gjennomfører tvangsvedtak skal være ISO-sertifisert – for å styrke rettssikkerheten til brukerne.

Mental Helse mener at de eneste kriteriene for å bruke tvangstiltak er om den enkelte har manglende samtykkekompetanse, eller er til fare for seg selv eller andre. I motsetning til dagens lov om psykisk helsevern mener Mental Helse at det å ha en diagnose (sinnslidelse) ikke skal være grunnlag for bruk av tvang, men at tvangsbehandling må sees i forhold til funksjonsnivået.

Omfanget av tvang
I 2009 var det 7203 tvangsinnleggelser i psykiatrien, dette representerer kun en liten del av den totale bruk av tvang. Tvangsbruk omfatter mye mer enn ufrivillige innleggelser. Uansett om dette utgjør en ”relativt liten gruppe” eller ikke, så er vårt ståsted at et overgrep, er et overgrep for mye.

En stor del av tvangsbehandlingen er tvangsmedisinering av mennesker som ikke bor på noen institusjon (tvang uten døgn). Psykoser og andre alvorlige tilstander kan også behandles uten medisiner, men dette er lite utprøvd, samt at det er alt for lite resurser i psykiatrien til å kunne tilby en slik behandling. Mange har også liten nytte av antipsykotiske legemidler.

Forskning på alternativ behandling
Medisiner kan aldri fjerne psykiske helseplager, men de kan dempe symptomene. Noen ganger tys det til medikamenter uten att andre behandlingstiltak er vurdert. Ofte brukes det sterke preparater som har en rekke uheldige bivirkninger for de menneskene som ikke har muligheten til å velge bort denne behandlingsformen. Dette påfører brukerne i mange tilfeller uopprettelige skader.

Derfor mener jeg i motsetning til Brit Haver at Kjetil Lund har et viktig poeng når han ønsker forskning på alternative behandlingsformer. En slik forskning forutsetter selvfølgelig både informert samtykke og beslutningskompetanse fra undersøkelsespersonene. Om det er etisk forsvarlig å prøve ut medisiner på mennesker kan jeg ikke begripe at det er uetisk å forsøke medisinfrie behandlingsformer.

Likhet for loven
Vi kan ikke underslå at de siste 160 års lovgivning har åpnet for at mange mennesker har blitt utsatt for uopprettelig feilbehandling i form av lobotomi, kastrering, unødvendig frihetsberøvelse og andre krenkelser som har forringet livskvaliteten, og indirekte eller direkte medført dødsfall. Psykisk helsevern anno 2011 har kommet mye lenger, men enda er det preget av unødvendig bruk av tvang, og etter Mental Helses oppfattning for stort fokus på diagnostisering og medisinering. Diskriminering og stigmatisering på grunn psykisk lidelse er fremdeles et alvorlig rettsikkerhetsproblem.

Mental Helse arbeider for å fjerne ”Lov om psykisk helsevern”, fordi vi mener det er diskriminerende å ha en egen lov for mennesker med psykiske helseplager. Vår grunnverdi er at alle skal ha rett til behandling etter behov – uavhengig av om de kvalifiserer til en diagnose. En særlov som åpner for at en gruppe kan behandles annerledes enn resten av befolkningen er diskriminerende. Mental Helse mener at all behandling i spesialisthelsetjenesten skal lovfestes i ”Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om Pasientrettigheter”.

Retten til egne verdivalg
Det er i vårt mangfoldige samfunns interesse at mennesker i størst mulig grad selv får definere når de ønsker å motta hjelp fra det offentlige. Når slik hjelp ønskes er det viktig at velferdstjenestene våre er så mangfoldige og ressurssterke at den enkelte selv får velge behandlingsform. Den psykiske helsetjenesten må i større grad implementere det tankegodset fra samhandlingsreformen som fremhever mestring fremfor plastring. Mer ressurser til forebygging, habilitering og rehabilitering av tvangsutsatte grupper vil redusere tvangsbruken, øke livskvaliteten og redusere bruken av akuttpsykiatrien.

* Om du ønsker å lese flere innlegg av meg kan du besøke min blogg

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6592 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6884 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3578 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8052 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 7 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 9 timer siden / 354 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1231 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 22 timer siden / 787 visninger
16 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1611 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1611 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
29 minutter siden / 1925 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
33 minutter siden / 1925 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
38 minutter siden / 787 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
39 minutter siden / 1925 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 1 time siden / 787 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1611 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Et symboldokument
rundt 2 timer siden / 121 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 2 timer siden / 787 visninger
Les flere