Olaf Engestøl

Alder: 30
  RSS

Om Olaf

Jeg er aktiv politiker, og sitter i kommunestyret i Iveland kommune. Tilhører KrF. Til vanlig er jeg student og engsasjert i å utvikle institutt for kristen filosofi http://www.kristenfilosofi.no/.

Jeg er opptatt av å revitalisere den klassiske kristne motkulturen teologisk, kulturelt og politisk.

Følgere

KrF står for fremtidens løsninger

Publisert over 8 år siden

I dag fortsatte resolusjonsdebatten på KrF landsmøtet, der ble det bedtatt mye fornuftig politikk.Her kommer noen høydepunkter.

Vern om norsk landbruk i WTO

Den 17. januar i år startet forhandlingene i WTO opp igjen etter sammenbruddet sommeren 2008. Målet er at forhandlingene kan sluttføres på et ministermøte til sommeren. Det er nå avgjørende viktig at den norske delegasjonen til WTO -forhandlingene inntar en aktiv holdning for å verne om norske landbruksinteresser, samtidig som utviklingslandenes interesser sikres. Marginene for inntjening i landbruket er så små at produksjon av norsk mat og viktige fellesgoder kan bli sterkt redusert hvis tollvernet bygges kraftig ned.

Like før forhandlingene strandet i 2008, ga Norge sin tilslutning til et sterkt omstridt avtaleutkast. I dette forslaget til avtale ble det blant annet lagt opp til betydelige kutt i tollvernet for alle landbruksvarer. Det legges også opp til strengere regler for bruk av ulike former for landbruksstøtte. Dette vil begrense det handlingsrommet Norge trenger for å føre en aktiv landbrukspolitikk, og norsk produksjon og videreforedling vil tape i konkurransen med importerte varer.

Hvis de nye tollreglene blir vedtatt, kan resultatet bli katastrofalt og uopprettelig for en allerede hardt presset landbruksnæring i Norge. Landbrukets interesseorganisasjoner frykter at så mye som 40 000 årsverk kan gå tapt de neste ti årene som følge av en ny WTO - avtale på landbruk. Totalt vil landbruket kunne få et inntektstap på opp mot 5 milliarder fram mot 2020 hvis de foreslåtte tollreglene trer i kraft.

KrF krever at regjeringen arbeider aktivt for en WTO - avtale på landbruksområdet som vil sikre norsk landbruksproduksjon og opprettholde handlingsrom for en aktiv nasjonal landbrukspolitikk. Norske standpunkter i WTO - forhandlingene må utformes i nært samarbeid med landbrukets interesse - organisasjoner.

Moderne og sikkert vegnett

Norge har i dag et vegnett som innebærer store ulemper for næringsliv og privatpersoner. Stamnettutredningen viser at det er behov for omlag 500 milliarder for at riksvegene skal få god standard. Et riksvegnett med stort forfall og flere veger med rasfare skaper utrygghet og risiko. Det er svært alvorlig at veistandarden flere steder er så dårlig at den kan forårsake drepte og skadde i trafikken.

Stamvegnettet

KrFs landsmøte krever et moderne og trafikksikkert riksvegnett. Spesielt vil KrFs landsmøte fremheve at de gjennomgående riks- og europaveiene som binder landsdelene sammen, og må ha en standard som gjør det forsvarlig med en fartsgrense på minimum 80 km/t.

Fylkesvegnettet

KrF mener det trengs økte midler til fylkene over hele landet for å gi rom for investeringer i tunnelsikring, fergedrift, kollektivsatsing og trafikksikkerhet. Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene tilført ansvaret for øvrige riksveger uten at det fulgte tilstrekkelig midler med. KrF mener staten må kompensere for manglende vedlikehold på tidligere opparbeidet etterslep på dette vegnettet.

Veg og samferdsel må prioriteres i statsbudsjettet, uttaler landsmøtet til KrF, som går inn for en statlig låneordning for samferdselsformål for rask og effektiv utbyggingstakt.

KrF har igjen bevist at vi er et godt og tydelig parti for distriktene.

Gå til innlegget

Homopartiet KrF

Publisert over 8 år siden

Kristenavisene Dagen og Vårt land har helt riktig sitert vår nye leder Knut Arild Hareide på at KrF skal skape gode rammer for samliv for alle landtes innbyggere, også homofile.

