Ole Jørgen Anfindsen

Alder: 60
  RSS

Om Ole Jørgen

Samfunnsdebattant, redaktør av nettstedet HonestThinking og forfatter av «Selvmordsparadigmet» og «Fundamentalistiske favntak». For informasjon om sistnevnte, se http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/

For en tematisk ordnet oversikt over mine VD-artikler, samt lenker til innlegg av andre VD-skribenter som argumenterer mot eller drøfter mine synspunkter, se www.honestthinking.org/no/div/Verdidebatt.html.

Noen utfyllende detaljer: Er udtannet dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Har bl.a. vært forsker i Telenor (FoU) og Det Norske Veritas (R&I), gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO.

Følgere

Vårt Land som brobygger

Publisert rundt 2 måneder siden - 288 visninger

Vårt Land ønsker å være en bro mellom tro og tanke. Fint! Vårt Land bør også ha en ambisjon om å motvirke polarisering i samfunnet - med tilhørende forvitring av demokratiet - ved å bygge bro mellom mennesker av god vilje som har ulike moralske matriser.

I sin artikkel Vårt Land og politikken har konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund gjort rede for VLs politiske linje. Jeg har kommet med det jeg håper er konstruktiv kritikk (se diverse kommentarer på den aktuelle tråden) av den linjen VL har lagt seg på de siste årene.


Her vil jeg forsøke å si noe positivt om hva jeg mener VL burde ha som en sentral del av sin visjon, nemlig ønsket om å bygge bro mellom mennesker. En av de tingene som nå truer vestlige demokratier, er den økende polariseringen i samfunnet. En rekke bøker og utallige artikler har de siste årene advart mot denne utviklingen. Selv har jeg ved flere anledninger fremhevet The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion av Jonathan Haidt som en meget god referanse på dette området.


Og nå nylig (i etterkant av den skadelige og skandaløse høyesterettsdommerutnevnelsesprosessen) har en av USAs mest kjente journalister skrevet artikkelserien The American Civil War, der han advarer om at borgerkrig kan bli resultatet om ikke demokrater og republikanere snart finner ut hvordan de kan respektere hverandres ulike perspektiver.


I stedet for å oppildne til hat mot konservative krefter som advarer mot en ikke-bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk (eller andre ting som provoserer VLs sentrale kommentatorer), burde VL forsøke å bygge bro mellom mennesker som har ulike moralske matriser (jf Haidt).


Om KrF velger å samarbeide mot høyre eller venstre er fullstendig underordnet i den store sammenheng. Om Erna eller Jonas er statsminister her i landet er selvsagt ikke uten betydning, men i den store sammenhengen er det neppe avgjørende. Den primære oppgaven for en kristen avis burde ikke være å fremme visse politiske saker, eller heie på visse partier eller ideologier. En kristen avis bør fremme verdier som redelighet, sannhetssøken, integritet, ærlighet, kjærlighet, overbærenhet, vennlighet, forståelse mellom mennesker og andre kjerneverdier som alle kristne (som er ved sine fulle fem) kan gi sin tilslutning til.


VL er i ferd med å opparbeide seg et troverdighetsproblem, fordi man har falt for fristelsen til å bli et "menighetsblad" for den kristne venstresiden, samtidig som man ikke unnser seg for å demonisere samvittighetsfulle og oppriktige kristne (og andre) som mener at samfunnet trenger noen doser konservatisme og forsiktighet for å unngå at velferdsstaten, demokratiet og enda litt til kjøres i grøfta.


Hvordan kan VL tro at avisen i det lange løp kan beholde den delen av sine lesere som ikke uten videre identifiserer seg med venstresiden i norsk politikk? Hvor blir det av den politiske og ideologiske bredden? Hvorfor skulle det være umulig for en kristen avis å gi rom for både konservative og progressive/liberale kommentatorer og spaltister?