 

Han er sittert på følgende: - Vi må ha et samfunn med plass til alle. Et samfunn der alle kan ha gode rammer rundt sitt samliv - enten de er homofile eller heterofile. La det være tindrende klart. Jeg er sterkt imot den nye ekteskapsloven, og mener det er viktig at KrF er tydelige her. Jeg ville også foretrekke den gamle ekteskapsloven, som er en faktisk ekteskapslov, fremfor det forslaget partiet Venstre lenge har fremmet og som de siste årene KrFU har sluttet seg til der man fratar trosamfunn vigselsretten.

Jeg er ordførerkandidat ved valget til høsten, og jeg har tenkt stadig mer på at det å være ordfører i en kommune er noe ganske annet enn å være en verdikonservativ KrFU profil. Om jeg lykkes til høsten, og blir ordfører for KrF så vil min jobb være å legge til rette politisk for at alle innbyggerene skal ha det best mulig. Jeg er selv avholdsmann og pragmatisk avholdspolitiker, men jeg skal være ordfører også for de som fester hver eneste helg, ja kanskje spessielt for dem.

Min gode venn Marit Sverresen ble av Vårt Land spurt om følgende:

– Hva tenker du om at partileder Knut Arild Hareide bruker sin første tale til å snakke om viktigheten av å sikre homofile gode rammer rundt sitt samliv?

Og svarte:

I mine øyne presenterer han her en helt ny KrF-politikk. På den ene siden kjemper vi mot ekteskapsloven, mens han på den andre siden sier at ekteskap mellom mann og kvinne er helt greit. Det skaper utydelighet.

Her er jeg uenig med min venninne. Både i fortolkning av Knut Arild Hareide og i at det er en motsettning mellom å kjempe mot den nye ekteskapsloven og i å være et parti for alle landets innbyggere, også de homofile. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fortolke at Knut Arild står for en helt ny KrF politikk. KrF skriver i sitt program følgende: ”Lesbiske og homofile har krav på samme nestekjærlighet som mennesker med annen seksuell legning. Homofile har akkurat samme menneskeverd som andre. KrF er imot diskriminering av homofile i samfunnet og støtter arbeidet for å bedre de homofiles levekår i Norge.”

Jeg ser det Knut Arild sa i talen for å være helt i tråd med dette, og jeg støtter han. Det er ingen motsettning mellom å være tydelig i kampen for ekteskapet og å være et parti for også for mennesker som lever i homofilt samliv. KrF må være et parti som jobber for alles beste.

Gå til innlegget

Nå har KrFs landsmøte gjort ferdig sin resolusjonsbehandling for denne gang, og vedtatt mye spendene og fornuftig poltikk. Her er noen høydepunkter.

 

Til kamp mot menneskehandel

Menneskehandel er vår tids slaveri. Hver eneste dag forekommer grove og uakseptable overgrep som bryter med respekten for menneskeverdet og med grunnleggende menneskerettigheter. Kampen mot slaveriet må høyere opp på dagsorden

Menneskehandel er en milliardindustri og har ifølge FN passert narkotikahandel som verdens nest største illegale økonomi. Ifølge FN har denne industrien et omfang på mellom 5 og 7 milliarder USD i året, og antall ofre anslås til om lag 4 millioner i året. Kvinner og barn er særlig utsatt for menneskehandel, først og fremst pga. veksten i sex- og underholdningsindustrien.

KrF krever:

  • en egen handlingsplan som er spesielt rettet mot barn som er offer for menneskehandel. Særlig mindreårige asylsøkere er sårbare. Det er grunn til å tro at flere av de mange hundre barna som er forsvunnet fra asylmottak, er eller har blitt ofre for menneskehandel, uten tilstrekkelig oppfølging fra politiet.
  • en egen spesialopplært politienhet som jobber bare med menneskehandel og barn, fordi det kreves spesielle kunnskaper og ferdigheter for å jobbe med menneskehandel.
  • at barnevernet får omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

 

Familien er jobb nr. 1

Mange opplever forventninger og krav om at familielivet og barnas hverdag i stadig større grad må tilpasses de voksnes arbeidsliv. KrF mener et moderne arbeidsliv må være fleksibelt.  Både menn og kvinner etterspør ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for barn. - Barn må ikke være en salderingspost, men sikres trygge rammer og tid med foreldrene.

Et samfunn som er bra for barna, er et samfunn der foreldrenes hovedansvar for barnas oppdragelse er selvsagt, og et samfunn der foreldrene gis reell valgfrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov. KrF vil ha et samfunn også på barnas premisser. -Det som er bra for barna, er bra for alle, uttaler KrFs landsmøte.