I mer enn 20 år har jeg vært en aktiv deltager i samfunnsdebatten. Det vil si, de siste årene har jeg stort sett måttet ta en pause (og det er ikke så veldig lenge siden jeg ikke en gang kunne ha skrevet et VD-innlegg som dette). Til tross for mine gjentatte forsikringer om respekt for alles menneskeverd og andre sentrale, demokratiske verdier, har jeg opplevd å bli stemplet med de mest stigmatiserende merkelappene som venstresideaktivister stadig strør om seg med. Jeg har mer enn en gang sett det glødende hatet i hvitøyet, både i skriftlig form og ansikt til ansikt; både på arbeidsplasser, i media og i privatlivet; jeg har opplevd systematisk trakassering og utfrysning; jeg har mistet tidligere jobber; det har gått ut over helsa mi; og jeg lever daglig med usikkerheten om når det neste angrepet kommer. For meg er ikke denne typen diskusjoner noe fjernt og abstrakt. Det berører meg derfor dypt og personlig hver gang jeg åpner VL, og finner at perspektiver jeg representerer (og som jeg etter dype og langvarige overveielser er kommet til at min samvittighet tvinger meg til å stå for) blir latterliggjort, forhånet, forvrengt, karikert og demonisert, samt tildelt alle mulige inkonsekvente og urimelige merkelapper. Dette er lettvint og useriøst, og det er noe en kristen avis burde holde seg for god til.


Når det er store ting som står på spill, må vi alle godta at debatten blir opphetet, at det brukes sterke ord og friske formuleringer. Så vil det uunngåelig nok bli begått overtramp fra tid til annen, og derfor må hver og en av oss beklage de gangene vi skjønner at vi i vår iver har gått over streken. Det er en del av livet, og det er en del av et sunt og livskraftig demokrati. Men dersom den grunnleggende respekten for meningsmotstandernes menneskeverd og integritet kastes over bord, da er vi ille ute.


Jeg mener VL har et betydelig forbedringspotensial på de områdene jeg hinter til ovenfor. Jeg mener avisen de siste par årene er blitt for politisk og ideologisk smalsporet. Jeg etterlyser større bredde og takhøyde; mindre skråsikkerhet og mer ydmykhet; større respekt for meningsmotstandere, og større vilje til å inrømme feil når de blir påpekt.


Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt!



Gå til innlegget

Likestilling eller kjønnskamp?

Publisert nesten 2 år siden - 452 visninger

Bispedømmerådet tilsatte en mann, fordi det allerede var en kvinnelig prest i soknet, og fordi to kvinner var prester i nabosoknet. Ulovlig, fastslår ombudet.

Ovenstående ingress er hentet fra en reportasje i VL (03.03.2017). Dette er egnet til å forundre. Dersom det er et ønske at Den norske kirke skal få en bedre balanse mellom menn og kvinner i flest mulig stillingskategorier, bør man være konsekvent. Og dersom man først er villig til å bruke kvotering (og dermed i større eller mindre grad se bort fra hvilken søker som er best kvalifisert), bør dette kunne brukes til å favorisere både kvinner og menn, alt ettersom hvilket kjønn som er overrepresentert i det aktuelle sognet, prostiet, bispedømmet, etc. Alternativt får man ganske enkelt si at den best kvalifiserte får jobben - så konsekvent som mulig. 

Men dette er kanskje bare nok et eksempel på at det egentlig ikke handler om likestilling, men om kjønnskamp

Her er et par aktuelle referanser som setter det hele i perspektiv: 

 

Fra Nettavisen (Side 3), av Magnus Blaker:

- Jeg hater ikke alle kvinner, jeg synes bare kvinner generelt er ekle og ubehagelige. La oss ta lakmustesten. 


I stolen hos Skavlan sitter en ung, suksessrik mann. Han snakker om kvinner.

- Jeg hater ikke alle kvinner. Jeg synes bare at femi-kulturen og kvinner generelt - i gruppe - er ekle, ubehagelige, slitsomme.

Publikum jubler og klapper.

- Ja, nøyaktig, svarer Skavlan.

 

[...]

Det er ikke fiksjon. Det hendte nylig. Den eneste forskjellen er at den unge mannen var en ung kvinne, og at hun snakket om menn. Det motsatte kunne ikke ha skjedd. Bare forestill deg reaksjonene.

Les mer her: 

http://www.side3.no/--jeg-hater-ikke-alle-kvinner-jeg-synes-bare-kvinner-generelt-er-ekle-og-ubehagelige/3423318749.html 

 

Fra Nettavisens (Side 3) intervju med Kjetil Rolness (11.02.2017):

Diskriminering mot menn finner man overraskende nok i første paragraf av Likestillingsloven. «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling» kan man lese.

- Vi har en likestillingslov med høy fnisefaktor. Loven som er til for å jevne ut forskjeller mellom kjønn, er spesielt laget for det ene kjønn! Det er selvsagt meningsløst rent logisk at man trenger et slikt tillegg. Tar man likestilling på alvor - etter lovens bokstav - skal en ikke favorisere.

Les mer her: 

http://www.side3.no/kjetil-rolness---venstresiden-har-lenge-vrt-et-srgelig------------skue-og-i-forfall-gjennom-mange-mange-ar/3423311651.html 

 

 

Gå til innlegget

Dialogseminar for muslimer og kristne

Publisert nesten 2 år siden - 1448 visninger

Søndag 12. februar inviterer Rabita-moskéen til dialogseminar for muslimer og kristne.

Søndag 12. februar kl 15 - 18 ønsker vi at Rabita-moskéen skal være en møteplass for både muslimer og kristne (samt andre interesserte). Her kan vi mingle, prate og bli kjent med hverandre, og kanskje få noen nye perspektiver på hverandres religion, tro og gudsdyrkelse. Det vil bli solgt enkel mat og drikke (samosa, kaffe, te, brus, m.m.).

Undertegnede har mange ganger vært på besøk i Rabita de siste ti årene eller så, særlig på ulike seminarer. Denne søndagen skal jeg innlede til samtale med å fortelle kort om min «islamske reise», og om hvordan jeg er blitt påvirket av mine muslimske venner. Men først og fremst skal jeg snakke om hvorfor jeg mener muslimer og kristne bør kunne stå skulder ved skulder i en rekke teologiske og samfunnsmessige spørsmål.

Så vil Tor B. Jørgensen (biskop emeritus i Den norske kirke) og Basim Ghozlan (forstander i Rabita) kommentere foredraget, samt dele med forsamlingen sine egne refleksjoner om dialog og sameksistens mellom muslimer og kristne.

Deretter vil det bli åpnet opp for (og gitt god tid til) spørsmål og kommentarer fra salen.

Dette er altså ikke ment å være et møte der ledere eller «eksperter» diskuterer seg imellom, men et forum der vanlige kvinner og menn som er opptatt av å bevare Norge som et harmonisk og godt land for oss alle å bo i, får anledning til å bli kjent med hverandre og forhåpentlig bygge broer av gjensidig forståelse.

Møteleder blir Maryam Trine Skogen (muslim, samfunnsdebattant og spaltist i Vårt Land).

Vi håper at mange muslimer og kristne (samt andre interesserte) vil finne veien til Rabita-moskéen denne søndagsettermiddagen.

Mer informasjon finnes her: 
https://www.facebook.com/events/235513556897171/

Gå til innlegget

Meningspolitiet

Publisert over 2 år siden - 2406 visninger

Denne helgen har vi - både i Vårt Land og på NRK.no - sett klare eksempler på at det norske meningspolitiet, som ønsker å bestemme hvem som skal få delta i det offentlige ordskiftet og hvilke synspunkter som er akseptable, lever i beste velgående.

Under overskriften Gretne, gamle gubber i alle aldre, og med ingressen «Mosegrodde, misfornøyde menn har innvendinger mot det meste, og media stiller velvillig opp i rollen som deres personlige dagbøker.» kom Maren Fuchsia Celius-Blix lørdag 6. august med sterke meldinger om hvem det var på tide at vi fikk høre litt mindre fra i norsk offentlighet. Særlig mente hun det ville være på sin plass å innskrenke ytringsfriheten til mennesker som kunne karakteriseres ved følgende stikkord:

  • Menn.
  • Hvite.
  • Middelaldrende.
  • Gretne (les: bekymret over visse sider ved samfunnsutviklingen).