KrF vil:

  • innføre 10-års-permen: dette innebærer utvidelse av foreldrepermisjonen til 68 uker (16 måneder) som må benyttes innen barnet fyller 10 år. Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far.
  • øke engangsstønaden ved fødsel til 2 G, dvs ca 150 000 kroner, det bør vurderes en omlegging av engangsstønaden hvor foreldrepenger og engangsstønaden ses i sammenheng.
  • innføre søskenbonus, slik at kvinner kan beholde rettighetene til foreldrepenger selv om de ikke er i lønnet arbeid mellom foreldrepermisjonene.
  • at alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass med god kvalitet.


Ekte bilder av ekte mennesker.

 

Byrommet, dataskjermen og TV-skjermen fylles med bilder som ikke gjengir modellens faktiske utseende, men som er endret av profesjonelle før de trykkes og sendes. Modellene får blant annet smalere midje, tynnere lår, større bryster, høyere kinnbein, større muskler og lengre hals. Reklamens skjønnhetsideal skaper et skjønnhetspress som rammer barn og unge.

Dette skjer samtidig som en av tre jenter oppgir at de får dårligere selvbilde av å se på reklame for mote, en tredel av landets trettenåringer ønsker å gå ned i vekt, og halvparten av alle jenter i videregående skole synes de er for tykke. Retusjert reklame må ta store deler av skylden for dette skjeve kroppsidealet.

KrFs landsmøte vil redusere skjønnhetspresset gjennom å:

  • Kreve merking av retusjert reklame på postere, TV og norske nettsider.
  • Oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å sette krav til merking av retusjert reklame der de leier ut reklameplasser.

 

Med dette viser KrF at det er er fremtidsrettet parti som både evner å tenke prinsippiel og å finne praktiske løsninger på folks problemer. Jeg er stolt av å være det av et slikt parti.

Gå til innlegget

Da hadde altså et tydelig flertall på landsmøtet gått inn for å fjerne krav til kristen bekjennelse. La det være klart, jeg tror ikke det er et klokt valg.

Etter at debatten har roet seg og pulsen falt ned til et normalt nivå kan det være klokt med noen refleksjoner om veien til bekjennelsens fall og veien videre.  Det er ingen tvil om at liberale KrF- profiler som Inger Lise Hansen, Dagrun Eriksen og Peter Walseth har ledet an i kampen for fjerningen. Men som landsmøteresultatet viser så  har fjerningen fått en bred støtte. Hvordan kunne det bli slik at solide KrF-høvdinger som Kristian Helland og Thore Westermoen snudde tvert om?.

Saksgangen har etter min mening vært ovenfra og ned. Først ble det skaffet flertall i sentralstyret, så ble det kjørt gjennom i landstyret slik fylkene mer eller mindre var forpliktet av sine fylkesledere. Kampen for endring har i stor grad vært et eliteprosjekt, så det forundrer meg ikke at grasrota har reagert.

Så hvordan kunne det skje, jeg tror nok det tilstrekkelige flertallet for å fjerne kravet til bekjennelse skyldes at KrF- høvdinger på sørvestlandet så den nye paragrafen som et kompromiss. Å kompromisse er bra og viktig, men å kompromisse når det ikke er nødvendig er feigt. Jeg håper at den overdrevne kompromissviljen er et engangstilfelle og at ikke disse tydelig kristenkonservative KrF- høvdingene vil kompromisse på andre viktige symbolsaker som de liberale i tiden fremover vil forsøke å få gjennom.

Inger Lise Hansen kom med sitt instpill til fornøyelse i starten av debatten som har vært i forkant for denne endringen, hun fremmet da følgende forslag til endring:

·         Den ensidige Israel-støtten må endres.

·         Forslaget om å flytte den norske ambassaden til  Jerusalem må fjernes.

·         Nei til den israelske muren.

·         Tillitsvalgte trenger ikke lenger være bekjennende kristne.

·         Ja til homofilt ekteskap gjennom borgerlig vigsel.

·         Vinmonopol i hver kommune

I dag ble altså det ene punktet gjennomført, kravet til bekjennelse. Er vi så naive at vi tror at ikke de øvrige forslagene vil kjøres frem på samme måte ? For det er ikke fjerningen i av paragrafen i seg selv som er problemet, det er det som det fører til.

Hva med veien videre, hvor viktig er egentlig bekjennelsesparagrafen. Bekjennelsesparagrafen er et middel for å sikre en forankring i partiet, det er ingen ting i veien for at dette kan ivaretas på andre måter. Selv om KrF-høvdingene som vi unge i bibelbeltet ser opp til, var i overkant kompromissvillige under debatten, så gledet det meg at det var de unge KrFU lederne i de fylkene KrF har  oppslutning i som var tydeligst i debatten.