Hun trakk blant annet frem Ole Paus, Hans-Wilhelm Steinfeld og Kjetil Rolness som eksempler på menn media i større grad burde vende ryggen til.

Celiux-Blix begrunner altså sitt ønske om en trangere meningskorridor ikke bare med at det er visse synspunkter hun misliker, men også med at det er visse typer mennesker hun ikke liker, og da altså i særdeleshet middelaldrende, hvite menn.

Samme dag har Vårt Land (side 33) funnet det opportunt å viderebringe et intervju der særlig presten Gyrid Gunnes gir uttrykk for tilsvarende holdninger overfor en hvit kvinne (som av noen muligens vil regnes som å tilhøre den diskvalifiserende aldersbetegnelsen middelaldrende), nemlig Hanne Nabintu Herland. Hun har ikke de riktige meningene (hun er en høyrepopulist), og det er derfor kritikkverdig at hun er blitt invitert til å delta i debatt på Olavsfestdagene.

Dette «flytter grensene for hva vi tillater i det offentlige ordskiftet», og det gjør Herlands meninger «til en del av det normale», sier Gunnes.

La oss kalle en spade for en spade: dette er ufine hersketeknikker. Disse ytringsfrihetsfiendtlige ytringene bør NRK Ytring og Vårt Land sørge for at ikke blir stående uimotsagt.

Forøvrig trenger vi ikke et selvoppnevnt presteskap som skal avgjøre hvem og hvilke synspunkter som skal få slippe til i det offentlige ordskiftet.

https://www.nrk.no/ytring/gretne_-gamle-gubber-i-alle-aldre-1.13074477

Gå til innlegget

Hetsing av hijab er høl i hue

Publisert over 2 år siden - 3404 visninger

Etter at faren for islamsk fundamentalisme i årevis har vært avfeid som en høyreekstrem stråmann, ser det nå ut til at en del snur 180 grader rundt og betrakter all religiøs tro som en trussel mot samfunnet. En slik utvikling er betenkelig.

Det lar seg ikke lenger benekte at islamsk fundamentalisme med tilhørende ekstremisme/puritanisme utgjør en trussel mot Vesten. Etter alle solemerker å dømme har vi bare så vidt sett begynnelsen på de problemene vi her har rotet oss inn i.

Men i stedet for at de det gjelder innrømmer at de har undervurdert den islamistiske trusselen de så lenge er blitt advart mot, begynner vi å ane konturene av at man nå i stadig større grad maner til kamp mot religiøs tro i sin alminnelighet, herunder religiøse symboler.

Med andre ord: i stedet for å gå ut mot usunne og tildels farlige utslag av fundamentalistisk tro, går man ut mot religiøs tro generelt. Hvorfor det? Forklaringen er formodentlig sammensatt, men jeg føler meg ganske overbevist om at noe av forklaringen er at de som opptrer slik i de aller fleste tilfeller selv er fundamentalister av det ene eller andre slaget. Man trenger nemlig aldeles ikke være religiøs for å være fundamentalist!

En gruppe som særlg får merke det sekulære presset på kroppen, er muslimske jenter og kvinner som velger å bære hijab. Dette opprører meg! Både profesjonelt og privat har jeg mange års erfaring i å forholde meg til hijabkledde jenter/kvinner. Ikke minst har jeg det siste halvannet året hatt privilegiet og gleden av å være lærer for ca ti somaliske kvinner som kun har bodd noen få år her i landet. Dette er damer som møter utfordringer de fleste av oss slipper å bekymre oss om (knyttet ikke minst til språkvansker samt manglende skolegang i hjemlandet), men du verden for en herlig gjeng! Dette er damer med bein i nesa og hijab på hodet! Jeg sier ikke at alt er rosenrødt, men det er umulig ikke å få respekt for hvordan disse damene takler utfordringer som ville ha tatt knekken på mange av oss andre.

Nå vil noen kanskje lure på om jeg bare har kvinnelige elever/studenter. Neida, men iveren etter å få seg utdannelse er (av grunner de somaliske damene ikke nøler med å kommentere) ikke alltid like stor hos de somaliske guttene/mennene. Så hvem er eventuelt mest undertykt i den somaliske kulturen - gutter/menn eller jenter/kvinner? Svaret er ikke så innlysende som en del ser ut til å tro.

Og dette bringer meg til et poeng jeg har ønsket å understreke med denne artikkelen: jeg mener det er en gedigen misforståelse når en del folk tror at hijab nødvendigvis er kvinneundertrykkende. Den kan være det, javisst, men behøver slett ikke være det. Jeg ble inspirert til å skrive om dette med hijab akkurat i dag, fordi jeg oppdaget at Marjama Said og Samira Asair i går arrangerte en hijab-dag i Oslo. Jeg kjenner ikke disse to jentene, men vil gjerne støtte dem og alle deres muslimske søstre ved å lansere følgende, lille slagord: hetsing av hijab er høl i hue!

Dersom Norge skal være et inkluderende samfunn med tilstrekkelig høy integreringskapasitet, tror jeg det er av aller største betydning at representanter for ulike religioner (særlig islam og kristendom) lærer seg å leve med gjensidig respekt, samt at samfunnet som helhet innsér og aksepterer at religiøs tro i det lange løp ikke kan undertrykkes, og at det derfor er en dårlig idé å behandle slik tro som noe suspekt som bør forvises til privatsfæren. Helt spesielt mener jeg det er forkastelig å insistere på at det offentlige rom skal være fritt for religiøse symboler.

Ellers mener jeg Vårt Lands nybakte sjefredaktør Åshild Mathisen er inne på noe viktig når hun i kommentarartikkelen Slipp troen løs (som jeg oppfatter som noe av en programerklæring fra hennes side) innleder som følger: «Muslimer kan ikke tvinges eller skremmes til endring. 
Men vi kan stå sammen med dem som har viljen. Kristne har en spesiell forutsetning for å forstå og guide i konflikten mellom tradisjonell og moderne islam. Denne muligheten – dette samfunnsoppdraget, må gripes.»

Jeg er usikker på om begrepsparet «tradisjonell og moderne islam» er optimalt i denne konteksten (jf hvordan Mohammad Usman Rana omtaler tradisjonell islam i sin nye bok Norsk islam - Hvordan elske Norge og Koranen samtidig; se også Bushra Ishaks kronikk i Aftenposten om Ranas bok), men forøvrig synes jeg dette er et flott og viktig signal. Jeg ønsker VL lykke til med denne delen av sitt samfunnsoppdrag!

Og det minste vi kristne kan gjøre for våre muslimske brødre og søstre, er å anerkjenne og respektere deres bruk av religiøse symboler, herunder hijab.

Som et apropos tar jeg også med en lenke til VL-reportasjen Tydeligere tro, med følgende ingress: «Frimodige muslimske ungdommer gjør det lettere for kristne unge å ha en tro.» Tankevekkende! Se også Espen Ottosen i dagens Aftenposten: Det normale er tro.

Ole Jørgen Anfindsen

Lenker i klartekst:

http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/index.html

http://www.osloby.no/nyheter/Marjama-og-Samira-arrangerer-hijabdag-8456841.html

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Det-normale-er-tro-Espen-Ottosen-8456494.html

http://www.vl.no/meninger/kommentar/slipp-troen-los-1.721715

http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/tydeligere-tro-1.721651

https://www.aschehoug.no/nettbutikk/norsk-islam-aco.html


Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77089 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27738 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22403 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22119 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20013 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19022 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 84 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 130 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 232 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 124 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 124 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 3 timer siden / 69 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 211 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 4 timer siden / 75 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 4 timer siden / 58 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 84 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 130 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 6 timer siden / 237 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 83 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 360 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 133 visninger
Les flere