Det er slik jeg ser det langt bedre at det er ungdommen som representerer kompromissløshet på vegne av våre røtter og kjernesaker enn at det er de eldre og solide KrF-høvdingene. For i de neste årene er det ikke Kristian Helland som skal forsvare kristendom i skolen, det er Vegard Ask. Det er ikke Olaug Bollestad som skal forsvare Israel fra boikott, det er Marie Ljones. Det er ikke Thore Westermoen som de neste årene skal forsvare barns rett til en mor og en far, det er Johan Berntsen. Og om en del år, når Jon Olav har vært fylkesordfører i en håndfull perioder så er det ikke han som skal tale for en politikk som begrenser skadevirkningene av rusgift. Jeg håper det er en rolle jeg kan være med å fylle.

Selv om vi tapte debatten så viste vi at det tydelige motkulturelle KrF har en fremtid. Når høvdingene etter hvert gir seg, så står en ny generasjon bevisste KrFUere klare til å ta over. Og vi deler ikke våre forgjengeres kompromissvilje på vegne av KrFs egenart.

Gå til innlegget

Bekjennelsesparagraf debatten.

Publisert over 8 år siden

Da startet bekjennelsesparagraf diskusjonen som vi hadde ventet på, her er mitt innlegg i debatten.

Kjære Landsmøte.

Debatten om bekjennelsesparagraf har vært preget av sterke føleleser på begge sider, men heldigvis også av argumenter for og imot. Jeg vil ta tak i to av argumenter i våre sakspapirer, det dårligste og det farligste. Det dårligste først.

Det hevdes i våre sakspapirer at bekjennelsesparagrafen svekker vår troverdighet i kampen for trosfrihet, når vi mener at det er så viktig at våre tillitsvalgte deler den kristne tro at vi mener det bør være et krav at våre tillitsvalgte er kristne.

For noe tull, det er faktisk frivillig å være medlem og aktiv i KrF på samme måte som man frivillig velger sitt livsyn. Staten og en politisk organisasjon er noe ganske forskjellig og det er derfor helt uproblematisk å kjempe for trosfrihet fra statens side og samtidig holde på at det er viktig at våre tillitsvalgte er kristne. Man velger sitt parti, man velger i mye mindre grad sin stat, et parti er i sitt vesen alltid ekskluderende, da det er meningen at mennesker som ikke deler partiets syn ikke skal være med.

Men dårlige argument er ikke noe stort problem, det som er et problem er farlige argument. Og jeg fant et veldig veldig farlig tankegang i kortversjonen av strategiutvalgets raport , jeg er rett og slett skremt. Tankegangen er at bekjennelsesparagrafen virker frastøtende, og det er kanskje riktig at bekjennelsesparagrafen kan frastøte noen. Jeg stilte meg imidler tid spørsmålet hva som er det mest frastøtende med KrF for de fleste av vårt lands innbyggere.

Jeg tror ikke det er paragrafen, jeg tror det faktisk er de politiske sakene vi mener er viktige og kjemper for som folk finner frastøtende. Vår kamp for ekteskapet og mot den nye loven er for mange frastøtende, skal vi gi opp den kampen for ikke å frastøte potensielle velgere ?. Vår restrektive alkoholpolitikk er for mange frastøtende og smaker av moralisme, skal vi gi opp den for å ikke frastøte potensielle velgere ? Men mer frastøtende enn noen annnen er vårt syn på selvbestemt abort, den saken alene er mer avsøtende enn både bekjennelsesparagraf, kamp for ekteskapet og restrektiv alkoholpolitikk. Skal vi gi opp den, den er faktisk årsaken til at en god del av oss ikke har andre alternativer av partier enn KrF.

Nei, vi skal ikke det. Vi skal kjempe for det vi mener er rett, selv om det er frastøtende, ja kanskje spessielt da. La den store andel av det norske folk forsette å avsky oss, som parti trenger vi dem ikke, så lenge de som ikke avskyr oss ser at vi er radikalt anderledes og mener at kampen for livet og de kristne verdiene er så viktig at de stemmer på oss.

Vi er villige til å bli avskydd i kampen for disse sakene,derfor er dette er svært farlig argument. Vi bør beholde paragrafen, og stå fast på at det er verd å bli avskydd for å kjempe for det vi tror på.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1887 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
17 dager siden / 1623 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1581 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 1574 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1432 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1357 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1334 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
29 dager siden / 1178 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere